Ubehagelig situasjon.

[Persille1365381127]

Tett kontakt i barndommen, men mindre etterhvert.Har en annen barndomsvenninne som står meg nærmere.

Det er riktig at det er henne som skal være med meg videre i livet om det går galt mellom dem. Jeg vet ikke om det spiller noen rolle, fordi jeg synes ikke jeg egentlig hjelper henne ved å være "hjelpsom".

Jeg tror hun har en grei og snill mann og jeg tror hun gjør en stor feil. Jeg tror ikke det er bare mannen sin feil at livet hennes er blitt kjedelig og jeg tror at det ikke er for sent å gjøre noe med det.

Hun trenger andre impulser, men ikke på denne måten.

Men da har du jo svaret ditt der?

Da sier du bare det til henne.... Jeg har en venninde det skar seg litt for (i forholdet), og jeg var ikke ukritisk til hennes oppførsel i det forholdet etterpå - hun måtte jo få tilbakemeldinger på sin oppførsel der den var ufin også, ikke bare hans.

[Gjest Wita]

Men da har du jo svaret ditt der?

Da sier du bare det til henne.... Jeg har en venninde det skar seg litt for (i forholdet), og jeg var ikke ukritisk til hennes oppførsel i det forholdet etterpå - hun måtte jo få tilbakemeldinger på sin oppførsel der den var ufin også, ikke bare hans.

Jeg skrev en ny mail til henne etter at jeg svarte deg med noe alà det samme innholdet.

[Holmes]

Hadde det vært en god kamerat av meg så hadde jeg dekket over han så lett som ingenting. Hans valg på kjærlighetsfronten respekterer jeg fullt ut selv om det skulle vise seg at han agerer annerledes enn jeg ville gjort i samme situasjon. Slik lojalitet i et vennskap må man forvente seg.

[Gjest Wita]

Hadde det vært en god kamerat av meg så hadde jeg dekket over han så lett som ingenting. Hans valg på kjærlighetsfronten respekterer jeg fullt ut selv om det skulle vise seg at han agerer annerledes enn jeg ville gjort i samme situasjon. Slik lojalitet i et vennskap må man forvente seg.

"Slik lojalitet i et vennskap må man forvente seg"

Men om man synes kameraten har mistet forstanden og man tror det ikke er til vedkommendes beste? Er man da lojal mot vennen synes du?

[Gjest ViViola]

Hvis dette er ubehagelig for deg, så synes jeg du skal si det til venninnen din. Si at du ikke ønsker å være en del av hennes utroskap, at du ikke ønsker å være hennes alibi og at du ikke ønsker å høre om de utenomekteskapelige affærene.

Jeg synes ikke det er noe særlig venninnepreg over det å involvere andre i sine egne dumheter, og jeg mener at du skal få beskytte deg selv mot slik når hun tydeligvis ikke har noen sperrer sjøl.

[Holmes]

"Slik lojalitet i et vennskap må man forvente seg"

Men om man synes kameraten har mistet forstanden og man tror det ikke er til vedkommendes beste? Er man da lojal mot vennen synes du?

Jeg synes ikke jeg er i den posisjonen at jeg kan dømme. Jeg vil selvfølgelig si min mening (det pleier jeg), men om han velger å gå for det, så støtter jeg han 100%.

[Mrs. Wallace]

Forskjellen på mannlig og kvinnelig vennskap?

Kvinnelig vennskap:

En kvinne kommer ikke hjem en natt...

Morgenen etter sier hun til sin mann at hun sov hos en venninne.

Mannen ringer de 10 beste venninnene, ingen har sett fruen i løpet av natten.

Mannlig kameratskap:

En mann kommer ikke hjem en natt.

Morgenen etter sier han til sin frue at han sov hos en kamerat.

Fruen ringer de 10 beste kameratene:

8 stykker bekrefter at hennes mann sov hos dem, 2 påstår at han fremdeles er der.

Haha! Ganske treffende!

[Mrs. Wallace]

Du kan ikke forvente at hun skal høre på deg i forhold til hva du mener om hennes oppførsel, uansett hvor feil du synes den er.

Hun kan ikke forvente at du skal gå imot dine prinsipper og gjøre deg til løgner for henne.

Utover det, må man kjenne på magefølelsen i den enkelte situasjonen. Hvis det virkelig stritter imot for deg, skal du selvsagt ikke lyve på hennes vegne.

[Gjest Wita]

Jeg synes ikke jeg er i den posisjonen at jeg kan dømme. Jeg vil selvfølgelig si min mening (det pleier jeg), men om han velger å gå for det, så støtter jeg han 100%.

Jeg har vel kommet til det at det ikke er min sak.

[Gjest Wita]

Du kan ikke forvente at hun skal høre på deg i forhold til hva du mener om hennes oppførsel, uansett hvor feil du synes den er.

Hun kan ikke forvente at du skal gå imot dine prinsipper og gjøre deg til løgner for henne.

Utover det, må man kjenne på magefølelsen i den enkelte situasjonen. Hvis det virkelig stritter imot for deg, skal du selvsagt ikke lyve på hennes vegne.

Har kommet til at hun bare får lyve. Det er ikke min sak.

[Babette]

Hvis det var en venninne jeg var glad i og jeg ikke hadde noe nært forhold til mannen hennes, ville jeg ha gjort det. Men hvis jeg hadde vært mest på bølgelengde med mannen - slik det ofte er med meg - ville jeg ikke ha gjort det.

Moral har jeg lite av, så det ville neppe ha spilt inn, men lojalitet er viktig. Jeg ville under ingen omstendigheter ha fortalt noen om utroskapen.

[Gjest Wita]

Hvis det var en venninne jeg var glad i og jeg ikke hadde noe nært forhold til mannen hennes, ville jeg ha gjort det. Men hvis jeg hadde vært mest på bølgelengde med mannen - slik det ofte er med meg - ville jeg ikke ha gjort det.

Moral har jeg lite av, så det ville neppe ha spilt inn, men lojalitet er viktig. Jeg ville under ingen omstendigheter ha fortalt noen om utroskapen.

Jeg er glad i henne. Nettopp derfor jeg ikke liker det, men har kommet til at hun får lyve så mye hun vil. Hun er voksen og det er hennes avgjørelse:)

[tusseline]

Som man reder, så ligger man. Dette er hennes problem, og ikke ditt!