Frosken/ andre

[Gjest mogs]

Jeg hadde et innlegg for noen dg. siden. http://www.doktoronline.no/forum3/5/1078.ipg?view=thread;thread=3835800.

Jeg fikk svar fra deg frosken. En del spørsmål jeg prøvde å svare på, men følte vel kanskje jeg utleverer meg litt uten å få noe mer svar. Har du eller noen andre noe mer råd om hvordan man kan få kontroll over dårlige reaksjoner.

Jeg har vært bra i noen dager nå, men reaksjonen har jeg lite kontroll over når de kommer. Ellers takk for svar til deg frosken og andre som har svart meg. Det er godt noen bryr seg når det er vanskelig.

[cathlin]

Det er altså snakk om at du får sterke følelsesmessige reaksjoner? Hva er det du bruker å reagere på?

Jeg mener helt klart at det ikke er bra å rette reaksjonene innover mot seg selv.

Jeg bruker også å få ganske steke følelsesmessige reaksjoner som jeg tror jeg skal bli "gal" av osv. Har ikke funnet helt kontrollen ennå, men det hjelper for meg å finne ut hva jeg egentlig reagerte på, (for meg handler det ofte om dårlig kommunikasjon).

[frosken]

Beklager at jeg ikke svarte deg. Enig i at det er litt teit å stille deg spørsmål, og så ikke kommentere på det svaret du gir.

Skal tenke litt, og så svarer jeg deg senere i kveld . Svarer deg i den opprinnelige tråden, hvis du ikke har motforestillinger mot det.

[Gjest mogs]

Det er altså snakk om at du får sterke følelsesmessige reaksjoner? Hva er det du bruker å reagere på?

Jeg mener helt klart at det ikke er bra å rette reaksjonene innover mot seg selv.

Jeg bruker også å få ganske steke følelsesmessige reaksjoner som jeg tror jeg skal bli "gal" av osv. Har ikke funnet helt kontrollen ennå, men det hjelper for meg å finne ut hva jeg egentlig reagerte på, (for meg handler det ofte om dårlig kommunikasjon).

Jeg har vært langt nede psykisk i flere år. Mye har vært vanskelig og mye vet jeg ikke hvorfor jeg har reagert på. For å holde ut og klare å ta "ta en slags kontroll" har jeg reagert destruktivt. Nå er jeg mer stabil, sannsyligvis p.g.a. bedre medisinering og mer stabil situasjon. Likevel har jeg dårlig kontroll over reaksjonen når ting blir vanskelig. Det er sjeldnere nå, men når jeg er i bedre perioder liker jeg ikke å ha slike reaksjoner, men når jeg er dårlig er alt bedre enn det som går ut over andre. Da unnskylder jeg de dårlige reaksjonen mine.

[Gjest mogs]

Beklager at jeg ikke svarte deg. Enig i at det er litt teit å stille deg spørsmål, og så ikke kommentere på det svaret du gir.

Skal tenke litt, og så svarer jeg deg senere i kveld . Svarer deg i den opprinnelige tråden, hvis du ikke har motforestillinger mot det.

Ok

[cathlin]

Jeg har vært langt nede psykisk i flere år. Mye har vært vanskelig og mye vet jeg ikke hvorfor jeg har reagert på. For å holde ut og klare å ta "ta en slags kontroll" har jeg reagert destruktivt. Nå er jeg mer stabil, sannsyligvis p.g.a. bedre medisinering og mer stabil situasjon. Likevel har jeg dårlig kontroll over reaksjonen når ting blir vanskelig. Det er sjeldnere nå, men når jeg er i bedre perioder liker jeg ikke å ha slike reaksjoner, men når jeg er dårlig er alt bedre enn det som går ut over andre. Da unnskylder jeg de dårlige reaksjonen mine.

Rådet jeg har fått er å rette slike reaksjoner utover på en eller annen måte, og ikke innover mot meg selv.

Jeg syns det letter på trykket ved å slippe å være alene med tingene, og skrive ned hva som skjer. (Kanskje blir dette litt teite råd, i så fall er det ikke meningen:-)

[Gjest mogs]

Rådet jeg har fått er å rette slike reaksjoner utover på en eller annen måte, og ikke innover mot meg selv.

Jeg syns det letter på trykket ved å slippe å være alene med tingene, og skrive ned hva som skjer. (Kanskje blir dette litt teite råd, i så fall er det ikke meningen:-)

Det er ikke teite råd, men vanskelig å vite hvordan. Får det ikke til når jeg er dårlig.

Når jeg er bra føles det helt dumt å reagere slik. Da er jeg redd noen skal finne ut hvordan jeg reagerer. Når vi er voksne skal vi kunne takle ting på en fornuftig måte.

[cathlin]

Det er ikke teite råd, men vanskelig å vite hvordan. Får det ikke til når jeg er dårlig.

Når jeg er bra føles det helt dumt å reagere slik. Da er jeg redd noen skal finne ut hvordan jeg reagerer. Når vi er voksne skal vi kunne takle ting på en fornuftig måte.

Jeg skjønner tankegangen din. Man blir fastlåst på en måte.

[Gjest mogs]

Jeg skjønner tankegangen din. Man blir fastlåst på en måte.

Ja, blir nok kanskje noe fastlås. Ønsker vel også helst en lettvint løsning.

Det er så så mye enklere å tenke fornuftig og konstruktivt når jeg er bra, men føles umulig når jeg er dårlig. Fornuft betyr ingenting da. Det er bare reaksjoner og følesene som da tar styringen.

Det er godt å få dele noen tanker og følelser her og se at jeg ikke er alene. Jeg ser også over tråden etterpå for å få litt og reflektere over. Problemet er bare at jeg ikke liker å se hva jeg selv har skrevet.

[cathlin]

Ja, blir nok kanskje noe fastlås. Ønsker vel også helst en lettvint løsning.

Det er så så mye enklere å tenke fornuftig og konstruktivt når jeg er bra, men føles umulig når jeg er dårlig. Fornuft betyr ingenting da. Det er bare reaksjoner og følesene som da tar styringen.

Det er godt å få dele noen tanker og følelser her og se at jeg ikke er alene. Jeg ser også over tråden etterpå for å få litt og reflektere over. Problemet er bare at jeg ikke liker å se hva jeg selv har skrevet.

Jeg har det også sånn at når det blir sterk følelsesmessig så betyr følelsene alt, og det er vanskelig å overbevise seg med fornuften. Jeg føler meg også ganske dum når jeg har reagert følelsesmessig og ofte feiltolket og misforstått situasjoner, selv om det fins grunner til at det blir slik at jeg har følt det jeg har gjort.

[Gjest mogs]

Jeg har det også sånn at når det blir sterk følelsesmessig så betyr følelsene alt, og det er vanskelig å overbevise seg med fornuften. Jeg føler meg også ganske dum når jeg har reagert følelsesmessig og ofte feiltolket og misforstått situasjoner, selv om det fins grunner til at det blir slik at jeg har følt det jeg har gjort.

Får noen form for hjelp for å prøve å få kontroll over reaksjonene. I tilfelle hvilken?

[cathlin]

Får noen form for hjelp for å prøve å få kontroll over reaksjonene. I tilfelle hvilken?

Mine reaksjoner henger nok en del sammen med hvordan jeg tolker ting og hvordan jeg er (har en unnvikende greie og sliter med angst, mistillitt, utrygghet osv osv), og jeg får psykologisk hjelp og andre tiltak. Jeg har følt meg veldig alene med slike reaksjoner, så første skritt for meg er nok å snakke om reaksjonene med noen, og kanskje bli flinkere til å sjekke ut om jeg hadde grunn til å reagere eller ikke, og bli flinkere til å stå i vanskelige situasjoner for å få erfaring med å holde ut vanskelige følelser. (Jeg har ikke helt funnet ut av tingene ennå så dette er delvis teorier).

Får du hjelp?

[Gjest mogs]

Mine reaksjoner henger nok en del sammen med hvordan jeg tolker ting og hvordan jeg er (har en unnvikende greie og sliter med angst, mistillitt, utrygghet osv osv), og jeg får psykologisk hjelp og andre tiltak. Jeg har følt meg veldig alene med slike reaksjoner, så første skritt for meg er nok å snakke om reaksjonene med noen, og kanskje bli flinkere til å sjekke ut om jeg hadde grunn til å reagere eller ikke, og bli flinkere til å stå i vanskelige situasjoner for å få erfaring med å holde ut vanskelige følelser. (Jeg har ikke helt funnet ut av tingene ennå så dette er delvis teorier).

Får du hjelp?

Ja, jeg får hjelp fra psykolog og medisiner. Har diagonosene unnvikende pf og tilbakevendende depressiv lidelse. Hjelpen har vært mest å komme igjennom disse årene.

Nå som det ser ut til å gå bedre (håper jeg) er det lett å tenke at jeg ikke trenger mer behandling, men jeg tror kanskje at det er nå jeg er moden for å jobbe videre med selvfølelsen og reaksjonene. Nå som jeg ikke har mer enn nok med å bare komme igjennom.

Jeg reagerer jo veldig dårlig på vanskeligheter og har mine kraftige nedturer enda. Hvilken form behandling som er best videre det vet jeg ikke.

[cathlin]

Ja, jeg får hjelp fra psykolog og medisiner. Har diagonosene unnvikende pf og tilbakevendende depressiv lidelse. Hjelpen har vært mest å komme igjennom disse årene.

Nå som det ser ut til å gå bedre (håper jeg) er det lett å tenke at jeg ikke trenger mer behandling, men jeg tror kanskje at det er nå jeg er moden for å jobbe videre med selvfølelsen og reaksjonene. Nå som jeg ikke har mer enn nok med å bare komme igjennom.

Jeg reagerer jo veldig dårlig på vanskeligheter og har mine kraftige nedturer enda. Hvilken form behandling som er best videre det vet jeg ikke.

Det høres viktig ut det du sier nå, at tiden er moden for å jobbe videre med reaksjonene, selvfølelse og det du strever med. Håper du har en ok psykolog du kan ta det opp med.

Gruppeterapi er også en mulighet. De har seriøse opplegg i dagavdelingsnettverkene, men det kommer litt an på hvor du bor og hva du har lyst til.

[Gjest mogs]

Det høres viktig ut det du sier nå, at tiden er moden for å jobbe videre med reaksjonene, selvfølelse og det du strever med. Håper du har en ok psykolog du kan ta det opp med.

Gruppeterapi er også en mulighet. De har seriøse opplegg i dagavdelingsnettverkene, men det kommer litt an på hvor du bor og hva du har lyst til.

Har en ok psykolog, men gruppeterapi ønsker jeg ikke. Ønsker ikke at hvem som helst skal vite hvordan jeg reagerer, og er redd for at kollegaer på jobb skulle hørt noe. Tror derfor ikke jeg ville vært trygg på det hvis jeg gikk i gruppeterapi.

[cathlin]

Har en ok psykolog, men gruppeterapi ønsker jeg ikke. Ønsker ikke at hvem som helst skal vite hvordan jeg reagerer, og er redd for at kollegaer på jobb skulle hørt noe. Tror derfor ikke jeg ville vært trygg på det hvis jeg gikk i gruppeterapi.

Ok. Håper du får tatt det opp med behandleren din, og at dere sammen finner frem til noe som kan være til hjelp for deg videre.

Hyggelig å snakke med deg:-)

[Gjest mogs]

Ok. Håper du får tatt det opp med behandleren din, og at dere sammen finner frem til noe som kan være til hjelp for deg videre.

Hyggelig å snakke med deg:-)

I like måte. Godt å få snakke med noen som vet hvordan det er. Ønsker deg også lykke til. Om vi kanskje må slite noe med oss selv så skal vi iallefall jobbe for å bli bedre.