Ææææææsj, farmen

[morsan]

Godt å høre!

Jeg blir egentlig ganske satt ut av hvor gammeldage(?) og fordomsfulle holdninger enkelte her inne har til slike ting. Nå har ikke jeg så store barn, men jeg tror jeg ville vært akkurat som denne mammaen dersom jeg var sammen med mitt barn på Farmen. I en slik setting ønsker man ikke annet enn å beskytte sitt barn. Det er tøft å være der og følelsene ligger nok "utenpå huden". Jeg synes det er utrolig flott å se et så godt forhold mellom mor og sønn

''Nå har ikke jeg så store barn, ''

Ikke jeg heller, men det er sikkert dem som mener at jeg/vi ikke gjør tingene på den sosialt akseptable måten lell! ;-)

F eks husker jeg jo en fra barselgruppa mi, som selv hadde sluttet å amme da babyen var 6-7 mnd gml, nesten tilta over tanken på at jeg fortsatt ammet en på 11 mnd....;-) Noe så ekkelt, liksom! (Nesten bra barselgruppa opphørte av seg selv omtrent da, i og med at permisjonstiden tok slutt, for hva hadde hun vel ikke tenkt dersom hun hadde hørt at jeg faktisk ammet et halvår til? *S*)

Og når går grensen for når barn er "for store" til å komme opp i foreldrenes seng? (Snakker ikke om soving, men at man har fellessamling i dobbeltsenga en liten stund før man står opp) Dem som har nektet sine barn sengeadgang fra de var 3-4 år vil sikkert synes det er ekstremt unaturlig at vår pode på 10, snart 11, kommer opp i senga på helgemorgener osv.

Det er nesten så jeg lurer på om de virkelig mener det de sier, eller om det er et utslag av misunnelse for at andre har et mer kjærlig forhold til egne/eget barn.

[Gjest togli]

''Nå har ikke jeg så store barn, ''

Ikke jeg heller, men det er sikkert dem som mener at jeg/vi ikke gjør tingene på den sosialt akseptable måten lell! ;-)

F eks husker jeg jo en fra barselgruppa mi, som selv hadde sluttet å amme da babyen var 6-7 mnd gml, nesten tilta over tanken på at jeg fortsatt ammet en på 11 mnd....;-) Noe så ekkelt, liksom! (Nesten bra barselgruppa opphørte av seg selv omtrent da, i og med at permisjonstiden tok slutt, for hva hadde hun vel ikke tenkt dersom hun hadde hørt at jeg faktisk ammet et halvår til? *S*)

Og når går grensen for når barn er "for store" til å komme opp i foreldrenes seng? (Snakker ikke om soving, men at man har fellessamling i dobbeltsenga en liten stund før man står opp) Dem som har nektet sine barn sengeadgang fra de var 3-4 år vil sikkert synes det er ekstremt unaturlig at vår pode på 10, snart 11, kommer opp i senga på helgemorgener osv.

Det er nesten så jeg lurer på om de virkelig mener det de sier, eller om det er et utslag av misunnelse for at andre har et mer kjærlig forhold til egne/eget barn.

Det høres ut som dere har det omtrent som oss

Jeg ammet også minstemor til hun var nesten to år gammel og alle tre kommer gjerne opp i senga vår tidlig på morgenen. Det har begrensa seg endel med de to eldste nå, men det har de full styring på selv. Den eldste sover stort sett ikke i egen seng. Hun ligger heller andføttes i mellomsøster sin seng Jeg synes sånt bare er koselig. Så lenge de sover, ser jeg ikke problemet. Jeg liker heller ikke å ligge alene

Første- og andremann ble ammet til de var 15 og 16 mnd gamle og jeg må innrømme at jeg da slutta fordi jeg begynte å få negative kommentarer. Jeg amma aldri ungene offentlig etter at de fylte året, så hvorfor det skulle plage noen, aner jeg ikke...

For meg føltes det naturlig å slutte med amminga når toårsalderen nærma seg. Da ble ungene så store og det ble bare snålt å amme mer. Jeg skulle ønske jeg amma den eldste lengre enn jeg gjorde. Hun var veldig mye syk fra jeg slutta å amme, fram til treårsalderen. Minstemor har helt klart vært mye mindre syk enn de to eldste, så jeg satser på at ammingen har skylda

[Gjest togli]

Trodde minst hun hadde knødd ham "på privaten" ut ifra hovedinnlegget her..

Ja, ikke sant ;-)

[Gjest togli]

Nei, hvorfor det? Jeg synes forholdet mellom dem er helt unaturlig og til tider nesten småkvalmt, og det forandres ikke av at han har hatt kreft.

Hvilket forhold har du til dine egne foreldre da, evt. til egne barn?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ser annet enn en mor og sønn som har et trygt og godt mor-sønn-forhold.

[morsan]

Det høres ut som dere har det omtrent som oss

Jeg ammet også minstemor til hun var nesten to år gammel og alle tre kommer gjerne opp i senga vår tidlig på morgenen. Det har begrensa seg endel med de to eldste nå, men det har de full styring på selv. Den eldste sover stort sett ikke i egen seng. Hun ligger heller andføttes i mellomsøster sin seng Jeg synes sånt bare er koselig. Så lenge de sover, ser jeg ikke problemet. Jeg liker heller ikke å ligge alene

Første- og andremann ble ammet til de var 15 og 16 mnd gamle og jeg må innrømme at jeg da slutta fordi jeg begynte å få negative kommentarer. Jeg amma aldri ungene offentlig etter at de fylte året, så hvorfor det skulle plage noen, aner jeg ikke...

For meg føltes det naturlig å slutte med amminga når toårsalderen nærma seg. Da ble ungene så store og det ble bare snålt å amme mer. Jeg skulle ønske jeg amma den eldste lengre enn jeg gjorde. Hun var veldig mye syk fra jeg slutta å amme, fram til treårsalderen. Minstemor har helt klart vært mye mindre syk enn de to eldste, så jeg satser på at ammingen har skylda

Ja skal ikke se bort fra ammingens betydning. Jeg ammet min nesten hele første semester i bhg, og vi var ikke mye plaget med dette sykt-barn-ved-barnehageoppstart-syndromet som folk snakker om. Tror det vare var en runde med øyekatarr den høsten.