Utelukker dette asperger?

[Gjest håper det...]

Er litt bekymret for min datter på snart 6 år. Hun har alltid vært veldig viljesterk, hissig, oppfarende, misfornøyd og grenseutprøvende. Kommer lett i konflikter med andre og har derfor ingen "bestevenn". Hun kan leke med mange og har jo en del venninner i barnehagen, men hun kan plutselig bli sur og sint på dem og da er det jo ikke så rart hvis de ikke vil leke med henne mer.

Jeg har spurt barnehagen om de tror det er "noe galt" med henne, men de mener ikke det. Hun er langt framme ellers, kan lese og regne.

Hun kan sitte lenge og holde på med samme ting og lever seg helt inn i sin fantasiverden, feks med noen figurer som da har forskjellige roller. Det er morsomt å følge med, fordi figurene kan ha ulik "dialekt" og det er ofte konflikter mellom figurene også - og så skal de liksom bli venner igjen..

Hun kan også være veldig blid og smilende - men har som sagt et vanskelig temperament. Hun takler dårlig skuffelser og gir tydelig utrykk for det. Kan ha problemer med å vente når det er noe hun skal si, men mener ikke ellers at hun har problemer med å vente på tur når det er en del av "gamet" altså ikke problemer med å inordne seg reglene i barnehagen. Men det er kanskje fordi de er så forutsigbare?

Det jeg lurer på er om det kan være asberger. Men hun har ingen problemer med å forstå ansiktsutrykk, er veldig var for hvilket utrykk andre har. Det er bare det at hun glemmer å tenke på andre i situasjonen hvor hun blir sint, er litt egoistisk liksom.

Kan vel også nevne at hun tar ting ganske bokstavelig, men jeg vet ikke om det er så bokstavelig som de med asberger gjør. Men hun blir fort fornærmet og har nok litt vanskelig for å forstå en spøk, tar seg selv veldig høytidelig.

Jeg håper jo at det ikke er noe som feiler henne og lurer derfor på om dette at hun forstår godt ansiktsutrykk kan bety at det ikke er asperger?

[lissi67]

Hvorfor tror du det er asperger da?

Det er mange kriterier for å få den diagnosen og jeg synes det er spesielt at noen,uten å vite tenker at deres barn har asperger.

Har selv gutt med asperger,men tenkte aldri på det før han fikk diagnosen,men det kan vel hende du kjenner noen eller er godt kjent med diagnosen og dermed føre var.

Dette med å ta ting bokstavelig tror jeg er veldig asperger,å ikke skjønne ironi likedan.

Ett eks.fra oss:

mamma: tror vi hopper over middagen idag jeg,

aspergeren: HVA,hoppe over middagen(trodde bokstavelig)

Ett til:

mamma: tror vi går en tur til byen idag,

aspergeren: HVA,gå helt til byen,det gidder ihvertfall ikke jeg.

Byen ligger ca.2-3 mil unna da,så det skjønner mamma godt,og det hadde nok ikke mamma gidddet heller.

Ellers er det dette med ironi,som er veldig vanskelig for mitt barn ihvertfall,også ikke minst det sosiale som de sliter masse med.

Synes ditt barn høres veldig normal ut,men er du usikker så kan du jo prate med ppt,skolen er veldig flink også til å merke seg barn som skiller seg ut.

Ønsker deg lykke til,og husk,det er ikke verdens undergang om ditt barn får en aspergerdiagnose.

Jeg er ihvertfall veldig lykkelig med mitt barn,men det er selvfølgelig masse mer arbeid og endel bekymringer som følger.

Men den kjærligheten jeg føler for han er ubeskrivelig,ville ikke hatt han anerledes jeg,han er liksom han.

Veldig snill og rettferdig,en god gutt(skryte,skryte).

Kan selvsagt bli veldig,veldig sint,det er helst om han føler seg urettferdig behandlet,og det skjer titt og ofte,men likevel en herlig gutt.

[Gjest håper det....]

Hvorfor tror du det er asperger da?

Det er mange kriterier for å få den diagnosen og jeg synes det er spesielt at noen,uten å vite tenker at deres barn har asperger.

Har selv gutt med asperger,men tenkte aldri på det før han fikk diagnosen,men det kan vel hende du kjenner noen eller er godt kjent med diagnosen og dermed føre var.

Dette med å ta ting bokstavelig tror jeg er veldig asperger,å ikke skjønne ironi likedan.

Ett eks.fra oss:

mamma: tror vi hopper over middagen idag jeg,

aspergeren: HVA,hoppe over middagen(trodde bokstavelig)

Ett til:

mamma: tror vi går en tur til byen idag,

aspergeren: HVA,gå helt til byen,det gidder ihvertfall ikke jeg.

Byen ligger ca.2-3 mil unna da,så det skjønner mamma godt,og det hadde nok ikke mamma gidddet heller.

Ellers er det dette med ironi,som er veldig vanskelig for mitt barn ihvertfall,også ikke minst det sosiale som de sliter masse med.

Synes ditt barn høres veldig normal ut,men er du usikker så kan du jo prate med ppt,skolen er veldig flink også til å merke seg barn som skiller seg ut.

Ønsker deg lykke til,og husk,det er ikke verdens undergang om ditt barn får en aspergerdiagnose.

Jeg er ihvertfall veldig lykkelig med mitt barn,men det er selvfølgelig masse mer arbeid og endel bekymringer som følger.

Men den kjærligheten jeg føler for han er ubeskrivelig,ville ikke hatt han anerledes jeg,han er liksom han.

Veldig snill og rettferdig,en god gutt(skryte,skryte).

Kan selvsagt bli veldig,veldig sint,det er helst om han føler seg urettferdig behandlet,og det skjer titt og ofte,men likevel en herlig gutt.

Jeg kjenner til diagnosen ut ifra hva jeg har lest meg til. Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo alt det jeg har skrevet, syns liksom at det passer bedre med asberger enn med feks ADHD.

Det er nok også at jeg har fått mange kommentarer fra andre voksne, venninner av meg feks om enten at det kanskje feiler henne noe eller at vi umulig kan ha noen god oppdragelse/gode nok grenser for henne. Noe som jeg jo vet ikke stemmer...

Hun er jo også veldig ulik storesøstera som er blid, positiv, diplomatisk, fornøyd, sosial og har mange venner.

Det er jo helst det sosiale - som sagt så havner hun lett i konflikter med andre - hun forspiller liksom de sjangsene hun får til å få venner med å være sur og vanskelig og egoistisk.

[PieLill]

Du beskriver at hun har en fantastisk fantasi. Har hun også mange gode, kreative idéer? En del barn som er fulle av gode idéer takler ikke alltid like godt at omgivelsene vil være med på dem.

Takler hun avbrytelser dårlig? Iblant kan det være en sammenheng mellom ikke tåle å bli avbrutt i det man holder på med, og ikke tåle å bli avbrutt i iverksettelsen av ens fantastiske idéer.

Har hun lett for å buse inn i en lek i stedet for å observere først for så å gli inn?

Om jeg skal forholde meg til bare det du skriver, synes jeg grensen for det normale er skremmende innsnevert om det skal holde til en diagnose. (Jeg er ikke fagperson.)

Folk vil alltid mene mye om slike barn og deres foreldre. Ikke minst når uromomentet er jente. Har hun få rundt seg med lignende temperament, kan hun falle ekstra mye gjennom.

For meg høres hun ut som en jente full av positive resurser som det trengs en ekstra dose visdom og styrke for å kanalisere i riktig retning.

mvh

[Gjest håper det...]

Du beskriver at hun har en fantastisk fantasi. Har hun også mange gode, kreative idéer? En del barn som er fulle av gode idéer takler ikke alltid like godt at omgivelsene vil være med på dem.

Takler hun avbrytelser dårlig? Iblant kan det være en sammenheng mellom ikke tåle å bli avbrutt i det man holder på med, og ikke tåle å bli avbrutt i iverksettelsen av ens fantastiske idéer.

Har hun lett for å buse inn i en lek i stedet for å observere først for så å gli inn?

Om jeg skal forholde meg til bare det du skriver, synes jeg grensen for det normale er skremmende innsnevert om det skal holde til en diagnose. (Jeg er ikke fagperson.)

Folk vil alltid mene mye om slike barn og deres foreldre. Ikke minst når uromomentet er jente. Har hun få rundt seg med lignende temperament, kan hun falle ekstra mye gjennom.

For meg høres hun ut som en jente full av positive resurser som det trengs en ekstra dose visdom og styrke for å kanalisere i riktig retning.

mvh

Takk PieLill. Jeg håper jo veldig at du har rett og at det ikke er noen diagnose hun har. Ikke for det at jeg hadde vært mindre glad i henne slik som lissi67 er inne på, men man ønsker jo selvfølgelig at barnet ens er friskt.

Hun KAN vel takle avbrytelser, er ganske fæl til å avbryte OSS imidlertid. Har nok mange kreative ideer ja. Sier mye vist og morsomt/veslevoksent - så jeg har på følelsen at hun er ganske smart

Jeg prøvde meg på dette med å "hoppe over" middagen i går og hun hadde ingen problemer med å forstå hva jeg mente med det. Ble litt lettet da ja!

Hun kan være litt hardhendt hvis hun er veldig ivrig - tar tak i hodet mitt og snur det hardt med hendene - dette kan hun gjøre med unger også - selvfølgelig ikke vondt ment - men hun er så brå og blir for hardhendt av og til.

Selv om hun kan oppføre seg dårlig så går det an å snakke med henne etterpå, har alltid en samtale med ungene ved leggetid. Da får jeg inntrykk av at hun forstår at hun må være snill, er lei seg hvis hun ikke har fått det til osv.

Men det er klart at selv om jeg nok egentlig tror (og håper) at hun ikke har en diagnose (eller kommer til å få en) så blir jeg i tvil av og til - og spesielt når jeg får slike kommentarer fra venninner...

[lissi67]

Takk PieLill. Jeg håper jo veldig at du har rett og at det ikke er noen diagnose hun har. Ikke for det at jeg hadde vært mindre glad i henne slik som lissi67 er inne på, men man ønsker jo selvfølgelig at barnet ens er friskt.

Hun KAN vel takle avbrytelser, er ganske fæl til å avbryte OSS imidlertid. Har nok mange kreative ideer ja. Sier mye vist og morsomt/veslevoksent - så jeg har på følelsen at hun er ganske smart

Jeg prøvde meg på dette med å "hoppe over" middagen i går og hun hadde ingen problemer med å forstå hva jeg mente med det. Ble litt lettet da ja!

Hun kan være litt hardhendt hvis hun er veldig ivrig - tar tak i hodet mitt og snur det hardt med hendene - dette kan hun gjøre med unger også - selvfølgelig ikke vondt ment - men hun er så brå og blir for hardhendt av og til.

Selv om hun kan oppføre seg dårlig så går det an å snakke med henne etterpå, har alltid en samtale med ungene ved leggetid. Da får jeg inntrykk av at hun forstår at hun må være snill, er lei seg hvis hun ikke har fått det til osv.

Men det er klart at selv om jeg nok egentlig tror (og håper) at hun ikke har en diagnose (eller kommer til å få en) så blir jeg i tvil av og til - og spesielt når jeg får slike kommentarer fra venninner...

Unnskyld meg,har jeg på noe som helst tidspunkt antatt at du blir mindre glad i ett barn som evt.får en diagnose????

Nei du,heller tvert imot.

Vil ha meg frabedt slik synsing.

[Gjest håper det...]

Unnskyld meg,har jeg på noe som helst tidspunkt antatt at du blir mindre glad i ett barn som evt.får en diagnose????

Nei du,heller tvert imot.

Vil ha meg frabedt slik synsing.

''Ønsker deg lykke til,og husk,det er ikke verdens undergang om ditt barn får en aspergerdiagnose. Jeg er ihvertfall veldig lykkelig med mitt barn,men det er selvfølgelig masse mer arbeid og endel bekymringer som følger. Men den kjærligheten jeg føler for han er ubeskrivelig,ville ikke hatt han anerledes jeg,han er liksom han.''

Mener bare å si at jeg hadde vært like glad i henne selv om hun hadde fått en diagnose - men jeg HÅPER jo at hun er frisk? Det var vel ikke så vanskelig å forstå?

[double]

''Ønsker deg lykke til,og husk,det er ikke verdens undergang om ditt barn får en aspergerdiagnose. Jeg er ihvertfall veldig lykkelig med mitt barn,men det er selvfølgelig masse mer arbeid og endel bekymringer som følger. Men den kjærligheten jeg føler for han er ubeskrivelig,ville ikke hatt han anerledes jeg,han er liksom han.''

Mener bare å si at jeg hadde vært like glad i henne selv om hun hadde fått en diagnose - men jeg HÅPER jo at hun er frisk? Det var vel ikke så vanskelig å forstå?

''Mener bare å si at jeg hadde vært like glad i henne selv om hun hadde fått en diagnose - men jeg HÅPER jo at hun er frisk? Det var vel ikke så vanskelig å forstå?''

Jeg har asperger syndrom, men er likevel frisk.

[Gjest håper det....]

''Mener bare å si at jeg hadde vært like glad i henne selv om hun hadde fått en diagnose - men jeg HÅPER jo at hun er frisk? Det var vel ikke så vanskelig å forstå?''

Jeg har asperger syndrom, men er likevel frisk.

Ok - diagnosefri da!!!

[Gjest Krutttønna]

Jeg kjenner til diagnosen ut ifra hva jeg har lest meg til. Grunnen til at jeg bekymrer meg er jo alt det jeg har skrevet, syns liksom at det passer bedre med asberger enn med feks ADHD.

Det er nok også at jeg har fått mange kommentarer fra andre voksne, venninner av meg feks om enten at det kanskje feiler henne noe eller at vi umulig kan ha noen god oppdragelse/gode nok grenser for henne. Noe som jeg jo vet ikke stemmer...

Hun er jo også veldig ulik storesøstera som er blid, positiv, diplomatisk, fornøyd, sosial og har mange venner.

Det er jo helst det sosiale - som sagt så havner hun lett i konflikter med andre - hun forspiller liksom de sjangsene hun får til å få venner med å være sur og vanskelig og egoistisk.

Hva venninder eller andre mener om ditt barn ..kan utløse en usikkerhet fra din side . Hva er galt med mitt barn?

Vær heller obs. på at denne jenta di er utolmodig.Barn er jo som kjent forskjellige. To søsken er sjelden like i gemytt, andremann er ofte en viltrere krabat , begynner tidlig å ape etter det større søskenet.

Sier de på skolen at hun er som barn flest , så tro på det. Glem de som mener det er noe galt med henne , det er det uansett ikke . Ingen er like.Men alle er seg selv.

[KaVa]

Synes ikke det "skriker" asperger av dette barnet, men jeg er ingen fagperson i det hele tatt - bare mamman til en asperger.

Det jeg ville lagt vekt på, er å se etter hvordan barnet fungerer sosialt. Når barnet leker med andre barn, leker hun MED eller ved siden av. Dersom leken tar en ny vending, henger barnet med? Fungerer barnet bedre i samlek med ett barn, enn i samlek med flere?

Asperger er en vid diagnose, som går fra "en millimeter fra normalen" til å grense mot klassisk autisme (infantil autisme).

Dersom du tror at barnet ditt sliter med noe, er det fint å be om hjelp til å observere barnet (PPT/BUP).

Dersom barnet har asperger eller noe annet, så forandres jo ikke barnet. At det får en diagnose, er positivt, da man kan hjelpe barnet på en helt annen måte. Det finnes mange aspergere som lever helt fine liv!