Hva er ensomhet ,normalt etc?

[Miamarian]

For enkelte så tenker jeg at jeg kanskje har et ganske stusselig liv.Faktisk vi nok mange tenke slik.Egentlig så er det endel ting jeg savner i livet mitt.Men jeg har også endel ting som gir meg ganske mye.Jeg er veldig sosialt isolert og har omtrent ingen venner dessverre

.Men jeg haren ganske stor familie som jeg kan gjøre sosiale ting med og har et slags nettverk der.Jeg er også ganske glad i å være aleine og liker å lese bøker eller se tv eller gå turer med mp3 spillern min ,være på nettet og dyrke andre interesser.Jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde flere venner og mulighet til å være mer sosialt.

Det har kanskje noe med selvbilde mitt og gjøre eller depresjon.Eller kanskje jeg bare er rar.At det skal være så vanskelig å være menneske til tider.

Noenganger kjenner jeg på den vonde ensomheten.Spessielt når det er noe spessielt.Og ha en å stikke innom bare fordi en kjeder seg eller dra på trening eller fordi en er kjempelei seg..Heldig sånn sett at jeg trives i mitt eget selskap.Kanskje jeg bare har tilpasset meg sitasjonen.Det er jo nitrist da.Skal godt innrømme at jeg synes det med relasjoner er vanskelig og føler at jeg ikke mestrer det helt.Jeg har jo skrevet om denne annerledesheten her før som gjør at jeg ikke føler jeg passer helt inn i denne verdenen.

[Gjest Ikke så våt i dag]

Jeg kjenner jeg får helt klump i halsen, her jeg sitter og leser innlegget ditt. Kjenner meg så veldig igjen! Livet mitt er heller ikke verdt stort, jeg tenker ofte på det. Hva utgjør den store forskjellen egentlig, ingen ting? Jeg er alltid alene, og trives ofte med det, men var mer sosial tidligere. Men har vent meg til å være aleine, og det er på en måte bare blitt slik. Trist, men sant.

[Gjest D*lilith]

Føler som deg jeg også,passer ikke inn på en måte...og det er ganske vondt å tenke på.

[Gjest Kniv I Hjertet]

Vi er nok ganske mange som tenker som deg og som har det som deg, Miamarian- hvis det er noen trøst.

Jeg er en person som aldri har hatt mange venner- to tre maks om gangen. De siste 8 årene INGEN venner overhode, ingen å søke trøst og forståelse hos...

Jeg har en passe stor familie med hele 4 søsken, men bare en av dem jeg har noe særlig kontakt med- og alle sammen bor på en annen kant av landet..

Huff...sorry dette syte-innlegget. Ville egentlig bare vise deg at vi er flere som er "annerledes"..

Goooooood Klem til deg vennen!!

[Gjest velvilja]

Jeg kjenner jeg får helt klump i halsen, her jeg sitter og leser innlegget ditt. Kjenner meg så veldig igjen! Livet mitt er heller ikke verdt stort, jeg tenker ofte på det. Hva utgjør den store forskjellen egentlig, ingen ting? Jeg er alltid alene, og trives ofte med det, men var mer sosial tidligere. Men har vent meg til å være aleine, og det er på en måte bare blitt slik. Trist, men sant.

Det er ikke noe viktig hva andre tenker. Du må bestemme selv hva du trives med. Jeg har selv ett defekt mønster,der jeg føler meg fundamentalt annerledes enn andre. Egentlig er jeg ikke annerledes i det hele tatt...

Det jeg tenker mye på er hva livskvalitet er for meg.

Jeg har kanskje to nære venner og prøver å holde på dem.

Det er jo heller aldri for sent å få noen nye venner, bare man trives med seg selv.

Jeg jobber med å akseptere meg selv som jeg er.

Alle har jo både sterke og svake sider.

Når man er deprimert er det lett å tenke at andre er helt lykkelige hele tiden. Det er det nok ingen som er.