Merkelig greie

[Gjest]

Var en dame som smilte til meg i dag, på gata. Jeg klarte vel ikke smile tilbake; for hva i alle verden ville hun? Var det en felle?

Er det rart jeg er alene --- er det mulig å overkomme slike problemer gjennom erfaring med mellommenneskelig handling?

Jeg kan sikkert leve livet alene jeg, skal vel gå det. Men hvis jeg er ute etter litt mer livskvalitet så burde jeg kanskje anstrenge meg litt.

[Gjest D*lilith]

Det er nok ikke lett når du har det som du har det,men det er jo fint at du ser det selv,da kan du gjøre noe med det : )

[Gjest Psyk av alt]

Tja, kan vel hende hun var på sjekker'n.

Det er ikke så merkelig at du ikke responderer raskt med et smil tilbake. Lett å bli litt overrumplet.

Men en felle var det ikke. Det vet du.

[Gjest D*lilith]

Tja, har en tilleggskomplikasjon da. Jeg er ikke noe menneske. Så vet ikke.

Joda,du er vel et menneske som alle andre,hva ellers skulle du være?

[Gjest D*lilith]

Behøver man være et menneske selv om man har en lignende kropp, et passende DNA?

Nei, jeg er mer som et ensomt troll i skogen.

Nå fikk jeg vondt av deg,ikke godt å være så ensom heller.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg føler meg bare så sur og sosial inkompetent...

Det behøver du ikke føle ifbm den situasjonen du beskriver.

Hva skulle du ønske du hadde gjort? Smilt tilbake, stoppet opp og begynt å prate med henne?

Ta det som et kompliment at hun smilte til deg! Og la det bli med det.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg føler meg bare så sur og sosial inkompetent...

Du er jo sosial her...

[Gjest D*lilith]

Jeg mente ikke at jeg følte meg så veldig ensom, det jeg mente var at jeg ikke forstår meg på mennesker, og jeg har lite til felles med de.

Da er vi to,forstår meg ikke på mennesker jeg heller.

[Gjest Psyk av alt]

Neida, det er ikke det at jeg skulle ha gjort så mye annet heller.

Jeg tror jeg må finne noen måter å styrke selvbildet på.

Ja, det virker slik. Som sagt, ta det som et kompliment at hun smilte til deg!

Ikke alle som får oppleve slikt ;-)

[Gjest D*lilith]

Det er vel sikkert ganske vanlig å føle sånn for de som har erfaring med psykiske problemer.

Men stemmer det, eller er det noe vi innbiler oss? =)

Tror nok det stemmer,enten forstår man seg på mennesker,ellers gjør man det ikke....

[Gjest mandolina]

Jeg prøver å smile til alle jeg får øyekontakt med, når jeg er ute og handler. Å få et smil tilbake er en positiv hendelse. Myr bedre enn å se sure fjes omkring seg.

Å smile til fremmede er ikke en invitasjon til noe, men bare et uttrykk for glede.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Ja, men hvorfor blir noen glade for å se meg? Skulle jo tro de syntes det var plagsomt.

Latter smitter og smil smitter, jeg smiler til fremmede folk for å få smil tilbake, det er hyggelig.

Hilsen

[Gjest Mohikaneren]

Jeg smiler ofte til mennesker jeg møter. Kanskje det var meg ) (sender et smil over nettet ;-) )

Hyggelig det da. )

[Gjest mandolina]

Men ingen er sånn; alle jeg treffer ser stygt på meg og kommenterer.

Så det var litt rart.

Prøv å smile til verden, og den vil smile til deg.

Stort sett blir en møtt med samme utstråling, som man selv gir. Og føler en at en får sure oppsyn tilbake, kan en jo prøve med å smile selv først.

Hilsen

[Gjest Mohikaneren]

Skjønner ikke åssen du tørr jeg. =)

*GLIS*

[Gjest mandolina]

Hender vel jeg gjør det, men bare om jeg "er der" følelsesmessig. Hvis man ikke har krefter så har man ikke krefter, og det å smile til fremmede krever definitivt krefter.

Nei, det krever 14 muskler å smile men 38 muskler å se sur ut.

Det er noe som heter "påklistret smil", det hender at jeg smiler av ren viljestyrke, men det hjelper, for jeg får smil tilbake, og så har jeg fått en positiv tilbakemelding, selvom jeg i utgangspunktet ikke var motivert for å smile til noen.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Det er vel ikke akkurat noe problem det å gjennomskue noen som presser frem et smil akkurat... det å gjøre noe slikt er i strid med mine grunnleggende personlighetsstrukturer. Jeg liker å være litt ærlig jeg, mot meg selv og omverdenen. Så får det heller være det at jeg faktisk er potte sur.

Da får du bare godta at andre kan være blid som en lerke og smile til alt og alle.

Hilsen

[Gjest D*lilith]

Hm. Vet ikke jeg. Det er jo noe som heter anderledeshetsfølelser.

Alle er så stive og høfflige, høytidelige. Det skjønner jeg meg ikke på. Det er plagsomt.

Det er bra de er høffelige syns jeg,det er værre når de er falske og selvopptatte.

[Gjest D*lilith]

Det er falskt å være høfflig, og ærlig å være selvopptatt. Mener nå jeg i alle fall.

Da er vi uenige.

Vil heller treffe noen som smiler til meg,enn ser stygt på meg : )