lite mat som baby

[Gjest jodie]

Ser av en tråd lenger ned at det ikke er unormalt at spebarn som får for lite mat kan bli veldig opptatt av mat senere. Jeg lurer på om det er noe som gjør seg gjeldende for et av våre barn. Vi har ikke opplysninger om hva slags omsorg han egentlig fikk de første fem månedene av livet. Etter dette ble han tatt godt hånd om og fikk godt med mat. Han kom til oss da han var ca 2 år gammel. Gutten vår er frisk og rask. Konsentrerer seg godt om skolearbeid, fungerer godt sosialt etc. Men når det gjelder mat har vi noen bekymringer. Han er ikke flink til å regulere når han er mett og kan ha en tendens til å overspise og legger lett på seg. Er veldig opptatt av mat, spør og graver om hva vi skal ha, når skal vi spise neste gang osv. Bør vi være bekymret? Søke hjelp? Er det sannsynlig at det har med forhold i spebarnsperioden å gjøre? Hvordan bør vi håndtere dette? Føler at vi må hjelpe ham å regulere hvor opptatt han er av mat og spising, uten at vi overfokuserer, men det er jammen ikke lett! Takknemlig for tips.

[krabba1365381136]

Tror slike problemer ikke kan løses med kontroll, men med emosjonell trening og erfaring. Vi trener og øver vårt barn på å kjenne sult. Han vet selv om dette. Dette er for vårt barn bare en av flere symptomer på traumer/omsorgsvikt/forsømmelse.

[Gjest jodie]

Tror slike problemer ikke kan løses med kontroll, men med emosjonell trening og erfaring. Vi trener og øver vårt barn på å kjenne sult. Han vet selv om dette. Dette er for vårt barn bare en av flere symptomer på traumer/omsorgsvikt/forsømmelse.

Har dere fått hjelp/veiledning til dette? Kunne du i så fall tenke deg å si noe mer om det? Jeg er dessverre skeptisk til om vi vil bli forstått på helsestasjonen. Tenker vi fort kan bli møtt med bagatellisering både der og hos fastlegen.

[Spendt]

Har ingen faglig kunnskap om dette, men vil bare si at jeg kjenner flere barn/ungdommer som er og har vært like opptatt av mat som det dere beskriver. Disse barna har ikke lidd under omsorgssvikt etc. og er ikke adopterte. De bare er fryktelig glad i mat og legger lett på seg. Skjønner dere lurer på hva dere skal gjøre. Altså det jeg ville si var at selv om det kan ha en sammenheng med barnets bakgrunn, trenger det ikke være slik. Lykke til!

[Gjest Vært her lenge, men anonym i dag]

Har veldig lyst til å komme i kontakt med deg litt mer privat. Har du en litt diskret mailadresse som du kan legge ut her?

Har samme problem og vurderer å ta kontakt med ernæringsfysiolog for å få litt råd og tips så vi kan unngå for mye negativ fokus på spisingen.

Barnet var bare 3mnd da vi fikk h*n. Er som du forteller hele tiden opptatt av neste måltid.

Jeg har lest en artikkel om sparsommelighetsgener en gang. Den sa noe om at hvis familiens gener var vant til å leve på sultegrensen så kunne dette medføre overvekt hos adoptivbarn som plutselig fikk "normal" mengde mat. Ganske interessant.

Men, gi meg et hint hvis du vil ha mer kontakt