Ang. besteforeldredag i barnehagen...

[....AV]

Jeg har hatt to barn i barnehage og selv om jeg nå faktisk synes det er litt deilig å ha mindre av tilstelninger som jeg må ta meg fri for å være med på, klaget jeg aldri da vi hadde barnehagebarn. Vi gikk, ofte begge foreldrene faktisk fordi vi synes det er hyggelig, på foreldrekaffe, påskefrokost, Luciafeiring, juletrefest, foreldresamtaler, foreldremøter etc. Jeg satt også i SU for begge barna.

Jeg klaget ikke og hadde det hyggelig sammen med barna mine selv om det til tider kunne passe svært dårlig å ta seg fri fra jobb. Dette fordi det dreier seg om _mine_ barn og ettersom jeg har valgt å jobbe og la dem gå i barnehage, tar jeg det som følger med.

Imidlertid gjelder ikke det samme for besteforeldrene, onkler tanter osv. Det er ikke deres valg at barnebarna/nevø/niese går i en barnehage som arrangerer besteforeldredager. Derfor har jeg vært motstander av besteforeldredag.

Vår barnehage arrangerte besteforeldredag hvert år og mine barn fikk ikke en eneste gang besøk av sine besteforeldre. Besteforeldredagen ble arrangert om formidagen og alle besteforeldrene jobber. Ungene hadde i og for seg full forståelse for dette, men var like vel lei seg hvert år. I vårt tilfelle hadde det ikke vært noen hjelp i å kalle det besøksdag, fordi de eneste voksne som evt. hadde kunnet komme var vi foreldrene, som jo antagelig hadde oss fri fra jobb for dette. Vi har ingen omgangskrets med barnløse hjemmeværende voksne.

[Gjest togli]

''Mine svogere (og mannen min) jobber i andre yrker og får både bonus, overtidsbetalt og avspasering, så jeg synes det høres rart ut at man ikke får overtidsbetalt /avspasering når man jobber til klokka 23.00. Ikke skjønner jeg at noen kan la seg utnytte slik...''

Det er helt vanlig i min del av privat næringsliv (IT - Telecom) å få fast lønn uten overtid, da får man altså mer grunnlønn enn man ellers ville fått, i teorien, i alle fall, men det påregnes en del overtid som man da ikke får betalt for. At det er arbeidsgiver som tjener på slike ordninger er det neppe noen tvil om, men sånn er det bare. I ordningen ligger vanligvis også en stor grad av fleksibilitet, noe som naturligvis er en stor bonus. For meg betyr det at jeg kan jobbe fra 21 til 23 om jeg vil, etter at ungene er lagt, i stedet for å måtte sitte på jobb til 1800. Det er et stort pluss i min hverdag, og jeg ofrer gjerne overtidsbetaling for slik fleksibilitet. På samme måte hadde jeg nok ofret mye for å ha anledning til den fleksibilietet lærere har i løpet av året, selv om ferieavviklingen må gjøres når ungene har fri. Det samsvarer jo med når andre folk tar fri uansett.

Som sagt så begynner slike arbeidsavtaler gjerne rundt lønn på 350000. I alle fall gjorde det det for meg, men det er riktignok noen år siden, så det er mulig at grensen nå ligger noe høyere. Men noen ekstrem høy lønn er det i ialle fall ikke snakk om. Derimot stiger nok de fleste relativt raskt i lønn, men lønn over 500000 er faktisk ikke spesielt vanlig hvis man ikke har lederansvar. Det som kjennetegner min arbeidshverdag, er at folk brenner for jobben sin og nærmest er glade for å få lov til å jobbe mye og lære mye. Slike holdninger synes jeg ikke man ser mye av blant lærere - det virker som om timer telles og beregnes i ett sabla kjør, og ikke fillern om man kan gjøre NOE ekstra for arbeidsplassen sin uten å få penger for det. Slike holdninger er rare, synes jeg.

Okei, skjønner

Det siste du sier der er vel egentlig å skjære alle lærere over en kam. Mitt inntrykk er at de som orker å jobbe som lærere i mange år, virkelig brenner for jobben sin. Som lærer er man så mye mer enn "bare" en som underviser, så det sier jo nesten seg selv at jobben på mange måter kan virke altoppslukende. Jeg sier ikke at alle lærere kjenner det på den måten, men de aller fleste lærerne jeg kjenner har det slik.

[Gjest togli]

''Ikke skjønner jeg at noen kan la seg utnytte slik...''

Svaret på det er vel kanskje at det historisk ikke har vært like lett for alle å få jobb som det vel er for lærere og sykepleiere, og heller ikke har det vært samme trygghet i forhold til oppsigelse som stats - og kommuneansatte har nytt godt av, sånn at man har akseptert mer for å i det hele tatt få jobb.

Fremdeles er jo usikkerheten i privat næringsliv større enn i stat/kommune, og lønna burde jo egentlig kompensere for den usikkerheten også. Den gjør det nok til dels, i alle fall på ledernivå, men ikke i stor grad for vanlige ansatte. Det er i alle fall mitt inntrykk.

Jeg er ikke en "vanlig" lærer i så måte;) Jeg vet aldri hvor jeg får jobb neste skoleår og det føler jeg som en ganske tøff belastning. Ellers er jeg enig i at lærere generelt sitter veldig trygt (kanskje litt for trygt..) i jobben sin.

[Gjest togli]

''Jeg er også glad i feriene mine, men skulle gjerne sluppet å jobbe utover kveldene og i helgene ''

Det er svært mange som jobber utover kveldene og i helgene, utn overtidsbetaling, bare for å oppfylle de stadig strengere kravene til inntjening og fakturerbar tid, og som likevel ikke har så lange ferier.

Jeg skjønner at lærerne blir fortvilet over at det "ryktet" de har blant noen om at de jobber lite etc, og at det er viktig å poengtere at de ikke er "sååå heldige heller" (jf haren i "Reveenka-filmen") for å ikke ødelegge for seg selv i fremtidige lønnsoppgjør.

Men er det så farlig å innrømme at de jo er litt heldige i mange henseender?

Poenget er jo at folk må forstå at lærerne ikke jobber mindre enn andre. Du aner ikke hvor ofte jeg får høre at vi lærere "bare" jobber så og så mange timer i uka og i tillegg har vi laaange ferier

De lange feriene er helt klart et gode vi har, men det burde heller kalles avspasering i og med at det er det det er. Jeg tror det ville blitt stor lærermangel i Norge om lærerne plutselig skulle hatt 9-4-jobb og 5 ukers sommerferie. Det er svært få som ville holdt ut i en slik jobb. Lærerjobbing er så utrolig intenst. Det føles som å gå opp til muntlig eksamen hver dag Dessuten har man så mange roller ut over det å undervise. Jeg har hatt andre jobber også og forskjellen på lærerjobben og de andre jobbene jeg har hatt, er at i de andre jobbene kan man "gå i andre tanker" innimellom når man jobber. Som lærer må man være 100 % tilstede, uten tid til å tenke på annet enn å holde oppmerksomheten til elevene. Det kan være tøft. Jeg trives som lærer, men drømmer noen ganger om en "vanlig" jobb som bussjåfør e.l. *hehe*

[tzatziki1365380058]

Okei, skjønner

Det siste du sier der er vel egentlig å skjære alle lærere over en kam. Mitt inntrykk er at de som orker å jobbe som lærere i mange år, virkelig brenner for jobben sin. Som lærer er man så mye mer enn "bare" en som underviser, så det sier jo nesten seg selv at jobben på mange måter kan virke altoppslukende. Jeg sier ikke at alle lærere kjenner det på den måten, men de aller fleste lærerne jeg kjenner har det slik.

Enig i at jeg skjærer alle lærere over en kam. I grunnen er det mer basert på hvordan lærere fremstår i mediene enn på hvordan de lærerne jeg kjenner på nært hold har det og uttrykker seg, så jeg bør nok moderere meg noe.

Men jeg er ikke helt sikker på at det "lønnskjøret" som har vært kjørt fra lærerorganisasjonenes side de siste årene har hjulpet på anseelsen blant folk. Lønnskampen har vært helt på sin plass, men den snurte "det er så synd på oss - holdningen" som jeg synes presenteres i mediene, tror jeg ikke tjener lærerenes sak, rett og slett.

[Gjest togli]

Enig i at jeg skjærer alle lærere over en kam. I grunnen er det mer basert på hvordan lærere fremstår i mediene enn på hvordan de lærerne jeg kjenner på nært hold har det og uttrykker seg, så jeg bør nok moderere meg noe.

Men jeg er ikke helt sikker på at det "lønnskjøret" som har vært kjørt fra lærerorganisasjonenes side de siste årene har hjulpet på anseelsen blant folk. Lønnskampen har vært helt på sin plass, men den snurte "det er så synd på oss - holdningen" som jeg synes presenteres i mediene, tror jeg ikke tjener lærerenes sak, rett og slett.

Det skal jeg være enig med deg i!

Jeg klager ikke på lønna mi og synes egentlig jeg har det helt greit, men så er jeg ikke en sånn superkarrierekvinne heller. Studielån har jeg ikke, så jeg føler ikke for å klage for min egen del.

Det er et eller annet med lærere. Alle har et forhold til dem, på godt og/eller vondt. Av den grunn blir det sikkert også mye fokus på lærerne når det er lønnsoppgjør osv

[tzatziki1365380058]

Jeg er ikke en "vanlig" lærer i så måte;) Jeg vet aldri hvor jeg får jobb neste skoleår og det føler jeg som en ganske tøff belastning. Ellers er jeg enig i at lærere generelt sitter veldig trygt (kanskje litt for trygt..) i jobben sin.

Klart det er tøft å ikke vite hvor man jobber fra et år til neste. Jeg jobbet lenge i telenor, og der visste vi ikke når den neste oppsigelsesrunden kom. Jeg syntes ikke det var så plagsomt, men vet at mange slet med det.

Det er problematisk når lærere blir gående "på sirk" mellom årskull fordi de ikke fungerer i jobben, ikke kan sies opp, og skoleledelsen bruker sirkulasjon mellom klasser som middel for å i alle fall fordele byrden av læreren mellom elevene. Jeg har vært borte i tre slike lærere i hele min og barnas skoletid, og det er ubegripelig for meg at det er SÅ vanskelig å bli kvitt dem. Ikke fatter jeg at de velger å bli i jobben heller - kan jo ikke være morsomt å ha en jobb hvor de vel må skjønne at de ikke fungerer spesielt bra.

Generelt er jeg kjempefornøyd med de lærerene jeg har vært borte i! Naturligvis har det vært det varisasjon i nivået blant dem, men det er det jammen blant ansatte i alle andre yrker også. Kan ikke forevente at hele den norske lærerstaben skal bestå av unikum, heller.

[morsan]

Poenget er jo at folk må forstå at lærerne ikke jobber mindre enn andre. Du aner ikke hvor ofte jeg får høre at vi lærere "bare" jobber så og så mange timer i uka og i tillegg har vi laaange ferier

De lange feriene er helt klart et gode vi har, men det burde heller kalles avspasering i og med at det er det det er. Jeg tror det ville blitt stor lærermangel i Norge om lærerne plutselig skulle hatt 9-4-jobb og 5 ukers sommerferie. Det er svært få som ville holdt ut i en slik jobb. Lærerjobbing er så utrolig intenst. Det føles som å gå opp til muntlig eksamen hver dag Dessuten har man så mange roller ut over det å undervise. Jeg har hatt andre jobber også og forskjellen på lærerjobben og de andre jobbene jeg har hatt, er at i de andre jobbene kan man "gå i andre tanker" innimellom når man jobber. Som lærer må man være 100 % tilstede, uten tid til å tenke på annet enn å holde oppmerksomheten til elevene. Det kan være tøft. Jeg trives som lærer, men drømmer noen ganger om en "vanlig" jobb som bussjåfør e.l. *hehe*

''Poenget er jo at folk må forstå at lærerne ikke jobber mindre enn andre. Du aner ikke hvor ofte jeg får høre at vi lærere "bare" jobber så og så mange timer i uka og i tillegg har vi laaange ferier ;)''

Ja, det skjønner jeg er irriterende, og det er viktig å få fram at dere har 100% stilling! Men mitt poeng er altså at i enkelte yrekr så forventes det kanskje 120-130% "stilling" uten overtidsbetaling.

''De lange feriene er helt klart et gode vi har, men det burde heller kalles avspasering i og med at det er det det er.''

Ja, fint at det kalles avspassering. :-) Men uansett _er_ det jo et gode med lang ferie:-)

''Jeg tror det ville blitt stor lærermangel i Norge om lærerne plutselig skulle hatt 9-4-jobb og 5 ukers sommerferie. Det er svært få som ville holdt ut i en slik jobb. Lærerjobbing er så utrolig intenst. Det føles som å gå opp til muntlig eksamen hver dag Dessuten har man så mange roller ut over det å undervise.''

Ja, jeg har den største respekt for jobben dere gjør! :-)

''Jeg har hatt andre jobber også og forskjellen på lærerjobben og de andre jobbene jeg har hatt, er at i de andre jobbene kan man "gå i andre tanker" innimellom når man jobber. Som lærer må man være 100 % tilstede, uten tid til å tenke på annet enn å holde oppmerksomheten til elevene. Det kan være tøft. Jeg trives som lærer, men drømmer noen ganger om en "vanlig" jobb som bussjåfør e.l. *hehe*''

Ja, jeg skjønner det godt. I min jobb kan jeg selvsagt la tankene vandre og ikke være 100% til stede uten at jeg har 25 elever rundt meg som lurer på hva som skjer;-) Men selv om jeg forsåvidt har friheten til å 'tenke på mitt' underveis, så betyr det samtidig at jeg ikke får gjort unna jobben min...;-)

Jeg har også tenkt tanken at det hadde vært deilig å ha en jobb som jeg kan utføre samtidig som tankene flyr. :-)

Men på den annen side har jeg jo fordelen av at jeg i stor grad kan komme og gå når det passer meg, såfremt jeg får gjort det som gjøres skal i løpet av uka uten unødig venting for kundene.

[Gjest togli]

Klart det er tøft å ikke vite hvor man jobber fra et år til neste. Jeg jobbet lenge i telenor, og der visste vi ikke når den neste oppsigelsesrunden kom. Jeg syntes ikke det var så plagsomt, men vet at mange slet med det.

Det er problematisk når lærere blir gående "på sirk" mellom årskull fordi de ikke fungerer i jobben, ikke kan sies opp, og skoleledelsen bruker sirkulasjon mellom klasser som middel for å i alle fall fordele byrden av læreren mellom elevene. Jeg har vært borte i tre slike lærere i hele min og barnas skoletid, og det er ubegripelig for meg at det er SÅ vanskelig å bli kvitt dem. Ikke fatter jeg at de velger å bli i jobben heller - kan jo ikke være morsomt å ha en jobb hvor de vel må skjønne at de ikke fungerer spesielt bra.

Generelt er jeg kjempefornøyd med de lærerene jeg har vært borte i! Naturligvis har det vært det varisasjon i nivået blant dem, men det er det jammen blant ansatte i alle andre yrker også. Kan ikke forevente at hele den norske lærerstaben skal bestå av unikum, heller.

Jeg blir ansatt der det er døve elever og folk føder altfor få døve barn

Jeg har også vært borti et par lærere som absolutt ikke burde vært lærere og det er vanskelig å bli kvitt dem, desverre :-(

[jubalong70]

Jeg setter stor pris på det barnehagen arrangerer for oss som familie.

Det jeg reagerte på i det opprinnelige innlegget var at det var en dag ment for besteforeldrene. Da blir det plutselig veldig tydelig hvem som har dem med og hvem som ikke har dem med.

Årsaken er for så vidt likegyldig.

Jeg har mer sans for arrangement der man inviterer hele familien - og gjerne på ettermiddagen, eller kanskje på morgenen.

Da blir det mindre synlig at noen ikke har med seg spesifikke slektninger.

Som eksempel kan jeg nevne påskefrokost, julefrokost og basar (ettermiddag).

[Gjest Wita]

Kjenner du ingen i byen (som en fireåring ville synes det var kos å ha med seg i barnehagen) som ikke har en jobb som er mer fleksibel enn det?

Jeg har avspasert noen timer for å feire 16.mai i barnehagen til nevøen min, jeg har tatt fri uten lønn for å hente nabojenta på skolen når hun hadde slått seg og foreldrene var borte (hun skulle overnatte hos oss den kvelden), og jeg har avsapsert for å bli med moren min til legen osv osv

Ikke kjempeofte, men jeg har sikkert en slik hendelse i året hvor jeg har omrokert på mine planer og min jobbhverdag for å hjelpe andre enn min kjernefamilie (mann og barn).

jeg har selv personalansvar, og ser at ansatte jeg gir fleksibilitet mht vaktlister og arbeidstid, yter dette tilbake til fulle. Den som får avspasere en ettermiddag, tilbyr seg gjerne å ta med en oppgave som kan gjøres hjemmefra, og gjør den om kvelden når barna er i seng. Og jeg har også opplevd at veldig mange jobber har oppgver som kan gjøres fleksible, selv i en butikk skal det utformes salgsannonser, settes opp arbeidslister, gå på kurs, vareopptelling eller rydding en søndag, og andre ting som ikke er tilknyttet direkte kundebehandling og må skje i butikkens åpningstid.

Jeg synes det er rart hvis en familie med en normal omgangskrets / nettverk, ikke kjenner noen som kunne vært med i barnehagen klokken 15 hvis barna skulle hatt med seg en voksenperson man hadde et godt forhold til. (så sant man kunne spørre i god tid). I dag er det så mange som på grunn av pc osv kan gjøre en oppgave hjemmefra / sjonglere litt med arbeidstiden.

Selv om jeg også kjenner noen man _ikke_ kunne spurt om det, så gjelder ikke dette _alle_.

"Jeg synes det er rart hvis en familie med en normal omgangskrets / nettverk, ikke kjenner noen som kunne vært med i barnehagen klokken 15 hvis barna skulle hatt med seg en voksenperson man hadde et godt forhold til"

Vi har i grunnen en stor omgangskrets, men alle jobber og jeg ville nok ikke bedt de ta fri fra jobben. Da tar jeg heller fri selv for ellers ville jeg følt at jeg utnyttet dem. Alle har selv barn, så det var aldri aktuelt.

16-mai og andre ting har vi stilt opp på selv. Det er kun foreldrekaffen vi ikke stilte på.(bortsett fra en gang)

[Gjest Wita]

Da får han vel overtidsbetalt? Evt. er lønna ganske mye høyere enn lærernes?

Det var en dum sammenligning og nevne mannen min, for han driver eget firma:) Han leier seg ut som konsulent på dagtid og jobber med andre ting på kveldstid. Han får naturlig nok ikke overtidsbetalt, men det han gjør på kvelden får han lønn for senere hvis du skjønner om han lykkes med det han gjør. Jeg kaller det like mye fritidssyssel som jobb, men der er han ikke enig med meg:) Vil ikke gå grundig inn på det.

Han tjener mer enn en lærer, men har høyere utdannelse.

[Gjest Blikkboks]

Jeg er utrolig takknemlig for at barnehagen arrangerer, foreldrekaffe, sommerfest, luciakaffe, utstillinger etc.

Vi skal ha en slik type dag på tirsdag i forbindelsen med barnehagedagen, og da kommer vi til å ta med noen besteforeldre om de kan, til tross for at det står foreldrekaffe.

Barnehagen vår har aldri besteforeldredag pga. akuratt dette, at det skjer at noen små aldri har med seg besteforeldrene, og det kan være sårt, selvom barna ikke viser det til dere ansatte.

Men du, jeg er utrolig takknemlig for alle arrangementer ;-D

MVH

[Persille1365381127]

'' så ser man tendensene''

Det kommer vel litt an på hvor tett man får disse barna også.

En venninne av meg fikk 4 barn i løpet av 5,5 år, og den gangen da trodde hun at det 'verste' ville være over med små barn som må mates og kles på og passes på i enhver sammenheng.

Hun innrømte da barna ble eldre at det nok hadde vært bedre å hatt litt større aldersforskjell for å gi dem alle den oppfølgingen de trengte etterhvert som skoleårene og fritidsaktivitetene krevde sitt.

Men jeg forundres liksom litt over at folk ikke tenker gjennom at det er nærmere 20 år per barn vi snakker om her, og når man overlapper (regner med de fleste ikke har 20 år mellom hvert barn) så blir det mer jobb i de årene.

Og hver epoke har sin sjarm, og sitt slit - er det ikke nattevåk, så er det fotballtreninger osv.

Ponget er; barn tar tid - og det kan umulig være noen overraskelse at det er mer tid og slit med tre enn med to, og med to enn med ett....

[Persille1365381127]

"Om du stadig var borte fra jobb for å gå til frisøren, legen, tannlegen, voksing, neglegreier, brillemaker og whatever - og i tillegg kom trekkende med foreldrekaffe, så hadde jeg sikkert som arbeidsgiver blitt irrtert på deg.

Du tillegger meg meninger og holdninger jeg ikke har ytret, og ikke vet jeg hvor du finner dem"

Da er det på tide at du bestemmer deg for hva du skal mene.

Hvor jeg henter meningene dine og holdningene dine fra?

Jo, det er fra deg selv. Du har da vitterlig påstått at du helst IKKE ANSETTER GRAVIDE OG SMÅBARNSMØDRE fordi det fører med seg så mye FRAVÆR.

Ja, HELST gjør jeg ikke det. Det er ikke dermed sagt jeg ikke gjør det...

Gravide er kvalme, de skal til legen, de har begrenset funksjon osv - i en barnehage med konstant åpningstid og ingen mulighet for å jobbe hjemmefra så er det et problem.

Men; om det BARE er det, så er det samlet sett ikke så ille som å ha en umoden nittenåring som er fyllesyk hver fredag og mandag f.eks.

Og ja, småbarnsforeldre er mye borte - det er det ingen tvil om, så andre arbeidstakere er å foretrekke på det området. Men; røykere tar langt flere pauser enn ikke-røykere - så samlet sett er det verre.

Ser du forskjellen? Det må være lov å kommentere at man helst skulle sett at enkelte problemer ikke eksisterte uten at du skal nagle den holdningen til alt annet som diskuteres hele veien?

Jeg skjønner også at det er problematisk for deg å være mye borte fra jobben, og mener at det burde du tenkt før du tok deg den type jobb - og før du fikk tre barn.

Sentralbord, barnehage, skole o.l. som ikke har fleksibel arbeidstid er da kanskje ikke stedet for deg å være.

Gravide som ikke skal løfte tungt osv, bør da heller ikke jobbe på lager - man finner steder å omplassere dem. Men det går ikke i barnehager forstår du. På samme måte som det er vanskelig å ha en ansatt i rullestol med seg på tur i skogen, eller en blind til å passe på barna ute.

Det er ikke fordi vi ikke VIL, eller VIL være vanskelige - det er bare fordi det byr på noen flere utfordringer, som man enkelt kan unngå ved å velge litt annerledes.

Det er ikke dermed sagt at alle småbarnsforeldre har kjempefravær, eller er dårlige arbeidstakere. Jeg har ikke hatt en eneste sykedag på åtte år før jeg ble syk nå i desember.

På samme måte har jeg aldri hatt en eneste dag der jeg ikke har vært tilgjengelig på mail eller mobil - selv på andre kanten av jorden.

Om jeg må gå tidligere på grunn av Billa, tar jeg igjen jobben på kvelden, osv. Det handler om å legge til rette for å håndtere de utfordringene man har - og det synes jeg du gjør dårlig når du forventer at aktiviteter i barnehagen skal skje på kvelden, eller legger mine holdninger til mulige problemer i et arbeidsforhold til grunn for din argumentasjon på hvorfor du ikke skal stille på en foreldrekaffe.

[Persille1365381127]

Nei, det er nettopp det. Veldig mange får IKKE overtidsbetalt. Og av en eller annen grunn tror lærere at alle andre får det.

Grensen for overbetaling eller ikke, går ofte ved rundt 350 - 400 000, det er min erfaring. Og har man en slik ordning, så har man heller ikke rett på avspasering - det er i alle fall ikke vanlig å ta ut.

Nå vet ikke jeg hvor mye lærer tjener lenger, men de har vel en begynnerlønn på rett under 350 eller noe sånt? Ei nyutdannet sykepleier jeg kjenner har 320, og det ligger vel på det samme, omtrent, eller?

Arkitekten det var snakk om tjener sikkert en del mer enn lærere, men vanlige funksjonærer i diverse organisasjoner har det på langt nær fett alltid. Og de har gjerne minst 3-4 års utdanning, som lærerne.

Det stemmer vel ikke helt. Jeg jobber i it-bransjen, vi avspaserer som alle andre og får gjerne bonuser også, og jeg har kolleger som ligger oppimot millionen i lønn.

Det er noe mer lukrativt enn lærerlønnen får man si...

[Persille1365381127]

Jeg har hatt to barn i barnehage og selv om jeg nå faktisk synes det er litt deilig å ha mindre av tilstelninger som jeg må ta meg fri for å være med på, klaget jeg aldri da vi hadde barnehagebarn. Vi gikk, ofte begge foreldrene faktisk fordi vi synes det er hyggelig, på foreldrekaffe, påskefrokost, Luciafeiring, juletrefest, foreldresamtaler, foreldremøter etc. Jeg satt også i SU for begge barna.

Jeg klaget ikke og hadde det hyggelig sammen med barna mine selv om det til tider kunne passe svært dårlig å ta seg fri fra jobb. Dette fordi det dreier seg om _mine_ barn og ettersom jeg har valgt å jobbe og la dem gå i barnehage, tar jeg det som følger med.

Imidlertid gjelder ikke det samme for besteforeldrene, onkler tanter osv. Det er ikke deres valg at barnebarna/nevø/niese går i en barnehage som arrangerer besteforeldredager. Derfor har jeg vært motstander av besteforeldredag.

Vår barnehage arrangerte besteforeldredag hvert år og mine barn fikk ikke en eneste gang besøk av sine besteforeldre. Besteforeldredagen ble arrangert om formidagen og alle besteforeldrene jobber. Ungene hadde i og for seg full forståelse for dette, men var like vel lei seg hvert år. I vårt tilfelle hadde det ikke vært noen hjelp i å kalle det besøksdag, fordi de eneste voksne som evt. hadde kunnet komme var vi foreldrene, som jo antagelig hadde oss fri fra jobb for dette. Vi har ingen omgangskrets med barnløse hjemmeværende voksne.

''Besteforeldredagen ble arrangert om formidagen''

Det grenser vel egentlig til idioti i dag... Uansett hva man kaller dagen...

[morsan]

Ja, HELST gjør jeg ikke det. Det er ikke dermed sagt jeg ikke gjør det...

Gravide er kvalme, de skal til legen, de har begrenset funksjon osv - i en barnehage med konstant åpningstid og ingen mulighet for å jobbe hjemmefra så er det et problem.

Men; om det BARE er det, så er det samlet sett ikke så ille som å ha en umoden nittenåring som er fyllesyk hver fredag og mandag f.eks.

Og ja, småbarnsforeldre er mye borte - det er det ingen tvil om, så andre arbeidstakere er å foretrekke på det området. Men; røykere tar langt flere pauser enn ikke-røykere - så samlet sett er det verre.

Ser du forskjellen? Det må være lov å kommentere at man helst skulle sett at enkelte problemer ikke eksisterte uten at du skal nagle den holdningen til alt annet som diskuteres hele veien?

Jeg skjønner også at det er problematisk for deg å være mye borte fra jobben, og mener at det burde du tenkt før du tok deg den type jobb - og før du fikk tre barn.

Sentralbord, barnehage, skole o.l. som ikke har fleksibel arbeidstid er da kanskje ikke stedet for deg å være.

Gravide som ikke skal løfte tungt osv, bør da heller ikke jobbe på lager - man finner steder å omplassere dem. Men det går ikke i barnehager forstår du. På samme måte som det er vanskelig å ha en ansatt i rullestol med seg på tur i skogen, eller en blind til å passe på barna ute.

Det er ikke fordi vi ikke VIL, eller VIL være vanskelige - det er bare fordi det byr på noen flere utfordringer, som man enkelt kan unngå ved å velge litt annerledes.

Det er ikke dermed sagt at alle småbarnsforeldre har kjempefravær, eller er dårlige arbeidstakere. Jeg har ikke hatt en eneste sykedag på åtte år før jeg ble syk nå i desember.

På samme måte har jeg aldri hatt en eneste dag der jeg ikke har vært tilgjengelig på mail eller mobil - selv på andre kanten av jorden.

Om jeg må gå tidligere på grunn av Billa, tar jeg igjen jobben på kvelden, osv. Det handler om å legge til rette for å håndtere de utfordringene man har - og det synes jeg du gjør dårlig når du forventer at aktiviteter i barnehagen skal skje på kvelden, eller legger mine holdninger til mulige problemer i et arbeidsforhold til grunn for din argumentasjon på hvorfor du ikke skal stille på en foreldrekaffe.

''Sentralbord, barnehage, skole o.l. som ikke har fleksibel arbeidstid er da kanskje ikke stedet for deg å være.''

Man er da foreldre for et langt liv (forhåpentligvis), og det blir alt for snevert å bare se hen til hva mor kan "tilby" den korte tiden barna går i barnehagen.

[Persille1365381127]

Jeg er utrolig takknemlig for at barnehagen arrangerer, foreldrekaffe, sommerfest, luciakaffe, utstillinger etc.

Vi skal ha en slik type dag på tirsdag i forbindelsen med barnehagedagen, og da kommer vi til å ta med noen besteforeldre om de kan, til tross for at det står foreldrekaffe.

Barnehagen vår har aldri besteforeldredag pga. akuratt dette, at det skjer at noen små aldri har med seg besteforeldrene, og det kan være sårt, selvom barna ikke viser det til dere ansatte.

Men du, jeg er utrolig takknemlig for alle arrangementer ;-D

MVH

[tzatziki1365380058]

Det stemmer vel ikke helt. Jeg jobber i it-bransjen, vi avspaserer som alle andre og får gjerne bonuser også, og jeg har kolleger som ligger oppimot millionen i lønn.

Det er noe mer lukrativt enn lærerlønnen får man si...

Det varierer sikekrt veldig, men der jeg har jobbet og jobber har det kun vært selgere av vanlig ansatte uten lederansvar som har ligget så høyt i lønn som du beskriver. Bonuser har det også vært dårlig med for andre enn selgerne.

Og selgere regner jeg egentlig ikke med De jeg kjenner av det slaget er en så spesiell rase, og jobber så sinnsykt mye at det ikke er vits å sammenlikne seg med dem, en gang. Hadde aldri orket å ha en sånn jobb, og er absolutt ikke typen til det, heller.