Jentetrøbbel

[Snikkersen]

Datteren min er ikke av de mest populære, men hun har da noen venner. Dessverre bor ikke vennene hennes i nærheten. Det gjør imidlertid flere i klassen, men disse er hun ikke sammen med på fritiden eller skolen. Jeg vet ikke hvorfor.

Hun har to venninner på skolen som hun er veldig glad i. De er ikke sammen på fritiden, mest fordi de bor et stykke unna. De har begge annen kulturell bakgrunn enn norsk, og kommer sjelden i bursdager eller leker med noen om ettermiddagene.

I klassen går det en annen jente (også med annen kulturell bakgrunn) som ligger langt etter de andre språklig, og sosialt er hun lite "med". Hun gråter lett, står alene "på hjørnet", blir sint, lyver om hva de andre gjør mot henne m.m Jeg vet ikke, men jeg antar hun har en diagnose. Dessverre er min datter og hennes to venner de eneste denne jenta vil leke med.

Siden datteren min slett ikke har så mange venner, og ikke leker med noen (så godt som) på fritiden, er jeg så ego at jeg vil at hun skal ha gode venner på skolen. Det er jo kjempetrist at den jenta alltid står alene, men jeg mener det må være et felles ansvar for alle elevene i denne klassen å ta seg av henne. Det kan ikke være slik at fordi hun velger min datter og de to andre så er det ALLTID de som skal inkludere henne?

Ikke misforstå meg, jeg er veldig for å la henne lære seg å være inkluderende. Hun er en veldig raus person også, og tar seg gjerne av de som er svakere (det er nok derfor denne jenta har lagt sin elsk på henne i utgangspunktet). Men nå er hun lei, og derfor får hun ikke smiliemunn på skjemaet om hun har vært en god klassevenn....fordi hun sier nei til å leke med denne ene jenta.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne snakke med læreren om dette, for uansett hvordan jeg legger frem dette, så blir det feil. Jeg vil ikke være den kjipe moren som bare beskytter mitt eget barn mot ubehageligheter heller.

Noen innspill?

[Gjest Spekepølse]

jeg stiller nå litt spørsmålstegn ved at hun *bare* er med denne jenta fordi hun er raus og tar seg av de svake ...Det ligger vel mer i det enn som så?

Men jeg er enig i at noen av inkluderingsreglene er for rigide. De går på bekostning av ungenes evner til å sette grenser for seg selv. De burde la ungene få lov til å si nei av og til. Det er jo ikke akkurat unormalt å bli lei av personer innimellom, og så tar man en pause og kommer tilbake etter en stund. Kanskje jenta di kunne fått det lettere om hun av og til kunne få lov til å si nei?

[Shadow 650]

bare det at du antar at en medelev har en diagnose, viser kanskje at du ikke er objektiv?

[Snikkersen]

bare det at du antar at en medelev har en diagnose, viser kanskje at du ikke er objektiv?

Hei

Nei, jeg er selvsagt ikke objektiv. Jeg er jo mor! Synes heller ikke at det er ok at denne jenta alltid står alene. Men det er ikke helt greit at det er min datter som alltid "må" inkludere henne.

Jenta er ikke enkel å leke med, hun forstår ikke reglene i leken. Hun sier til læreren at hun har blitt slått uten at det har skedd, hun gråter for ingenting og er i det hele tatt ikke helt snill alltid....Krevende rett og slett. Jeg synes det ikke virker helt "normalt", derfor skrev jeg det om mulig diagnose.

Selvsagt hører jeg alt fra min datters side, og jeg må jo nesten tro på henne, ikke ta det for gitt at hun lyver....

[Snikkersen]

jeg stiller nå litt spørsmålstegn ved at hun *bare* er med denne jenta fordi hun er raus og tar seg av de svake ...Det ligger vel mer i det enn som så?

Men jeg er enig i at noen av inkluderingsreglene er for rigide. De går på bekostning av ungenes evner til å sette grenser for seg selv. De burde la ungene få lov til å si nei av og til. Det er jo ikke akkurat unormalt å bli lei av personer innimellom, og så tar man en pause og kommer tilbake etter en stund. Kanskje jenta di kunne fått det lettere om hun av og til kunne få lov til å si nei?

Det ble kanskje litt feil formulert.

Jeg mener heller ikke at hun alltid skal si nei til henne, men at det av og til må være de andre barnas ansvar å være sammen med henne også....

[Gjest Valnøtt]

Datteren din har akkurat den samme retten til å velge vennene sine som alle andre har. Det er ikke hennes jobb å være støttekontakt for noen - uansett grunn.

Jeg synes at alle barn skal lære toleranse for andre barn og voksne og at alle ikke er like, og de skal lære seg å være inkluderende. Men de skal også lære seg at de har rett til å sette sine egne grenser og kreve dem respektert.

Om dette medfører at hun mangler klistremerke for å være selvutslettende på skolen, ville jeg tatt det med knusende ro og gitt henne klistremerke fordi hun er stor jente hjemme isteden.

Det at du nå lærer henne at hun skal respekteres for de grensene hun setter for seg selv, er kanskje det som gjør at hun ikke debuterer seksuelt når hun er tretten fordi hun ikke helt vet hvordan man sier nei....

[Gjest ViViola]

Datteren din har akkurat den samme retten til å velge vennene sine som alle andre har. Det er ikke hennes jobb å være støttekontakt for noen - uansett grunn.

Jeg synes at alle barn skal lære toleranse for andre barn og voksne og at alle ikke er like, og de skal lære seg å være inkluderende. Men de skal også lære seg at de har rett til å sette sine egne grenser og kreve dem respektert.

Om dette medfører at hun mangler klistremerke for å være selvutslettende på skolen, ville jeg tatt det med knusende ro og gitt henne klistremerke fordi hun er stor jente hjemme isteden.

Det at du nå lærer henne at hun skal respekteres for de grensene hun setter for seg selv, er kanskje det som gjør at hun ikke debuterer seksuelt når hun er tretten fordi hun ikke helt vet hvordan man sier nei....

Veldig klokt sagt, henger meg på denne!

[Shadow 650]

Hei

Nei, jeg er selvsagt ikke objektiv. Jeg er jo mor! Synes heller ikke at det er ok at denne jenta alltid står alene. Men det er ikke helt greit at det er min datter som alltid "må" inkludere henne.

Jenta er ikke enkel å leke med, hun forstår ikke reglene i leken. Hun sier til læreren at hun har blitt slått uten at det har skedd, hun gråter for ingenting og er i det hele tatt ikke helt snill alltid....Krevende rett og slett. Jeg synes det ikke virker helt "normalt", derfor skrev jeg det om mulig diagnose.

Selvsagt hører jeg alt fra min datters side, og jeg må jo nesten tro på henne, ikke ta det for gitt at hun lyver....

Det er ikke riktig at datteren din skal ta seg av/leke med henne.

Finne på noe annet å gjøre på i friminuttene?

Du bør heller være bekymret at hun er utenfor leken med "de andre". Ikke kjekt å være outsider.

Hvis miljøet er så dårlig, og lærerne ikke har kometanse å skape trivsel, er ikke dette bra.

Som foreldre kan du være aktiv ved å forsøke å bli kjent med de andre foreldrene, og dermed intergrere barnet ditt bedre.

[PieLill]

Slikt er ikke lett. Det er slett ikke umulig at lærer/skole skyver en for stor del av ansvaret for et barn som fungerer dårlig sosialt over på noen få medelever i stedet for å ta større voksent ansvar.

Noen forslag til mulige innfallsvinkler/spørsmål i en eventuell samtale med læreren:

Har andre elever ikke fått klistremerke for å ikke være sammen med denne jenta?

Hva er kriteriene for å kunne ha lov til å si nei? (Jeg mener at 8 stykker som hopper tau eller spiller ball, skal ha langt mer tungtveiende grunner for å si nei til den niende enn to stykker som har en mer 'privat' lek.)

Blir denne jenta oppfordret til å oppsøke andre om den første hun ønsker å være sammen med ikke vil?

Hva gjør lærer/skole for å lære barna _både_ å være inkluderende og å kunne sette grenser for seg selv og respektere andres?

Hva har blitt gjort for å finne ut _hvorfor_ din jente ikke ville være sammen med den andre jenta?

Hva skjer om din jente ønsker å være sammen med noen å ikke får lov?

Er det lærere til stedet som både kan observere hva som skjer i friminuttene og som kan hjelpe barn som har vanskelig for å komme inn i leken.

Generelt synes jeg ikke du skal stole blint på din datters versjon av saken, samtidig som du ikke skal gi henne en følelse av å bli misstenkeliggjort.

Jeg mener at det er de poppulære barna som skal ha de strengeste kravene på seg til å være oppsøkende inkluderende, ikke de som sliter litt selv. Lederne kan ha enorm makt til å påvirke hele klassens holdninger og handlinger. Ikke alle lærere er like flinke til å ta tak i dette å stille krav til de som kan vrake å velge i venner hver dag.

mvh

[frosken]

Hei

Nei, jeg er selvsagt ikke objektiv. Jeg er jo mor! Synes heller ikke at det er ok at denne jenta alltid står alene. Men det er ikke helt greit at det er min datter som alltid "må" inkludere henne.

Jenta er ikke enkel å leke med, hun forstår ikke reglene i leken. Hun sier til læreren at hun har blitt slått uten at det har skedd, hun gråter for ingenting og er i det hele tatt ikke helt snill alltid....Krevende rett og slett. Jeg synes det ikke virker helt "normalt", derfor skrev jeg det om mulig diagnose.

Selvsagt hører jeg alt fra min datters side, og jeg må jo nesten tro på henne, ikke ta det for gitt at hun lyver....

Datteren din lyver nok ikke, men hvis dette er i småskolen så kan du ikke regne med at hun ser situasjonen "ojektivt", eller har full oversikt.

[frosken]

Jeg ville heller fokusert på hva som skal til for at jenta di uvikler bedre sosiale ferdigheter. Det kan godt hende at den jenta hun ikke ønsker inkludert i leken er usedvanlig vanskelig å forholde seg til, og hun har selvfølgelig ikke noe mer ansvar for være ok i forhold til henne enn andre medelever. Men hun har heller ikke noe mindre ansvar - og sannsynligvis fokuseres det i klassen på betydningen av å ikke være ekskluderende i forhold til hverandre.

Synes du skal snakke med læreren om at jenta di kanskje ligger litt i faresonen for å slite sosialt, og diskutere om skolen har forslag til hva som kan gjøres for å styrke både hennes - og andre barn i klassen - sine sosiale ferdigheter.