Mandeloperasjon på onsdag

[Gjest er så nervøs og redd]

Hei!

Lillegullet mitt på tre og et halvt skal fjerne mandler og polypper på onsdag. Begynner å grue meg skikkelig og gå rundt med en klump i magen. Er det normalt å være så nervøs?!

Det er narkosen jeg er redd for. Redd for at hun ikke skal våkne igjen.. Er redd jeg kommer til å tørne mens hun er inne i operasjonssalen.

Hun skal ha en forundersøkelse først og jeg får snakke med lege, sykepleier og anestesisykepleier. Håper jeg blir beroliget etter det.

Kan noen si et eller annet som kan berolige meg?

Mandlene i halsen er stooore og hun snorker og snakker litt utydelig så det er ikke tvil om at hun kommer til å få det bedre... Hvis hun våkner fra narkosen da.. huff, jeg holder visst på å bli gal:)

[Gjest ViViola]

Begge mine jenter har tatt mandlene, og i tillegg har den største fjernet polypper i en annen operasjon.

Det går helt sikkert veldig, veldig greit, og ikke minst - du vil få en helt ny unge etterpå! :-)

Det er normalt å være nervøs, men for guds skyld, ikke vis ungen det. Ingen av mine har vært redde for å bli lagt inn, selv om jeg var skitnervøs første gangen.

De blir utrolig godt tatt vare på under operasjonen, og selv om det så klart er en bitte-liten risiko, så kan man ikke tenke på at den slår til. Det blir jo som med bilkjøring - vi vet det kan skje ulykker, men vi kjører jo allikevel. Eller røyker. Eller hører på musikk med øreplugger. Eller spiser fet mat. osv. See?

Vær glad for at ungen blir kvitt mandlene, og tenk positive tanker! :-)

[Lillemus]

Det går så fint at! Du rekker ikke tørne mens hun er der inne for det går så fort! )

Snups her var akkurat fylt 2 år da hun tok mandlene, jeg tror hun var inne i 20 min etter at narkosen var satt (den ga jeg henne likegodt selv, maske da). Hun var urolig under oppvåkningen, men det er helt vanlig, barn er ofte det, men de har ikke smerter altså, det er bare narkosen som virker sånn.

Hun er sår i halsen i noen dager etterpå, is og yoghurt er godt da! Du får med smertestillende til henne og ikke vær redd for å bruk det de første dagene! Vær forsiktig med varm mat de første par ukene, det er faktisk vondt. Jeg tok mandlene selv for 3,5 år siden og klarte ikke spise noe varmt på bortimot 3 uker, det gjorde for vondt, men ellers gikk det helt fint. ) Levde mye på aprikoskompott med vaniljesaus og krem jeg da, var ingen slankekur kan man si...;o)

[Gjest er så nervøs og redd]

Begge mine jenter har tatt mandlene, og i tillegg har den største fjernet polypper i en annen operasjon.

Det går helt sikkert veldig, veldig greit, og ikke minst - du vil få en helt ny unge etterpå! :-)

Det er normalt å være nervøs, men for guds skyld, ikke vis ungen det. Ingen av mine har vært redde for å bli lagt inn, selv om jeg var skitnervøs første gangen.

De blir utrolig godt tatt vare på under operasjonen, og selv om det så klart er en bitte-liten risiko, så kan man ikke tenke på at den slår til. Det blir jo som med bilkjøring - vi vet det kan skje ulykker, men vi kjører jo allikevel. Eller røyker. Eller hører på musikk med øreplugger. Eller spiser fet mat. osv. See?

Vær glad for at ungen blir kvitt mandlene, og tenk positive tanker! :-)

Takk for svar begge to:)

Dattra mi og jeg har lest en brosjyre beregnet på barn som handler om dette med narkose, der var det morsomme bilder av leger og barn og sovesprøyter og hun synes det virker veldig spennende. Jeg er veldig nøye med å ikke vise henne at jeg er nervøs.

Det er dette med en bitteliten risiko som plager meg... jeg vil helst ha en GARANTI på at det går bra, men det får man dessverre aldri i livet.. Er redd hun skal få allergisk reaksjon på narkosen (hvis det fins noe sånt) eller hva som helst.. Jeg vet jo ikke 100 prosent sikkert at hun ikke har noen allergier..

Skal prøve å tenke positivt, så godt jeg kan!!

Takk igjen..

[KaVa]

Hei!

Det er normalt å bli nervøs når det kjæreste man har skal opereres. Dersom du IKKE hadde vært det minste nervøs, hadde jeg blitt mer bekymra...

Du bør være obs på dette: Når barnet får narkose, sovner det _veldig_ fort. Det kan gå fra å synge og jodle på fanget ditt, til å sove som en stein på ett sekund. Det kan være skremmende for et mamma eller pappahjerte, men det er helt normalt.

Når dere kommer på oppvåkningen, kan det være en del slanger og ledninger festet til den lille. Veldig vanlig med et drypp. Dessuten har de koblet på en måler på finger eller tå, for måling av puls, oksygennivå etc. Av og til kan denne måleren vri seg, slik at det piper og uler på måleren, men da kommer det noen og sjekker. Ikke bli for redd dersom det skjer!

Barnet kan også ha en tube i munnen. Det kan se litt ekkelt ut.

Spør gjerne legene hva dere kan forvente når dere kommer på oppvåkningen!

Lykke til!

[mumitrollet]

Støtter det de andre skriver her, men har i tillegg et tips: Bruk lypsyl, både før og etter operasjonen. Munnen må holdes max oppe ganske lenge og såre lepper er en unødvendig komplikasjon. Min sønn så helt for ille ut etterpå.

[Lillemus]

Hei!

Det er normalt å bli nervøs når det kjæreste man har skal opereres. Dersom du IKKE hadde vært det minste nervøs, hadde jeg blitt mer bekymra...

Du bør være obs på dette: Når barnet får narkose, sovner det _veldig_ fort. Det kan gå fra å synge og jodle på fanget ditt, til å sove som en stein på ett sekund. Det kan være skremmende for et mamma eller pappahjerte, men det er helt normalt.

Når dere kommer på oppvåkningen, kan det være en del slanger og ledninger festet til den lille. Veldig vanlig med et drypp. Dessuten har de koblet på en måler på finger eller tå, for måling av puls, oksygennivå etc. Av og til kan denne måleren vri seg, slik at det piper og uler på måleren, men da kommer det noen og sjekker. Ikke bli for redd dersom det skjer!

Barnet kan også ha en tube i munnen. Det kan se litt ekkelt ut.

Spør gjerne legene hva dere kan forvente når dere kommer på oppvåkningen!

Lykke til!

Såvidt jeg husker fikk jeg bare ungen i en seng etter mandeloperasjonen. Venflonet satt vel i en times tid kanskje.

Etter podens hjerteoperasjoner derimot var omtrent halvparten av utstyret på overåkninga tilkoblet den lille kroppen! )

[Gjest er så nervøs og redd]

Hei!

Det er normalt å bli nervøs når det kjæreste man har skal opereres. Dersom du IKKE hadde vært det minste nervøs, hadde jeg blitt mer bekymra...

Du bør være obs på dette: Når barnet får narkose, sovner det _veldig_ fort. Det kan gå fra å synge og jodle på fanget ditt, til å sove som en stein på ett sekund. Det kan være skremmende for et mamma eller pappahjerte, men det er helt normalt.

Når dere kommer på oppvåkningen, kan det være en del slanger og ledninger festet til den lille. Veldig vanlig med et drypp. Dessuten har de koblet på en måler på finger eller tå, for måling av puls, oksygennivå etc. Av og til kan denne måleren vri seg, slik at det piper og uler på måleren, men da kommer det noen og sjekker. Ikke bli for redd dersom det skjer!

Barnet kan også ha en tube i munnen. Det kan se litt ekkelt ut.

Spør gjerne legene hva dere kan forvente når dere kommer på oppvåkningen!

Lykke til!

Takk for nyttig info:) Jeg skal prøve å holde hodet kaldt... Skal være glad når det er overstått.

[Gjest er så nervøs og redd]

Såvidt jeg husker fikk jeg bare ungen i en seng etter mandeloperasjonen. Venflonet satt vel i en times tid kanskje.

Etter podens hjerteoperasjoner derimot var omtrent halvparten av utstyret på overåkninga tilkoblet den lille kroppen! )

Skjønner du har vært ute en vinternatt før:)

[KaVa]

Såvidt jeg husker fikk jeg bare ungen i en seng etter mandeloperasjonen. Venflonet satt vel i en times tid kanskje.

Etter podens hjerteoperasjoner derimot var omtrent halvparten av utstyret på overåkninga tilkoblet den lille kroppen! )

''Etter podens hjerteoperasjoner derimot var omtrent halvparten av utstyret på overåkninga tilkoblet den lille kroppen! )''

Sånn følte vi og det, etter velsejentas store operasjon - og vi var totalt uforberedt på det. Å se den vesle kroppen ligge der med tilsammen åtte slanger, dren og ledninger, var et sjokk for meg.

Derfor råder jeg alle foreldre til å snakke med legene om hva de kan forvente på oppvåkningen.

:-)

[Gjest Valnøtt]

Minsten tok mandlene i høst. Jeg var forberedt på at det kunne være kjipt for mor å se ham sovne, og det stemte

Men det er veldig viktig å holde hodet kaldt selv og ikke vise med et ansiktstrekk at du er nervøs. Klarer du ikke det, bør du vurdere å la faren følge isteden. Dine nerver smitter gjerne over på ungen.

Det vondeste for min unge var å få satt veneflonen. Han likte dårlig å bli stukket i hånda selvom han hadde fått på emlaplaster først. Det gikk imidlertid veldig fort over. Så fikk jeg beskjed om at de satte på ham oksygenmaske og at han ville reagere med å ikke like det da de ga bedøvelsen, men at det vill gå fort.

De var utrolig flinke til å forklare på forhånd hva som skulle skje, og for meg var det _veldig_ beroligende. Jeg fikk en vond klump i halsen da han sovnet, men jeg visste på forhånd at han vill reagere med motvilje på bedøvelsen i maks et halvt sekund før han ville sove og det stemt fint.

Da bedøvelsen var satt gikk jeg ut av rommet, og etter en halv times tid var han ferdig. Da lå han i en seng med drypp i veneflon, ikke noen slanger eller noe annet rart, bare dryppet i hånda som de lot sitte til han var ferdig med å våkne.

Det var lurt å ha is i fryseren etterpå da - det tok en stund før han kunne spise normalt igjen.

Og etter det - ingen halsbetennelser, ingen ørebetennelser :-)))

[Lillemus]

Skjønner du har vært ute en vinternatt før:)

*hehe* Ja, mandeloperasjonen på Snuppa ble liksom ikke noe stort for oss i grunnen, men jeg skjønner utmerket godt at folk er engestelige for det altså! Det er ikke morsomt når de søte små må gjennom slike ting. )

Men anestesilegen og sykepleieren gjorde store øyne da jeg ble lei av at de kavet litt med å finne blodåra på hånden, så jeg ba dem om å bruke maske, tok ungen på fanget selv og brukte maska på henne til hun sovnet. Det var visst ikke noen daglig affære at mor sjøl gjordet det såvidt jeg forsto... *Hehe*

[Sofies mamma]

Det er helt naturlig at du er redd. Jeg vet at det å se mitt barn i narkose er noe jeg ikke hadde taklet. Det som er en god trøst er at de vet hva de holder på med. Nå er man veldig gode til å gi passe mye narkose og en mandeloperasjon varer ikke så lenge.

Dersom mandlene er store nå så kan det være greit å være forberedt på at sårflaten er større og det tar lenger tid før det gror. Jeg fjernet de i voksen alder, noe som er verre, men jeg spiste bare suppe (lunken, veldig vondt med varm) og is i tre uker. Det var fordi de var store og sårflatene var store.

Men vet du hva - det hadde jeg med glede gjort igjen. Et liv uten mandler er et liv uten sykdom for meg. Hadde vært plaget i mange år og fikk et helt nytt liv da jeg ble kvitt de.

[Gjest togli]

Been there, done that

Mine to eldste tok mandlene rundt hhv. treårs- og fireårsdagen sin og jeg var nervevrak begge gangene. Det som redda meg fra å tørne, var nok at jeg begge gangene hadde baby å ta meg av

Nå begynner jeg å grue meg til minstemor evt. må ta mandlene...

Jeg tror alle foreldre gruer seg for slike ting, men dette er enhelt dagligdags operasjon. Antagelig er det farligere å kjøre bil til sykehuset enn å ta selve operasjonen

[Gjest ikke gøy med narkose]

En ting er ihvertfall helt sikkert, og det er at man aldri blir "vant" til å sende ungene sine i narkose. Det er bare ikke noe stas!

Jeg har sendt en datter til åpen hjerteoperasjon, en sønn gjennom to polypp-/ og en mandeloperasjon. Sistemann har vært gjennom narkose for mr røntgen to ganger og en gang for kamera i urinveiene, og den store operasjonen på han gjenstår en eller annen gang utpå våren.

Og en ting er helt sikkert, det er ikke morsomt uansett om det er hjerte eller mr...

Lykke til, heldigvis er det som regel hyggelige pleiere som vet hva nervøse foreldre er ;-)