Bipolar?

[Gjest ArveAnonym]

Hei. I rundt 4 år har jeg vært deprimert i en negativ utvikling. Jeg har fått mer og mer problemer med angst, og nå er det på et nivå som gjør at jeg ikke klarer daglige aktiviteter og ikke nyter hverdagen. Jeg unngår andre mennesker og konfrontasjoner. Jeg har store problemer med å omgis av mer enn 1 person. Jeg ble for under et år siden ferdig med videregående skole. Der hadde jeg store problemer med fokus, og unngikk å tenke på skole og gjøre skolearbeid fordi jeg ble for forvirret og stresset av å tenke på flere ting på en gang. Jeg har tendenser til å bli hissig når jeg blir stresset og da klarer jeg ikke tenke klart. Jeg har også problemer med å fokusere og blir fort distrahert. Blant annet klær som klemmer meg litt rundt livet kan irritere meg veldig og jeg ødelegger ofte ting som er dyre fordi det føles bedre når jeg får ut aggresjonen. Nå går jeg på skole i Oslo by. Jeg har store problemer med å gjøre personlige oppgaver fordi jeg blir stresset og skulker derfor veldig mye. Jeg lyver til familien min om dette. På morgenen sliter jeg med å komme meg til skolen på grunn av angst. De andre studentene der spør hvor jeg har vært og jeg føler meg presset og lyver. Jeg har også et problem med å føle meg komfortabel rundt personer jeg ikke har kjent lenge og unngår å oppføre meg vennlig rundt dem. Vennene mine er bekymret for meg og sinte fordi jeg unngår dem. Når de inviterer meg på sammenkomster i helgene lyver jeg og sier jeg ikke orker, fordi jeg helst ikke vil være med så mange folk. De siste årene har det blitt et problem at jeg prøver å unngå sosial omgang. De siste årene har jeg følt meg sjelden glad. Jeg har ofte bare følt meg nøytral, men irritert, i situasjoner der andre ville vært glade. På kveldene og morgenene er jeg ofte litt depresiv. Til tider føler jeg ekstrem glede og entusiasme (ofte når jeg endelig blir kvitt folk rundt meg), men det er kortvarig. Aktiviteter jeg tidligere har likt gir meg ikke lenger glede. Det er faktisk ingen aktivitet lenger som gjør meg glad. Jeg er sliten og utmattet døgnet rundt, og føler meg ofte søvnig hele dagen, men ikke på natten. Jeg sliter ofte med å sove på natten. Jeg blir ofte sittende oppe hele natten. Jeg tror det også kan ha noe med at det føles fint å være våken når ingen andre er våkne, at jeg slipper å ha med andre å gjøre. Jeg har planlagt å snakke med lege om dette i tre år, men føler ubehag og tør ikke. Legen min har vært fastlegen til familien i flere år og jeg vil ikke snakke med dette med familien min. Jeg syns dessuten at legen min ikke er veldig hyggelig og kan være lite forstående. Jeg har ringt legekontoret der jeg bor noen ganger, men de sier at de ikke kan gi meg time om det ikke er noe akutt. De spør hva problemet er, men jeg vil ikke fortelle dem om min depresjon og at jeg lurer på om jeg har en bipolar lidelse. Er det mulig å oppsøke en ekspert for hjelp og spørsmål om medikasjon, uten å oppsøke fastlege? Kan jeg spørre om å få se en annen lege enn min fastlege? Hva syns du jeg skal si når jeg ringer legekontoret mitt, uten at de tror det er spørsmål om liv og død, og noe jeg kan føle meg komfortabel med å fortelle? Viktigst av alt, har du noen formening om hva som kan være feil med meg, og hvordan syns du jeg skal forholde meg til det? Hva syns du jeg skal gjøre videre, stegvis? om det er relevant: -jeg har ikke snakket med noen om dette før -jeg er snart 20 år gammel

[Gjest her kan du bytte]

All hjelp begynner hos fastlegen. På vedlagte link kan du gå inn og bytte fastlege hvis du ønsker det.

https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

[Gjest Jente31]

''Er det mulig å oppsøke en ekspert for hjelp og spørsmål om medikasjon, uten å oppsøke fastlege?''

Jeg er ikke sikker når det gjelder private psykologer/psykiatere (som forøvrig er mye dyrere enn offentlige). Men du må ha henvisning fra lege for å få komme til en offentlig.

''Kan jeg spørre om å få se en annen lege enn min fastlege?''

Du kan oppsøke en annen lege enn din fastlege uten å spørre fastlegen din om det. Men ikke glem at fastlegen har taushetsplikt, og ikke har lov til å si noe til familien din hva gjelder deg og din helse (ville bare nevne det).

''Hva syns du jeg skal si når jeg ringer legekontoret mitt, uten at de tror det er spørsmål om liv og død, og noe jeg kan føle meg komfortabel med å fortelle?''

Be om å få en time hos legen. Du kan si at du vil snakke med han, evnt om depressive tanker men at det ikke er akutt.

''Viktigst av alt, har du noen formening om hva som kan være feil med meg, og hvordan syns du jeg skal forholde meg til det?''

For meg høres det ut som en depresjon. Men om du er bipolar tør jeg ikke uttale meg om.

Det finnes forøvrig god behandling for depresjon. Mitt tips: se fremover.

''Hva syns du jeg skal gjøre videre, stegvis?''

Ta kontakt med fastlegen din eller en annen lege. Det er der du må starte. H*n kan hjelpe deg videre, enten ved å behandle deg selv - eller henvise deg videre.

''om det er relevant: -jeg har ikke snakket med noen om dette før''

Da er det på tide at du gjør det. Du skal ikke gå rundt og ha det slik. Som sagt finnes det god hjelp, og legen er der for å hjelpe deg.

Lykke til videre :-)

-jeg er snart 20 år gammel

[Gjest imzedimze]

skift fastlege davel:)

[Gjest]

All hjelp begynner hos fastlegen. På vedlagte link kan du gå inn og bytte fastlege hvis du ønsker det.

https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do

Snakket nettopp med legekontoret. Som tidligere sier de at jeg ikke får en time hvis det ikke er akkutt. Kvinnen på telefonen var ikke interressert i å gi meg en annen lege enn min fastlege. Jeg kan jo heller ikke oppsøke en terapist eller psykiater uten hjelp fra lege? Å bytte fastlege går ikke i mitt område. Den eneste legen jeg kan velge er den legen jeg allerede har. Hva gjør jeg nå? Jeg syns det er urettferdig at jeg skal nektes hjelp bare fordi problemet mitt ikke er akutt, og at jeg ikke skal få gå til en lege jeg er komfortabel med. Er det slik at man skal sitte å vente til problemet blir akutt:(

[Gjest imzedimze]

Snakket nettopp med legekontoret. Som tidligere sier de at jeg ikke får en time hvis det ikke er akkutt. Kvinnen på telefonen var ikke interressert i å gi meg en annen lege enn min fastlege. Jeg kan jo heller ikke oppsøke en terapist eller psykiater uten hjelp fra lege? Å bytte fastlege går ikke i mitt område. Den eneste legen jeg kan velge er den legen jeg allerede har. Hva gjør jeg nå? Jeg syns det er urettferdig at jeg skal nektes hjelp bare fordi problemet mitt ikke er akutt, og at jeg ikke skal få gå til en lege jeg er komfortabel med. Er det slik at man skal sitte å vente til problemet blir akutt:(

Hvorfor får du ikke byttet fastlege? Du kan jo velge en i nabokommunen også f.eks

[Gjest ViViola]

Når du ringer for å bestille time, så er du ikke pliktig å oppgi til helsesekretærene hva som feiler deg. Du kan bare si at du ikke ønsker å fortelle det, at du vil ta det direkte med legen.

Det blir sannsynligvis noe ventetid, men heller det enn å ikke ha noen time i det hele tatt?

[Gjest]

Hvorfor får du ikke byttet fastlege? Du kan jo velge en i nabokommunen også f.eks

Jeg har spurt litt rundt, og de som vet hvem legene er sier at det er de mindre gode legene som har plasser til overs. Det sier jo litt at min lege har plasser, men de legene jeg kunne tenke meg å gå til er opptatt. Jeg tror jeg heller skal vente til en av legene i nærmiljøet får ledige plasser, så får jeg prøve å ta det opp på nytt. Jeg orker ikke prøve å sette igang å få en time med en annen doktor en fastlegen min. De skjønner ikke hvorfor jeg vil det. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal ha et system som fastlegeordningen, som er så håpløst å forhandle med, og er rett og slett ydmykende.