Hvordan trøste/støtte en som har mistet en venn?

[Gjest Hvordan vise at jeg er der for han?]

Samboern min mistet en kamerat i helgen, og fikk beskjeden i går morres. Han ble naturlig nok veldig ute av seg og gråt. Han sa ikke stort, og virka sur hele dagen. Skjønte jo at han veldig lei seg. Klemte han masse og holdt rundt han til han sovna, for han ba om det. Men visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Hva gjør man da når man ser en man er veldig glad i har det så vondt? Vi pratet litt om det.

[Gjest D*lilith]

Bare la han få sørge på sin måte,og vær der om han trenger deg.

[Bookworm]

Det er veldig vanskelig å gi noe klart svar på det, for alle reagerer og trenger forskjellige ting. Jeg opplevde nettopp det samme, og det vekslet litt i forhold til hva jeg trengte fra min mann... Av og til trengte jeg en skulder å gråte på, av og til trengte jeg å snakke om henne og det som hadde skjedd, og av og til ønsket jeg bare å være alene.

Du må ikke føle deg såret eller utestengt om han skyver deg vekk fra seg innimellom, da trenger han litt tid for seg selv... Vær var på hva slags signaler han sender ut, og snakk når han ønsker å snakke.

Og den mest ærlige ting i verden: Spør: "Hva vil du at jeg skal gjøre nå?"

[Gjest Hvordan vise at jeg er der for han?]

Det er veldig vanskelig å gi noe klart svar på det, for alle reagerer og trenger forskjellige ting. Jeg opplevde nettopp det samme, og det vekslet litt i forhold til hva jeg trengte fra min mann... Av og til trengte jeg en skulder å gråte på, av og til trengte jeg å snakke om henne og det som hadde skjedd, og av og til ønsket jeg bare å være alene.

Du må ikke føle deg såret eller utestengt om han skyver deg vekk fra seg innimellom, da trenger han litt tid for seg selv... Vær var på hva slags signaler han sender ut, og snakk når han ønsker å snakke.

Og den mest ærlige ting i verden: Spør: "Hva vil du at jeg skal gjøre nå?"

Han ville være alene rett etter han fikk beskjeden. Ga han en klem når han sa hva som hadde hendt, så spurte jeg om han ville sitte alene, og det ville han. Vil liksom ikke at han skal føle at jeg blåser i det heller, men vil ikke mase på han heller.

[mrxx]

For meg hørtes det ut som om du gjorde en god jobb. Du får i tillegg høre om det er noe han vil dere skal snakke om eller noe mer du kan gjøre for han. Det hjelper som oftest å bare være der for han.

[Gjest vær der]

Som flere skriver her, la han få sørge på sin måte, bare vær der for han, han kommer til deg bare han er klar, vi er så forskjellige rundt dette med å sørge .....

[Bookworm]

Han ville være alene rett etter han fikk beskjeden. Ga han en klem når han sa hva som hadde hendt, så spurte jeg om han ville sitte alene, og det ville han. Vil liksom ikke at han skal føle at jeg blåser i det heller, men vil ikke mase på han heller.

Nei, det er en vanskelig balansegang, og det kommer til å gå opp og ned... Dere må begge ta tiden til hjelp.

[jubalong70]

Mannen min mistet bestevennen sin plutselig for noen år siden.

Det beste jeg kunne gjøre for ham var å la det meste gli greit rundt ham.

Han foretrakk å være endel alene, og det var selvsagt greit.

Innimellom ville han snakke om vennen, og da var jeg der.

Han gråt, og da fikk han velge selv om jeg skulle trøste eller om han ville være i fred.

Etterhvert gikk den akutte sorgen over, og vi snakket mer og mer om ham.

Begravelsen var god å få med seg.

Etter det gikk det greit. Innimellom kunne han bli stille. Da skjønte jeg at han tenkte på vennen sin, og lot ham få være litt.

[Gjest togli]

Det er vondt uansett hvor mye trøst man får... Du får bare lyst til å fjerne smerten han føler, men det går desverre ikke. Vær der for ham og trøst ham når han trenger det. Vis ham ekstra omsorg framover...

På fredag er det et år siden min jevngamle fetter døde plutselig. Selv om det er et år siden, skjer det minst en eller to ganger i uka at jeg kjenner tårene presse på når jeg tenker på ham. Allikevel kan jeg nå tenke på ham uten å begynne å gråte. Jeg merker at sorgen er lettere å bære nå, så mye har skjedd i løpet av et år. Sorgen kan gå i bølger og folk reagerer så forskjellig. Vis ham at du er der for han når han trenger det!

[Gjest Har mistet mange..]

Hei

Så flott at du vil stille opp!! Jeg tror ikke du trenger å si så mye! Bare vis at du ER der, og prøve å være der når som helst, og hvor som helst.. ikke alltid så lett, kanskje, men følelser og reaksjoner er så mangt.

Et klapp på skulderen, en klem.. er nok det for mange. Jeg regner med at han ønsker å snakke, og kanskje snakke masse, etterhvert. Inntil da.. bare vær der ))

-Og vær forberedt på at sorgen kan være langvarig )