Madeleine saken...

[Lotte :o)]

Jeg lurer mest på om det er vanlig at portogisisk politi selv lekker som ei sil og gjerne lyver, men pålegger involverte privatpersoner full taushetsplikt.

mvh

Det er verre å forlate de små, forsvarsløse ungene sine på denne måten, synes jeg. Det er omsorgssvikt.

Uten sammelikning mye verre enn at politiet lekker... Korrupte instanser er mer regelen enn unntaket i sydligere strøk.

[Lotte :o)]

Det kunne ikke ha ramlet meg inn å gå i fra ungene mine.

[PieLill]

[quote name=Lotte )' timestamp='1207927270' post='3848734]

Det er verre å forlate de små, forsvarsløse ungene sine på denne måten, synes jeg. Det er omsorgssvikt.

Uten sammelikning mye verre enn at politiet lekker... Korrupte instanser er mer regelen enn unntaket i sydligere strøk.

Da er vi altså fullstendig uenige.

Jeg har enorme problemer med å gjøre foreldrene til skurkene i denne saken. Om mitt eller ditt liv hadde blitt vrengt og forvrengt ut og inn på samme måte som disse foreldrene har fått oppleve, ville det garantert vært nok stoff til å dømme oss også nord og ned.

mvh

[hidi, the scorpion]

Da er vi altså fullstendig uenige.

Jeg har enorme problemer med å gjøre foreldrene til skurkene i denne saken. Om mitt eller ditt liv hadde blitt vrengt og forvrengt ut og inn på samme måte som disse foreldrene har fått oppleve, ville det garantert vært nok stoff til å dømme oss også nord og ned.

mvh

Det tror faktisk jeg òg. At politiet lekker som en sil, er en skam!

I mine øyne er portugisisk politi ikke til å stole på, og bare det ville vært nok til å stoppe meg fra å reise dit...!

[PieLill]

Det tror faktisk jeg òg. At politiet lekker som en sil, er en skam!

I mine øyne er portugisisk politi ikke til å stole på, og bare det ville vært nok til å stoppe meg fra å reise dit...!

Da er vi enige om noe i dag.

;-)

God helg!

mvh

[hidi, the scorpion]

Da er vi enige om noe i dag.

;-)

God helg!

mvh

Like måte, PieLill;)

[morsan]

Det var vel noe lignende de sa om moren til Natascha Kampusch fram til Natascha dukket opp igjen etter 8 års fangenskap...

mvh

Ja, og foreldrene ble visstnok skilt fordi faren aldri klarte å slutte å mistenke mora!!

[morsan]

Jeg hadde aldri forlatt sønnen min mens han sov, enn om han hadde våknet og dro ut på leting etter meg?

Jeg overnattet hos en venninne da jeg var 5 og hun 3, etter vi hadde sovnet dro foreldrene ut på fest noen hus bortenfor, men jenta våknet og gråt og ville ut å lete etter de, og jeg ble med.

Klokken var 3 på natta og vi gikk i hele nabolaget og ringte på dører uten å finne de, tilfeldigvis møtte vi min mor som var på tur hjem, og hun tok oss med hjem til oss og la oss der.

Husker ikke hva som hendte i etterkant, men opplevelsen satt i resten av oppveksten, jeg husker jeg var fryktelig redd for å gå ut i svarte natta, og ingen åpnet dørene, den følelsen sitter i enda selv om det er mange år siden.

Utrolig! Du burde spørre din mor en gang om hva som skjedde i ettertiv mellom henne og den andre jentas mor;-)

[morsan]

lol

Det var jeg også sikker på

Og jeg! *lol*

[morsan]

Det er jo veldig enkelt å være eplekjekk og si "Sånt gjør man bare ikke!" på et nettfora når man sitter med fasitten.

Om man helt uten å nevne Madeleinesaken hadde stilt spørsmål om 'Hvor lenge og i hvilke situasjoner forlater du dine barn?', ville resultatet blitt ganske annerledes?

mvh

''Om man helt uten å nevne Madeleinesaken hadde stilt spørsmål om 'Hvor lenge og i hvilke situasjoner forlater du dine barn?', ville resultatet blitt ganske annerledes?''

Ikke for mitt vedkommende ihvertfall. Med hånden på hjertet kan jeg si at inntil poden var ca 6 år var svaret på spørsmålet ditt "kun for å gå ut i egen postkasse på egen tomt".

Jeg vet om mange med fler enn ett barn som i adskillig yngre alder har latt barna være alene f eks for en snartur på butikken eller kjøre en ektefelle til togstasjonen el lign, men det har jeg/vi ikke gjort.

Kanskje vil man lettere forlate barna når de tross alt har selskap i hverandre? Jeg har ihvertfall ikke tatt sjansen på å la han være alene hjemme en 15-20 minutters tid mens jeg handler litt mat - ikke fordi jeg tror at noe galt vil skje - men fordi jeg er redd at han vil angre seg så snart jeg er ute av døra.

Tilsvarende har jeg heller aldri - da han var så liten - latt han være igjen i bilen mens jeg er inne på butikken. Sjansen for at han ombestemmer seg og går ut for å finne meg ville vært stor, og kan da fort bli påkjørt osv.

Og selv etter 6-årsalderen var det fortsatt hovedregelen lenge at han ble med - selv på korte turer. Men fra da ble det nokså vanlig å la han være igjen "alene" hjemme når han hadde besøk av en kompis, mens jeg tok en kjapp handletur (eller at de to satt igjen i bilen sammen).

Nå er han jo stor gutt og er hjemme alene etter skoletid hver dag, men det er fortsatt utenkelig å la han være hjemme alene sent om kvelden.

Søsteren min, som har tre barn, lot glatt den eldste være "barnevakt" for de yngste da hun var på samme alder (snart 11), men det er nok stor forskjell på barnas trygdhetsfølelse om man er helt alene eller om man har selskap av søsken.

Likevel synes jeg denne alderen er i ynsgte laget til å være uten voksne sent om kvelden.

[morsan]

Mine foreldre gikk i hvert fall ifra oss i både den ene og andre anledningen. Men det var i et annet årtusen.

;-)

En del av tingene de gjorde sier de selv at de ikke ville gjort i dag. Tror likevel de står ganske langt utenfor det som er PK med sine holdninger.

De tilhører en generasjon som mener det ikke er fysisk mulig å være til stedet for barna hele tiden. Og at barna ikke har godt av det.

Jeg følger nok i mine foreldres fotspor, men har oppjustert for at det er en annen tid. Jeg kunne gått fra barna rent bortsett fra at jeg nok heller ville hatt dem med å spise middag. Familieferie vil jeg ha litt familiete.

mvh

''De tilhører en generasjon som mener det ikke er fysisk mulig å være til stedet for barna hele tiden. Og at barna ikke har godt av det.''

Noen ganger er det helt motsatt - jeg tenker på dette med foreldre som ikke har tid og overskudd til å passe på det antallet barn de har skaffet seg når jeg leser om småbarn som faller i bekker osv. Jeg tror mange folk har hatt utrolig flaks for at barna deres kommer helskinnet gjennom barndommen!

[morsan]

Lurer på om det finnes en slags statistikk, som viser hjemmeulykker hvor barn er involvert i, fra førti år siden og i dag?

Jeg har lest at antall alvorlige ulykker der barn skades/dør har gått kraftig ned. Kanskje først og fremst fordi det er færre barn som bor på gårder og man er flinkere til å sikre brønner osv, men også slikt som trafikkulykker og andre ulykker.

Man kan gjerne si bråkjekt at barna overlevde jo i gamle dager også, men det var faktisk ikke alle dette gjelder for.

[hidi, the scorpion]

''Om man helt uten å nevne Madeleinesaken hadde stilt spørsmål om 'Hvor lenge og i hvilke situasjoner forlater du dine barn?', ville resultatet blitt ganske annerledes?''

Ikke for mitt vedkommende ihvertfall. Med hånden på hjertet kan jeg si at inntil poden var ca 6 år var svaret på spørsmålet ditt "kun for å gå ut i egen postkasse på egen tomt".

Jeg vet om mange med fler enn ett barn som i adskillig yngre alder har latt barna være alene f eks for en snartur på butikken eller kjøre en ektefelle til togstasjonen el lign, men det har jeg/vi ikke gjort.

Kanskje vil man lettere forlate barna når de tross alt har selskap i hverandre? Jeg har ihvertfall ikke tatt sjansen på å la han være alene hjemme en 15-20 minutters tid mens jeg handler litt mat - ikke fordi jeg tror at noe galt vil skje - men fordi jeg er redd at han vil angre seg så snart jeg er ute av døra.

Tilsvarende har jeg heller aldri - da han var så liten - latt han være igjen i bilen mens jeg er inne på butikken. Sjansen for at han ombestemmer seg og går ut for å finne meg ville vært stor, og kan da fort bli påkjørt osv.

Og selv etter 6-årsalderen var det fortsatt hovedregelen lenge at han ble med - selv på korte turer. Men fra da ble det nokså vanlig å la han være igjen "alene" hjemme når han hadde besøk av en kompis, mens jeg tok en kjapp handletur (eller at de to satt igjen i bilen sammen).

Nå er han jo stor gutt og er hjemme alene etter skoletid hver dag, men det er fortsatt utenkelig å la han være hjemme alene sent om kvelden.

Søsteren min, som har tre barn, lot glatt den eldste være "barnevakt" for de yngste da hun var på samme alder (snart 11), men det er nok stor forskjell på barnas trygdhetsfølelse om man er helt alene eller om man har selskap av søsken.

Likevel synes jeg denne alderen er i ynsgte laget til å være uten voksne sent om kvelden.

Ikke sant!

Du kjenner dine barn best, og vet hva som kan hende i "verste scenario".

Dessuten er ungene det mest dyrbare jeg har!

[morsan]

''Bare livredd brann i kombinasjon med sovende barn!''

Det har jeg også vært, etter å ha lest en fryktelig artikkel en gang om et par som bodde på en gård, var en kveldstur hos nabogården noen hundre meter unna, kunne se huset sitt så å si hele tiden, og ungene brant inne mens de løp hjem...

*grøss*

[Gjest Elextra]

Jeg har lest at antall alvorlige ulykker der barn skades/dør har gått kraftig ned. Kanskje først og fremst fordi det er færre barn som bor på gårder og man er flinkere til å sikre brønner osv, men også slikt som trafikkulykker og andre ulykker.

Man kan gjerne si bråkjekt at barna overlevde jo i gamle dager også, men det var faktisk ikke alle dette gjelder for.

Slik argumenterer jeg også når mine foreldre kimser av dagens krav til sikring av barn i bil. De mener bestandig at det "alltid gikk bra før", men det gjorde jo slett ikke det.

[morsan]

Ikke sant!

Du kjenner dine barn best, og vet hva som kan hende i "verste scenario".

Dessuten er ungene det mest dyrbare jeg har!

Jeg husker en venninne fortalte at hun og mannen ofte brukte å gjøre følgende hvis en av dem var ute med venner mens den andre satt hjemme med barna:

Når den utefarende skulle hjem, dro den andre og hentet vedkommende med bil, for å spare tid og taxipenger. Imens lå barna og sov hjemme.

Det kunne fort ta 30-40 minutter å hente den andre.

Men hva hvis de hadde blitt påkjørt? Eller de ble stående innesperret pga en ulykke?

[morsan]

Slik argumenterer jeg også når mine foreldre kimser av dagens krav til sikring av barn i bil. De mener bestandig at det "alltid gikk bra før", men det gjorde jo slett ikke det.

Så utrolig irriterende det må være å høre slikt fra ens foreldre?! Det får jo et preg av kritikk over seg!

Jeg har heldigvis vært forskånet fra enhver slik type kommentar fra moren min, hva enten det gjelder bilsikring eller barneoppdragelse eller -stell;-)

[hidi, the scorpion]

Jeg har lest at antall alvorlige ulykker der barn skades/dør har gått kraftig ned. Kanskje først og fremst fordi det er færre barn som bor på gårder og man er flinkere til å sikre brønner osv, men også slikt som trafikkulykker og andre ulykker.

Man kan gjerne si bråkjekt at barna overlevde jo i gamle dager også, men det var faktisk ikke alle dette gjelder for.

Det var det jeg lurte på.

Må ha vært utrolig heldig jeg og familien min (bodde ikke på gård), for jeg kjenner ikke en som døde ung! Jo, en, hun døde av anorexia i 1977, og det var totalt ukjent for oss!

[Bookworm]

Jeg hadde ikke gått fra datteren min, uavhengig om jeg var hjemme, på norsk hotell eller på utenlandsk hotell.

Som flere her har skrevet, ikke nødvendigvis fordi jeg er redd for kidnappere, men like mye pga at hun kan våkne og bli redd fordi ingen er der, brann, oppkast/sykdom o.l.

Det finnes to typer ferier: Den med barn, hvor vi tar hensyn til barnas døgnrytme og holder oss til rommer eller verandaen etter at hun har lagt seg - eller ferien uten barn, hvor vi kan sitte sene kvelder på restaurant og ha voksentid.

[Gjest Elextra]

Så utrolig irriterende det må være å høre slikt fra ens foreldre?! Det får jo et preg av kritikk over seg!

Jeg har heldigvis vært forskånet fra enhver slik type kommentar fra moren min, hva enten det gjelder bilsikring eller barneoppdragelse eller -stell;-)

Det er særlig min far som synes sikringen er overdrevet - han trodde meg nesten ikke når jeg sa det nå var vanlig med barnester eller -puter til opptil 12-årsalderen.