Er dette ADHD/Asperger?

[Gjest fortvilet, sliten mamma]

Jenta mi er fire år, og hun sliter oss fullstendig ut. Jeg sykemeldt fordi jeg er fullstendig utslitt... Jeg er ganske overbevist om at hun har ADHD, fordi jeg synes så mange symptomer stemmer. Håper noen av dere som har barn med ADHD/asperger kan lese og si om dere synes dette høres ut som ADHD/asperger.

Jenta mi er utrolig lett å avlede, bare en fugl flyr forbi mister hun konsentrasjonen, og konsentrasjonen kommer ikke tilbake igjen. Hvis hun er sulten og har spist en bit, og hun blir avledet, er hun plutselig mett og forlater bordet. Hun avleder også seg selv ved plutselig å komme på ting som hun må gjøre/hente (selv om vi egentlig spiser eller liknende). Hun slår, sparker og blir agressiv av den minste lille fillleting, og raserianfallene varer gjerne minst en time, innimellom to eller tre timer. Dette skjer stort sett mange ganger om dagen. Enkelte dager er hun mer sint enn hun er blid. Føler at det blir utrolig mye uro rundt henne, fordi hun raser rundt som en vind og roter hele dagen. Enkelte ting som fenger henne, kan hun imidlertid sitte lenge med (kanskje 20-30 min, likevel mindre enn lillesøster på et år), f.eks. glitterlim og fisher price little people figurer.

Hun takler veldig dårlig endring av aktivitet (ute til inne, inne til ute, hjem til barnehage, barnehage til hjem, leke til måltid osv.), og dette fremkaller stort sett alltid raserianfall, med gråt minimum en halv time, stort sett en time og mye slag, spark og kasting av ting. Når hun leker er hun utrolig vanskelig å få kontakt med (virker ikke som hun hører at jeg snakker til henne,, hører heller ikke hvis jeg spør om hun vil ha godteri... men hørselen er testet, og den er bra). Dagsformen er ujevn, enkelte dager går ting som en lek, og jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke får raserianfall f.eks. av at vi skal gå ut eller dra hjem. Hun avbryter mye når andre snakker og klarer ikke å vente på tur, dette fremkaller ofte raserianfall.

Hun er ekstremt følsom, dersom noen så vidt kommer borti henne er det kjempevondt og hun kan gråte lenge og bli sint på den som "skadet henne" (men på den annen side kan hun slå seg omtrent gul og blå uten å gråte - så lenge det ikke er andre som har påført henne det vonde). Hun skylder lett på andre dersom noe går galt klarer overhodet ikke å beherske seg. Hun spiser minimalt og har overhodet ikke ro til å sitte ved bordet. Virker som om hun ikke klarer å tolerere regler, snarere at de tirrer henne til å gjøre det motsatte.

Hun har i tillegg uvaner hun ikke selv er seg bevisst og heller ikke klarer å slutte med (og som skader henne), f.eks rive av seg hår (så hun får bare flekker, har måttet klippe henne helt kort flere ganger), pille under negler så hun begynner å blø.

Helt fram til hun ble fire stakk datteren min av hele tiden, hun har faktisk alltid sittet i vogn med sele, fordi hun har stukket av, prøvd å løpe ut i veien osv. (det har hun heldigvis sluttet med etter at hun ble fire). Hun sov ikke en hel natt før hun var over to år, og vi har også brukt mange timer på legging, helt fram til for ca en mnd siden, hvor hun plutselig har begynt å sovne greit kanskje halvparten av kveldene. Jenta mi leker best med yngre barn. Tror ikke hun klarer å forholde seg til regler i leken, som jo blir mer krevende jo eldre de blir. Feriene våre er et mareritt, for hun går fullstendig på veggen, er sint som et uvær, men det begynner å bedre seg i slutten av sommerferien, da er hun på en måte blitt "innkjørt".

Som baby skulle hun ha mat hele tiden, sov kun når vognen trillet (trillet tur daglig i fire timer i et og et halvt år) og sov lite om natten. Hun har alltid trengt veldig lite søvn (omtrent samme mengde søvn som jeg trenger...). Hun har heller aldri kunnet sitte på fanget å kose/slappe av. Lillesøster på ett kan sitte en time, og storesøster på fire kan sitte i fem -ti sekunder...

Hun kan rase rundt som en virvelvind og leke hvis hun synes det er gøy, er da ekstremt aktiv. Hvis hun synes det er kjedelig, orker hun ikke å gå et skritt og må bæres (f.eks. hjem). Barnehagen sier også at hun er veldig aktiv.

Håper noen av dere som har barn med ADHD/asperger kan si noe om dere synes at dette stemmer overens med slik deres barn er /tegn på ADHD/asperger.

Hvis noen vil si noe om utredningen på så små barn også, ville jeg blitt glad!

Er forøvrig asperger syndrom i nær familie (onkel) og ADHD i litt fjernere familie (mors fetter)

[KaVa]

Jeg ville i alle fall fått henne observert av PPT eller BUP.

Som mamma til en gutt med asperger, må jeg si at det er noen elementer i det du forteller som passer bra med asperger (liker ikke overganger mellom lek/mat etc - men det gjør forsåvidt ikke min snart femåring som IKKE har as heller, da).

Slik du beskriver barnet, tror jeg at jeg ville mistenkt AD/HD mer enn asperger, men det ene trenger ikke å ekskludere det andre.

Konkrete tiltak som er bra, dersom du mistenker asperger:

1) Ha klare rutiner som ikke brytes. Ting skal skje i rett rekkefølge.

2) Forklar dersom man må bryte rutinene (ferie. f.eks. er jo ofte en tid for brutte rutiner, og det kan være stressende for et barn med asperger).

3) Vær klar i kommunikasjonen med barnet. Korte beskjeder, uten innskutte bisetninger (som denne ;-), er å foretrekke.

Når det er sagt: Jeg synes ikke at det "skriker" asperger av din beskrivelse, men jeg ville nok bedt om en utredning av barnet, uansett.

Kan forresten anbefale www.bokstavbarna.no - forumet der inne er sprekkfullt av folk med mye kunnskap om både as og ad/hd

[lissi67]

Må si at mye av det du beskriver får minnene mine frem om hvordan min tiåring var da han var mindre,om man ser bort fra dette med søvnen,min sønn har alltid sovet mye og trengt mye søvn.

Han har fått diagnosene AD/HD og asperger i tillegg har han lærevansker.

Dette trenger ikke bety at din datter har det samme,men jeg villle absolutt prøvd å få henne utredet før hun starter skolen,hun vil evt.trenge endel ekstra hjelp på skolen og det er veldig vrient å få til uten diagnose,det jeg mener er at du står mye sterkere med en diagnose,sånn er det bare.

Ellers vil jeg bare si at ting sannsynligvis vil bli lettere når hun blir litt eldre og har lært seg å takle motgang på en bedre måte,det har ihvertfall skjedd her hos oss.

Skjønner godt du er noe bekymret,tro meg det var jeg også en periode,vi hadde det ikke noe særlig greit,vi skjønte jo at det måtte være noe og det gjør sannsynligvis du også.

Stå på og få hun utredet,få evt.diagnose eller ikke,om du får så vet du ihvertfall hva det er.

Lykke til.

[double]

Jeg ville fått henne henvisnt til BUP for utredning av asperger/autisme + AD/HD. Kanskje du allerede har vært hos fastelegen og fått henvisning?