Ekspertsvar Hva slags diagnose er dette?

[Gjest]

Om man føler og tror at ingen liker en, faktisk misliker en, hva slags diagnose kvalifiserer man da for? Er det depresjon, sosiale angst, paranoia eller dårlig selvbilde? Eller dårlig selvtillit? Eller dårlig selvfølelse?

Eller selvtanke, hehehe.

[Miles]

Hei SMIR.

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Jeg føler meg også sosialt inkompetent. Jeg brukte også tidligere å tro at ingen likte meg, og at alle var imot meg. Nå vet jeg at dette ikke stemmer.

Jeg var aldri psykotisk eller noe slikt, men holdningene mine var helt klart irrasjonelle. Jeg ser på de irrasjonelle tankene som en rasjonell reaksjon på den sosiale isolasjonen min. man blir jo bare verre av å være alene når man sliter litt i utgangspunktet. Min måte å hpndtere følelsene på var ved unnvikelse og isolasjon, istedenfor å ta et oppgjør med meg selv. Dette foregikk i en del år, men det ble rett og slett bedre etter hvert. Nå er det egentlig bare mangel på muligheter som gjør at jeg ikke er mer sosial, ikke det at andre ikke liker meg.

Jeg er nå i behandling for depresjon. Kjernebegrepet i denne lidelsen er jo negativ tenking. Negativitet og atter negativitet. Negativitet om seg selv og andre. Det første skrittet mot å bli bedre må være å erkjenne dette.

Min negative holdning gjorde ikke bare at jeg forsterket min depresjon, men også at jeg utstrålte en negativitet som andre la merke til. Dette gjorde at jeg ikke fikk god kontakt med andre. Min isolasjon frarøvet meg alle muligheter på toppen av det hele.

Holdningene du har bestemmer hvordan du reagerer på omverdenen, og hvordan man reagerer på følelsesmessige påkjenninger. I en depressiv tilstand, slik som jeg er i (jeg kan selvfølgelig ikke si noe om hva du lider, eller ikke lider av) gjør at jeg automatisk tenker negativt. Det er det irrasjonelle tankemønstret mitt/depresjonen som utgjør min grunnholdning til verden: Negativitet, mistenksomhet, hjelpesløshet, osv.

Det virker selvfølgelig som en klisje av den verste sort, men det handler faktisk om å tenke positivt. En positiv grunnholdning vil gi positive tilbakemeldinger. Jeg har forsøkt meg på det i det siste, og har merket at verden er litt mindre grå og negativ mot meg. Den kvinnen som smilte til deg hadde sikkert en god dag, hun er kanskje hyggelig og smiler til fremmede. Tenk heller positivt på situasjonen. Noe smilte til deg. Noen der ute syns du virker grei sånn ved første øyekast, så du har kanskje ikke en så negativ utstråling som du selv tror? Du kan jo aldri vite hva andre tenker om deg, og tenker noen negativt om deg, så smiler de i hvert fall ikke til deg.

Jeg kan ikke gi deg noen diagnose, ei tror jeg så veldig mye på å bruke de, men den negative tankegangen din kjenner jeg meg igjen i. I mitt tilfelle kalte psykologen det for depresjon.

[Miles]

Egentlig for å være ærlig føler jeg meg rottent deprimert, og livet mitt handler ikke om noe som helst. Alt er meningsløst, jeg er ensom og jeg har ingen fremtid.

Er det ikke sånn folk flest har det da men.

Det er ikke slik folk flest har det. Ensomhet, meningsløshet, ingen tro på egne evner er definitivt et tegn på depresjon..Jeg har vært der i stor grad, og er der til dels fortsatt. Du bør gå til en profesjonell for å få en skikkelig diagnose og behandling.

Før fomlet jeg litt i blinde, men nå vet jeg i hvert fall hvor problemet ligger: i min negative tankegang, eller hva man kalle depresjon. Det hjelper meg mye, så jg skjønner frustrasjonen din hvis du ikke vet hvor problemet ligger. Det er vanskelig å starte uten et referansepunkt, syns jeg, men negative tanker virker det som du har. Du kan jo prøve å tenke mer positivt. Det er mye lesestoff der ute om hvordan man endrer tankegang. Det er jo et utgangspunkt man kan starte med ved eget initiativ.

[Gjest anna sara 2]

Det du beskriver er i ditt tilfelle en del av symptombildet på din lidelse.

Ellers kan det være så mangt.

[Miles]

For noen måneder siden tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe med dette med "meg og depresjon", så jeg spurte psykiateren min om ikke han kunne utrede meg for det. Så tok vi en test, og den sa jeg var deprimert, og så fikk jeg begynne på AD. Men de hjalp jo ikke det spor. Så jeg sluttet, og nå har jeg enda mindre tro på at jeg kan få hjelp.

De har for mye å drive med til å bry seg med småproblemene mine...

Tjenestene er jo der for de som sliter, alle som sliter. De er ikke reservert eksklusivt for tunge kasuser. Hater man livet sitt, syns alt er meningsløst, er man forferdelig ensom osv., så er det helt greit å spørre om hjelp. Interessant nok så tenkte jeg akkurat som deg før jeg oppsøkte hjelp. Jeg var liksom i en "gråsone", ikke syk, men kanskje ikke helt frisk. Jeg vet nå at jeg er deprimert. dette høres nesten dogmatisk ut, men jeg må erkjenne at jeg tenker negativt for å kunne endre tankene, og komme meg ut av depresjonen. Prosessen med å si til meg selv: "jeg er deprimert", er slitsom, men det har hjulpet på en måte. Det har klargjort en del for meg, ryddet unna en del forklaringsproblemer jeg hadde tidligere i forhold til atferdsmønster, brutt utdanning osv.

Jeg tenkte lenge at jeg kunne komme meg igjennom dette selv, men det maktet jeg ikke. Kanskje dette gjelder for deg også? Hvorfor ikke benytte seg av det som finnes av hjelpetilbud når du føler deg dårlig? Det finnes ingen "gråsoner", eller problemer som er for små. Man trenger ikke å være riv ruskende gal for å oppsøke hjelp. Føler du deg jævlig, så bør du i det minste benytte alle muligheter som finnes for å bli bedre, ikke bare anta at dine problemer ikke er bryderiet verdt.

[Miles]

Gir jo mening det du sier, men psykiateren min er veldig opptatt, han vil liksom ikke ha meg der, hva nå enn slags grunn det har, og han klarer å overbevise meg om at jeg ikke trenger flere timer...

Det er jo sinnsykt trangt i psykiatrien i dag. Så syns liksom ikke jeg kan spørre om mer hjelp...

Jeg er med på noe samtalegruppe da. Men det fungerer ikke i det hele tatt. Jeg bare sitter der mutt hele tiden. Svarer kort om noen av lederene spør meg om noe (som skjer bare en sjelden gang), eller jeg forsøker å unngå spørsmålet ved å late som alt er så bra så.

Lettere å snakke i enmannsterapi syns jeg. Men psykiateren min mener jo jeg ikke trenger det.

Jeg vet ikke jeg, men kan du ikke be om å bytte behandler?

Ellers har du jo en mulighet i gruppeterapien. Du kunne forsøkt å ta initiativet der. Møt opp forbredt og mentalt forberedt på å snakke om det du mener er viktigst for deg. Du trenger jo ikke å sitte der mutt. Du har jo like mye rett til å snakke som de andre.

[Gjest anna sara 2]

Ja, forstår... lignende symptomer, men ulike sykdommer, ikke sant?

Rart.

Ikke så rart:o)

Vi er ikke så forskjellige alltid, tross ulike lidelser.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har spurt om dette omtrent 20 ganger.

Svaret er det samme fra meg: Den diagnosen du har fått av psykiateren din mener jeg er korrekt.

Jeg anbefaler at du slutter med dette her på DOL.

[Miles]

Tja... lurer veldig på hva hensikten med det å snakke der i det hele tatt skulle være... hva skulle formålet være, hva er jeg ute etter?

De kan jo ikke hjelpe meg med hvordan jeg føler meg de. De syns vel uansett jeg bare syter over småtteri. Jeg er ikke ute etter sympati heller, hva skal jeg med det.

Har mest lyst til å slutte der faktisk. Har mer lyst til å finne en psykolog det går an å prate med, prøve å finne ut mer om hvordan jeg fungerer og sånn...

Jeg visste heller ikke helt hva jeg vill da jeg begynte hos psykolgen jeg går til. Jeg ville vel bli bedre, ikke føle meg deprimert lengre. Det er jo et utgangspunkt.

Jeg måtte skrive en liste over hva jeg vil i livet, og det fikk meg virkelig til å tenke. Det var vanskelig, og jeg har ikke skrevet en fullstendig liste ennå, men det er en start.

[Gjest Mohikaneren]

Hvorfor kan ikke jeg få lov til å delta på DOL som en hvilken som helst annen bruker? Ja, jeg har vært en drittsekk i dag, men jeg har bedt om unnskyldning. Er det derfor jeg ikke får lov til å være her? Ønsker du, som en med Hippokrates som bakgrunn, at jeg bare skal sitte alene og isolere meg? Internett er faktisk den eneste måten jeg greier å være sammen med andre på.

Jeg synes det er interresant å lese mye av det du skriver. Jeg ser ikke at du har oppført deg som en drittsekk i dag, bare at du har produsert (enormt) mye på kort tid.

Synes ofte du har spennende innfallsvinkler jeg.

[Miles]

Men... er det ikke kanskje en feil med den ideologien der?

Jeg mener... _finnes_ virkelig sosial angst, eller depresjon for den saks skyld, som faktiske og adskilte sykdommer, eller er det mer riktig å si at det er normale menneskelige reaksjoner på unormale opplevelser?

Nå vet jeg at mange lidelser regnes som en mangel eller en ubalanse i kjemiske stoffer i hjernen. Men det gjør vel lidelsen somatisk, eller hva?

Virker uansett helt unaturlig at like symptomer kan ha forskjellig feil.

Jeg vil påstå at mange subjektive negative følelser er normale reaksjoner på opplevde negative situasjoner. En med sosial angst opplever sosial omgang som truende og ekkelt, og hans første reaksjon er å flykte. En irrasjonell tankegang for de fleste, men helt rasjonell for den som gjør det. Man vil jo unngå det som fremkaller de ubehaglige følelsene. Vi bor likevel i et samfunn hvor vi må fungere for å få jobb, venner , kjæreste osv., rett og slett fngere med andre ord, så irrasjonelle tankemønstre og handlinger vil ikke hjelpe deg særlig hvis du har andre ambisjoner enn å sitte hjemme alene å deppe. Derfor må man prøve å nærme seg hva man kan kalle mer "normale" atferdsmønstre og tankeganger.

Det med at sykdommen/tilstnaden er basert på en slags symptom-"sjekkliste", har jeg ikke et problem med. Psykologi/psykiatrien prøver jo å angripe dette på en vitenskaplig måte, men menneskesinnets følelser og tanker er jo ikke helt lett å systematisere i et vitenskapelig system. Jeg mener likevel det er viktig å ha noenlunde objektive kriterier å forholde seg til, likevel om jeg ser på denne "sjekklisten" av symptomer mer som en mal en noe annet.

[Bookworm]

Hvorfor kan ikke jeg få lov til å delta på DOL som en hvilken som helst annen bruker? Ja, jeg har vært en drittsekk i dag, men jeg har bedt om unnskyldning. Er det derfor jeg ikke får lov til å være her? Ønsker du, som en med Hippokrates som bakgrunn, at jeg bare skal sitte alene og isolere meg? Internett er faktisk den eneste måten jeg greier å være sammen med andre på.

"Å slutte med dette her på DOL" betyr neppe at du skal slutte på DOL. Men hvis du stiller det samme spørsmålet 20 ganger og får det samme svaret, så har den ingen hensikt å skrive det den 21. gangen.

[Gjest profile]

Tja... lurer veldig på hva hensikten med det å snakke der i det hele tatt skulle være... hva skulle formålet være, hva er jeg ute etter?

De kan jo ikke hjelpe meg med hvordan jeg føler meg de. De syns vel uansett jeg bare syter over småtteri. Jeg er ikke ute etter sympati heller, hva skal jeg med det.

Har mest lyst til å slutte der faktisk. Har mer lyst til å finne en psykolog det går an å prate med, prøve å finne ut mer om hvordan jeg fungerer og sånn...

Slik jeg har forstått det sliter du med å få kontakt med andre mennesker. Da burde jo gruppeterapi være tingen dersom du bil bli bedre til å kommunisere med andre. Da kan du venne deg til å være sammen med andre i et "beskyttet" miljø og har vel teraputer der som du kan prate med om du føler at du står fast.

[Gjest Moderator]

Hvorfor kan ikke jeg få lov til å delta på DOL som en hvilken som helst annen bruker? Ja, jeg har vært en drittsekk i dag, men jeg har bedt om unnskyldning. Er det derfor jeg ikke får lov til å være her? Ønsker du, som en med Hippokrates som bakgrunn, at jeg bare skal sitte alene og isolere meg? Internett er faktisk den eneste måten jeg greier å være sammen med andre på.

Sett fra redaksjonens side er det et problem at du periodevis nærmest spammer psykiatriforumet. Vi har før foreslått at du f.eks. skriver på forum for meldinger eller åpent forum når du primært ønsker kontakt.

Jeg kommer til å slette en del av det du har skrevet det siste døgnet.

[trampetroll]

Har man schizotyp lidelse fordi man føler at andre misliker en? Hm, merkelig, var ikke akkurat det diagnosekritieriene fortalte sist jeg sjekket...

Nå vet jeg ingenting om diagnosen(e) din(e) og heller ikke stort om hvordan du er og fungerer, men:

1) Din(e) behandler(e) har gitt deg diagnose® ut ifra hva de mener er riktig.

2) NHD mener at de(n) diagnosen(e) du har fått av din(e) behandler(e) stemmer.

Selvfølgelig har du lov til likevel å lure på om diagnosen er korrekt. Og du har også sikkert krav på en 'second opinion' fra annen behandler.

Men når NHD allere har sagt tydelig ifra at han mener de(n) diagnosen(e) du har fått stemmer, så er kanskje ikke DOL stedet å be om denne second opinion? Så hvis du ikke er fornøyd med svaret burde du kanskje spørre et annet sted? Jeg tror ikke NHD endrer mening om du spør 21 ganger til?

[trampetroll]

Vel, dere har alle misforstått totalt hva jeg mente. Jeg mente ikke å spørre om min diagnose schizotyp lidelse var korrekt eller ikke. Jeg lurte på hva slags diagnose man kunne ha stilt ut i fra de kriteriene jeg nevnte i starten på denne tråden.

Jeg er sikker på at de (kriteriene) ikke er nok til å få noen diagnose schizotyp lidelse. Men det er det jeg sliter med nå. Jeg har per dags dato ingen paranoide ideer. Og det var vel på grunn av de at jeg fikk den diagnosen.

Men det er vel ikke _en_ diagnose som stemmer med de (og bare de) kriteriene? Derfor er spørsmålet ditt umulig å svare på i utgangspunktet. Og derfor svarer folk ut ifra at de kjenner nicket ditt. Hadde det vært et helt annet nick som spurte ville du kanskje fått andre svar, men jeg tror ingen ville kunne gitt noen diagnose ut ifra det lille du skriver i første innlegg.

[Gjest]

Men det er vel ikke _en_ diagnose som stemmer med de (og bare de) kriteriene? Derfor er spørsmålet ditt umulig å svare på i utgangspunktet. Og derfor svarer folk ut ifra at de kjenner nicket ditt. Hadde det vært et helt annet nick som spurte ville du kanskje fått andre svar, men jeg tror ingen ville kunne gitt noen diagnose ut ifra det lille du skriver i første innlegg.

Hvis det ikke er nok til å stille en diagnose, er jeg frisk da?

Jeg syns ikke jeg er frisk akkurat, faktisk syns jeg veldig synd på meg selv for tiden. Og det var vel ikke akkurat at jeg er frisk jeg mente, for jeg må jo ta medisiner. Det jeg mener er om jeg er symptomfri.

[Gjest]

Men det er vel ikke _en_ diagnose som stemmer med de (og bare de) kriteriene? Derfor er spørsmålet ditt umulig å svare på i utgangspunktet. Og derfor svarer folk ut ifra at de kjenner nicket ditt. Hadde det vært et helt annet nick som spurte ville du kanskje fått andre svar, men jeg tror ingen ville kunne gitt noen diagnose ut ifra det lille du skriver i første innlegg.

Nei, glem det, det er sikkert til og med masse feil med meg som jeg ikke engang er helt klar over. Selv om jeg er heldig som ikke har alvorlige symptomer for tiden.

Når alle folka på byen/butikken kommenterer deg så har man det vel ikke bra... nei. Tror ikke det. Jeg har rett på hjelp. Og det er ikke latskap som er feilen med meg.

[trampetroll]

Hvis det ikke er nok til å stille en diagnose, er jeg frisk da?

Jeg syns ikke jeg er frisk akkurat, faktisk syns jeg veldig synd på meg selv for tiden. Og det var vel ikke akkurat at jeg er frisk jeg mente, for jeg må jo ta medisiner. Det jeg mener er om jeg er symptomfri.

Ikke vet jeg, men jeg tviler vel på at det du skriver i første innlegg er det eneste du har problemer med.

Og jeg sa ikke man var frisk hvis man kun hadde problemer med det heller. Men at akkurat de kriteriene kvalifiserer til akkurat en diagnose tvilte jeg vel på.

Blir noe ala "bankende smerter på venstre side av hodet. Hvilken diagnose kvalifiserer det for"

Tenker jeg

[Gjest]

Ikke vet jeg, men jeg tviler vel på at det du skriver i første innlegg er det eneste du har problemer med.

Og jeg sa ikke man var frisk hvis man kun hadde problemer med det heller. Men at akkurat de kriteriene kvalifiserer til akkurat en diagnose tvilte jeg vel på.

Blir noe ala "bankende smerter på venstre side av hodet. Hvilken diagnose kvalifiserer det for"

Tenker jeg

ok =)

beklager min uvitenhet =)