Nhd. Terapi og utålmodighet.

[Gjest Jente31]

Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal stille spørsmål her med mindre det er helt nødvendig. Jeg har skjønt at det er min behandler i rl, som også kjenner meg på et annet grunnlag enn det du/dere gjør, jeg må forholde meg til.

Men jeg har hengt meg opp i noe jeg håper at du vil ta deg tid til å svare på.Jeg drister meg til å spørre. Jeg vet nemlig ikke om jeg har feiltolket ditt siste svar til meg eller ikke, hvor du skriver at en ikke må etterspørre andres meninger hele tiden.

Det gjelder 'utålmodighet er en dyd i terapi'. Vil du skrive litt om hva du legger i dette?

Ps. dette er ikke negativt ment, og det haster ikke med svar.

Setter stor pris på om du vil svare - kansje vil detvære nyttig for andre også? :-)

Fortsatt god helg!

[Gjest BiTo]

Se for deg hvordan et barn lærer å gå, hvordan han eller hun kaver med balansen, kanskje litt redd for å slippe seg i begynnelsen. Noen barn -vil- gå på første forsøk, gir seg ikke selv om det blir knall og fall. Andre er mer usikre, trenger en hånd å holde i.

For å lære å gå må barnet ha tålmodighet og trene. Sånn er det i terapi også. Man lærer ikke å gå på en dag.

Ga det deg et litt bedre bilde på hvordan det er å gå i terapi? :-)

[Gjest Jente31]

Se for deg hvordan et barn lærer å gå, hvordan han eller hun kaver med balansen, kanskje litt redd for å slippe seg i begynnelsen. Noen barn -vil- gå på første forsøk, gir seg ikke selv om det blir knall og fall. Andre er mer usikre, trenger en hånd å holde i.

For å lære å gå må barnet ha tålmodighet og trene. Sånn er det i terapi også. Man lærer ikke å gå på en dag.

Ga det deg et litt bedre bilde på hvordan det er å gå i terapi? :-)

Tusen takk for en fanstastisk flott beskrivelse :-)

Det er jo to skritt frem, ett tilbake, to frem osv..

Veien er lang og kronglete.

Dette har jeg forstått. Men jeg skjønner ikke helt hva nhd mener. Jeg prøver hardt å komme meg videre. Har følt at jeg virkelig har kjempet og viet mye energi til dette. Og så får jeg en følelse av at jeg er altfor utålmodig. Hva er negativt med det..

Som skrevet - det er slik jeg 'føler' det (det trenger mao ikke være slik), og det tar ifra meg litt viljestyrke og motivasjon. Hva gjør jeg galt, liksom..

[Gjest eg spør, eg]

Tusen takk for en fanstastisk flott beskrivelse :-)

Det er jo to skritt frem, ett tilbake, to frem osv..

Veien er lang og kronglete.

Dette har jeg forstått. Men jeg skjønner ikke helt hva nhd mener. Jeg prøver hardt å komme meg videre. Har følt at jeg virkelig har kjempet og viet mye energi til dette. Og så får jeg en følelse av at jeg er altfor utålmodig. Hva er negativt med det..

Som skrevet - det er slik jeg 'føler' det (det trenger mao ikke være slik), og det tar ifra meg litt viljestyrke og motivasjon. Hva gjør jeg galt, liksom..

Er det så nøye for deg hva akkurat han mener da?

[Gjest R_Fiona]

Kjære deg

Jeg tror du gjør det veldig komplisert for deg selv, ved å overanalysere kommentarer du får fra brukere så vel som NHD.

Ofte er det slik i livet, og spesielt i en terapisituasjon at svar man får, gir nye spørsmål å gruble over.

Og mye av hensikten er nettopp å få oss pasienter til å tenke over egne reaksjoner og følelser. Men også hvordan vi blir oppfattet av andre rundt oss.

Og ofte er det slik på godt og vondt, at vi selv har en helt annen oppfatning av hvordan vi er, enn hva andre har. Da er det viktig å prøve å ta til seg det som du innerst inne vet er en riktig tilbakemelding, ( og det er gjerne de som svir mest, nettopp fordi de treffer noe i oss) Og forkaste det som blir helt feil, og som du ikke kjenner igjen.

Prøv om du kan klare å få litt distanse til grubleriene dine, særlig de du ikke klarer å finne ut av. Eller ikke får svar på.

Ofte er det ikke et klart enkelt svar. Følelseslivet vårt er ikke som matematikk, men mye mer sammensatt og vanskelig.

Jeg tror du sliter deg ut ved å søke etter svar hele tiden, tenk at når du er moden for det, kommer mange av dem til deg.

Ha en fin kveld

[Gjest Jente31]

Beklager.

Trodde det var bra/positivt å stå på, for endring/nå målet sitt. Dvs - også mellom timene - iallefall om det har noe konstruktivt for seg.

Men, jeg vet ikke lenger. Og det er vel det som har begynt å demotivere meg endel - at det ikke har noen hensikt å jobbe så hardt for å nå målet.

Kansje har jeg bare gått i "grublefella" igjen også.

God kveld, fra

[trampetroll]

Beklager.

Trodde det var bra/positivt å stå på, for endring/nå målet sitt. Dvs - også mellom timene - iallefall om det har noe konstruktivt for seg.

Men, jeg vet ikke lenger. Og det er vel det som har begynt å demotivere meg endel - at det ikke har noen hensikt å jobbe så hardt for å nå målet.

Kansje har jeg bare gått i "grublefella" igjen også.

God kveld, fra

'' Trodde det var bra/positivt å stå på, for endring/nå målet sitt. Dvs - også mellom timene - iallefall om det har noe konstruktivt for seg.''

Og det har du helt rett i. Det er bra å jobbe mellom timene. Men mellom timene jobber du alene, og i timene har du en terapeut du kan dele tanker og følelser og drøfte det du har gjort med.

'' Men, jeg vet ikke lenger. Og det er vel det som har begynt å demotivere meg endel - at det ikke har noen hensikt å jobbe så hardt for å nå målet. ''

Hvorfor skulle det ikke ha noen hensikt å jobbe for å nå målet? Hvordan i alle dager klarer du å tolke NHD sitt svar slik? (For jeg antar det er det du gjør? Beklager hvis jeg tar feil) Selvfølgelig må du jobbe for å nå målet. Du må sannsynligvis jobbe hardt for å nå målet. Både i timene og utenom timene. I timene _med_ terapeuten og utenom timene på egen hånd. Kanskje du kan ta opp med terapeuten hvordan du kan jobbe mellom timene? Kanskje kan han gi deg "lekser" du kan trene på? Jeg vet ikke hvordan dere jobber, og kanskje er dere ikke kommet så langt. Men du kan jo lufte det med ham om du ønsker.

'' Det gjelder 'utålmodighet er en dyd i terapi'. Vil du skrive litt om hva du legger i dette? ''

Du spør NHD, og jeg er ikke NHD, så jeg vet ikke om jeg skal svare. Jeg kan ikke si noe om hva NHD legger i at utålmodighet er en dyd i terapi, men selv tenker jeg at det er fordi at for å lykkes i terapi trenger man pågangsmot og styrke og å virkelig ville. Står man på og er utålmodig vil man kanskje raskere lykkes enn om man er mer tilbakelent og tenker at ting går seg vel til. Men dette er bare min tolkning. Hva NHD la i det da han sa det kan jeg som sagt ikke si noe om.

[Gjest langsom prosess]

Tror det skal være at tålmodiget er en dyd i terapi (ikke utålmodighet som du skrev).

Når man går i terapi får man mange tanker og følelser i mellom timene, går på smeller/sterke reaksjoner. Her gjelder det å ha evne til å komme igjennom dette, og ta opp tråden igjen neste time med de tankene/følelsene som kom opp. Det kan være veldig tøft når reaksjonene du får er sterke og tankene koker i hodet ditt.

Dette er en møysommelig prosess som skal gi utvikling og krever tålmodighet og utholdenhet

[hidi, the scorpion]

''Det gjelder 'utålmodighet er en dyd i terapi'. Vil du skrive litt om hva du legger i dette?''

Tror det betyr at et menneske virkelig ønsker seg videre! De samme reglene gjelder ikke alltid, og særlig innenfor psykiatri, gjelder andre normer.

Jo mer utålmodig, desto fortere vil en frem. Min tolkning altså....

[Cilien]

Tusen takk for en fanstastisk flott beskrivelse :-)

Det er jo to skritt frem, ett tilbake, to frem osv..

Veien er lang og kronglete.

Dette har jeg forstått. Men jeg skjønner ikke helt hva nhd mener. Jeg prøver hardt å komme meg videre. Har følt at jeg virkelig har kjempet og viet mye energi til dette. Og så får jeg en følelse av at jeg er altfor utålmodig. Hva er negativt med det..

Som skrevet - det er slik jeg 'føler' det (det trenger mao ikke være slik), og det tar ifra meg litt viljestyrke og motivasjon. Hva gjør jeg galt, liksom..

Tror du bør være bådetålmodig og utålmodig, jeg.

Du bør være tålmodig når det gjelder å få svar fra f.eks Nhd og - her kan du sikkert lære deg at det ikke er alltid man kan få svar med en gang, og at det kan være lurt å vente til neste time med terapeuten. H*n kjenner deg bedre og kan gi bedre svar. Det er også lurt å ha tålmodighet nok til å lære å stole på egne svar, heller enn å hele tiden måtte ha bekreftelser.

På den andre siden bør du og det er flott at du er utålmodig i det å ville bli bedre og få et bedre liv. Det er jo flott å være utålmodig her!

Ser du forskjellen?

[Cilien]

Tusen takk for en fanstastisk flott beskrivelse :-)

Det er jo to skritt frem, ett tilbake, to frem osv..

Veien er lang og kronglete.

Dette har jeg forstått. Men jeg skjønner ikke helt hva nhd mener. Jeg prøver hardt å komme meg videre. Har følt at jeg virkelig har kjempet og viet mye energi til dette. Og så får jeg en følelse av at jeg er altfor utålmodig. Hva er negativt med det..

Som skrevet - det er slik jeg 'føler' det (det trenger mao ikke være slik), og det tar ifra meg litt viljestyrke og motivasjon. Hva gjør jeg galt, liksom..

Tror du bør være bådetålmodig og utålmodig, jeg.

Du bør være tålmodig når det gjelder å få svar fra f.eks Nhd og - her kan du sikkert lære deg at det ikke er alltid man kan få svar med en gang, og at det kan være lurt å vente til neste time med terapeuten. H*n kjenner deg bedre og kan gi bedre svar. Det er også lurt å ha tålmodighet nok til å lære å stole på egne svar, heller enn å hele tiden måtte ha bekreftelser.

På den andre siden bør du og det er flott at du er utålmodig i det å ville bli bedre og få et bedre liv. Det er jo flott å være utålmodig her!

Ser du forskjellen?

[Gjest Mohikaneren]

Utålmodighet i fh til å ville gjøre noe med det. Feks når man får tilbakemelding på at man bør bli mindre avhengig av andres meninger, så er utålmodighet en dyd i forhold til at man må kjempe mot sin egen lyst til å spørre andre om råd.

Tålmodighet er en dyd i forhold til at man klarer å utsette første trang til "lindring". Sånn sett blir utålmodighet og tålmodighet to sider av samme sak. ;-)