Besteforeldredag i barnehagen. Ingen kommer...

[Gjest Wita]

''Noen har besteforeldrene i en en helt annen del av landet og de kan aldri møte på besteforeldredager.''

Og noen har ikke besteforeldrene i live heller - eller de er for gamle.

Nemlig!

[Gjest Elextra]

Forsåvidt enig, jeg synes bare det er så unødvendig å kritisere et opplegg som er hyggelig ment - og som skaper en flott ramme for de som får oppleve det.

De barna som ikke har besteforeldre der blir jo ikke ignorert - de blir ivaretatt av de andre voksne.

Det er fint med hyggelige arrangementer, jeg synes bare det er unødvendig å ha faste arrangementer som er ekstra hyggelige bare ford dem som har besteforeldre med god tid i nærheten.

Forøvrig _kan_ det bli for mye hyggelige arrangementer også. Vi er sikkert utakknemlige, men i barnehagen vi var i før var det foreldrefrokost hver måned. I tillegg var det stadige ekstra påske- sommer-, dugnads- og diverse-arrangementer. Når man har flere barn blir det vanskelig å få tid! Tidsklemma er ille nok som den er, om man ikke skal få dårlig samvittighet for at man ikke stiller opp på alt slikt.

[mariaflyfly]

- og kanskje barna også? ;-)

Ikke umulig. Feber er ikke til å spøke med. Best å holde senga da, ja.

[Persille1365381127]

Hvordan er opplegget som ivaretar de barna som har besteforeldre som ikke kommer?

Det varierer fra barnehage til barnehage - vi har et opplegg der hver voksen får tildelt ett barn de skal ta spesielt vare på, sitte sammen med, gjøre spesielle aktiviteter med osv. Kommer litt an på tilstelningen.

[tzatziki1365380058]

Det er ikke dødsens nødvendig å arrangere noe som helst i barenhagen eller på skolen. Verken avslutninger, besteforeldreting, frokoster eller utstillinger - men barna synes det er moro å vise seg frem!

Og noen foreldre (og besteforeldre!) synes faktisk det er å hyggelig å få se hva barna driver med på nært hold, bli kjent med de andre foreldrene, og bruke litt tid på barnas hverdag. Det er ikke alle som klager over at de må ta fri fra jobb, har hundre andre ting som skulle vært gjort eller har besteforeldre langt unna.

Hvorfor må det på død og liv arrangeres dager forbeholdt enkelte spesielle familiemedlemmer, DET skjønner ikke jeg. Det er ikke at det arrangeres ting som er problemet, men måten det blir gjort på. Og det koster veldig lite å gjøre det på en måte som gjør at de barna som ikke har besteforeldre, eller som ikke kan ha dem med, føler seg utenfor.

Arranger besøksdag eller noe sånt i stedet, ikke noe så snevert som besteforeldredag.

[tzatziki1365380058]

''Litt smidig må det gå an å være for å skåne sarte sjeler! Ærlig talt!''

Leste du ikke at jeg skrev at barnehagene har opplegg for å ivareta disse?

Det er _alltid_ noen foreldre, besteforeldre eller andre som ikke kan møte på de forskjellige tilstelningene - sånn er det. Og det vet vi. Det betyr ikke at vi ignorerer de barna hele den ettermiddagen...

Sier du det, at dere ikke ignorerer de andre barna, altså? Det var skikkelig storsinnet av deg, må jeg si.... Hjelpe meg!

Du skjønner poenget hvis du bare vil. Og selv om de andre barna ikke blir ignorert av barnehagepersonalet (det skulle virkelig bare mangle), så betyr ikke det at de ikke skjønner at de andre barna tar del i noe som de selv ikke kan ta del i på samme måte.

Nå er jeg enig i at hvor problematisk sånt blir i grunnen kommer an på hvordan foreldre legger det fram for barna, men jeg synes likevel det er idiotisk å lage opplegg så spesifikt som besteforeldredager, for eksempel.

[Persille1365381127]

Sier du det, at dere ikke ignorerer de andre barna, altså? Det var skikkelig storsinnet av deg, må jeg si.... Hjelpe meg!

Du skjønner poenget hvis du bare vil. Og selv om de andre barna ikke blir ignorert av barnehagepersonalet (det skulle virkelig bare mangle), så betyr ikke det at de ikke skjønner at de andre barna tar del i noe som de selv ikke kan ta del i på samme måte.

Nå er jeg enig i at hvor problematisk sånt blir i grunnen kommer an på hvordan foreldre legger det fram for barna, men jeg synes likevel det er idiotisk å lage opplegg så spesifikt som besteforeldredager, for eksempel.

Men du skjønner da poenget om du vil du også?? Slutt å være så aggressiv og etter de som i _utgangspunktet_ forsøker å gjøre noe hyggelig for familien din!

[Persille1365381127]

Det du sier der gjelder langt fra for alle som ikke lenger bor sammen med sine barns far.

Men man har valgt å få barn, da får man ta noen kameler også. Sånn er det.

[tonie]

''Det er haugevis av unger som ikke har besteforeldre eller som har besteforeldre som bor langt unna.''

Og nettopp derfor kan det vel ikke være så dødsens nødvendig å arrangere slike dager, vel?

Ikke dødsens nødvendig, men kjempekoselig for de som har besteforeldre i nærheten og for ungene såklart. Selv om sønnen min bare har én besteforelder og hun bor langt borte synes jeg da de andre barna må få lov å invitere sine. Alle lever ikke i en perfekt verden med alt på stell. Sånn er livet, og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal skåne dem fra det.

[morsan]

Men man har valgt å få barn, da får man ta noen kameler også. Sånn er det.

*ler* ja, men verden er nå ikke engang slik at det er for alle å bare svelge kameler når det gjelder sine ekser.

Jf den tråden her inne for en tid tilbake om damer som hadde vært så "dumme" å få barn med "feil" mann........................

[Holmes]

Ikke dødsens nødvendig, men kjempekoselig for de som har besteforeldre i nærheten og for ungene såklart. Selv om sønnen min bare har én besteforelder og hun bor langt borte synes jeg da de andre barna må få lov å invitere sine. Alle lever ikke i en perfekt verden med alt på stell. Sånn er livet, og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal skåne dem fra det.

Takk, Tonie:)

[Persille1365381127]

*ler* ja, men verden er nå ikke engang slik at det er for alle å bare svelge kameler når det gjelder sine ekser.

Jf den tråden her inne for en tid tilbake om damer som hadde vært så "dumme" å få barn med "feil" mann........................

Nei, men vi kan ikke legge til rette så det blir perfekt for alle hele tiden heller?

Det handler om å gjøre det best for flest. Når vi inviterer til ting med foreldre, så mener vi i utgangspunktet mor & far. Noen ganger er det de som kommer, noen ganger far med ny, eller mor med ny - noen ganger alle fire.

Noen blir lei seg for morsdag, andre for farsdag, noen for besteforeldredag - noen fordi foreldrene aldri stiller, noen fordi de ikke har familie 17. mai, noen fordi de er single og "alle andre" er par. Noen vil alltid bli skuffet, sånn er det bare, man kan ikke _alltid_ ta hensyn til alle, men man kan legge til rette så færrest mulig blir skuffet.

Jeg valgte å få barn med eksen, da valgte jeg samtidig å binde meg til ham resten av livet. Så da får jeg ta konsekvensen av det i dag.

[tzatziki1365380058]

Ikke dødsens nødvendig, men kjempekoselig for de som har besteforeldre i nærheten og for ungene såklart. Selv om sønnen min bare har én besteforelder og hun bor langt borte synes jeg da de andre barna må få lov å invitere sine. Alle lever ikke i en perfekt verden med alt på stell. Sånn er livet, og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal skåne dem fra det.

Det er veldig lett for folk utenfra å si at andres unger ikke skal/bør skånes for ting. Det kan være veldig mange grunner til at slike dager kan bli vanskelige, og det er flere slike grunner barn absolutt bør skånes fra til de er langt eldre enn barneskolealder. Kanskje bestefar er ekskludert fra familien fordi han misbrukte mor da hun var barn, for eksempel? Ekstremt, ja - men slike ekstreme tilfeller bør man også ta høyde for. Det er jo det man har gjort når man har avskaffet fars- og morsdagsmarkeringer i barnehage og skole - for de alle fleste barn har kontakt med begge sine foreldre, selv om de ikke bor sammen.

Det er ikke opp til andre å avgjøre hvilket behov barna mine har for å bli skånet fra ting, og ikke opp til meg å avgjøre hvilke behov andres barn har for det samme.

[tonie]

Det er veldig lett for folk utenfra å si at andres unger ikke skal/bør skånes for ting. Det kan være veldig mange grunner til at slike dager kan bli vanskelige, og det er flere slike grunner barn absolutt bør skånes fra til de er langt eldre enn barneskolealder. Kanskje bestefar er ekskludert fra familien fordi han misbrukte mor da hun var barn, for eksempel? Ekstremt, ja - men slike ekstreme tilfeller bør man også ta høyde for. Det er jo det man har gjort når man har avskaffet fars- og morsdagsmarkeringer i barnehage og skole - for de alle fleste barn har kontakt med begge sine foreldre, selv om de ikke bor sammen.

Det er ikke opp til andre å avgjøre hvilket behov barna mine har for å bli skånet fra ting, og ikke opp til meg å avgjøre hvilke behov andres barn har for det samme.

Synes du vi skal avskaffe 17.mai også? Det må jo være fælt for alle de som er fra andre land med andre nasjonaldager. Og julen. Og påsken.

Hvorfor skal alle skånes fra følelser som skuffelse, sorg, savn o.l lenger? Det kan ikke være bra i det lange løp. Jeg tror det er bra for barna å venne seg til dem når de er små. Ellers må det bli et sjokkartet møte med virkeligheten når de skal stå på egne bein.

[tonie]

Takk, Tonie:)

Bare hyggelig, Holmes.

[tzatziki1365380058]

Synes du vi skal avskaffe 17.mai også? Det må jo være fælt for alle de som er fra andre land med andre nasjonaldager. Og julen. Og påsken.

Hvorfor skal alle skånes fra følelser som skuffelse, sorg, savn o.l lenger? Det kan ikke være bra i det lange løp. Jeg tror det er bra for barna å venne seg til dem når de er små. Ellers må det bli et sjokkartet møte med virkeligheten når de skal stå på egne bein.

Bare det at du kan komme på å sammenlikne nasjonaldager og religiøse høytider med det her, forteller meg i grunnen at det er liten vits i å diskutere dette videre. Den sammenlikningen er så borti natta usaklig.... Men likevel:

Hva med adopterte, da, eller andre barn som ikke bor sammen med biologiske foreldre, kanskje pga dødsfall. Hva med å innføre innføre "biologiske foreldredager"? De må jo bare lære seg å leve med savn og sånn, og det er barnehagen som skal bestemme når det er natulig at de skal konfronteres med det.

Eller søsken-dager. Ta med søsken, ingen andre. Vi blåser jo i om noen av barna ikke har søsken, eller til og med kanskje har mistet dem. Dette må de jo bare lære seg å leve med, og barnehagen bestemmer hvordan.

For ikke å snakke om venninnen til moren min som levde med at bestefar tok livet av bestemor rett etter at hun var født. Naturligvis måtte hun lære seg å leve med det, og slike besteforeldredager i barnehagen hadde jo vært ypperlig mulighet. Synd det ikke var riktig så vanlig å gå i barnehage da hun var liten. Barnehagen bør absolutt sørge for at kompliserte familieforhold blir så synlig som mulig så tidlig som mulig...

De to første eksepmplene ville folk steile over, dersom en barnehage kom på å arrangere noe sånt. I alle fall det første - heldigvis. Men i prinsippet er det jo det samme - man inviterer til besøksdag for en gruppe.

Det er temmelig stor forskjell på nasjonaldager og høytider som omfatter store grupper, i forhold til dette det her er snakk om, som går utover noen enkelte barn.

Og det er altså helt unødvendig og skal så utrolig lite til for å forhindre.

Som jeg sa til Persille, så hadde jeg ikke laget så mye styr om det dersom vår barnehage hadde kommet på noe sånt. Jeg hadde sagt hva jeg syntes om saken, og latt ungene ta med seg noen andre som sto nært dem. Men vi har ikke så kompliserte familieforhold, så det ville ikke oppleves som veldig problematisk. Og barna våre lærer seg hvordan det er å ha en annen situasjon rundt besteforeldre enn mange andre har - det savnet kjenner de stadig på. De trenger ikke en barnehagedag for å lære seg å håndtere de følelsene.

[tonie]

Bare det at du kan komme på å sammenlikne nasjonaldager og religiøse høytider med det her, forteller meg i grunnen at det er liten vits i å diskutere dette videre. Den sammenlikningen er så borti natta usaklig.... Men likevel:

Hva med adopterte, da, eller andre barn som ikke bor sammen med biologiske foreldre, kanskje pga dødsfall. Hva med å innføre innføre "biologiske foreldredager"? De må jo bare lære seg å leve med savn og sånn, og det er barnehagen som skal bestemme når det er natulig at de skal konfronteres med det.

Eller søsken-dager. Ta med søsken, ingen andre. Vi blåser jo i om noen av barna ikke har søsken, eller til og med kanskje har mistet dem. Dette må de jo bare lære seg å leve med, og barnehagen bestemmer hvordan.

For ikke å snakke om venninnen til moren min som levde med at bestefar tok livet av bestemor rett etter at hun var født. Naturligvis måtte hun lære seg å leve med det, og slike besteforeldredager i barnehagen hadde jo vært ypperlig mulighet. Synd det ikke var riktig så vanlig å gå i barnehage da hun var liten. Barnehagen bør absolutt sørge for at kompliserte familieforhold blir så synlig som mulig så tidlig som mulig...

De to første eksepmplene ville folk steile over, dersom en barnehage kom på å arrangere noe sånt. I alle fall det første - heldigvis. Men i prinsippet er det jo det samme - man inviterer til besøksdag for en gruppe.

Det er temmelig stor forskjell på nasjonaldager og høytider som omfatter store grupper, i forhold til dette det her er snakk om, som går utover noen enkelte barn.

Og det er altså helt unødvendig og skal så utrolig lite til for å forhindre.

Som jeg sa til Persille, så hadde jeg ikke laget så mye styr om det dersom vår barnehage hadde kommet på noe sånt. Jeg hadde sagt hva jeg syntes om saken, og latt ungene ta med seg noen andre som sto nært dem. Men vi har ikke så kompliserte familieforhold, så det ville ikke oppleves som veldig problematisk. Og barna våre lærer seg hvordan det er å ha en annen situasjon rundt besteforeldre enn mange andre har - det savnet kjenner de stadig på. De trenger ikke en barnehagedag for å lære seg å håndtere de følelsene.

Jeg kunne ikke dy meg:) Jeg valgte ut noen høytider som markeres i barnehager og skoler. Besteforeldredager er også godt innarbeidet. Det fantes til og med da jeg gikk i barnehagen for hundre år siden. Søskendager har aldri eksistert, men det vet du jo.

Det jeg ville fram til var at jeg ikke ser poenget i å tilpasse verden til alle enkeltskjebner. Det gagner enkeltpersonen mye bedre å tilpasse seg verden. Jeg mener jeg gir sønnen min en stor fordel i livet når han allerede i en alder av fire har følt på å være annerledes, for han _er_ det når det kommer til besteforeldresitasjonen. Og mange andre ting. Han lærer seg tidlig å takle vonde følelser, og det tror jeg er veldig godt for ham.

[tzatziki1365380058]

Jeg kunne ikke dy meg:) Jeg valgte ut noen høytider som markeres i barnehager og skoler. Besteforeldredager er også godt innarbeidet. Det fantes til og med da jeg gikk i barnehagen for hundre år siden. Søskendager har aldri eksistert, men det vet du jo.

Det jeg ville fram til var at jeg ikke ser poenget i å tilpasse verden til alle enkeltskjebner. Det gagner enkeltpersonen mye bedre å tilpasse seg verden. Jeg mener jeg gir sønnen min en stor fordel i livet når han allerede i en alder av fire har følt på å være annerledes, for han _er_ det når det kommer til besteforeldresitasjonen. Og mange andre ting. Han lærer seg tidlig å takle vonde følelser, og det tror jeg er veldig godt for ham.

Til enkeltskjebner? Når det gjelder mangel på markering av fars- og morsdag så er det i høyeste grad tilpasset enkeltskjebner. Det er ikke mange som ikke har kontakt med far eller mor, men det er allment akseptert at man ikke markere slike dager likevel.

Basteforeldredag har jeg aldri hørt om før i denne tråden, så det er slett ikke vanlig overalt. Heller uvanlig, så vidt jeg vet. Men besteforeldre er gjerne med på andre dager, 17. mai og sånnl, og det er noe helt annet.

Dessuten - det at mange barenhager har praktisert besteforeldredager tidligere, betyr vel ikke at det ikke går an å gjøre om praksisen når man faktisk blir gjort oppmerksom på hvor tåpelig det er?