Hjelp! Jeg skal holde bryllupstale!

[Gjest ViViola]

Ja, da blir det noe annet. Jeg håper og tror jeg ville hatt forståelse for en lite talefør mann, men vi er noen skikkelige skravlebøtter begge to, så det er nesten umulig å se for seg meg med en tagal mann! ;-)

Dessuten hadde vi begge taler med noe mer humoristisk tilsnitt, og avsolutt ikke fyllt med svulstige ord som gjorde at man ble rørt til tårer;-)

Eneste gangen jeg måtte tørke tårer under min manns tale var da han snakket om faren min, som døde et par års tid før vi giftet oss.

Gubben holder taler, han, både morsomme, lette og flotte taler - og ikke minst da blir jeg rørt.

Det er JEG som sliter, og det irriterer meg. Ingen tror meg når jeg sier at jeg ikke klarer å holde taler i følelsesmessige settinger, det være seg bursdager, bryllup, dåp, begravelse, avslutningsfester, velkomstfester - you name it. Jeg blir sett på som veldig talefør, men det går jo ikke an å si noe når snørr og tårer spruter...

Irriterende! Det er jo ikke slik at jeg ikke har noe jeg skulle sagt, liksom!

[Gjest ViViola]

Jeg er også en grinepetrine, og har blitt ekstremt mye verre etter at jeg fikk barn (var fortsatt barnløs da jeg giftet meg).

Men jeg synes ikke det gjør noe om man viser litt tårer i en tale, såfremt man ikke lar seg helt overmanne av hulking da, og ikke får frem et ord.

Hulking, snørr og tårer - der har du meg.

[Luska]

''Ok, hvis jeg hadde vært mann da - og "måtte" holde tale i mitt eget bryllup, hva skulle jeg gjort da, når jeg rett og slett ikke tør?''

Som du vil se annet sted i tråden likestiller jeg brud og brudgom når det gjelder forventninger til tale i bryllup.

''Det er greit som brud å "forvente" tale fra mannen sin, men hva om han er skikkelig sjenert og slett ikke typen til hverken å skrive eller holde tale?''

Det er ikke snakk om at vi andre nødvendigvis er så skrekkelig komfortable med å tale i forsamlinger, det er snakk om at akkurat det ønsker vi å gjøre for vår kjære (og for familien ellers) på denne dagen, "koste hva det koste vil".

Ok. Det spørs kanskje _hvor_ ukomfortabel man er med å holde tale da. Jeg ville grudd meg så mye på forhånd at det hadde gått på bekostning av nattesøvn og glede og forventning til bryllupet. Og da er jo noe av hensikten borte.

Hadde jeg blitt truet til det - så klart, jeg måtte jo prøvd. Men da hadde både stemmen og hendene skjelvet såpass mye og såpass synlig at jeg tror kanskje gjestene hadde brukt mer energi på å syns synd på meg enn å nyte talen. ;o)

Jeg husker en gang på skolen som jeg måtte holde foredrag om Mozart. Jeg hadde forberedt meg grundig, men notater og overhead og greier. Da jeg sto der oppe foran klassen, fikk jeg fullstendig hetta og hoppa over halvparten av stoffet for å bli fort ferdig og komme meg vekk. Jeg så jo at de andre elevene stusset og så rart på hverandre. Trenger vel ikke si at karakteren ble dårlig? )

[Gjest Elextra]

''slapp angst for jernteppe .''

Jeg stoler aldri på at jeg husker ting utenat, så jukselapp er tingen! :-) Den er typisk skrevet med store bokstaver, stor linjeavstand, og til en viss grad på dialekt slik at jeg i verste fall kan lese opp med håp om at det ikke høres alt for opplesningsaktig ut.

Jeg var i et bryllup en gang der brudens far hadde satset på å kunne talen utenat, men han ble så nervøs at han ikke fikk frem et ord. Etter å ha stått og stirret rett framfor seg et par minutter mens han bare ble blekere og blekere, hevet han til slutt glasset og sa "ja..skål, da!" Og dett var dett! ;-)

Joda, jeg hadde selvfølgelig også en jukselapp, men om jeg var tilstrekkelig nervøs kunne det likevel blitt veldig stotrete.

[Gjest Elextra]

''det er snakk om at akkurat det ønsker vi å gjøre for vår kjære (og for familien ellers) på denne dagen, "koste hva det koste vil".''

Det kan jo snus den andre veien, det.

Det jeg ville ha gjort for min kjære - og forventet at han gjorde for meg, var å stille forventningene i forhold til hva man er komfortabel med. Vi hadde ingen taler i vårt bryllup.

Jada, det kan man også bli enige om .

Jeg uttaler meg utfra mine egne forventninger, og våre felles planer, til vår egen bryllupsdag.

[Gjest ViViola]

Du får lære deg å bli litt nervøs!

Hehe, neida, skulle gjerne vært mer komfortabel med å tale i forsamlinger, jeg..

Har vel for stor selvtillit til å bli nervøs, tror jeg. ;-)

Men dette er et lite problem, faktisk, for jeg runder snart 40 og har veldig, veldig lyst til å si noe i min egen bursdag. Jeg har veldig lyst til å takke folk fordi de stilte opp for meg i en livskrise, for at de vil være med på å feire dagen, fordi jeg er glad i dem. Det kommer ikke til å skje sånn på ordentlig, men jeg vurderer faktisk å spille inn en video. Da kan jeg klippe og klippe og redigere til jeg får det til, kanskje.

Sukk...

[morsan]

Ok. )

Men man trenger ikke være inadvent og stille som type selv om man ikke klarer å holde taler. Sammen med de rette folka er jeg både skravlete og lystig og føler ofte at jeg har prata og jamsa både for høyt og for mye.

Så vet du det. )

OK, men som Elextra var inne på så er det ikke slik at alle dem som holder taler gjør dette så lett som bare det. For min del er det mye planlegging og tankevirksomhet involvert, skriving og øving, samt bruk av jukselapp.

Men jeg er mye mer nervøs for å holde tale i andre sammenhenger enn i mitt eget bryllup - der var jeg jo tross alt 100% på hjemmebane, omgitt av familie og venner som alle er ekstra positivt innstilt til bruden akkurat den dagen.

Hvis jeg hadde vært skuespiller av yrke, tror jeg at jeg aldri hadde sluttet å ha scenenerver, men antatt at med godt manuskript og tilstrekkelig øvelse, så ville jeg vite innerst inne at jeg takler det likevel:-)

Problemet med egenskrevne taler (for meg) er først og fremst at jeg er i vtil om hvor godt manuskriptet er! :-)

[Gjest Elextra]

Ok. Det spørs kanskje _hvor_ ukomfortabel man er med å holde tale da. Jeg ville grudd meg så mye på forhånd at det hadde gått på bekostning av nattesøvn og glede og forventning til bryllupet. Og da er jo noe av hensikten borte.

Hadde jeg blitt truet til det - så klart, jeg måtte jo prøvd. Men da hadde både stemmen og hendene skjelvet såpass mye og såpass synlig at jeg tror kanskje gjestene hadde brukt mer energi på å syns synd på meg enn å nyte talen. ;o)

Jeg husker en gang på skolen som jeg måtte holde foredrag om Mozart. Jeg hadde forberedt meg grundig, men notater og overhead og greier. Da jeg sto der oppe foran klassen, fikk jeg fullstendig hetta og hoppa over halvparten av stoffet for å bli fort ferdig og komme meg vekk. Jeg så jo at de andre elevene stusset og så rart på hverandre. Trenger vel ikke si at karakteren ble dårlig? )

Joda, skjønner jo at enkelte kan ha mer enn vanlig sceneskrekk og taleangst, og at man da kan og bør la være å holde tale.

Om man tør såpas kan man jo vurdere å lese et vakkert dikt til sin kjære eller skrive en sang.

[morsan]

Gubben holder taler, han, både morsomme, lette og flotte taler - og ikke minst da blir jeg rørt.

Det er JEG som sliter, og det irriterer meg. Ingen tror meg når jeg sier at jeg ikke klarer å holde taler i følelsesmessige settinger, det være seg bursdager, bryllup, dåp, begravelse, avslutningsfester, velkomstfester - you name it. Jeg blir sett på som veldig talefør, men det går jo ikke an å si noe når snørr og tårer spruter...

Irriterende! Det er jo ikke slik at jeg ikke har noe jeg skulle sagt, liksom!

Ja, det er bedre med en forhåndsskrevet sang ved hver kuvert enn snørr og tårer som spruter! :-)

[Gjest Elextra]

Har vel for stor selvtillit til å bli nervøs, tror jeg. ;-)

Men dette er et lite problem, faktisk, for jeg runder snart 40 og har veldig, veldig lyst til å si noe i min egen bursdag. Jeg har veldig lyst til å takke folk fordi de stilte opp for meg i en livskrise, for at de vil være med på å feire dagen, fordi jeg er glad i dem. Det kommer ikke til å skje sånn på ordentlig, men jeg vurderer faktisk å spille inn en video. Da kan jeg klippe og klippe og redigere til jeg får det til, kanskje.

Sukk...

Å spille inn en video høres ikke dumt ut i en slik situasjon .

Det kunne jo være noe for de som lider av sceneskrekk med tanke på tale i eget bryllup .

[morsan]

Ok. Det spørs kanskje _hvor_ ukomfortabel man er med å holde tale da. Jeg ville grudd meg så mye på forhånd at det hadde gått på bekostning av nattesøvn og glede og forventning til bryllupet. Og da er jo noe av hensikten borte.

Hadde jeg blitt truet til det - så klart, jeg måtte jo prøvd. Men da hadde både stemmen og hendene skjelvet såpass mye og såpass synlig at jeg tror kanskje gjestene hadde brukt mer energi på å syns synd på meg enn å nyte talen. ;o)

Jeg husker en gang på skolen som jeg måtte holde foredrag om Mozart. Jeg hadde forberedt meg grundig, men notater og overhead og greier. Da jeg sto der oppe foran klassen, fikk jeg fullstendig hetta og hoppa over halvparten av stoffet for å bli fort ferdig og komme meg vekk. Jeg så jo at de andre elevene stusset og så rart på hverandre. Trenger vel ikke si at karakteren ble dårlig? )

Det er jo ikke noe hyggelig når man har det slik.

[Luska]

OK, men som Elextra var inne på så er det ikke slik at alle dem som holder taler gjør dette så lett som bare det. For min del er det mye planlegging og tankevirksomhet involvert, skriving og øving, samt bruk av jukselapp.

Men jeg er mye mer nervøs for å holde tale i andre sammenhenger enn i mitt eget bryllup - der var jeg jo tross alt 100% på hjemmebane, omgitt av familie og venner som alle er ekstra positivt innstilt til bruden akkurat den dagen.

Hvis jeg hadde vært skuespiller av yrke, tror jeg at jeg aldri hadde sluttet å ha scenenerver, men antatt at med godt manuskript og tilstrekkelig øvelse, så ville jeg vite innerst inne at jeg takler det likevel:-)

Problemet med egenskrevne taler (for meg) er først og fremst at jeg er i vtil om hvor godt manuskriptet er! :-)

Jeg antar at mitt problem er dårlig selvtillit.

[morsan]

Jada, det kan man også bli enige om .

Jeg uttaler meg utfra mine egne forventninger, og våre felles planer, til vår egen bryllupsdag.

Ja, man får jo forventninger ut i fra personligheten til den man skal gifte seg med:-)

[Gjest ViViola]

Ja, det er bedre med en forhåndsskrevet sang ved hver kuvert enn snørr og tårer som spruter! :-)

Du, gjett om jeg har prøvd å få til sanger, da! Dessverre er det nok noe lyrisk som mangler i genene mine, for sangene passer aldri sammen med musikken når alt kommer til alt.

[Gjest Elextra]

OK, men som Elextra var inne på så er det ikke slik at alle dem som holder taler gjør dette så lett som bare det. For min del er det mye planlegging og tankevirksomhet involvert, skriving og øving, samt bruk av jukselapp.

Men jeg er mye mer nervøs for å holde tale i andre sammenhenger enn i mitt eget bryllup - der var jeg jo tross alt 100% på hjemmebane, omgitt av familie og venner som alle er ekstra positivt innstilt til bruden akkurat den dagen.

Hvis jeg hadde vært skuespiller av yrke, tror jeg at jeg aldri hadde sluttet å ha scenenerver, men antatt at med godt manuskript og tilstrekkelig øvelse, så ville jeg vite innerst inne at jeg takler det likevel:-)

Problemet med egenskrevne taler (for meg) er først og fremst at jeg er i vtil om hvor godt manuskriptet er! :-)

''Problemet med egenskrevne taler (for meg) er først og fremst at jeg er i vtil om hvor godt manuskriptet er! :-)''

Helt enig - en god porsjon av nervøsiteten kommer i hvertfall herfra. Husker jeg skrev og omskrev og skrev og omskrev på talen i bryllupet. Den ble ikke så verst til slutt - men det innså jeg først etter at den var holdt.

[Gjest ViViola]

Å spille inn en video høres ikke dumt ut i en slik situasjon .

Det kunne jo være noe for de som lider av sceneskrekk med tanke på tale i eget bryllup .

Ja - jeg vet i alle fall ikke om noen annen utvei for mitt vedkommende. Blir jo helt kårny å få noen andre til å si det jeg vil si - for si noe, det VIL jeg!

[morsan]

''Problemet med egenskrevne taler (for meg) er først og fremst at jeg er i vtil om hvor godt manuskriptet er! :-)''

Helt enig - en god porsjon av nervøsiteten kommer i hvertfall herfra. Husker jeg skrev og omskrev og skrev og omskrev på talen i bryllupet. Den ble ikke så verst til slutt - men det innså jeg først etter at den var holdt.

Ja, og jeg gremtes i lang tid over en liten omskrivning på et bittelite punkt som jeg tok 'på sparket', og som ikke ble bedre enn det som var planlagt.

Tror ingen andre tenkte over at det var et dumt poeng, men jeg synes måten jeg hadde planlagt å si det på tross alt var bedre...;-)

[morsan]

Du, gjett om jeg har prøvd å få til sanger, da! Dessverre er det nok noe lyrisk som mangler i genene mine, for sangene passer aldri sammen med musikken når alt kommer til alt.

LOL, ja kanskje like greit å holde seg unna sangene også;-) jeg har da vært med på noen sanger med de merkeligste nødrim og et antall stavelser som overhodet ikke passer til melodien;-)

Mine foreldre bestilte sang fra en lokal "poet" da den ene søsteren min giftet seg. De var på besøk hos han privat og hadde med bilder og fortalte masse historier etc. Sangen ble kjempefin, og selv om den var skrevet av en som ikke kjente brudeparet i det hele tatt, så virket den veldig personlig - nettopp pga historiene mine foreldre hadde fortalt.

Dette er den fineste bryllupssangen jeg noen gang har hørt:-)

[Gjest ViViola]

LOL, ja kanskje like greit å holde seg unna sangene også;-) jeg har da vært med på noen sanger med de merkeligste nødrim og et antall stavelser som overhodet ikke passer til melodien;-)

Mine foreldre bestilte sang fra en lokal "poet" da den ene søsteren min giftet seg. De var på besøk hos han privat og hadde med bilder og fortalte masse historier etc. Sangen ble kjempefin, og selv om den var skrevet av en som ikke kjente brudeparet i det hele tatt, så virket den veldig personlig - nettopp pga historiene mine foreldre hadde fortalt.

Dette er den fineste bryllupssangen jeg noen gang har hørt:-)

Jeg har vurdert "profesjonell hjelp", har snart 40-årsdag og vil gjerne få uttrykt meg litt i forhold til gjestene. Samtidig vet jeg at det blir 2-3 sanger fra før, og derfor har jeg mest lyst til å si noe.

Vurderer faktisk seriøst å lage en video, for da kan jeg jo gjøre mange opptak og få det som jeg vil. Og jeg kan gå ut av rommet når den sendes.

Hadde du stussa om noen hadde gjort det slik?

[morsan]

Jeg har vurdert "profesjonell hjelp", har snart 40-årsdag og vil gjerne få uttrykt meg litt i forhold til gjestene. Samtidig vet jeg at det blir 2-3 sanger fra før, og derfor har jeg mest lyst til å si noe.

Vurderer faktisk seriøst å lage en video, for da kan jeg jo gjøre mange opptak og få det som jeg vil. Og jeg kan gå ut av rommet når den sendes.

Hadde du stussa om noen hadde gjort det slik?

Jeg synes videoforslaget hørtes kjempespennende ut! Jeg har ikke vært med på akkurat det samme, men husker et bryllup for mange, mange år siden, der brudens forlover hadde lysbildeshow (men hennes kommentarer var "live")

Som du sier så er det greit med litt variasjon også, når det uansett kommer en masse sanger.