Gjest Aries81 Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Hei jeg våkner om morgenen og har ikke lyst til å stå opp. alt føles så håpløst og jeg orker ingenting. alt føles så tungt. jeg føler meg sliten og mislykket og dum. alt jeg foretar meg føles kjedelig, slitsomt. jeg føler at uansett hva jeg tar meg til, om det er på jobben (assistent på sfo) eller hjemme så blir det ikke bra nok. Jeg har vont i hodet hver eneste dag, skuldrene verker og jeg blir ofte svimmel. Jeg er så innmari sliten enda jeg ikke gjør noenting om dagene og jeg føler meg så teit og får så dårlig samvittighet fordi jeg ikke orker å ta oppvasken enda jeg burde fordi samboern min har stelt huset alene i flere månder. Jeg har følt meg slik lenge, i over et år, men det er først nå de siste månedene at jeg ikke klarer det lengre. Hode er fullt av tanker og jeg klarer ikke konsentrere meg om noen ting. å sitte å skrive dette føles helt forferdelig. Hele tiden tenker jeg på alt mulig ekkelt. at jeg ikke klarte å ta matte eksamen,om den nye jobben som jeg gledet meg til å komme i gang med, men jeg føler at jeg ikke får til noen ting selv om jeg får skryt. jeg er redd for at jeg skal bli som mamma som har depresiv nevrose. Jeg er veldig redd for akkurat det og jeg tenker på det masse. sliten hele tiden, vont i magen og nervøs for gå på besøk til andre. jeg føler meg så innmari forvirret for det virrer av tanker i hodet hele tiden. i november fikk jeg påvist laktose intoleranse og må holde meg borte fra melk og en del melkeprodukter. Jeg er så lei av det for jeg måtte legge om kosten helt og jeg plages med å finne mat som jeg liker. Jeg er lei av mat i det store og det hele og spiser kunn for at jeg må ha mat. jeg blir kvalm av å tenke på mat, men jeg spiser og har vel ingen fare. Noe av det verste er nok at jeg ikke får sove skikkelig. jeg legger meg og blir liggende våken å tenke på alt mulig, jeg kamper med meg selv for å ikke gråte og prøver å tenke på gode ting, men klarer det ikke mere. jeg sovner til slutt, men våkner veldig ofte flere ganger i løpet av natten. i det siste våkner jeg tidlig og føler meg helt utslitt som om jeg har løpt maraton i søvnet eller no. jeg er lei! jeg forstår at dette ikke er normalt, men jeg trodde det skulle gå over, men denne gangen gjør dt ikke det, jeg har mistet kontrollen og de er ekkelt. jeg pleier altid bli i godt humør når solen kommer tilbake om våren og det blir lyst og fint, men ikke nå. Jeg klarer ikke finne noe bra. jeg tenkte jeg skulle gå til legen, men jeg bor på en liten plass der alle kjenner alle og jeg tørr ikke. De som jobber innenfor psykiatrien her er veninnene mine og de kunne jeg aldri snakke med dette om. Jeg er redd for at samboern min skal få panikk om jeg snakker med han om det, han er ikke så flink med slikt. hva bør jeg gjøre? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/303033-deprimert/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bareentanke Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Dette hørtes virkelig slitsomt ut Hvilke andre alternativer har du enn og søke hjelp? Og hvorfor ikke snakke med samboer selv om han kanskje ikke forstår - da vet han i hvertfall hvorfor ting er som det er. Og kanskje vil du rett og slett føle at noe slipper litt taket når du ikke er så alene om ting/tanker? Kontakt fastlegen for time og forklar situasjonen. Fastlegen er vel neppe en du omgås til daglig. Start der og se hva han/hun foreslår. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/303033-deprimert/#findComment-2455818 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest D*lilith Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Du skulle jo ha fått hjelp på en eller annen måte,dette er for tungt å bære alene. Gode tanker fra meg. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/303033-deprimert/#findComment-2455835 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest melis21 Skrevet 2. april 2008 Del Skrevet 2. april 2008 Dette hørtes virkelig slitsomt ut Hvilke andre alternativer har du enn og søke hjelp? Og hvorfor ikke snakke med samboer selv om han kanskje ikke forstår - da vet han i hvertfall hvorfor ting er som det er. Og kanskje vil du rett og slett føle at noe slipper litt taket når du ikke er så alene om ting/tanker? Kontakt fastlegen for time og forklar situasjonen. Fastlegen er vel neppe en du omgås til daglig. Start der og se hva han/hun foreslår. Hei kjære deg. Jeg sliter med mye av det samme som deg, jeg synes det er veldig synd at du ikke vil ha hjelp hos psykolog. Det handler veldig om det å erkjenne at man trenger hjelp. jeg vet du ikke vil,men du burde gå til legen din,kanskje få noen innsovnings tabletter,de gjør deg ikke sløv eller susete,ingen hangover dagen etter,men gjør så du i det minste får sove. sover man ikke om natten,når skal man da få tatt igjen det tapte,siden du ettersom jeg forstod jobber også. Jeg håper du finner en løsning,enten om du tar skrittet å går til legen,eller om du snakker med samboeren din. Jeg vet åssen du har det. Lykke til. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/303033-deprimert/#findComment-2455978 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.