Hjelp! Jeg skal holde bryllupstale!

[Lillemus]

Selvagt er det ikke forbudt for bruden å holde tale - syntes det var en selvfølge å holde tale i bryllupet mitt (dvs. vårt).

Jeg lagde sang til eksen husker jeg. )

Om jeg skal gifte meg med han som nå er min elskede kommer jeg nok til å holde tale ja.

[Gjest ViViola]

Selvagt er det ikke forbudt for bruden å holde tale - syntes det var en selvfølge å holde tale i bryllupet mitt (dvs. vårt).

Jeg skulle ønske jeg hadde klart det jeg òg, men jeg griner med en eneste gang jeg åpner kjeften i litt følelsesladde settinger. Kan snakke til de største forsamlinger om fag eller leverposteiens opprinnelse, liv og laden, men så fort det handler om noe som betyr noe følelsesmessig for meg, så blir stemmen erstattet med tårer i strie strømmer.

Plagsomt, og tydeligvis ikke kurerbart...

Heldigvis var ikke tale det viktigste for mannen min i vårt bryllup, men jeg skulle veldig gjerne holdt!

[Gjest Elextra]

Jeg skulle ønske jeg hadde klart det jeg òg, men jeg griner med en eneste gang jeg åpner kjeften i litt følelsesladde settinger. Kan snakke til de største forsamlinger om fag eller leverposteiens opprinnelse, liv og laden, men så fort det handler om noe som betyr noe følelsesmessig for meg, så blir stemmen erstattet med tårer i strie strømmer.

Plagsomt, og tydeligvis ikke kurerbart...

Heldigvis var ikke tale det viktigste for mannen min i vårt bryllup, men jeg skulle veldig gjerne holdt!

Huffda. Selv blir jeg såpass nervøs i en slik situasjon at jeg ikke blir veldig rørt før kanskje etterpå. Ble desto mer rørt da mannen min holdt tale for meg :-).

[Gjest ViViola]

Huffda. Selv blir jeg såpass nervøs i en slik situasjon at jeg ikke blir veldig rørt før kanskje etterpå. Ble desto mer rørt da mannen min holdt tale for meg :-).

Jeg er en skikkelig tåreperse, griner til nasjonalsangen, til filmer på TV, til store idrettsprestasjoner - og verst av alt, når noen sier noe pent til/om meg. Sukk.

Problemet mitt er kanskje at jeg ikke er nervøs for forsamlinger? Hm... Er det kurerbart, da tro?

[morsan]

Er enig i at gode og personlige sanger er hyggelig i brullup, men synes brudeparet er i en særstilling.

Jeg ville blitt temmelig skuffet om mannen min ikke holdt tale i bryllupet vårt, og tror nok også han ville blitt litt skuffet om ikke jeg gjorde det heller.

''Jeg ville blitt temmelig skuffet om mannen min ikke holdt tale i bryllupet vårt, og tror nok også han ville blitt litt skuffet om ikke jeg gjorde det heller.''

Samma her! :-)

Brudgommens tale har jo alltid vært en selvfølge, men jeg syntes at det var en selvfølge at jeg som en selvstendig, oppegående kvinne i det fremstående året 1993 skulle hold etale også! :-)

[morsan]

Fortell om hvordan dere møtte dere og hva som gjorde at du etter hvert ble betatt. Kom med eksempler på hva bruden gjør som fremhever hennes personlighetstrekk, men det må være på en humoristisk måte.

Eksempler: Hvis hun har et hissig temperament kan du fortelle om en gang hun skjelte ut naboen. Er hun veldig distre kan du fortelle om en gang hun hadde glemt passet når dere skulle fly. Er hun en god forhandler kan du fortelle hvordan hun prutet ned prisen på en bil.

Talen trenger ikke å være så lang. Avslutt med en skål for bruden.

Ikke si "jeg er ingen taler" eller noe annet som viser at du er usikker. Det er helt normalt å være nærvøs, og alle skjønner det. Smil, og ikke tenk på alt som kan gå galt. Øv deg på forhånd.

''Ikke si "jeg er ingen taler" eller noe annet som viser at du er usikker''

helt enig.

[morsan]

Godt poeng at han ikke bør begynne med å si at han ikke er en taler - det virker alltid dumt. Og i motsetning til hva man selv tror, øker det faktisk fallhøyden, for folk blir mer oppmerksomme på evt. usikkerhet.

...eventuelt kan han si "jeg er ingen neandertaler"........... :-p

[Gjest ViViola]

''Jeg ville blitt temmelig skuffet om mannen min ikke holdt tale i bryllupet vårt, og tror nok også han ville blitt litt skuffet om ikke jeg gjorde det heller.''

Samma her! :-)

Brudgommens tale har jo alltid vært en selvfølge, men jeg syntes at det var en selvfølge at jeg som en selvstendig, oppegående kvinne i det fremstående året 1993 skulle hold etale også! :-)

''Brudgommens tale har jo alltid vært en selvfølge, men jeg syntes at det var en selvfølge at jeg som en selvstendig, oppegående kvinne i det fremstående året 1993 skulle hold etale også! :-)''

Helt enig, men hva gjør en stakkar, da, når man ikke klarer å snakke i slike settinger, bare griner?

Snufs...

[Luska]

Er enig i at gode og personlige sanger er hyggelig i brullup, men synes brudeparet er i en særstilling.

Jeg ville blitt temmelig skuffet om mannen min ikke holdt tale i bryllupet vårt, og tror nok også han ville blitt litt skuffet om ikke jeg gjorde det heller.

Ok, hvis jeg hadde vært mann da - og "måtte" holde tale i mitt eget bryllup, hva skulle jeg gjort da, når jeg rett og slett ikke tør?

Det er greit som brud å "forvente" tale fra mannen sin, men hva om han er skikkelig sjenert og slett ikke typen til hverken å skrive eller holde tale?

[Luska]

''Jeg ville blitt temmelig skuffet om mannen min ikke holdt tale i bryllupet vårt, og tror nok også han ville blitt litt skuffet om ikke jeg gjorde det heller.''

Samma her! :-)

Brudgommens tale har jo alltid vært en selvfølge, men jeg syntes at det var en selvfølge at jeg som en selvstendig, oppegående kvinne i det fremstående året 1993 skulle hold etale også! :-)

Ja, dere som er komfortable med å holde taler, dere misunner jeg virkelig.

Når du sier du ville blitt skuffet hvis mannen din ikke holdt tale i bryllupet deres - ville du også blitt skuffet hvis du visste at han absolutt ikke turte å gjøre det?

Jeg selv får fullstendig hetta hvis jeg vet at oppmerksomheten til flere enn en håndfull mennesker er retta mot kun meg og det jeg skal si og gjøre.

[morsan]

''Brudgommens tale har jo alltid vært en selvfølge, men jeg syntes at det var en selvfølge at jeg som en selvstendig, oppegående kvinne i det fremstående året 1993 skulle hold etale også! :-)''

Helt enig, men hva gjør en stakkar, da, når man ikke klarer å snakke i slike settinger, bare griner?

Snufs...

Ja, da blir det noe annet. Jeg håper og tror jeg ville hatt forståelse for en lite talefør mann, men vi er noen skikkelige skravlebøtter begge to, så det er nesten umulig å se for seg meg med en tagal mann! ;-)

Dessuten hadde vi begge taler med noe mer humoristisk tilsnitt, og avsolutt ikke fyllt med svulstige ord som gjorde at man ble rørt til tårer;-)

Eneste gangen jeg måtte tørke tårer under min manns tale var da han snakket om faren min, som døde et par års tid før vi giftet oss.

[Gjest Elextra]

''Jeg ville blitt temmelig skuffet om mannen min ikke holdt tale i bryllupet vårt, og tror nok også han ville blitt litt skuffet om ikke jeg gjorde det heller.''

Samma her! :-)

Brudgommens tale har jo alltid vært en selvfølge, men jeg syntes at det var en selvfølge at jeg som en selvstendig, oppegående kvinne i det fremstående året 1993 skulle hold etale også! :-)

Helt enig.

[Gjest Elextra]

Jeg er en skikkelig tåreperse, griner til nasjonalsangen, til filmer på TV, til store idrettsprestasjoner - og verst av alt, når noen sier noe pent til/om meg. Sukk.

Problemet mitt er kanskje at jeg ikke er nervøs for forsamlinger? Hm... Er det kurerbart, da tro?

Du får lære deg å bli litt nervøs!

Hehe, neida, skulle gjerne vært mer komfortabel med å tale i forsamlinger, jeg..

[morsan]

Ja, dere som er komfortable med å holde taler, dere misunner jeg virkelig.

Når du sier du ville blitt skuffet hvis mannen din ikke holdt tale i bryllupet deres - ville du også blitt skuffet hvis du visste at han absolutt ikke turte å gjøre det?

Jeg selv får fullstendig hetta hvis jeg vet at oppmerksomheten til flere enn en håndfull mennesker er retta mot kun meg og det jeg skal si og gjøre.

''Når du sier du ville blitt skuffet hvis mannen din ikke holdt tale i bryllupet deres - ville du også blitt skuffet hvis du visste at han absolutt ikke turte å gjøre det?''

Jeg håper og tror at jeg ville taklet dette, men som jeg svarte til ViViola så er det nesten umulig å forestille seg meg med en annen mann enn den jeg har, og ihverffall ikke med en inadvent, stille type.

Her i heimen lever vi etter regelen "tale er gull og taushet er tull", hvilket også var ett av mine poenger i bryllupstalen;-)

[Gjest Elextra]

Ok, hvis jeg hadde vært mann da - og "måtte" holde tale i mitt eget bryllup, hva skulle jeg gjort da, når jeg rett og slett ikke tør?

Det er greit som brud å "forvente" tale fra mannen sin, men hva om han er skikkelig sjenert og slett ikke typen til hverken å skrive eller holde tale?

''Ok, hvis jeg hadde vært mann da - og "måtte" holde tale i mitt eget bryllup, hva skulle jeg gjort da, når jeg rett og slett ikke tør?''

Som du vil se annet sted i tråden likestiller jeg brud og brudgom når det gjelder forventninger til tale i bryllup.

''Det er greit som brud å "forvente" tale fra mannen sin, men hva om han er skikkelig sjenert og slett ikke typen til hverken å skrive eller holde tale?''

Det er ikke snakk om at vi andre nødvendigvis er så skrekkelig komfortable med å tale i forsamlinger, det er snakk om at akkurat det ønsker vi å gjøre for vår kjære (og for familien ellers) på denne dagen, "koste hva det koste vil".

[morsan]

Jeg er en skikkelig tåreperse, griner til nasjonalsangen, til filmer på TV, til store idrettsprestasjoner - og verst av alt, når noen sier noe pent til/om meg. Sukk.

Problemet mitt er kanskje at jeg ikke er nervøs for forsamlinger? Hm... Er det kurerbart, da tro?

Jeg er også en grinepetrine, og har blitt ekstremt mye verre etter at jeg fikk barn (var fortsatt barnløs da jeg giftet meg).

Men jeg synes ikke det gjør noe om man viser litt tårer i en tale, såfremt man ikke lar seg helt overmanne av hulking da, og ikke får frem et ord.

[Gjest Elextra]

''Ok, hvis jeg hadde vært mann da - og "måtte" holde tale i mitt eget bryllup, hva skulle jeg gjort da, når jeg rett og slett ikke tør?''

Som du vil se annet sted i tråden likestiller jeg brud og brudgom når det gjelder forventninger til tale i bryllup.

''Det er greit som brud å "forvente" tale fra mannen sin, men hva om han er skikkelig sjenert og slett ikke typen til hverken å skrive eller holde tale?''

Det er ikke snakk om at vi andre nødvendigvis er så skrekkelig komfortable med å tale i forsamlinger, det er snakk om at akkurat det ønsker vi å gjøre for vår kjære (og for familien ellers) på denne dagen, "koste hva det koste vil".

Men kan jo innrømme at jeg, fordi jeg var nervøs, hadde en siste utvei i mitt bryllup, hadde avtalt med toastmaster at dersom jeg ga et visst tegn, skulle han glatt hoppe over å introdusere meg.

Dermed hadde jeg en sikkerhetsventil, og slapp angst for jernteppe .

[morsan]

Men kan jo innrømme at jeg, fordi jeg var nervøs, hadde en siste utvei i mitt bryllup, hadde avtalt med toastmaster at dersom jeg ga et visst tegn, skulle han glatt hoppe over å introdusere meg.

Dermed hadde jeg en sikkerhetsventil, og slapp angst for jernteppe .

''slapp angst for jernteppe .''

Jeg stoler aldri på at jeg husker ting utenat, så jukselapp er tingen! :-) Den er typisk skrevet med store bokstaver, stor linjeavstand, og til en viss grad på dialekt slik at jeg i verste fall kan lese opp med håp om at det ikke høres alt for opplesningsaktig ut.

Jeg var i et bryllup en gang der brudens far hadde satset på å kunne talen utenat, men han ble så nervøs at han ikke fikk frem et ord. Etter å ha stått og stirret rett framfor seg et par minutter mens han bare ble blekere og blekere, hevet han til slutt glasset og sa "ja..skål, da!" Og dett var dett! ;-)

[Katt-ja]

''Ok, hvis jeg hadde vært mann da - og "måtte" holde tale i mitt eget bryllup, hva skulle jeg gjort da, når jeg rett og slett ikke tør?''

Som du vil se annet sted i tråden likestiller jeg brud og brudgom når det gjelder forventninger til tale i bryllup.

''Det er greit som brud å "forvente" tale fra mannen sin, men hva om han er skikkelig sjenert og slett ikke typen til hverken å skrive eller holde tale?''

Det er ikke snakk om at vi andre nødvendigvis er så skrekkelig komfortable med å tale i forsamlinger, det er snakk om at akkurat det ønsker vi å gjøre for vår kjære (og for familien ellers) på denne dagen, "koste hva det koste vil".

''det er snakk om at akkurat det ønsker vi å gjøre for vår kjære (og for familien ellers) på denne dagen, "koste hva det koste vil".''

Det kan jo snus den andre veien, det.

Det jeg ville ha gjort for min kjære - og forventet at han gjorde for meg, var å stille forventningene i forhold til hva man er komfortabel med. Vi hadde ingen taler i vårt bryllup.

[Luska]

''Når du sier du ville blitt skuffet hvis mannen din ikke holdt tale i bryllupet deres - ville du også blitt skuffet hvis du visste at han absolutt ikke turte å gjøre det?''

Jeg håper og tror at jeg ville taklet dette, men som jeg svarte til ViViola så er det nesten umulig å forestille seg meg med en annen mann enn den jeg har, og ihverffall ikke med en inadvent, stille type.

Her i heimen lever vi etter regelen "tale er gull og taushet er tull", hvilket også var ett av mine poenger i bryllupstalen;-)

Ok. )

Men man trenger ikke være inadvent og stille som type selv om man ikke klarer å holde taler. Sammen med de rette folka er jeg både skravlete og lystig og føler ofte at jeg har prata og jamsa både for høyt og for mye.

Så vet du det. )