Gå til innhold

Slik takler du skrikerungen!


Anbefalte innlegg

mariaflyfly

''Det er ingen barn som er slemme og ønsker å bryte regler, de trenger bare å vite hva som forventes av dem, avslutter hun.''

Jo, for pokker kan da barn være slemme og ønske å bryte regler!

Det er i en del fagmiljøer en grunnleggende overtro at barn vil gjøre det riktige bare av å vite hva som er riktig. Slike holdninger velter en massiv skyldfølelse på foreldre med viljesterke og grensetestende barn. (Selvsagt må barna vit hva som er riktig, men kunnskap alene er slett ikke nok for de fleste.)

Småtasser som skaper seg i butikken lempes over skulderen og bæres ut. Ferdig med det.

7-åringer som må ha is for å oppføre seg i butikken, får ikke være med dit.

mvh

''Småtasser som skaper seg i butikken lempes over skulderen og bæres ut. Ferdig med det.

7-åringer som må ha is for å oppføre seg i butikken, får ikke være med dit.

''

Amen.

Fortsetter under...

  • Svar 44
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    10

  • morsan

    7

  • frosken

    5

  • Lotte :o)

    4

Mest aktive i denne tråden

Mrs. Wallace

At 3-åringen skal ha klistremerkepremie for hver reol ungen klarer å gå forbi i butikken mens h*n holder i handlevogna er helt på trynet. Skal ikke unger kunne oppføre seg det aller minste uten å få premie?!

Helt enig. Ikke pokker om jeg begynner med et massivt klistremerkeregime bare for å kunne stikke innom butikken med jentungen.

Det kan da ikke være bra i lengden, med unger som forventer premier for å oppføre seg som folk.

Gjest Kayia

''Det er ingen barn som er slemme og ønsker å bryte regler, de trenger bare å vite hva som forventes av dem, avslutter hun.''

Jo, for pokker kan da barn være slemme og ønske å bryte regler!

Det er i en del fagmiljøer en grunnleggende overtro at barn vil gjøre det riktige bare av å vite hva som er riktig. Slike holdninger velter en massiv skyldfølelse på foreldre med viljesterke og grensetestende barn. (Selvsagt må barna vit hva som er riktig, men kunnskap alene er slett ikke nok for de fleste.)

Småtasser som skaper seg i butikken lempes over skulderen og bæres ut. Ferdig med det.

7-åringer som må ha is for å oppføre seg i butikken, får ikke være med dit.

mvh

Er så enig, så enig. Mulig de metodene der kan funke i tilfeller det samspillet mellom voksne og barn har skjært seg fullstendig, men det vil være både feil og veldig kunstig som generell oppdragelsesmetode spør du meg. Is for å oppføre seg? Hjelpe meg...

Men skal man rose all normal oppførsel så blir ikke ros så effektivt lenger tror jeg..

Nettopp.

Og mine barn ville oppleve det nedverdigende om jeg roste selvfølgeligheter opp og ned og i mente. Det ville blitt en utgave av 'hvor dum tror du jeg er?'. Har en viss erindrelse av at jeg reagerte på samme måte selv da jeg var barn.

Den voksne utgaven ville bli: "Du og du så imponert jeg blir over at du stoppet på rødt lys! Du er bare så flink å kjøre."

Det er også noe med å gi barna en følelse av å bli adferdsmessig observert og oppdratt _hele _tiden_. Tror ikke noen synes det er trivelig.

Ros av typen "Så fint at du ikke maser." er ren kritikk og oppripping i gamle synder.

mvh

Nettopp.

Og mine barn ville oppleve det nedverdigende om jeg roste selvfølgeligheter opp og ned og i mente. Det ville blitt en utgave av 'hvor dum tror du jeg er?'. Har en viss erindrelse av at jeg reagerte på samme måte selv da jeg var barn.

Den voksne utgaven ville bli: "Du og du så imponert jeg blir over at du stoppet på rødt lys! Du er bare så flink å kjøre."

Det er også noe med å gi barna en følelse av å bli adferdsmessig observert og oppdratt _hele _tiden_. Tror ikke noen synes det er trivelig.

Ros av typen "Så fint at du ikke maser." er ren kritikk og oppripping i gamle synder.

mvh

Jeg er selvfølgelig enig i mesteparten av det du skriver. Men jeg synes allikevel det kan være greit å ha i bakhodet at fastlåste situasjoner av og til kan snus ved hjelp av å endre fokus fra hva som er negativt til hva som er positivt i barnets oppførsel. Og kanskje er det disse psykologene også forsøker å gi råd i forhold til.

Jeg liker ikke å se unger som kan manipulere sine foreldre ved sutring og raserianfall. Men jeg liker enda dårligere å se foreldre som ikke tar i bruk annet enn rigid grensesetting og kjefting.

Så poenget er vel at godt foreldreskap krever villighet til både tydelig og konsekvent grensesetting, men samtidig fleksibilitet og evne til å være den voksne når ting blir vanskelig. (Det hender at jeg overhører krangler mellom barn og foreldre som får meg til å lure på om det er noen som er mer moden enn andre i relasjonen...*s*)

Men skal man rose all normal oppførsel så blir ikke ros så effektivt lenger tror jeg..

Det er jeg enig i. Men "normalitet" i forhold til evnen til å oppføre seg som forventet er en ganske variabel størrelse. Derfor kan det vel være grunn til å gi ett barn ros for noe som er en selvfølge for andre barn.

Annonse

Jeg er selvfølgelig enig i mesteparten av det du skriver. Men jeg synes allikevel det kan være greit å ha i bakhodet at fastlåste situasjoner av og til kan snus ved hjelp av å endre fokus fra hva som er negativt til hva som er positivt i barnets oppførsel. Og kanskje er det disse psykologene også forsøker å gi råd i forhold til.

Jeg liker ikke å se unger som kan manipulere sine foreldre ved sutring og raserianfall. Men jeg liker enda dårligere å se foreldre som ikke tar i bruk annet enn rigid grensesetting og kjefting.

Så poenget er vel at godt foreldreskap krever villighet til både tydelig og konsekvent grensesetting, men samtidig fleksibilitet og evne til å være den voksne når ting blir vanskelig. (Det hender at jeg overhører krangler mellom barn og foreldre som får meg til å lure på om det er noen som er mer moden enn andre i relasjonen...*s*)

Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.

Det første jeg tenker når jeg ser situasjoner der voksne håndterer barn på en måte jeg finner lite hensiktsmessig, er at jeg ikke har hatt barnet siden kl 06.00 om morgenen... En del ting har en historie som ikke er så veldig synlig for tilfeldige forbipasserende.

;-)

Voksne kan selvsagt både dempe og ekskalere konflikter alt etter hvor smarte og/eller slitne de er.

Gneldrete unger i butikken lempes uansett over skulderen og bæres ut. 99% av alle butikkonflikter springer ut av ska-ha-ska-ha og/eller at ungen ønsker å løpe rundt som villdyr og terrorisere alt og alle samt rasere butikken.

Min mor sier at vi aldri maste i butikken fordi vi visste at det ikke var noen vits. Hun må ha vært flinkere med oppdragelsen enn meg... Evt. ha lidd noen hukommelsestap.

;-)

mvh

Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.

Det første jeg tenker når jeg ser situasjoner der voksne håndterer barn på en måte jeg finner lite hensiktsmessig, er at jeg ikke har hatt barnet siden kl 06.00 om morgenen... En del ting har en historie som ikke er så veldig synlig for tilfeldige forbipasserende.

;-)

Voksne kan selvsagt både dempe og ekskalere konflikter alt etter hvor smarte og/eller slitne de er.

Gneldrete unger i butikken lempes uansett over skulderen og bæres ut. 99% av alle butikkonflikter springer ut av ska-ha-ska-ha og/eller at ungen ønsker å løpe rundt som villdyr og terrorisere alt og alle samt rasere butikken.

Min mor sier at vi aldri maste i butikken fordi vi visste at det ikke var noen vits. Hun må ha vært flinkere med oppdragelsen enn meg... Evt. ha lidd noen hukommelsestap.

;-)

mvh

Der jeg vokste opp, var det såpass langt til butikken, at innkjøp av mat var noe som skjedde hver lørdag og aldri ellers. Unger var ikke med i butikken før de var store nok til å oppføre seg rimelig bra, for hva skulle de minste i butikken når de heller kunne være hjemme og leke? Så jeg husker heller ikke at butikken var arena for konflikter, men jeg antar at vi hadde våre runder om leggetider, om hvem som hadde kastet ballen på hvem først, om hvem som hadde sagt stygge ord først osv. Og etter hvert som vi ble eldre ble kamper utkjempet rundt temaet rydding - og ulike varianter av hjelpsomhet.

Men nettopp min mor som ikke akkurat er ung lenger, klarer bedre enn de fleste yngre foreldre i familien å få barn til å være positive, samarbeidsvillige og alle andre varianter av å være "greie unger" nettopp ved å gi mye positiv oppmerksomhet. Ikke ved å skryte av dem for selvfølgeligheter, men ved å genuint like samvær med barn, og ved å forsøke å være interessert i det som opptar dem. (Hun har til og med tilbragt maaaange timer ved siden av gameboy-spillende små gutter mens de forsøker å forklare henne hva som nå skal til for å komme videre i spillet. Tatt i betraktning at hun synes cd-spillere er noe i overkant vanskelig, så er det imponerende at hun er villig til å høre alle utlegningene om gode strategier i gameboy- eller playstationspill ...*s*)

Gjest ViViola

Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.

Det første jeg tenker når jeg ser situasjoner der voksne håndterer barn på en måte jeg finner lite hensiktsmessig, er at jeg ikke har hatt barnet siden kl 06.00 om morgenen... En del ting har en historie som ikke er så veldig synlig for tilfeldige forbipasserende.

;-)

Voksne kan selvsagt både dempe og ekskalere konflikter alt etter hvor smarte og/eller slitne de er.

Gneldrete unger i butikken lempes uansett over skulderen og bæres ut. 99% av alle butikkonflikter springer ut av ska-ha-ska-ha og/eller at ungen ønsker å løpe rundt som villdyr og terrorisere alt og alle samt rasere butikken.

Min mor sier at vi aldri maste i butikken fordi vi visste at det ikke var noen vits. Hun må ha vært flinkere med oppdragelsen enn meg... Evt. ha lidd noen hukommelsestap.

;-)

mvh

''Min mor sier at vi aldri maste i butikken fordi vi visste at det ikke var noen vits. Hun må ha vært flinkere med oppdragelsen enn meg... Evt. ha lidd noen hukommelsestap.''

Du vet, lykke er en kombinasjon av dårlig hukommelse og god fantasi.

;-)

Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.

Det første jeg tenker når jeg ser situasjoner der voksne håndterer barn på en måte jeg finner lite hensiktsmessig, er at jeg ikke har hatt barnet siden kl 06.00 om morgenen... En del ting har en historie som ikke er så veldig synlig for tilfeldige forbipasserende.

;-)

Voksne kan selvsagt både dempe og ekskalere konflikter alt etter hvor smarte og/eller slitne de er.

Gneldrete unger i butikken lempes uansett over skulderen og bæres ut. 99% av alle butikkonflikter springer ut av ska-ha-ska-ha og/eller at ungen ønsker å løpe rundt som villdyr og terrorisere alt og alle samt rasere butikken.

Min mor sier at vi aldri maste i butikken fordi vi visste at det ikke var noen vits. Hun må ha vært flinkere med oppdragelsen enn meg... Evt. ha lidd noen hukommelsestap.

;-)

mvh

''Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.''

Artikkelen var satt sammen av mange råd fra mange forskjellige 'eksperter'. Det at noen av dem er dårlige bør ikke gjøre at man skjærer alle over en kam. Det går an å ha mer enn én tanke i hodet på en gang.

Jeg er selvfølgelig enig i mesteparten av det du skriver. Men jeg synes allikevel det kan være greit å ha i bakhodet at fastlåste situasjoner av og til kan snus ved hjelp av å endre fokus fra hva som er negativt til hva som er positivt i barnets oppførsel. Og kanskje er det disse psykologene også forsøker å gi råd i forhold til.

Jeg liker ikke å se unger som kan manipulere sine foreldre ved sutring og raserianfall. Men jeg liker enda dårligere å se foreldre som ikke tar i bruk annet enn rigid grensesetting og kjefting.

Så poenget er vel at godt foreldreskap krever villighet til både tydelig og konsekvent grensesetting, men samtidig fleksibilitet og evne til å være den voksne når ting blir vanskelig. (Det hender at jeg overhører krangler mellom barn og foreldre som får meg til å lure på om det er noen som er mer moden enn andre i relasjonen...*s*)

''Jeg liker ikke å se unger som kan manipulere sine foreldre ved sutring og raserianfall. Men jeg liker enda dårligere å se foreldre som ikke tar i bruk annet enn rigid grensesetting og kjefting. ''

Enig

''Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.''

Artikkelen var satt sammen av mange råd fra mange forskjellige 'eksperter'. Det at noen av dem er dårlige bør ikke gjøre at man skjærer alle over en kam. Det går an å ha mer enn én tanke i hodet på en gang.

Jeg gikk lei av svada og dermed hele artikkelen lenge før jeg orket å begynne å grave etter gullkornene.

Mange slike artikler byr på svært lettvindte og overfladiske løsninger. Et klistremerke per hylle og is til syvåring blir så hinsidiges at det torpederer hele troverdigheten og interessen for det øvrige.

mvh

Jeg gikk lei av svada og dermed hele artikkelen lenge før jeg orket å begynne å grave etter gullkornene.

Mange slike artikler byr på svært lettvindte og overfladiske løsninger. Et klistremerke per hylle og is til syvåring blir så hinsidiges at det torpederer hele troverdigheten og interessen for det øvrige.

mvh

Heldigvis er det som regel ikke fagfolkene som står for den overforenklede fremstillingen, men derimot journalistene som ikke tror at folk orker å lese noe som krever noen form for konsentrasjon.

En venninne av meg ringes relativt ofte om dagen av journalister som vil at hun skal uttale seg om et aktuelt tema. Hun er snart utslitt av alle forsøkene på å få dem med på å gjengi hennes synspunkter på noe som ligner på et nyansert vis.

Annonse

Heldigvis er det som regel ikke fagfolkene som står for den overforenklede fremstillingen, men derimot journalistene som ikke tror at folk orker å lese noe som krever noen form for konsentrasjon.

En venninne av meg ringes relativt ofte om dagen av journalister som vil at hun skal uttale seg om et aktuelt tema. Hun er snart utslitt av alle forsøkene på å få dem med på å gjengi hennes synspunkter på noe som ligner på et nyansert vis.

Dette er jeg overbevist om at du har helt rett i.

Det irriterer meg at journalister har så lave tanker om våre intellekt. Særlig ille er dette i valgkamper. Hver gang noen forsøker å gi et saklig svar, blir de avbrutt.

mvh

Der jeg vokste opp, var det såpass langt til butikken, at innkjøp av mat var noe som skjedde hver lørdag og aldri ellers. Unger var ikke med i butikken før de var store nok til å oppføre seg rimelig bra, for hva skulle de minste i butikken når de heller kunne være hjemme og leke? Så jeg husker heller ikke at butikken var arena for konflikter, men jeg antar at vi hadde våre runder om leggetider, om hvem som hadde kastet ballen på hvem først, om hvem som hadde sagt stygge ord først osv. Og etter hvert som vi ble eldre ble kamper utkjempet rundt temaet rydding - og ulike varianter av hjelpsomhet.

Men nettopp min mor som ikke akkurat er ung lenger, klarer bedre enn de fleste yngre foreldre i familien å få barn til å være positive, samarbeidsvillige og alle andre varianter av å være "greie unger" nettopp ved å gi mye positiv oppmerksomhet. Ikke ved å skryte av dem for selvfølgeligheter, men ved å genuint like samvær med barn, og ved å forsøke å være interessert i det som opptar dem. (Hun har til og med tilbragt maaaange timer ved siden av gameboy-spillende små gutter mens de forsøker å forklare henne hva som nå skal til for å komme videre i spillet. Tatt i betraktning at hun synes cd-spillere er noe i overkant vanskelig, så er det imponerende at hun er villig til å høre alle utlegningene om gode strategier i gameboy- eller playstationspill ...*s*)

Slike personer som din mor setter varige vidunderlige spor i barn.

;-)

mvh

Jeg gikk lei av svada og dermed hele artikkelen lenge før jeg orket å begynne å grave etter gullkornene.

Mange slike artikler byr på svært lettvindte og overfladiske løsninger. Et klistremerke per hylle og is til syvåring blir så hinsidiges at det torpederer hele troverdigheten og interessen for det øvrige.

mvh

'' Et klistremerke per hylle og is til syvåring blir så hinsidiges''

Selvsagt enig i det:-)

Heldigvis er det som regel ikke fagfolkene som står for den overforenklede fremstillingen, men derimot journalistene som ikke tror at folk orker å lese noe som krever noen form for konsentrasjon.

En venninne av meg ringes relativt ofte om dagen av journalister som vil at hun skal uttale seg om et aktuelt tema. Hun er snart utslitt av alle forsøkene på å få dem med på å gjengi hennes synspunkter på noe som ligner på et nyansert vis.

Viktig poeng!

''Denne artikkelen var en slik ekstremutgave av belønning og forhandling om ting man slett ikke bør forhandle om, at det er vanskelig å finne det poenget du fremhever i all idiotien.''

Artikkelen var satt sammen av mange råd fra mange forskjellige 'eksperter'. Det at noen av dem er dårlige bør ikke gjøre at man skjærer alle over en kam. Det går an å ha mer enn én tanke i hodet på en gang.

Det var ikke råd fra mange forskjellige fagfolk, nei, det var råd fra fagfolk innenfor den samme grenen av dette. Det er definitivt helt andre måter å gjøre dette på! Jeg kjenner jeg blir uvel når en blir rådet til å innføre slike belønningsregimer og forholde seg til relasjonene i familien på den måten - lurer på hva foreldrene ville synes hvis de skulle behandle hverandre på den måten...

Heldigvis er det som regel ikke fagfolkene som står for den overforenklede fremstillingen, men derimot journalistene som ikke tror at folk orker å lese noe som krever noen form for konsentrasjon.

En venninne av meg ringes relativt ofte om dagen av journalister som vil at hun skal uttale seg om et aktuelt tema. Hun er snart utslitt av alle forsøkene på å få dem med på å gjengi hennes synspunkter på noe som ligner på et nyansert vis.

Det er selvfølgelig et poeng, men akkurat i dette tilfellet her er ideologien lett gjenkjennelig, da!

Har aldri hatt en skikkelig vrang unge i butikken, har nok vært heldig som har sluppet det.

Det eneste jeg får høre i blandt er når vi står i kø, og hun ikke har fått viljen sin: Du er SLEM mamma! Hehe men jeg syns ikke det er det minste pinlig, så hun kommer ikke langt med den heller ;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...