Madeleine saken...

[HHD]

Nei, ikke sant?

Sist jeg var på ferie med ungene, så må jeg innrømme at da de la seg så lukket jeg vinduet til rommet deres selvom jeg var der også, bare i et annet rom. (Vi bodde på bakkeplan med gangsti rett forbi vinduet).

Og de var jo seks og ni år på den tiden. Enda ville jeg aldri gått noe sted og latt dem være alene.

Helt grusomt!Det går ikke en dag uten at jeg tenker på den vesle jenta.Håper denne historien om Madeleine vil være en tankevekker for alle foreldre!Selv har jeg en datter på snart 15 år,jeg slipper henne ikke ut av synet i syden.Mange syke mennesker.

[Gjest Retten og sletten]

Jeg leste om slike hendelser på forum flere ganger noen år før Madeleine-saken, babysitter og spise middag i restauranten bortenfor eller noen etasjer lengre ned. Var riktignok ikke det vanligste men dette var noe som jevnlig kom opp som tema.

Det er en innmari vond sak og foreldrene har gjort en vanvittig stor feil som de får lide noe helt usansynlig for i ettertid, og som er uopprettelig. Tragisk. Men de har nok fått mer enn nok straff om ikke media skal velte seg i det gang på gang på gang ..

Det er nok flere som tenker seg om mer enn to ganger før de gjør noe lignende etter Madeleine-saken, og fører dette til at man innfører Amber-alert i Europa har det iallefall ført til noe bra på sikt.

''Men de har nok fått mer enn nok straff om ikke media skal velte seg i det gang på gang på gang ..''

Det er jo foreldrene selv som har higa etter medieoppmerksomhet i nærmere ett år.

[morsan]

Jeg tror _alle_ som har fått sine barn helskinnede gjennom barndommen har hatt utrolig flaks og bør regne seg som priviligerte.

Ta med to barn på tur. En må tisse bak en busk. Det tok et halvt minutt og i mellomtiden ramlet den andre i en liten bekk du ikke visste om. Det er få sekunder og millioner av tilfeldigheter mellom himmel og katastrofe.

mvh

''Ta med to barn på tur. En må tisse bak en busk. Det tok et halvt minutt og i mellomtiden ramlet den andre i en liten bekk du ikke visste om. ''

Da får man ta med det andre barnet bak busken eller beordre det til å sitte på en stubbe slik at du kan se på barnet. Det får da være måte på bluferdighet hos den som skal tisse, og som fortsatt er så liten at den må ha voksenhjelp, om ikke en like liten venn eller søsken kan holdes innen synsvidde av den voksne.

Et halvt minutt er ganske mye.

Noe annet er at barn kan falle i vannet selv om du har øynene på dem, slik som min da 5-år gamle sønn gjorde - med sko og klær og det hele. Men jeg var ikke et halvminutt unna slik at han hadde rukket å bli tatt med strømmen før jeg rakk fram eller at jeg ikke hadde sett ham falle uti og derfor visst hadde hvilken retning jeg skulle lete for å finne han, og så hadde han druknet innen jeg gikk riktig vei.

Et eksempel på en av mange situasjoner som jeg har hørt om i media, der jeg betviler om foreldrene har gitt barna tilstrekkelig tilsyn:

En gjeng barn i ymse aldre var ute og lekte i et boligområde - foreldrene satt i sine hager eller på terrasser rundt omkring og nøt sommerdagen. I barnegjengen befant det seg også en toåring. På et tidspunkt gikk gruppa ut på en flytebrygge, toåringen falt i vannet, og innen de andre (som kanskje var opp til 8-årsalderen) hadde rukket opp til boligfeltet og varslet voksne, var det for sent.

Hadde foreldrene her tenkt at det var trygt å sende 2-åringen med 4-, 5- og 7-åringer til å løpe fritt rundt på et boligfelt som ligger såpass nære et tjern? Hva med 7-8-åringene, kanskje dertil et søsken, som kanskje resten av livet bebreider seg selv for at det lillesøster druknet? Kan man virkelig pålegge så små barn et så stort ansvar?

En tilsvarende historie der det heldigvis gikk bra: Vi er ute på tur med vår 2-åring, og stikker bortom noen i nabolaget. Der sitter mor & far ute og nyter vårsola i fred og fordragelighet, med en sovende baby i vogn. Men hvor er barna på hhv 2,5 og 4,5?

Jo, får vi høre, de er en tur i skogen, dvs et lite skogholt like bortenfor. Det er ikke noe tjern der, men i en dump samles det mye smeltevann om våren - nok til at et lite barn kan drukne.

Der og da tenker jeg at jeg aldri ville latt min 2-åring gå i skogen uten andre til å passe på ham enn en på 4,5. Da jeg senere fikk en på 4,5 tenkte jeg tilbake på denne historien og tenkte at jeg heller ikke ville ha sendt min 4,5 åring til skogs med ansvaret for en på 2,5.

Det er deilig å slappe av i vårsola uten barnemas, og sikkert enda deiligere når det er mange barn man slipper mas fra, men det er bare ikke verdt det, selv om risikoen er liten.

[morsan]

Barnevakt til barnevakten kan nok flere enn mine foreldre se på som i overkant av nødvendig og sunn beskyttelse.

;-)

mvh

Ja, jeg er enig i at barnevakt til barnevakten høres litt voldsomt ut, men dersom man har f eks ett halvstort og to små barn og så leier inn en barnevakt, så kan jo stå'a være at den innleide b-vakta er b-vakt for alle tre, OGSÅ den halvstore, og at den halvstore strengt tatt ikke har ansvar for mer enn å passe på at h*n selv pusser tennene uten å bli bedt om det;-)

[Bookworm]

Jeg kan jo ikke nekte noen å diskutere ondsinnet sladder, men det er kanskje ikke det jeg får mest respekt for. Og jeg må ha lov å si hva jeg mener om det.

;-)

mvh

For all del, men dessverre er det slik i en sak som dette at "hvermannsen" får informasjon fra media, og det er dette vi diskuterer ut fra. Nå har heller aldri jeg påstått at det er sannheter media kommer med, og like ofte som foreldrene, blir medias framstilling av saken diskutert. Og det kommer det til å fortsette med, i denne saken og i framtidige saker...

[Bookworm]

''Men de har nok fått mer enn nok straff om ikke media skal velte seg i det gang på gang på gang ..''

Det er jo foreldrene selv som har higa etter medieoppmerksomhet i nærmere ett år.

Det er en sannhet med modifikasjoner. Joda, de har brukt media veldig mye for at saken ikke skal glemmes, men lekkasjene kommer fra portugisisik politi.

[PieLill]

''Ta med to barn på tur. En må tisse bak en busk. Det tok et halvt minutt og i mellomtiden ramlet den andre i en liten bekk du ikke visste om. ''

Da får man ta med det andre barnet bak busken eller beordre det til å sitte på en stubbe slik at du kan se på barnet. Det får da være måte på bluferdighet hos den som skal tisse, og som fortsatt er så liten at den må ha voksenhjelp, om ikke en like liten venn eller søsken kan holdes innen synsvidde av den voksne.

Et halvt minutt er ganske mye.

Noe annet er at barn kan falle i vannet selv om du har øynene på dem, slik som min da 5-år gamle sønn gjorde - med sko og klær og det hele. Men jeg var ikke et halvminutt unna slik at han hadde rukket å bli tatt med strømmen før jeg rakk fram eller at jeg ikke hadde sett ham falle uti og derfor visst hadde hvilken retning jeg skulle lete for å finne han, og så hadde han druknet innen jeg gikk riktig vei.

Et eksempel på en av mange situasjoner som jeg har hørt om i media, der jeg betviler om foreldrene har gitt barna tilstrekkelig tilsyn:

En gjeng barn i ymse aldre var ute og lekte i et boligområde - foreldrene satt i sine hager eller på terrasser rundt omkring og nøt sommerdagen. I barnegjengen befant det seg også en toåring. På et tidspunkt gikk gruppa ut på en flytebrygge, toåringen falt i vannet, og innen de andre (som kanskje var opp til 8-årsalderen) hadde rukket opp til boligfeltet og varslet voksne, var det for sent.

Hadde foreldrene her tenkt at det var trygt å sende 2-åringen med 4-, 5- og 7-åringer til å løpe fritt rundt på et boligfelt som ligger såpass nære et tjern? Hva med 7-8-åringene, kanskje dertil et søsken, som kanskje resten av livet bebreider seg selv for at det lillesøster druknet? Kan man virkelig pålegge så små barn et så stort ansvar?

En tilsvarende historie der det heldigvis gikk bra: Vi er ute på tur med vår 2-åring, og stikker bortom noen i nabolaget. Der sitter mor & far ute og nyter vårsola i fred og fordragelighet, med en sovende baby i vogn. Men hvor er barna på hhv 2,5 og 4,5?

Jo, får vi høre, de er en tur i skogen, dvs et lite skogholt like bortenfor. Det er ikke noe tjern der, men i en dump samles det mye smeltevann om våren - nok til at et lite barn kan drukne.

Der og da tenker jeg at jeg aldri ville latt min 2-åring gå i skogen uten andre til å passe på ham enn en på 4,5. Da jeg senere fikk en på 4,5 tenkte jeg tilbake på denne historien og tenkte at jeg heller ikke ville ha sendt min 4,5 åring til skogs med ansvaret for en på 2,5.

Det er deilig å slappe av i vårsola uten barnemas, og sikkert enda deiligere når det er mange barn man slipper mas fra, men det er bare ikke verdt det, selv om risikoen er liten.

Fri og bevare meg for å gjøre meg til dommer over mennesker som ikke har samme flaks som meg.

mvh

[PieLill]

For all del, men dessverre er det slik i en sak som dette at "hvermannsen" får informasjon fra media, og det er dette vi diskuterer ut fra. Nå har heller aldri jeg påstått at det er sannheter media kommer med, og like ofte som foreldrene, blir medias framstilling av saken diskutert. Og det kommer det til å fortsette med, i denne saken og i framtidige saker...

Noen ting blir for motbydelige til at jeg kan bidra til å holde liv i det eller bringe det videre. Hvermannsen, media eller ikke.

mvh

[PieLill]

Ja, jeg er enig i at barnevakt til barnevakten høres litt voldsomt ut, men dersom man har f eks ett halvstort og to små barn og så leier inn en barnevakt, så kan jo stå'a være at den innleide b-vakta er b-vakt for alle tre, OGSÅ den halvstore, og at den halvstore strengt tatt ikke har ansvar for mer enn å passe på at h*n selv pusser tennene uten å bli bedt om det;-)

Vel, det var altså svar på noe som ikke lengre er like lett å spore i virrvarret av innlegg.

mvh

[morsan]

Fri og bevare meg for å gjøre meg til dommer over mennesker som ikke har samme flaks som meg.

mvh

Jeg tror det var Roald Amundsen som sa at noen gjør de rette forberedelsene og når det lykkes sier folk at de hadde flaks. Andre gjør ikke de riktige forberedelsene, og når de ikke lykkes kalles det uflaks.

Selvsagt er det slike fenomener som flaks og uflaks, men man kan ofte gjøre veldig mye selv for å bedre sine odds den ene eller andre retningen. jeg tror ikke på en forutbestemt skjebne eller at tragiske ting skjer fordi det er en mening med det.

[PieLill]

Jeg tror det var Roald Amundsen som sa at noen gjør de rette forberedelsene og når det lykkes sier folk at de hadde flaks. Andre gjør ikke de riktige forberedelsene, og når de ikke lykkes kalles det uflaks.

Selvsagt er det slike fenomener som flaks og uflaks, men man kan ofte gjøre veldig mye selv for å bedre sine odds den ene eller andre retningen. jeg tror ikke på en forutbestemt skjebne eller at tragiske ting skjer fordi det er en mening med det.

Jeg tror de aller fleste som har levd litt mer enn 10-15 år vet om episoder der de kunne vært riktig ille ute, men så gjorde små detaljer i omstendighetene at det likevel gikk bra.

Uflaks er når de små omstendighetene i stedet gjør at det ikke går bra. Som regel har vi flaks. Iblant har noen av oss uflaks.

Jeg ser ikke noe poeng i å være idiotisk vågal, og jeg tror heller ikke at ren "skjebne" styrer våre liv uten at vi kan påvirke. Men jeg er overbevist om at det primært er små hverdagslige tilfeldigheter, som er utenfor vår kontroll, som gjør at noe opplever tragedier og andre kan slå seg for brystet og synes de har vært forbasket flinke.

mvh

[morsan]

Jeg tror de aller fleste som har levd litt mer enn 10-15 år vet om episoder der de kunne vært riktig ille ute, men så gjorde små detaljer i omstendighetene at det likevel gikk bra.

Uflaks er når de små omstendighetene i stedet gjør at det ikke går bra. Som regel har vi flaks. Iblant har noen av oss uflaks.

Jeg ser ikke noe poeng i å være idiotisk vågal, og jeg tror heller ikke at ren "skjebne" styrer våre liv uten at vi kan påvirke. Men jeg er overbevist om at det primært er små hverdagslige tilfeldigheter, som er utenfor vår kontroll, som gjør at noe opplever tragedier og andre kan slå seg for brystet og synes de har vært forbasket flinke.

mvh

Absolutt, men de riktige tingene reduserer risikoen, om enn ikke alltid på rettferdig måte.

Min far fikk f eks kreft, enda han var den sunneste av de sunne - spiste sunt, bedrev idrett, drakk ikke, røykte ikke. Uflaks.

Men en studievenninne av meg mente at jeg hadde mer flaks enn henne mht hvilke eksamensoppgaver jeg fikk. Men kan du f eks 80% av stoffet er det ikke så vanskelig å ha bedre "flaks" med oppgavene enn en som kan f eks bare 50% av stoffet....

Man kan passe mer enn godt nok på barna sine, likevel kan 10-åringen din bli kidnappet 500 meter fra hjemmet, bare minutter etter en amatørfotograf har fotografert henne der hun sykler hjem alene etter trening i fullt dagslys. Uflaks.

Men den som stadig vekk lar 2-3 åringer løpe rundt ute uten tilsyn fra voksne løper en adskillig større risiko for "uflaks" mht hva som kan skje med dem enn de foreldrene som IKKE gjør det på samme måte.

[Aggathe]

Ja, det skjønner jeg godt! Jeg husker jeg og noen nabobarn ble innestengt i en utebod en gang, fordi slåen falt igjen for døra. Vi trodde vi skulle bli der for alltid, og selv om det ikke gikk spesielt lang tid før vi kom oss ut, så føltes det som om vi var der for evig.

Men vi opplevde tross alt ikke å gå rundt i mørket og komme til stengte dører! Følelsen av å være sviktet/etterlatt av voksne må være ekstremt mye verre enn følelsen av å være innestengt!

Huff ja, unger er ikke så god på tidsberegning, min sønn forklarte dette for meg meget alvorlig en dag "En liten stund er laaaang tid for et barn, mamma"!

Et poeng der sikkert!

[Gjest Wita]

Har vi ikke lange tråder i fra før av hvor alle dolmødre er skjønt enige om at de ikke ville gjort det samme? Holder det ikke snart?

[Gjest Liza i London]

Jeg lurer mest på om det er vanlig at portogisisk politi selv lekker som ei sil og gjerne lyver, men pålegger involverte privatpersoner full taushetsplikt.

mvh

jeg vet ikke hvor du faar din info fra, men den er baade begrenset og feil

[Gjest Wita]

jeg vet ikke hvor du faar din info fra, men den er baade begrenset og feil

Hvordan kan du vite det?

[skal]

jeg vet ikke hvor du faar din info fra, men den er baade begrenset og feil

*vinker over nordsjøen*

[Gjest Liza i London]

Det tror faktisk jeg òg. At politiet lekker som en sil, er en skam!

I mine øyne er portugisisk politi ikke til å stole på, og bare det ville vært nok til å stoppe meg fra å reise dit...!

jeg skal ikke skrive saa mye. men ikke fordoem potugisisk politi alene hvis dere mener at de fortsatt lekker. UK politi har jobbet med dem fra dag en.

Norske media - saa langt jeg vet - trykker stort sett de pressebriefingene som kommer fra familiens PR mann, gjentrykk fra enkelte UK aviser.

jeg hoerte, fikk opplest paa tlf, et referat fra norsk avis om moetet i EU i gaar - det var ikke til aa kjenne igjen fra det et familiemedl. som hadde vaert tilstede kunne fortelle.

Ingen, bortsett fra de som var tilstede 2.mai ( og 3. men den datoen er mindre sikker) vet sannheten.

men det er en sak som vil skape historie, paa mer enn en maate. Til naa er politistyrker i tre land innblandet i etterforskningen, og de divisjonene innen politiet som deltar steller med helt andre ting enn kidnapping.

jeg har ingen formening om foreldrenes rolle i dette...bortsett fra synspunkt paa aa gaa fra smaa barn. Og aa komme med stadig motstridende forklaringer. Men det kan ha mange grunner.

[Gjest Liza i London]

*vinker over nordsjøen*

inn paa meldinger?

[jubalong70]

Tror man blir påvirket av hverandre. Dersom de andre foreldrene gjør det, blir man kanskje påvirket til å gjøre det selv. Men synes det er rart at de lar så små barn være alene. Større barn kan man forklare hvor man er. Jeg har ikke gjort det selv.

Men hva er sikkert nå til dags?

- kan man la en småunge se på TV alene mens man ligger litt lengre, det gjorde jeg selv om jeg hadde øra på stilk.

- kan man la en åtteåring være hjemme og spise frokost selv mens du har dratt på jobben. Hva hvis h*n setter noe i halsen?

- kan man la en aktiv krabat ha på seg smykke i barnebursdag?

- kan man la en åtteåring gå alene på skolen? Det kan jo svinge opp en bil på siden?

- det hender jeg lar åtteåringen være alene hjemme en svært sjelden gang f.eks en time på kvelden frem til åtte, hvis det er noe h*n ikke vil være med på. Døra er låst, man har man noen garantier?

- kan man la en 17 åring være hjemme alene(Dereka saken)

Heldigvis bor vi i Norge, men må si jeg vurderer risiko ofte, og er glad for at jeg tør la mitt barn gå på skolen og det føles trygt. Men skulle noe mot formodning ha skjedd, hadde man vel klandret seg selv. Det er tusenvis av ting som kan skje barna våre. Kjøre bil i høy fart, narkotika, mobbing, selvmord, finne en voldelig kjæreste. Men tror det er viktig å gi de litt frihet under ansvar også. La de tenke selv og kjenne etter hva som er lurt og ikke.

Ulempen med å være foreldrer er vel at det er en del å bekymre seg for. Men vil ikke vært barn foruten

Vi kan aldri gardere oss 100% mot at noe vondt skal skje med barna våre.

Samtidig kan vi heller ikke gå å tenke at det helt sikkert kommer til å skje dem noe vondt.

De aller, aller fleste barn vokser opp uten å ha vært gjennom traumer.

Vår oppgave som foreldre er å slippe barna gradvis, og ha gitt dem nok fornuft til at de takler enkle kriser selv.