Barnehage dilemma

[Gjest ny plass]

Uff, er så usikker på hva som er best her...

Poden har ett år igjen før skolestart og har fått tilbud om barnehageplass på en kommunal barnehage fra august, ca 50 barn fra 3-5. Til nå har h*n gått i en liten familiebarnehage, 10 barn fra 0-5 der h*n trives veldig godt og er supertrygg.

Men; der vi bor er det ingen andre barn i nærheten og jeg føler h*n hadde hatt så godt av å bli kjent med flere barn, mange av dem skal h*n også begynne på skolen med om halvannet år.

Dessuten er jeg ikke spesielt imponert over den faglige dyktigheten til pedagogisk leder på familiebarnehagen, opplegget der er litt mer tilfeldig.

Men det er også bare snakk om et år før h*n allikevel skal begynne på skolen. Er det riktig å rive barnet opp fra den trygge tilværelsen et år før? Det er dessuten bare ett barn på samme alder i fam.barnehagen, får dårlig samvittighet når jeg tenker at det barnet blir det eneste på sin alder til neste år...

Uff, noen som har opplevd det samme?? Hva gjorde du?

[Gjest surreal]

Hei.

Jeg har jobbet som ped.leder i begge disse typer barnehage du beskriver. Jeg skjønner at du vurderer å bytte barnehage, og kvalene rundt dette. Hvor utadvendt/engstelig type er barnet ditt? Det er vel også noe som er med i vurderingen.

Min erfaring er at barn stort sett er veldig tilpasningsdyktige! Så et bytte vil nok uansett ha positive effekter for ditt barn, selv om han/hun trenger tid (kanskje opp til 6 mnd) på å bli trygg og komme helt inn i gruppa. Jeg har hatt barn som har kommet inn siste året før skolen, og for enkelte har det tatt veldig lang tid. Andre har sklidd rett inn. Så dette er veldig individuelt. Kan du ikke ringe til den kommunale bhg og avtale et besøk da? Høre litt om sammensetningen av gruppen og hva de vektlegger, hvordan de jobber? Jeg er sikker på at avgjørelsen vil føles riktigere når du vet "helt sikkert" hva du går til.

I familiebarnehagen er det færre muligheter for å gi et førskolebarn et mer utfordrende tilbud, særlig dersom det er alene på den alderen. Jeg hadde en barnegruppe med samme sammensetning som du beskriver. Med flere små barn, krever det mye, og dessverre blir det ofte til at de største må klare seg "litt selv" (noe som også kan ha positiv effekt, de blir mer selvstendige).

Det ene barnet (5 år) hos oss hadde en del utfordringer i tillegg til å være eneste i den aldersgruppa (språk og atferd), og det var ikke lett å "være overalt". Man har tross alt en begrenset kapasitet pga bemanning. Og det skjærte oss i hjertet å ikke kunne gi barna et "fullverdig" tilbud. Det gjaldt særlig for meg som har erfaring fra større barnehager tidligere. Det samme gjelder det pedagogiske. Man er mer sårbar for å få gjennomført ting, og planene må gjerne lages flytende for å kunne ta ting litt på sparket når det klaffer.

Samtidig så ER det mulig å legge mer konkrete planer, og holde seg til dem. Det GÅR an å ha planlagt en tur i skogen, m fiskekaker på bål etc etc., og heller måtte redusere til "skogstur" uten fiskekaker og det andre opplegget, om det er noe som skjærer seg. Så en imøtekommer NOE av planene. Slik er det jo forresten også i større, kommunale barnehager, planene må endres hele tiden, men kanskje ikke i like stor grad.

Jeg syns du skal besøke den kommunale bhg (noe som er blitt veldig vanlig etterhvert) og se/høre hvordan det er der, og dersom du bestemmer deg for å bli i familiebhg, syns jeg du bør ta en seriøs prat med pedleder og kreve et tydeligere opplegg der de gjennomfører planene sine. Dokumentasjon og evaluering er noen av de nye punktene i rammeplanen som de er forpliktet til å ta med i "hverdagen". Gjennom dokumentasjonen skal de synliggjøre hva de driver med, og evalueringen skal vise at de reflekterer rundt egen drift og pedagogisk opplegg.

På min ukeplan hadde jeg med et avsnitt om "forrige uke", der vi beskrev hva vi hadde gjort. Dermed kunne foreldrene følge med på innholdet i hverdagen og eventuelle endringer i fht. planer. Andre som har månedsplaner, skriver gjerne et månedsbrev. Det er også vanlig å ha "dagstavle" der en skriver hva en har gjort gjennom dagen.

Dersom du velger fam.bhg syns jeg også du skal be dem samarbeide med en annen barnehage med barn som skal begynne på samme skole. Besøksdager, møtes i skogen et spesielt sted, en dag i mnd, felles kor, felles gymgruppe... whatever.

I en barnehage jeg jobbet tidligere, hadde 4 barnehager et felles kor en gang i mnd for skolebarna. Det var veldig hyggelig og gøy, og det var en felles konsert på slutten av året. Barna hadde noen kjente ansikt når de begynte på skolen/klassen, og det hadde mye å si for tryggheten ved skolestart. Et slikt opplegg krever jo selvsagt at personalet har lyst å gjøre noe ekstra for barna og har kapasitet til å gjennomføre det..

Ellers er det kanskje all-idrett, dans eller andre aktiviteter som barnet ditt kan være med på på fritiden der h*n vil møte barn på sin alder og bli kjent.

Mange av de barna jeg har hatt oppgjennom har ikke kommet i klasse med noen av de de kjenner "godt" fra bhg, og likevel fått en fin start.

[Gjest er min mening.]

Vi måtte bytte barnehage fra en liten til stor det siste året fordi jeg gikk fra 50 til 100 prosent stilling.

Jeg har angret dypt. Barnet har tilpasset seg etter et par måneder men savner fortsatt barn og voksne i den lille barnehagen. De var veldig sammensveiset og trygge og det var det viktigste synes jeg.

Prosessen med å starte i ny barnehage gikk greit på overflaten men for meg som kjenner barnet godt så jeg at det skurret under overflaten som sagt i et par måneder. Fortsatt er det ikke helt ideelt. Egentlig så er ikke et pedagogisk innhold det viktigste her, men lekekamerater som de er trygge på og voksne som er gode til å se barnet ditt. I en større barnehage så forsvinner ditt barn mer i mengden av mange.

Hvorfor ikke være der han er nå og la skolen være den store omveltningen i livet hans istedenfor to ting på to år?

[pusi]

Lillemor er den eneste storjenta på sin avdeling i barnehagen og hun savner virkelig noen jenter på sin egen alder.

Men hun har gått på denne avdelingen hele livet (brødrene gikk der da hun ble født) og vi tenkte ikke at dette skulle bli noe problem, for hun har jo gutta på sin avdeling og jenter i det andre barnehagebygget.

Men jeg angrer på at vi ikke krevde at hun skulle få andre jenter på sin alder til avdelingen sin da de omorganiserte.

Så jeg anbefaler at dere bytter barnehage :-))

[....AV]

Er du sikker på at det andre barnet på samme alder skal fortsette neste år? Jeg ville snakket litt med foreldrene, for hvis de tenker samme tanker kan du ende opp med at ditt barn blir eneste store.

[linko]

Vi valgte å bytte barnehage sist høst slik at 5-åringen skulle bli bedre kjent med de han skulle begynne på samme skole som. Ingen i den forrige barnehagen skulle begynne på samme skole som min sønn og iogmed at han kjente en av guttene i den nye barnehagen godt fra før regnet jeg med at dette ville bli uproblematisk, men må nok innrømme at tilvenningen tok lengre tid enn forventet (ca 2 mnd). Han snakker fremdeles mye om den gamle barnehagen men har problemer med å innse at mange av hans beste venner fra den gamle barnehagen ikke går i barnehagen lenger men har begynt på skolen. Han har også endel kontakt med en gutt fra den gamle barnehagen ennå, - de møtes på ettermiddager og helger.

Fordelen med skiftet er at han nå kjenner alle bortsett fra ett barn som skal gå i klassen hans til høsten, den nye barnehagen har lokaler på samme sted som skolen og førskoleopplegget i barnehagen har vært nært knyttet til skolen, slik at de kjenner barna i 1.-2. klasse allerede, kjenner klasserommet osv. Så jeg angrer ikke...

[Gjest Valnøtt]

Har ikk eopplevd det, men jeg vil tippe han vil syns det er kjempekult å komme første skoledag og kjenne en hel gjeng gutter alt :-)

Ta en tur innom den barnehagen du har fått tilbud fra og spør ham hva han syns selv, da vel?

[miia]

Jeg anbefaler deg å bytte bhg; på den måten blir han kjent med de han skal gå på skolen med...

Storesøster her i huset kjente ingen da hun begynte i 1. klasse, siden hun hadde gått på en annen bhg... Dette gikk heldigvis greit for henne, siden hun er veldig sosial og utadvendt... Men lillesøster har vi nå søkt over i en ny bhg fra høsten av, slik at hun kan gå siste året sammen med de hun skal begynne på skolen med... Hun er ikke like frampå som storesøster, så jeg tror det var et lurt valg...

[PieLill]

Hvis det virker, ikke reparer det.

;-)

mvh

[Gjest same situasjon i fjor]

Opplevde det samme som deg i fjor, men da var jenten var 4 1/2 år, så hun hadde 1 1/2 år igjen av barnehagetiden. Etter mange kvaler bestemte vi oss for skifte. Hovedgrunn var at storebror som er 4 år eldre fikk tøff overgang fra familiebarnehage til stor skole. Var omtrent traumatisk, huff. ( Jenta vår har nå gått i ny barnehagen i 1 år, hun savner til tider familiebarnehagen, men hun stortrives i den nye som har 60 barn, 30 på hver avdeling. Det tok noen mnd før hun var helt trygg. Men dette året har gjort henne godt, og jeg føler hun er godt rustet til skolestart til høsten, håper jeg. ) Lykke til med valget, alle barn er forskjellig, så det finnes nok ikke noe fasit svar.

[Gjest ny plass]

Takker masse for gode synspunkter på mitt dilemma!

Vi kommer til å ta en tur for å besøke barnehagen og høre hvordan opplegget er der. Kjenner litt til en av de som jobber der, hun var faktisk i den lille barnehagen det første året barnet mitt gikk der, så hun kan kanskje si noe om hvordan barnegruppa fungerer etc.

Jeg har jo søkt denne barnehageplassen i litt frustrasjon over den lille barnehagen, men barnet trives jo generelt godt der. Da h*n var liten var den lille barnehagen super, men er ikke det samme for større barn, nei.

Anyway, takk for fine svar!

[laban]

''...mange av dem skal h*n også begynne på skolen med om halvannet år''

Det bør veie tungt. Spesielt hvis det er en relativt stor skole, slik at gruppen / klassen blir ganske stor allerede fra 1. klasse

synes