Tok fjortisen på fersken med røyk og snus

[Gjest veldig oppgitt nå]

Vi har hatt en lang, trøblete høst. Flyttet til nytt sted, og sønnen beg. på u.skole her. Han fant fort venner, kjente mange fra før og kom inn i en gjeng. Ikke "mors beste barn", og de har fått en posisjon som bråkete, røffe/harde og mobbete på skolen. Hver for seg eller hjemme hos hverandre er de hyggelige, kjekke gutter. Men det skjer alltid noe negativt i den gjengen, alt fra stjeling, skulking, hærverk mm. Det er en ganske sterk "gi-faen-holdning" ovf. omgivelsene og seg selv (mtp egen fremtid, skoleprestasjoner og rulleblad.).

Vi hadde en seriøs runde i høst, mange samtaler m div. etater og masse krangling og fjerning av goder hjemme. Det roet seg heldigvis og gutten min ble igjen den samme "gamle". Vi snakket og snakket og snakket og snakket. Om tillit og det å kunne stole på. Det å være ærlig, det å stå for det man har gjort. Tilliten hadde fått en seriøs knekk, og jeg følte meg ikke sikker på at det var over enda, mer som at han "lå lavt" en periode til stormen var gått over. Og ganske riktig.

Fikk tlf fra skolen denne uka, han var tatt for røyking forrige uke, hadde fått med brev hjem (som han ikke har levert, turte ikke)...

Han hadde også skulka litt (igjen), og div. andre negative ting. Vi hadde nettopp hatt en fin prat om røyking. Han var "ærlig" og fortalte meg at han hadde prøvd å røyke. (Noe som var stort og overraskende fra hans side!) Vi snakket om konsekvenser og det å ta smarte valg... -Bare noen få dager før han hadde blitt tatt i røyking på skolen..

Nå er ikke røykingen i seg selv det værste. Han har ikke skadet noen eller vært stygg med andre. Men det er alle løgnene og all denne snikingen.

I går var jeg en tur hos en veninne et par-tre timer, og kom hjem rundt midnatt. Sønnen hadde en kompis på besøk som skulle overnatte. Jeg gikk inn i hagen og skulle se inn vinduet på stua (bare en impuls)... I det jeg gikk inn i mørket i hagen, kom sønnen min løpende ut døra og opp i skråningen v inngangen. Kompisen gikk til motsatt ende av huset og holdt vakt. Jeg skjønte ikke hva de drev med med det samme, og hadde tenkt å si noe morsomt for å skremme de fra mørket, men noe fikk meg til å holde igjen.

Oppi skråningen, under noen steiner, gravde han frem et par plastposer som viste seg å inneholde røyk og snus.... Han ble SÅ tatt på fersken!! Her hadde han prøvd å innbille meg at han ikke hadde kjøpt røyk selv og kun hadde tatt noen trekk "dann og vann" -tils. kanskje 30 små trekk? osv. Og så har han et hemmelig LAGER oppi skråningen!?! Sleipe lille drittungen.. :-((

Han ringte meg før på dagen, og ba om unnskyldning for alt han hadde gjort i det siste, hadde tydelig dårlig samvittighet(?). Det var ikke noe han ville oppnå (annet enn kanskje å myke opp meg), men det å be om unnskyldning har vært en STOR sak og veldig vanskelig for han tidligere. Så at han gjorde det, var litt stort.. Han forklarte at grunnen til at han skulle hente frem røyken nå, var at han skulle bli kvitt det, han skulle gi det til kompisen. Jeg er tilbøyelig til å tro han. Kanskje han ville starte med blanke ark, jeg vet ikke.

Men nå føler jeg meg så TOM! Jeg ANER virkelig ikke hva jeg skal si til han og hvordan jeg skal gripe dette an. Jeg er så lei og skuffet, sint og oppgitt. Jeg føler jeg har sagt alt som er å si, det er like før jeg gir faen og lar han holde på. Men det er selvsagt ikke et alternativ. Det er bare så fortvilende når jeg prøver og prøver å få han til å forstå - og det virker som han forstår og vil prøve å "leve den smale sti"... Men så glir det ut likevel..

Hadde det bare vært litt smårøyking, så hadde det vært "greit nok" -men det er alt det andre sett i sammenheng, så blir det en stor sak. Jeg har en stor klump i magen igjen, dette føles tungt nå..

Håper noen har noen gode råd å gi meg, hvordan skal jeg gå frem, hva skal jeg si......... føler meg helt lost..

[Gjest Geir]

Kor og hvilken rolle har guttens far oppi alt dette?

Kanskje han har myndighet og innflytelse til å få gutten inn på bedre tanker?

[Gjest veldig oppgitt nå]

Kor og hvilken rolle har guttens far oppi alt dette?

Kanskje han har myndighet og innflytelse til å få gutten inn på bedre tanker?

Dessverre overhode ingen innflytelse eller vesentlig kontakt. De siste to-tre årene har han møtt han kanskje 3-4 ganger/dager? Får en oppmerksomhet til jul/bursdag. Han fikk en tekstmelding til bursdagen tidligere i vinter med "gratulerer med dagen".. Han kjenner ikke sønnen sin, aner ikke hva han interesserer seg for eller hvem vennene er. Han har bare meg..

[Gjest Geir]

Dessverre overhode ingen innflytelse eller vesentlig kontakt. De siste to-tre årene har han møtt han kanskje 3-4 ganger/dager? Får en oppmerksomhet til jul/bursdag. Han fikk en tekstmelding til bursdagen tidligere i vinter med "gratulerer med dagen".. Han kjenner ikke sønnen sin, aner ikke hva han interesserer seg for eller hvem vennene er. Han har bare meg..

Kanskje det kan være en medvirkende årsak til at han "skeier ut litt" ?

Er det mulig å få faren "på banen" via venner, bekjente, familie el.l.?

Men ellers er det nok ganske "vanlig" å teste ut både røyk & snus i den alderen, de er jo i en brytningstid mellom barn og voksen og har nok behov for å markere det gjennom diverse "ritualer" som fks. røyking.

Stå på ditt du. (og husk det er ikkje noen katastrofe...)

Ps! Lykke til. (eg har en gutt på snart 17, så eg vet ka det dreier seg om, sjøl om han avskyr røyking.)

[Gjest mora2]

Må bare si det, nå vet jeg hvordan min mor følte det..

Fikk dårlig samvittighet av å lese dette! Jeg var akkurat slik selv da jeg var 15 år!

Det var et ærlig innlegg, og du virker som en god mor!

Måtte bare si deg det! :0)

[Gjest veldig oppitt nå]

Kanskje det kan være en medvirkende årsak til at han "skeier ut litt" ?

Er det mulig å få faren "på banen" via venner, bekjente, familie el.l.?

Men ellers er det nok ganske "vanlig" å teste ut både røyk & snus i den alderen, de er jo i en brytningstid mellom barn og voksen og har nok behov for å markere det gjennom diverse "ritualer" som fks. røyking.

Stå på ditt du. (og husk det er ikkje noen katastrofe...)

Ps! Lykke til. (eg har en gutt på snart 17, så eg vet ka det dreier seg om, sjøl om han avskyr røyking.)

Faren er et avskrevet kapittel for min del. Han har dessverre aldri stilt opp annet enn periodevis, for så å være totalt fraværende i månedsvis og opptil 1.5 år. Uten knapt et livstegn! At han plutselig skal komme seilende inn å "redde" ungen har jeg ingen tro på.

At savnet av en far kan ha (stor) innvirkning på min sønn, tror jeg så gjerne. Har ingen mannlige voksenpersoner som kan være en "farsfigur" rundt seg heller, og ingen nære mannlige venner av meg eller andre som kan være en han kan spørre eller snakke om ting han lurer på som det ikke er naturlig å snakke med meg om. Selv påstår han at det er helt uproblematisk (noe jeg ikke tror helt på).

Anyway, hvorfor det har blitt som det har blitt, har nok flere årsaker. Å flytte midt i den værste alderen er selvsagt ille nok i seg selv. Å finne seg en "slik" gjeng, gjør ikke saken bedre. Han er veldig todelt, en flott, god gutt, morsom og mange ressurser! En god kompis, lojal og omgjengelig.. Samtidig så har han disse sidene som beskrevet i hovedinnlegget++.

Jeg tror og håper det vil gå bra med han, til syvende og sist. Men jeg må si at jeg ikke har så mye energi og ideer om hvordan jeg skal gripe denne saken av akkurat nå...

[PieLill]

Om han har kjørt seg fast i et miljø som ikke er bra for ham, kan det kanskje være en idé at han rett og slett bytter skole. Kanskje til en mindre skole. Eventuelt en privat skole.

mvh

[Gjest veldig oppgitt nå]

Må bare si det, nå vet jeg hvordan min mor følte det..

Fikk dårlig samvittighet av å lese dette! Jeg var akkurat slik selv da jeg var 15 år!

Det var et ærlig innlegg, og du virker som en god mor!

Måtte bare si deg det! :0)

Tusen takk... Ja det kan være noen tøffe tak.. Selv om vi foreldre vet at tenåringsperioden kan være/bli en utfordring, så føler vi oss litt motløse og rådville når det koker som mest.. Takk for svar

[Gjest veldig oppgitt nå]

Om han har kjørt seg fast i et miljø som ikke er bra for ham, kan det kanskje være en idé at han rett og slett bytter skole. Kanskje til en mindre skole. Eventuelt en privat skole.

mvh

Har tenkt på det mange ganger - men er usikker på hva som er det beste. Skolen sliter med sine ting også, så sånn sett bør jeg vel ikke drøye det for lenge før jeg tar en avgjørelse på det... Han henger greit med på skolen, så vidt jeg vet - han får iallefall gode resultater på prøver og innleveringer.

Men skolebytte er absolutt noe som ligger (langt) fremme i bevisstheten.. Takk for svar!

[PieLill]

Har tenkt på det mange ganger - men er usikker på hva som er det beste. Skolen sliter med sine ting også, så sånn sett bør jeg vel ikke drøye det for lenge før jeg tar en avgjørelse på det... Han henger greit med på skolen, så vidt jeg vet - han får iallefall gode resultater på prøver og innleveringer.

Men skolebytte er absolutt noe som ligger (langt) fremme i bevisstheten.. Takk for svar!

Lykke til, hvordan du enn velger å jobbe med dette. Jeg tror sønnen din har gjort et glimrende valg av mor.

Noen vil kanskje mene at skolebytte er resignasjon og nederlag. Siste desperate utvei. Jeg mener det er en sterkt undervurdert praktisk løsning som burde kommet langt flere barn og ungdommer til gode. - Om det er en god løsning for din sønn, er selvsagt du den nærmeste til å bedømme.

mvh

[Gjest veldig oppgitt nå]

Lykke til, hvordan du enn velger å jobbe med dette. Jeg tror sønnen din har gjort et glimrende valg av mor.

Noen vil kanskje mene at skolebytte er resignasjon og nederlag. Siste desperate utvei. Jeg mener det er en sterkt undervurdert praktisk løsning som burde kommet langt flere barn og ungdommer til gode. - Om det er en god løsning for din sønn, er selvsagt du den nærmeste til å bedømme.

mvh

Tusen takk. Som vanlig gode råd fra deg

Jeg har hørt mye bra om to skoler i området. Det er fritt skolevalg her (vet ikke om det er slik over hele landet da men). Den ene er privat og koster ca 800 kr i mnd. Tviler at jeg har råd til det. Tror heller ikke det er riktig skole for min sønn, selv om jeg har hørt mye bra om den og slikt.

Den andre er kommunal, og har hørt veldig mye bra om den også, særlig på det sosiale - lærere som bryr seg og SER elevene og finner på mye gøy for og med elevene.

Får se det an ut dette skoleåret, så ta et valg.... Litt skummelt å velge på andres vegne, får bare veie for og imot etter hvert som våren skrider frem....

[pekkaline]

Hva med å stå på for at fau skal få til et foreldrenettverk? Da kan du ringe dit han sier han er, og omvent slik at dere har en viss peiling på hva de gjør. Eller at foreldre begge veier gir beskjed om de ser/føler at noe er galt. Vi er igang nå og skal få til noe slikt i klassen. Jeg er spent på hvordan det blir, men det hørtes veldig fint ut. Litt med komme-hjem-tider osv er greit å klarere. Kunne du fått tlf nr til din sønns kamerater og forhørt deg om hvordan dere kan gjøre dette kanskje? Da er det ikke bare din gutt som blir fulgt med. Mange av de unge sier at "alle de andre får være ute lengre" osv.

Du kan kanskje også avtale med skolen at du vil ha beskjed de dagene han ikke dukker opp på morgenen, så har du muligheten til å finne/se etter han dersom han skulker.

Dette vil forhindre han i div gjøremål og han vil nok forstå at du gjør det med en god hensikt.

Når det gjelder røyken så er jo det også trist. Hør med politistasjonen og skolen om skolen kan ha en ruskveld? Både for elever og foreldre. Ikke mas på røykeslutt, men be han tenke nøye gjennom at han må bruke penger til røyk mens andre kan kjøpe seg klær, hobbyting osv. (mas virker mot sin hensikt)

Mine forslag er ikke gjennomført i praksis enda, men det er hva jeg tror jeg ville gjort. Kanskje andre her har erfaring med foreldrenettverk?

Ha en god voksenprat med din sønn der du ber han tenke som voksen, og at han gjerne kommer med forslag til hvordan ting kan bli bedre for dere. Lykke til!

[PieLill]

Tusen takk. Som vanlig gode råd fra deg

Jeg har hørt mye bra om to skoler i området. Det er fritt skolevalg her (vet ikke om det er slik over hele landet da men). Den ene er privat og koster ca 800 kr i mnd. Tviler at jeg har råd til det. Tror heller ikke det er riktig skole for min sønn, selv om jeg har hørt mye bra om den og slikt.

Den andre er kommunal, og har hørt veldig mye bra om den også, særlig på det sosiale - lærere som bryr seg og SER elevene og finner på mye gøy for og med elevene.

Får se det an ut dette skoleåret, så ta et valg.... Litt skummelt å velge på andres vegne, får bare veie for og imot etter hvert som våren skrider frem....

Hva med å ringe til rektor til begge skolene og be om å få besøke dem?

Mange private skoler vil da gjerne invitere både til å være flue på veggen under undervisningen og en samtale med rektor. Et mye bedre besluttningsgrunnlag.

Det kan jo hende at noen offentlige skoler gjør det samme selv om de få jeg har hendvendt meg til ble sjokkerte over min hendvendlese. Det virket som de fant det noe absurd...

;-)

Man kjøper ikke hjelm til sine barn usett. Og man trenger ikke velge skole usett heller...

;-)

Om du bytter skole til din sønn, vil det kanskje være en idé å ikke gi ham et valg? Både for å understreke alvoret i situasjonen og for å unngå endeløse diskusjoner og krangler.

mvh

[Gjest litt oppgitt nå]

Hva med å stå på for at fau skal få til et foreldrenettverk? Da kan du ringe dit han sier han er, og omvent slik at dere har en viss peiling på hva de gjør. Eller at foreldre begge veier gir beskjed om de ser/føler at noe er galt. Vi er igang nå og skal få til noe slikt i klassen. Jeg er spent på hvordan det blir, men det hørtes veldig fint ut. Litt med komme-hjem-tider osv er greit å klarere. Kunne du fått tlf nr til din sønns kamerater og forhørt deg om hvordan dere kan gjøre dette kanskje? Da er det ikke bare din gutt som blir fulgt med. Mange av de unge sier at "alle de andre får være ute lengre" osv.

Du kan kanskje også avtale med skolen at du vil ha beskjed de dagene han ikke dukker opp på morgenen, så har du muligheten til å finne/se etter han dersom han skulker.

Dette vil forhindre han i div gjøremål og han vil nok forstå at du gjør det med en god hensikt.

Når det gjelder røyken så er jo det også trist. Hør med politistasjonen og skolen om skolen kan ha en ruskveld? Både for elever og foreldre. Ikke mas på røykeslutt, men be han tenke nøye gjennom at han må bruke penger til røyk mens andre kan kjøpe seg klær, hobbyting osv. (mas virker mot sin hensikt)

Mine forslag er ikke gjennomført i praksis enda, men det er hva jeg tror jeg ville gjort. Kanskje andre her har erfaring med foreldrenettverk?

Ha en god voksenprat med din sønn der du ber han tenke som voksen, og at han gjerne kommer med forslag til hvordan ting kan bli bedre for dere. Lykke til!

Vi har prøvd det meste av det du foreslår. Har god telefonkontakt med flere av foreldrene i gjengen, og vi er på samme lag. Vi formidler videre det vi får høre av barna, og prøver å legge samme slagplan...

Når det gjelder skulkingen, skal jeg ta det opp med skolen. Det er et godt forslag at de skal gi beskjed om han ikke dukker opp.. Evt. på sms.

Har fått snakket med noen fra skolen i løpet av helgen og har roet meg litt nå. Føler at kanskje vi kan få noe hjelp nå. Jeg har bestemt meg for å la røykesaken ligge inntil videre. Skal på et møte på skolen til uka, håper det kan være konstruktivt.

Takk for råd.

[Gjest Valnøtt]

Kanskje du skal la ham røyke? Det er jo for å pushe grenser at de gjerne begynner å røyke. Det er ikke så mye unger kan gjøre for å gjøre opprør mot foreldrene sine lenger, så det de sitter igjen med er ofte ting som faktisk kan være skadelige for dem... :-(

Eller du kan ta en prat med ham og si at du vet at han røyker, det er greit, bare han slutter å juge?

Du trenger ikke gi ham penger til røyk, men du må for all del få ham fra å lyve til deg hele tiden. Da får du aldri tak i det når det virkelig begynner å gå galt.

Etter statistikken, så skal en del av gjengen hans dessverre ende opp som narkomane. Vi vet det jo alle sammen - man vet på forhånd hvem som er i faresonen. Hvis du passer på at din sønn tør å komme til deg og prate om det som skjer, så blir det kanskje ikke ham?

Kanskje kan du gi ham andre utløp for opprørstrangen og spenningssøkingen? Feks hvis han snakker ærlig med deg så kan han kanskje kjøre motorcross eller gjøre andre ting som ikke alle kompisene har anledning til?

Det er jo ofte slik at gutter i den alderen bryner seg en del på hverandre og søker status. En måte å få til den statusen på er å være tøff. Tøff nok til røyk, alkohol, sex osv. En annen er å våge andre ting. Feks å drive med en spennende sport.

Lykke til :-)

[Gjest veldig oppgitt nå]

Kanskje du skal la ham røyke? Det er jo for å pushe grenser at de gjerne begynner å røyke. Det er ikke så mye unger kan gjøre for å gjøre opprør mot foreldrene sine lenger, så det de sitter igjen med er ofte ting som faktisk kan være skadelige for dem... :-(

Eller du kan ta en prat med ham og si at du vet at han røyker, det er greit, bare han slutter å juge?

Du trenger ikke gi ham penger til røyk, men du må for all del få ham fra å lyve til deg hele tiden. Da får du aldri tak i det når det virkelig begynner å gå galt.

Etter statistikken, så skal en del av gjengen hans dessverre ende opp som narkomane. Vi vet det jo alle sammen - man vet på forhånd hvem som er i faresonen. Hvis du passer på at din sønn tør å komme til deg og prate om det som skjer, så blir det kanskje ikke ham?

Kanskje kan du gi ham andre utløp for opprørstrangen og spenningssøkingen? Feks hvis han snakker ærlig med deg så kan han kanskje kjøre motorcross eller gjøre andre ting som ikke alle kompisene har anledning til?

Det er jo ofte slik at gutter i den alderen bryner seg en del på hverandre og søker status. En måte å få til den statusen på er å være tøff. Tøff nok til røyk, alkohol, sex osv. En annen er å våge andre ting. Feks å drive med en spennende sport.

Lykke til :-)

Hei

Tusen takk for mange gode råd og betraktninger. Du har en fin vri på ting. Kanskje det er løsningen. Problemet mitt er at jeg har ikke så mye å rutte med, men kanskje jeg kan finne en løsning på akkurat det..

Du har for øvrig rett i det med lyvingen, det er det som tar hardest på. Jeg føler meg så "sviktet", skuffet over at jeg får dette tilbake når jeg er ærlig og rederlig med han.

I går ble det en liten krangel her og han sa "jeg HATER deg" for første gang i sitt liv til meg. Jeg gikk etter og spurte "SA du virkelig at du hater meg?? Fy søren, noe så STYGT - jeg har ALDRI sagt noe slikt til deg NOENSINNE!" og gikk inn i stua igjen. Etter en liten stund kom han etter og ba pent om unnskyldning og hadde tydelig dårlig samvittighet. Så på enkelte områder trenger det jeg sier inn iallefall...

Skal ta med meg dine tanker videre i denne prosessen! Takk

[Gjest veldig oppgitt nå]

Hva med å ringe til rektor til begge skolene og be om å få besøke dem?

Mange private skoler vil da gjerne invitere både til å være flue på veggen under undervisningen og en samtale med rektor. Et mye bedre besluttningsgrunnlag.

Det kan jo hende at noen offentlige skoler gjør det samme selv om de få jeg har hendvendt meg til ble sjokkerte over min hendvendlese. Det virket som de fant det noe absurd...

;-)

Man kjøper ikke hjelm til sine barn usett. Og man trenger ikke velge skole usett heller...

;-)

Om du bytter skole til din sønn, vil det kanskje være en idé å ikke gi ham et valg? Både for å understreke alvoret i situasjonen og for å unngå endeløse diskusjoner og krangler.

mvh

Ja, jeg har tenkt på det med skolebytte flere ganger, så jeg skal vurdere situasjonen fremover litt nøye og ta en avgjørelse da.

Tusen takk for råd!!

[Gjest Valnøtt]

Hei

Tusen takk for mange gode råd og betraktninger. Du har en fin vri på ting. Kanskje det er løsningen. Problemet mitt er at jeg har ikke så mye å rutte med, men kanskje jeg kan finne en løsning på akkurat det..

Du har for øvrig rett i det med lyvingen, det er det som tar hardest på. Jeg føler meg så "sviktet", skuffet over at jeg får dette tilbake når jeg er ærlig og rederlig med han.

I går ble det en liten krangel her og han sa "jeg HATER deg" for første gang i sitt liv til meg. Jeg gikk etter og spurte "SA du virkelig at du hater meg?? Fy søren, noe så STYGT - jeg har ALDRI sagt noe slikt til deg NOENSINNE!" og gikk inn i stua igjen. Etter en liten stund kom han etter og ba pent om unnskyldning og hadde tydelig dårlig samvittighet. Så på enkelte områder trenger det jeg sier inn iallefall...

Skal ta med meg dine tanker videre i denne prosessen! Takk

Han kommer til å si igjen at han hater deg. Det han driver med er å løsrive seg fra deg, og det er en sunn og riktig prossess som er helt nødvendig i veien mot å bli voksen. (Vi har jo alle sett hvor gøy det er å være gift med en mann som ikke løsrev seg fra mor ;-))

Da er det viktig at du også klarer å slippe taket i ham. La ham få ta mer ansvar og bestemme mer over seg selv. Uten at han trenger å ty til det ekstreme i sin løsrivelse.

Neste gang han sier at han hater deg, så husker du på at det er vondt i hans ende av prossessen med å løsrive seg også. Det er ikke deg han hater, men makten han føler at du har over ham, samtidig som han kjenner på hjelpeløsheten han fortsatt har fordi han fortsatt er litt barn også. Neste gang sier du til ham at det er greit, du er glad i ham likevel. Han kan godt få hate deg en liten stund. Men at du håper han er glad i deg igjen senere på dagen.

Da kan han komme tilbake og bekrefte at han er glad i deg uten å ha dårlig samvittighet fordi han hatet deg tidligere. Og når du fritar ham fra den dårlige samvittigheten, så hjelper du ham til å være ærlig med deg også. Han trenger ikke lyve eller forstille seg for deg, for din kjærlighet er beti8ngelsesløs og den har plass til at han utvikler seg til selvstendig mann uten at han trenger å bøye nakken av den grunn.

Vet ikke om jeg klarer å sette de riktige ordene på det jeg prøver å få frem, men jeg håper du forstår hva jeg mener :-)

[Lillemus]

Han kommer til å si igjen at han hater deg. Det han driver med er å løsrive seg fra deg, og det er en sunn og riktig prossess som er helt nødvendig i veien mot å bli voksen. (Vi har jo alle sett hvor gøy det er å være gift med en mann som ikke løsrev seg fra mor ;-))

Da er det viktig at du også klarer å slippe taket i ham. La ham få ta mer ansvar og bestemme mer over seg selv. Uten at han trenger å ty til det ekstreme i sin løsrivelse.

Neste gang han sier at han hater deg, så husker du på at det er vondt i hans ende av prossessen med å løsrive seg også. Det er ikke deg han hater, men makten han føler at du har over ham, samtidig som han kjenner på hjelpeløsheten han fortsatt har fordi han fortsatt er litt barn også. Neste gang sier du til ham at det er greit, du er glad i ham likevel. Han kan godt få hate deg en liten stund. Men at du håper han er glad i deg igjen senere på dagen.

Da kan han komme tilbake og bekrefte at han er glad i deg uten å ha dårlig samvittighet fordi han hatet deg tidligere. Og når du fritar ham fra den dårlige samvittigheten, så hjelper du ham til å være ærlig med deg også. Han trenger ikke lyve eller forstille seg for deg, for din kjærlighet er beti8ngelsesløs og den har plass til at han utvikler seg til selvstendig mann uten at han trenger å bøye nakken av den grunn.

Vet ikke om jeg klarer å sette de riktige ordene på det jeg prøver å få frem, men jeg håper du forstår hva jeg mener :-)

Det var utrolig godt sagt, Valnøtt! )

[Gjest Valnøtt]

Det var utrolig godt sagt, Valnøtt! )

Takk :-)