Madeleine saken...

[morsan]

Jeg tror omstendigheter som sted (hjemme / borte, kjente / ukjente forhold mht. f.eks. kriminalitet) og foreldrenes personlighet har spilt større rolle enn før og etter Madeleine-saken. Her i landet har det forsvunnet etpar jentunger (Marianne og Therese) som var på vei til kiosken i sitt eget nærmiljø, og slike utflukter får de fleste lov til fremdeles.

En helt annen ting er at mediahysteri ofte setter ting litt ut av perspektiv. F.eks. husker jeg at en eller annen "fagperson" seriøst hevdet at nå var det for alltid slutt på at barn kunne gå fritt, noen timer etter Baneheia-drapene. Men såvidt jeg vet, fikk skolebarn dra på badetur forrige sommer også - og får de ikke, har det mer med svømmeferdigheter enn med drapsfrykt å gjøre.

Men omstendighetene i en sak som florerer i årevis, blir nok husket. På den måten er det "praktisk" for flere parter at Madeleine lå alene og sov, og ikke f.eks. lekte i hagen. Det skader jo ikke om folk blir litt mer forsiktige med å gå fra sovende barn.

Vel talt!

[Gjest Valnøtt]

Jeg hadde ikke gått fra datteren min, uavhengig om jeg var hjemme, på norsk hotell eller på utenlandsk hotell.

Som flere her har skrevet, ikke nødvendigvis fordi jeg er redd for kidnappere, men like mye pga at hun kan våkne og bli redd fordi ingen er der, brann, oppkast/sykdom o.l.

Det finnes to typer ferier: Den med barn, hvor vi tar hensyn til barnas døgnrytme og holder oss til rommer eller verandaen etter at hun har lagt seg - eller ferien uten barn, hvor vi kan sitte sene kvelder på restaurant og ha voksentid.

Sånn har jeg delt det inn også. Noen ganger er jeg og kjæresten på farten uten barn, og da gjør vi voksenting, og noen ganger er ungene med (som regel er de jo det da), og da er det tilpasset barna hva vi kan gjøre og ikke. Kunne ikke falt meg inn å prøve å kombinere fyll og disco med unger i syden :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg husker en venninne fortalte at hun og mannen ofte brukte å gjøre følgende hvis en av dem var ute med venner mens den andre satt hjemme med barna:

Når den utefarende skulle hjem, dro den andre og hentet vedkommende med bil, for å spare tid og taxipenger. Imens lå barna og sov hjemme.

Det kunne fort ta 30-40 minutter å hente den andre.

Men hva hvis de hadde blitt påkjørt? Eller de ble stående innesperret pga en ulykke?

Jeg tilhører sikkert kategorien "ulykkestenker", men jeg har alltid tenkt slik, at kan det hende andre, så kan det hende meg og mine!

Og hender det andre, hvorfor skal jeg og mine bli bevart, om jeg ikke er forsiktig....

[Bookworm]

Jeg vet at foreldrene mine lot oss være alene i leiligheten når de var på besøk hos andre i blokka ved siden av. Eller, blir samme blokk, men inngang ved siden av.

Da ringte de over til naboen, så la de av røret både der og hjemme, så lyttet de i røret innimellom for å høre om de kunne høre oss.

Det måtte da ha vært fryktelig dyrt på den tiden:-)

[Bookworm]

Tenkt scenario på f.eks. norsk høyfjellshotell:

På kvelden når barna har sovnet går foreldrene fra dem for å ta en drink i baren eller evt. spise i restauranten på hotellet. Barna sov godt før de gikk, og barna er trygge på veien til baren/restauranten og vet de kan finne foreldrene der.

Så er det en glidende overgang til det å være på ferie i utlandet og forlate barna for å gå til en annen restaurant 100 meter unna, et sted de ser døren og vinduet på hotellet, slik Madeleines foreldre gjorde.

Om en bare ser på disse fakta, synes jeg ikke det er så forferdelig det de gjorde.

Spiller ingen rolle for meg om det er i Norge eller utlandet. Jeg går ikke fra barnet mitt uansett.

[hidi, the scorpion]

Sånn har jeg delt det inn også. Noen ganger er jeg og kjæresten på farten uten barn, og da gjør vi voksenting, og noen ganger er ungene med (som regel er de jo det da), og da er det tilpasset barna hva vi kan gjøre og ikke. Kunne ikke falt meg inn å prøve å kombinere fyll og disco med unger i syden :-)

Det går _ikke_ an å tilpasse barn til disco, fylla og syden! Det gjorde ikke Madeleines foreldre heller!

[Gjest Valnøtt]

Det går _ikke_ an å tilpasse barn til disco, fylla og syden! Det gjorde ikke Madeleines foreldre heller!

Neida, det mente jeg ikke at de hadde gjort heller.

Det jeg mente er at _jeg_ slår ut håret på en annen måte når jeg ikke har med unga på tur enn jeg ville gjort når de er med.

(Nå høres det ut som jeg ligger døddrukken i syden med en gang jeg har barnefri da...*s*)

[morsan]

Selv om du ikke har endret din adferd eller dine offisielle synspunkter etter denne saken, er jeg ganske sikker på at mange andre har gjort det. Det er dessuten så lite PK for tiden å gå fra barnet at de som gjør det klokelig holder kjeft.

Min foreldre ville i vel i sitt stille sinn lurt på hvordan dine barn noen gang skulle bli selvstendige med en slik overvåkning. For dem var overbeskyttelse og uselvstendighet blant de verste onder.

;-)

mvh

''For dem var overbeskyttelse og uselvstendighet blant de verste onder.''

Det er i aller høyeste grad et definisjonsspørsmål hva som er "overbeskyyttelse" og hva som er "god og tilstrekkelig beskyttelse".

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å ha god nok oversikt over barna sine når man har flere enn antall foreldre, men at man selv ikke makter eller orker å passe skikkelig på dem bør ikke transformeres til at det er andre som gjør den ekstremt negative handlingen som "overbeskyttelse" innebærer!

[Gjest Elextra]

Sydenferie med småunger er ypperlig!

Vi har hatt med barna på restaurant fra de var i ettårsalder, og det har aldri vært problematisk i det hele tatt. Riktignok fikk vi gjerne restauranten for oss selv fordi i spiste allerede rundt seks på ettermiddagen

Problemet om man beveger seg utenfor de rene turistområder er jo at mange steder åpner ikke restaurantene før 1930 eller 2000 på kvelden. Da kan det fort bli vel sent for de små. Man kan jo legge om døgnrytmen deres, men det har vi aldri ønsket på ferie - det blir så veldig tungt når vi kommer hjem.

[morsan]

Det måtte da ha vært fryktelig dyrt på den tiden:-)

Det var sikkert før man begynte med tellerskritt om kvelden! :-) Da jeg var barn/tenåring var det bare ett tellerskritt uansett ringelengde etter kl 17 innen lokalområdet.

[Bookworm]

Det er jo veldig enkelt å være eplekjekk og si "Sånt gjør man bare ikke!" på et nettfora når man sitter med fasitten.

Om man helt uten å nevne Madeleinesaken hadde stilt spørsmål om 'Hvor lenge og i hvilke situasjoner forlater du dine barn?', ville resultatet blitt ganske annerledes?

mvh

Mulig noen andre kanskje hadde svart annerledes hvis det ikke hadde blitt linket til Madeleine-saken, og jeg kan bare svare for meg seg: Jeg har aldri forlatt min datter, annet enn for å sitte på verandaen ((hjemme eller på ferie)!

[hidi, the scorpion]

Neida, det mente jeg ikke at de hadde gjort heller.

Det jeg mente er at _jeg_ slår ut håret på en annen måte når jeg ikke har med unga på tur enn jeg ville gjort når de er med.

(Nå høres det ut som jeg ligger døddrukken i syden med en gang jeg har barnefri da...*s*)

Og det spiller noen rolle for hvem?

Er barna trygt plassert, så kan du vel ligge under så mange bord enn vil.......!

Hva sier du til andre foreldre som skeier ut, når barna er trygt plassert, at de må skjerpe seg?

[Bookworm]

Det var sikkert før man begynte med tellerskritt om kvelden! :-) Da jeg var barn/tenåring var det bare ett tellerskritt uansett ringelengde etter kl 17 innen lokalområdet.

Aha:-) Da stiller det seg annerledes.

[Gjest Valnøtt]

Og det spiller noen rolle for hvem?

Er barna trygt plassert, så kan du vel ligge under så mange bord enn vil.......!

Hva sier du til andre foreldre som skeier ut, når barna er trygt plassert, at de må skjerpe seg?

Hehe, neida. Når ungene er trygt plassert så er alt vel og bra og man kan gjøre hva man vil.

Jeg ville egentlig ikke annet enn å si at hvis jeg er på ferie med barna så går jeg ikke på disco og drikker. Mens hvis jeg ikke har dem med så er jeg fri til å gjøre som det faller meg inn.

(Selvom disco nok ikke er helt meg uansett, jeg ville nok heller gått på galleri e.l. som jo heller ikke nytter når man har med seg unger i slyngelalderen)

[Gjest En mor som er litt hysterisk men langt fra gjør alt rett]

Tror man blir påvirket av hverandre. Dersom de andre foreldrene gjør det, blir man kanskje påvirket til å gjøre det selv. Men synes det er rart at de lar så små barn være alene. Større barn kan man forklare hvor man er. Jeg har ikke gjort det selv.

Men hva er sikkert nå til dags?

- kan man la en småunge se på TV alene mens man ligger litt lengre, det gjorde jeg selv om jeg hadde øra på stilk.

- kan man la en åtteåring være hjemme og spise frokost selv mens du har dratt på jobben. Hva hvis h*n setter noe i halsen?

- kan man la en aktiv krabat ha på seg smykke i barnebursdag?

- kan man la en åtteåring gå alene på skolen? Det kan jo svinge opp en bil på siden?

- det hender jeg lar åtteåringen være alene hjemme en svært sjelden gang f.eks en time på kvelden frem til åtte, hvis det er noe h*n ikke vil være med på. Døra er låst, man har man noen garantier?

- kan man la en 17 åring være hjemme alene(Dereka saken)

Heldigvis bor vi i Norge, men må si jeg vurderer risiko ofte, og er glad for at jeg tør la mitt barn gå på skolen og det føles trygt. Men skulle noe mot formodning ha skjedd, hadde man vel klandret seg selv. Det er tusenvis av ting som kan skje barna våre. Kjøre bil i høy fart, narkotika, mobbing, selvmord, finne en voldelig kjæreste. Men tror det er viktig å gi de litt frihet under ansvar også. La de tenke selv og kjenne etter hva som er lurt og ikke.

Ulempen med å være foreldrer er vel at det er en del å bekymre seg for. Men vil ikke vært barn foruten

[pekkaline]

Jeg ville ikke forlatt ungene på hotell i utlandet nei, ikke her i landet heller for den sakt skyld. Jeg har sett mere enn en unge som gråter sårt pga foreldrene som ikke er å finne. Ei gang så hadde moren til ei jente reist fra hotell og inn til storbyen en mil unna etter at hun hadde lagt ungen sin. Ho kom tilbake dritings og saken ble meldt. Grusomt så traumatisk det må ha vært for jenta.

Madeleine stakkar, er jeg redd for at ikke er den eneste som blir liggende på rommet uten tilsyn på kveldstid.

Jeg har selv tenkt på dette når det gjelder campingplassen. Er jeg gal som lar henne sove alene der mens vi sitter i naboteltet? Jeg har jo tilsyn, men det kan likevel være ille nok. Egentlig likedan om man sitter hjemme, utenfor på verandaen.

Men det å kunne beskytte barna 100% er ikke enkelt i dag. Jeg har faktisk også vært litt på tuppa etter at hun svenske jenta forsvant. Jeg følger med i vinduet når hun går av skolebussen. Grøsser av tanken på at noe skal skje.

Men tilbake til Madeleine, jeg hadde ikke forlatt barna, og jeg tror foreldrene er uskyldige til det motsatte er bevist.

[Aggathe]

Utrolig! Du burde spørre din mor en gang om hva som skjedde i ettertiv mellom henne og den andre jentas mor;-)

Lenge siden jeg har tenkt på dette nå, men følelsen av å være helt alene i verden husker jeg godt, døra hjemme var lukket og låst, ingen åpnet dørene da vi ringte på, foreldrene hennes var borte, og alt dette føltes som det var for evig å alltid, vi gråt mer å mer for hver dør vi ikke fikk svar på i pysj å støvler, huff...

Ja, jeg skal virkelig høre med foreldrene mine om hendelsesforløpet, men jeg overnattet aldri der mer, og denne opplevelsen satt i hele oppveksten, blir nesten kvalm når jeg tenker på det nå!

[hidi, the scorpion]

Tror man blir påvirket av hverandre. Dersom de andre foreldrene gjør det, blir man kanskje påvirket til å gjøre det selv. Men synes det er rart at de lar så små barn være alene. Større barn kan man forklare hvor man er. Jeg har ikke gjort det selv.

Men hva er sikkert nå til dags?

- kan man la en småunge se på TV alene mens man ligger litt lengre, det gjorde jeg selv om jeg hadde øra på stilk.

- kan man la en åtteåring være hjemme og spise frokost selv mens du har dratt på jobben. Hva hvis h*n setter noe i halsen?

- kan man la en aktiv krabat ha på seg smykke i barnebursdag?

- kan man la en åtteåring gå alene på skolen? Det kan jo svinge opp en bil på siden?

- det hender jeg lar åtteåringen være alene hjemme en svært sjelden gang f.eks en time på kvelden frem til åtte, hvis det er noe h*n ikke vil være med på. Døra er låst, man har man noen garantier?

- kan man la en 17 åring være hjemme alene(Dereka saken)

Heldigvis bor vi i Norge, men må si jeg vurderer risiko ofte, og er glad for at jeg tør la mitt barn gå på skolen og det føles trygt. Men skulle noe mot formodning ha skjedd, hadde man vel klandret seg selv. Det er tusenvis av ting som kan skje barna våre. Kjøre bil i høy fart, narkotika, mobbing, selvmord, finne en voldelig kjæreste. Men tror det er viktig å gi de litt frihet under ansvar også. La de tenke selv og kjenne etter hva som er lurt og ikke.

Ulempen med å være foreldrer er vel at det er en del å bekymre seg for. Men vil ikke vært barn foruten

''kan man la en småunge se på TV alene mens man ligger litt lengre, det gjorde jeg selv om jeg hadde øra på stilk.''

Ja det kan man:)

''- kan man la en åtteåring være hjemme og spise frokost selv mens du har dratt på jobben. Hva hvis h*n setter noe i halsen?''

Det kan du.

''- kan man la en aktiv krabat ha på seg smykke i barnebursdag?''

Nei, men kun pga faren for at smykket går i stykker.

''- kan man la en åtteåring gå alene på skolen? Det kan jo svinge opp en bil på siden?''

Barn bør gå til skolen, men bør læres opp om fremmede.

''- det hender jeg lar åtteåringen være alene hjemme en svært sjelden gang f.eks en time på kvelden frem til åtte, hvis det er noe h*n ikke vil være med på. Døra er låst, man har man noen garantier?''

Garantier har man aldri, men jeg ville følt at barnet var rimelig trygt!

''- kan man la en 17 åring være hjemme alene(Dereka saken)''

Bare under oppsyn av andre voksne i nabolaget

[morsan]

Lenge siden jeg har tenkt på dette nå, men følelsen av å være helt alene i verden husker jeg godt, døra hjemme var lukket og låst, ingen åpnet dørene da vi ringte på, foreldrene hennes var borte, og alt dette føltes som det var for evig å alltid, vi gråt mer å mer for hver dør vi ikke fikk svar på i pysj å støvler, huff...

Ja, jeg skal virkelig høre med foreldrene mine om hendelsesforløpet, men jeg overnattet aldri der mer, og denne opplevelsen satt i hele oppveksten, blir nesten kvalm når jeg tenker på det nå!

Ja, det skjønner jeg godt! Jeg husker jeg og noen nabobarn ble innestengt i en utebod en gang, fordi slåen falt igjen for døra. Vi trodde vi skulle bli der for alltid, og selv om det ikke gikk spesielt lang tid før vi kom oss ut, så føltes det som om vi var der for evig.

Men vi opplevde tross alt ikke å gå rundt i mørket og komme til stengte dører! Følelsen av å være sviktet/etterlatt av voksne må være ekstremt mye verre enn følelsen av å være innestengt!

[Bookworm]

Jeg ville ikke forlatt ungene på hotell i utlandet nei, ikke her i landet heller for den sakt skyld. Jeg har sett mere enn en unge som gråter sårt pga foreldrene som ikke er å finne. Ei gang så hadde moren til ei jente reist fra hotell og inn til storbyen en mil unna etter at hun hadde lagt ungen sin. Ho kom tilbake dritings og saken ble meldt. Grusomt så traumatisk det må ha vært for jenta.

Madeleine stakkar, er jeg redd for at ikke er den eneste som blir liggende på rommet uten tilsyn på kveldstid.

Jeg har selv tenkt på dette når det gjelder campingplassen. Er jeg gal som lar henne sove alene der mens vi sitter i naboteltet? Jeg har jo tilsyn, men det kan likevel være ille nok. Egentlig likedan om man sitter hjemme, utenfor på verandaen.

Men det å kunne beskytte barna 100% er ikke enkelt i dag. Jeg har faktisk også vært litt på tuppa etter at hun svenske jenta forsvant. Jeg følger med i vinduet når hun går av skolebussen. Grøsser av tanken på at noe skal skje.

Men tilbake til Madeleine, jeg hadde ikke forlatt barna, og jeg tror foreldrene er uskyldige til det motsatte er bevist.

''Er jeg gal som lar henne sove alene der mens vi sitter i naboteltet? Jeg har jo tilsyn, men det kan likevel være ille nok. Egentlig likedan om man sitter hjemme, utenfor på verandaen.''

Naboteltet, som i rett ved siden av? Nei nei, det kan da ikke være noe problem. Mindre lydisolert enn vanlige vegger i et hus, og du sitter da ikke på soverommet til barna dine om natta?

Verandaen hjemme? Ser ikke noe problem med det heller jeg altså, så lenge lyden bærer fra barnets rom til verandaen slik at man hører barna hvis de våker.

Helt hysterisk kan man da ikke bli:-)