Å skremme barn..

[Gjest i oppdragelsens navn.]

Hva mener dere om det?

Da kommer trollet!

Hvis du ikke blir med hjem fra stranda nå så kommer vanntrollet!

Dette er jo kun for å gjøre ting lettest mulig for seg selv! Men å sitte igjen med et barn som er engstelig for alt mulig??!

Får helt vondt av å se på foreldrene som behandler barna sine slik, 5 åringen dems er redd for det meste.

[Gjest ukultur]

Jeg har ikke opplevd noen som skremmer med slike løgner / eventyrhistorier her vi bor (sentralt østland), men jeg vet om flere som skremmer med å dramatisere virkeligheten veldig, og det er nesten like ille.

Litt som moren til Nure i Linus-seriene, hvis du har sett dem (ha på nok klær så du ikke får lungebetennelse og dør, passe deg for bilene slik at de ikke kjører på deg og lemlester eller dreper deg, ikke gå ned til vannet fordi du vil kunne drukne osv osv). Som regel vil såpass store barn forstå alvoret uten at man utbroderer og gjentar de alvorlige konsekvensene, de forstår reglene i like stor (evt liten) grad selv om man ikke repeterer dødsfrykten hele tiden.

Men det er en balansegang, og både foreldre og barn er personligheter som har sin måte å si ting og oppfatte ting på.

Jeg har giftet meg inn i en halvt samisk familie, og er sjokkert over barneoppdragelsen som fortsatt henger igjen i den kulturen, med latterliggjøring og skremming av barna som en viktig del av oppdragelsen. Leste en artikkel om det i fjor, og da fostod jeg at det var hele kulturen som var slik, ikke bare min manns søskenbarn.. :-o

[morsan]

Er det fortsatt noen som skremmer med troll og slikt i våre dager??

Min ellers så snille mormor skremte oss til tider med Gammel-Erik og øyenstikkere og slikt, men min mor var aldri i nærheten av slik skremselspropaganda!

[morsan]

Jeg har ikke opplevd noen som skremmer med slike løgner / eventyrhistorier her vi bor (sentralt østland), men jeg vet om flere som skremmer med å dramatisere virkeligheten veldig, og det er nesten like ille.

Litt som moren til Nure i Linus-seriene, hvis du har sett dem (ha på nok klær så du ikke får lungebetennelse og dør, passe deg for bilene slik at de ikke kjører på deg og lemlester eller dreper deg, ikke gå ned til vannet fordi du vil kunne drukne osv osv). Som regel vil såpass store barn forstå alvoret uten at man utbroderer og gjentar de alvorlige konsekvensene, de forstår reglene i like stor (evt liten) grad selv om man ikke repeterer dødsfrykten hele tiden.

Men det er en balansegang, og både foreldre og barn er personligheter som har sin måte å si ting og oppfatte ting på.

Jeg har giftet meg inn i en halvt samisk familie, og er sjokkert over barneoppdragelsen som fortsatt henger igjen i den kulturen, med latterliggjøring og skremming av barna som en viktig del av oppdragelsen. Leste en artikkel om det i fjor, og da fostod jeg at det var hele kulturen som var slik, ikke bare min manns søskenbarn.. :-o

Jeg er enig i at man ikke trenger å utbrodere hva alt det fæle kan bestå i, men de eksemplene du kommer med er jo fordi foreldrene er opptatte av å beskytte barna sine mot faren ved drukning, påkjørsel etc, og er i en helt annen kategori enn "hvis du ikke oppfører deg pen kommer trollet og tar deg".

[Mrs. Wallace]

Jeg har ikke opplevd noen som skremmer med slike løgner / eventyrhistorier her vi bor (sentralt østland), men jeg vet om flere som skremmer med å dramatisere virkeligheten veldig, og det er nesten like ille.

Litt som moren til Nure i Linus-seriene, hvis du har sett dem (ha på nok klær så du ikke får lungebetennelse og dør, passe deg for bilene slik at de ikke kjører på deg og lemlester eller dreper deg, ikke gå ned til vannet fordi du vil kunne drukne osv osv). Som regel vil såpass store barn forstå alvoret uten at man utbroderer og gjentar de alvorlige konsekvensene, de forstår reglene i like stor (evt liten) grad selv om man ikke repeterer dødsfrykten hele tiden.

Men det er en balansegang, og både foreldre og barn er personligheter som har sin måte å si ting og oppfatte ting på.

Jeg har giftet meg inn i en halvt samisk familie, og er sjokkert over barneoppdragelsen som fortsatt henger igjen i den kulturen, med latterliggjøring og skremming av barna som en viktig del av oppdragelsen. Leste en artikkel om det i fjor, og da fostod jeg at det var hele kulturen som var slik, ikke bare min manns søskenbarn.. :-o

''Jeg har giftet meg inn i en halvt samisk familie, og er sjokkert over barneoppdragelsen som fortsatt henger igjen i den kulturen, med latterliggjøring og skremming av barna som en viktig del av oppdragelsen.''

En episode av Kos og kaos handlet om akkurat det, såvidt jeg kan huske. At i samisk kultur er skremsel en viktig del av barneoppdragelsen. Ikke helt bra, gitt.

[jonia]

Å skremme med troll og denslags er det vel ikke så mange som gjør. Ganske så spesielt i dagens barneoppdragelse.

Men jeg må si at flere har reagert på at jeg har bedt datteren min holde seg borte fra ALLE hunder. Noen mener nok jeg har skremt henne fra å like hunder. Og, ja, hun er redd hunder i alle størrelser og fasonger, både med og uten lyd.

[Gjest ViViola]

Og enda verre: "Er du ikke snill nå, så kommer politiet og henter deg!"

Jepp, det var min gamle tantes oppdragelsesmetode, med det resultat at ungene hennes gråt og hylte og skreik bare de hørte ordet "politi". Kjempesmart!

Har ingen tro på at det kommer særlig mye godt ut av å bruke skremselsoppdragelse. Overhode ikke. I beste fall får man nervøse, kuede barn.

[Gjest Elextra]

Slik oppdragelse er selvfølgelig helt bak mål, og heldigvis ikke særlig vanlig i våre dager, i hvertfall.

[Gjest sahoda]

Nissen er jo også et kjent fenomen i forhold til og få barn til og oppføre seg. Han kommer jo ikke hvis du ikke er snill nok.

Så har vi kassadamen på butikken - hvis du ikke oppfører deg der.

Det værste er allikevel de som bruker pappan som skremselspropaganda - bare vent til han kommer hjem!

[birdie]

Jeg er enig i at man ikke trenger å utbrodere hva alt det fæle kan bestå i, men de eksemplene du kommer med er jo fordi foreldrene er opptatte av å beskytte barna sine mot faren ved drukning, påkjørsel etc, og er i en helt annen kategori enn "hvis du ikke oppfører deg pen kommer trollet og tar deg".

Ja - vi bor ved ei elv, og har riksveien rett utenfor fellestunet (det er "bare" 60 km/t her, men det er ei rett strekke der det er typisk å gasse litt ekstra/kjøre forbi), så vi kjører skremmetaktikk på de yngste barna, hele feltet (10 hus, små barn i ca halvparten av disse). Det er jo reelt også - havner en unge i vannet eller ute på veien, så vil det jo kunne få alvorlige konsekvenser, så sånn sett er det vel egentlig ikke "skremming". Vi har også stående avtale oss naboer imellom om at det er fritt frem å ta tak i og snakke skikkelig til hvem-som-helst-sin-unge dersom ungen f.eks. er i ferd med å vandre ned til elva på egen hånd.

Når det er sagt, er det ikke akkurat slik at de yngste er ute aleine her, men det er noe med det at ting gjerne skjer når man snur ryggen til i to sekunder...

Men å skremme ungene med noe i forhold til vanlig, skikkelig oppførsel, det gjør vi ikke. Altså.

[morsan]

Ja - vi bor ved ei elv, og har riksveien rett utenfor fellestunet (det er "bare" 60 km/t her, men det er ei rett strekke der det er typisk å gasse litt ekstra/kjøre forbi), så vi kjører skremmetaktikk på de yngste barna, hele feltet (10 hus, små barn i ca halvparten av disse). Det er jo reelt også - havner en unge i vannet eller ute på veien, så vil det jo kunne få alvorlige konsekvenser, så sånn sett er det vel egentlig ikke "skremming". Vi har også stående avtale oss naboer imellom om at det er fritt frem å ta tak i og snakke skikkelig til hvem-som-helst-sin-unge dersom ungen f.eks. er i ferd med å vandre ned til elva på egen hånd.

Når det er sagt, er det ikke akkurat slik at de yngste er ute aleine her, men det er noe med det at ting gjerne skjer når man snur ryggen til i to sekunder...

Men å skremme ungene med noe i forhold til vanlig, skikkelig oppførsel, det gjør vi ikke. Altså.

''Det er jo reelt også - havner en unge i vannet eller ute på veien, så vil det jo kunne få alvorlige konsekvenser, så sånn sett er det vel egentlig ikke "skremming". ''

Nemlig!

[morsan]

Å skremme med troll og denslags er det vel ikke så mange som gjør. Ganske så spesielt i dagens barneoppdragelse.

Men jeg må si at flere har reagert på at jeg har bedt datteren min holde seg borte fra ALLE hunder. Noen mener nok jeg har skremt henne fra å like hunder. Og, ja, hun er redd hunder i alle størrelser og fasonger, både med og uten lyd.

''Men jeg må si at flere har reagert på at jeg har bedt datteren min holde seg borte fra ALLE hunder. Noen mener nok jeg har skremt henne fra å like hunder. Og, ja, hun er redd hunder i alle størrelser og fasonger, både med og uten lyd.''

Ja, det er ikke usannsynlig at du ved din oppførsel har gjort henne redd for hunder.

Jeg husker jeg tenkte selv da sønnen min var liten at dette med hunder var et skikkelig dilemma. Jeg ville jo at han skulle la være å kaste seg over fremmede hunder - med store fare for å bli bitt - men samtidig ville jeg unngå at han fikk en ubegrunnet frykt for alle hunder.

Jeg var derfor påpasselig med å holde stemmen rolig og vennlig, og snakke om at man ikke skal klappe hunder uten å ha spurt eieren om lov først. Videre at man alltid må la hunden komme til seg og snuse og gjøre seg kjent før man klapper den. Alt dette fordi hundene kan bli redde hvis ukjente mennesker plutselig tar på dem, og det liker jo ikke vi mennesker heller, men med den forskjellen at hun kan bite fordi den er redd og tror den må forsvare seg.

Jeg har alltid vært en hundeelsker selv, så det var ikke vanskelig å bestemme seg for at jeg ikke ville gi sønnen min hundefrykt.

Verre var det å sørge for at min edderkopp-fobi ikke ble overført til han, men jeg er ikke så rent lite stolt over at jeg der klarte å ta meg sammen hver gang vi så en edderkopp, og dette har også hatt en kurativ virkning på meg selv - jeg misliker edderkoppene fortsatt, men har ikke noen fobi. :-)

[Snikkersen]

Kunne ikke falle meg inn å gjøre noe slikt. Skaper bare utrygge unger.

Det eneste jeg har gjort som kan ligne (og som jeg har gjort i desperasjon) er å si: "Da går jeg!" når barnet nekter å rikke seg av flekken. Ikke særlig smrt det heller, for man går jo faktisk ikke fra ungen sin. Tom trussel.

[PieLill]

Og skremme barn med løgn, tull og tøys synes jeg er helt forkastelig. Man får mer enn nok løver, spøkelser og troll under sengen om kvelden uansett.

Dessuten er det å abdisere fra sin forelderautoritet. Jeg må da dundre meg kunne stå for at det er jeg som blir sint og er den ungen eventuelt burde være en smule redd for om h*n ikke adlyder litt kvikt.

Så er det jo noe annet med at man forsøker å lære barna å holde seg til sannhet og realitet. Før eller siden skjønner jo ungene at man vrøvler, og man vil høste i henhold til det eksempelet man har sådd.

mvh

[PieLill]

Nissen er jo også et kjent fenomen i forhold til og få barn til og oppføre seg. Han kommer jo ikke hvis du ikke er snill nok.

Så har vi kassadamen på butikken - hvis du ikke oppfører deg der.

Det værste er allikevel de som bruker pappan som skremselspropaganda - bare vent til han kommer hjem!

Nissen er tull og tøys som oppdragelsesmiddel, synes jeg.

Kassadamen i butikken kan faktisk bli ganske irritert om man er villmann i butikken hennes. Så slikt kan ha en viss relevans.

Pappa må ikke gjøres til store, stygge ulven. Samtidig synes jeg det har en viss relevans at barnet vet at h*n må stå til regnskap for begge sine foreldre.

De to sist handler jo svært mye om hvordan det gjøres.

mvh

[Gjest ViViola]

Nissen er tull og tøys som oppdragelsesmiddel, synes jeg.

Kassadamen i butikken kan faktisk bli ganske irritert om man er villmann i butikken hennes. Så slikt kan ha en viss relevans.

Pappa må ikke gjøres til store, stygge ulven. Samtidig synes jeg det har en viss relevans at barnet vet at h*n må stå til regnskap for begge sine foreldre.

De to sist handler jo svært mye om hvordan det gjøres.

mvh

Et par av mine venninner hadde hjemmeværende mamma og utearbeidende pappa da vi var små.

Når det var "riktig ille" synder som var begått, så kunne mammaen si "Dette skal jeg fortelle til pappa når han kommer hjem, så bare vent!" Vi som var på besøk sørget naturlig nok for å ha gått hjem når denne Grusomme Pappaen kom hjem, for vi skjønte at dette ikke var å spøke med!

Disse nevnte venninnenes mødre var naboer, så jeg tror dette var noe de hadde diskutert.

;-)

[PieLill]

Å skremme med troll og denslags er det vel ikke så mange som gjør. Ganske så spesielt i dagens barneoppdragelse.

Men jeg må si at flere har reagert på at jeg har bedt datteren min holde seg borte fra ALLE hunder. Noen mener nok jeg har skremt henne fra å like hunder. Og, ja, hun er redd hunder i alle størrelser og fasonger, både med og uten lyd.

Vi lærer barna å holde seg unna hunder når eieren ikke er der og ellers ikke gjøre noe i forhold til hunder uten å spørre eier først.

Har funket fint. Men jeg tror ikke mine er videre disponert for noen dyrefobi i utgangspunktet. Snarere tvert imot.

mvh

[PieLill]

Et par av mine venninner hadde hjemmeværende mamma og utearbeidende pappa da vi var små.

Når det var "riktig ille" synder som var begått, så kunne mammaen si "Dette skal jeg fortelle til pappa når han kommer hjem, så bare vent!" Vi som var på besøk sørget naturlig nok for å ha gått hjem når denne Grusomme Pappaen kom hjem, for vi skjønte at dette ikke var å spøke med!

Disse nevnte venninnenes mødre var naboer, så jeg tror dette var noe de hadde diskutert.

;-)

Tipper pappa elsket rollen som bøddel når han kom sliten hjem fra jobb...

mvh

[PieLill]

Ja - vi bor ved ei elv, og har riksveien rett utenfor fellestunet (det er "bare" 60 km/t her, men det er ei rett strekke der det er typisk å gasse litt ekstra/kjøre forbi), så vi kjører skremmetaktikk på de yngste barna, hele feltet (10 hus, små barn i ca halvparten av disse). Det er jo reelt også - havner en unge i vannet eller ute på veien, så vil det jo kunne få alvorlige konsekvenser, så sånn sett er det vel egentlig ikke "skremming". Vi har også stående avtale oss naboer imellom om at det er fritt frem å ta tak i og snakke skikkelig til hvem-som-helst-sin-unge dersom ungen f.eks. er i ferd med å vandre ned til elva på egen hånd.

Når det er sagt, er det ikke akkurat slik at de yngste er ute aleine her, men det er noe med det at ting gjerne skjer når man snur ryggen til i to sekunder...

Men å skremme ungene med noe i forhold til vanlig, skikkelig oppførsel, det gjør vi ikke. Altså.

Tror du det kan være riktig å si at enkelte ting bør barn ha en viss frykt for? Er man ikke redd for noe, lever man ganske uttrygdt...

mvh

[morsan]

Tror du det kan være riktig å si at enkelte ting bør barn ha en viss frykt for? Er man ikke redd for noe, lever man ganske uttrygdt...

mvh

Ja, man bør helt klart være klar over at visse typer adferd som er risikofylte, men ikke så mye at man blir hemmet av det, slik som man jo blir dersom det er for en fobi å regne.