bruk av navnet

[pekkaline]

Jeg hørte på ei lita jente (4?) som gikk med lillesøsteren sin (ca 2 år) i ei trapp. Hun sier sånn "tror du Marielle kan gå først nå?" "Jeg tror Marielle kan klare det sjøl nå"

Jeg tenkte med meg selv at det hørtes rart ut, men når jeg tenker tilbake så gjorde jeg det nok jeg også. Men hvorfor i alle dager, er det for at de skal lære navnet sitt? Eller hvor har vi det fra? Foreldrene våre? Det er jo ikke noe rart om de da sier selv: "Nå er det Marielle sin tur"

Av alt man kan henge seg opp i. Dere med slike små barn, snakker dere slik til dem?

[morsan]

Det er både vanlig og anbefalt overfor de aller minste, for begreper som jeg, meg, deg jo forandrer seg hele tiden og derfor kan være forvirrende på de små.

[Glimtipper]

Grunnen til at man kan bruke navnet til småbarn er fordi de ennå ikke har lært "du", "jeg", "han" og "hun". Det er ofte slik man pedgagogisk burde snakke til barn under ett år og noen ganger eldre.

[pekkaline]

Det er både vanlig og anbefalt overfor de aller minste, for begreper som jeg, meg, deg jo forandrer seg hele tiden og derfor kan være forvirrende på de små.

Se det du, jaja, da vet jeg det også Takker og bukker

[pekkaline]

Grunnen til at man kan bruke navnet til småbarn er fordi de ennå ikke har lært "du", "jeg", "han" og "hun". Det er ofte slik man pedgagogisk burde snakke til barn under ett år og noen ganger eldre.

Takk, så fint å ha dol

[Gjest prust]

Tipper at minstejenta gikk fra å si navnet sitt til å si "æ" i 2-3 års alderen. Det er nok slik morsan og Glimtipper sier.

Men mannen min snakker av og til slik til barna våre - og det synes jeg høres litt komisk ut:

"Nå skal pappa bære deg ut i senga"

Kan pappa få en kos?"

osv *s*

Våre barn er 4, snart 7 og snart 9.

[lille fisk]

Grunnen til at man kan bruke navnet til småbarn er fordi de ennå ikke har lært "du", "jeg", "han" og "hun". Det er ofte slik man pedgagogisk burde snakke til barn under ett år og noen ganger eldre.

Oi, da har jeg lært noe nytt i dag og! Håper jeg husker på dette til jeg får barn selv

[pekkaline]

Tipper at minstejenta gikk fra å si navnet sitt til å si "æ" i 2-3 års alderen. Det er nok slik morsan og Glimtipper sier.

Men mannen min snakker av og til slik til barna våre - og det synes jeg høres litt komisk ut:

"Nå skal pappa bære deg ut i senga"

Kan pappa få en kos?"

osv *s*

Våre barn er 4, snart 7 og snart 9.

Men er ikke det vanlig da? Skulle han sagt kom så skal "Truls" følge deg i seng.? Eller misforstod jeg. Det blir mye mamma ditt og pappa datt ja

[AneM1365380603]

Vi sluttet å omtale den yngste i tredjeperson for noen måneder siden, men en og annen gang skjer det likevel av gammel vane. Hun forstår alle begrepene nå, men sier ofte "Min skal spise", når hun mener "jeg skal spise". Hun bruker denne "min" ofte istedet for "jeg". Vi prøver å løse denne feilen ved å være eksta bevisste på å bruke "jeg" når vi selv snakker.

[pekkaline]

Vi sluttet å omtale den yngste i tredjeperson for noen måneder siden, men en og annen gang skjer det likevel av gammel vane. Hun forstår alle begrepene nå, men sier ofte "Min skal spise", når hun mener "jeg skal spise". Hun bruker denne "min" ofte istedet for "jeg". Vi prøver å løse denne feilen ved å være eksta bevisste på å bruke "jeg" når vi selv snakker.

min sin De er så skjønne atte

[AneM1365380603]

min sin De er så skjønne atte

I dag holdt jeg på å vaske noe. Jeg hadde en liten svamp i vaskevannet som hun lekte med. Jeg ba henne klemme den da den kom opp av vannet, og den fikk en goood klem . De tar jo alt så bokstavelig, he he.

[pekkaline]

I dag holdt jeg på å vaske noe. Jeg hadde en liten svamp i vaskevannet som hun lekte med. Jeg ba henne klemme den da den kom opp av vannet, og den fikk en goood klem . De tar jo alt så bokstavelig, he he.

Guuuri så hærlig *LOL*

[Gjest prust]

Men er ikke det vanlig da? Skulle han sagt kom så skal "Truls" følge deg i seng.? Eller misforstod jeg. Det blir mye mamma ditt og pappa datt ja

Jeg mente at han heller skulle bruke "jeg" i stedet for "pappa":

"Kom, så skal jeg bære deg i seng"

"Kan jeg får en kos?"

Tror nok jeg også innimellom bruker "mamma" om meg selv, men ikke så mye som mannen min gjør (pappa da, for hans del...)

Nei - dette ble usedvanlig rotete forklart! Skjønner du noe av det jeg prøver å si?

[pekkaline]

Jeg mente at han heller skulle bruke "jeg" i stedet for "pappa":

"Kom, så skal jeg bære deg i seng"

"Kan jeg får en kos?"

Tror nok jeg også innimellom bruker "mamma" om meg selv, men ikke så mye som mannen min gjør (pappa da, for hans del...)

Nei - dette ble usedvanlig rotete forklart! Skjønner du noe av det jeg prøver å si?

Ja bingo, det gikk rett inn Nå forstår jeg. Ja det er jo jeg meg deg osv som skal brukes

[Gjest prust]

Ja bingo, det gikk rett inn Nå forstår jeg. Ja det er jo jeg meg deg osv som skal brukes

Du er flink til å tolke rørete forklaringer.

Jeg sitter egentlig og jobber, skjønner du, men svinser innom her innimellom.....

[morsan]

I dag holdt jeg på å vaske noe. Jeg hadde en liten svamp i vaskevannet som hun lekte med. Jeg ba henne klemme den da den kom opp av vannet, og den fikk en goood klem . De tar jo alt så bokstavelig, he he.

Å, så herlig:-)

[laban]

Jeg har sikkert snakket sånn til barna når de var helt små _iblant_, for å være sikker på at de forsto hva jeg mente. Spesielt den eldste var veldig avhengig av forklaringer for at ting skulle gå greit, og hun har sikkert hørt seg selv bli omtalt ved navn på den måten.

Men jeg har med hensikt ikke omtalt meg selv i 3. person ("skal mamma hjelpe deg"?) Det er en av de "sånn skal aldri JEG gjøre"-prinsippene som jeg virkelig har overholdt. Min mormor drev med det der overfor barnebarna selv etter at vi var altfor store. Hun var farmor til mine tre fettere og mormor til søsteren min og meg, og omtalte seg selv som "farmor, nei mormor" i årevis.

Ungene lærte hvem som var "du" og hvem som var "jeg" ganske raskt. Men minstemann hadde en kompis som byttet om, slik at han snakket om seg selv som "du" en lang periode. Det var ganske forvirrende for lekekameratene! Men min mor logopeden beroliget moren hans (venninnen min) med at fenomenet er ganske kjent - og han fant ut av det til slutt.

[Mrs. Wallace]

Tipper at minstejenta gikk fra å si navnet sitt til å si "æ" i 2-3 års alderen. Det er nok slik morsan og Glimtipper sier.

Men mannen min snakker av og til slik til barna våre - og det synes jeg høres litt komisk ut:

"Nå skal pappa bære deg ut i senga"

Kan pappa få en kos?"

osv *s*

Våre barn er 4, snart 7 og snart 9.

Snakker han om seg selv i tredjeperson til så store unger? Da skjønner jeg at det kan virke litt komisk ;o)

Jeg har gjort det mens ungene har vært helt små, men nå har jeg stort sett lagt det helt av. Min yngste er 2 1/2. Det hender jeg bruker det i enkelte setninger, som "Nå MÅ du høre på mammaen din!". *flire*

[Gjest GA]

Det er jo ganske forvirrende med jeg, meg, deg etc.

En unge i min bejentskapskrets var morsom, han hadde sin egen vri.

"Vl du ha leverpostei?"

"Ja, jeg vil ha leverpost-meg"

[pekkaline]

Jeg har sikkert snakket sånn til barna når de var helt små _iblant_, for å være sikker på at de forsto hva jeg mente. Spesielt den eldste var veldig avhengig av forklaringer for at ting skulle gå greit, og hun har sikkert hørt seg selv bli omtalt ved navn på den måten.

Men jeg har med hensikt ikke omtalt meg selv i 3. person ("skal mamma hjelpe deg"?) Det er en av de "sånn skal aldri JEG gjøre"-prinsippene som jeg virkelig har overholdt. Min mormor drev med det der overfor barnebarna selv etter at vi var altfor store. Hun var farmor til mine tre fettere og mormor til søsteren min og meg, og omtalte seg selv som "farmor, nei mormor" i årevis.

Ungene lærte hvem som var "du" og hvem som var "jeg" ganske raskt. Men minstemann hadde en kompis som byttet om, slik at han snakket om seg selv som "du" en lang periode. Det var ganske forvirrende for lekekameratene! Men min mor logopeden beroliget moren hans (venninnen min) med at fenomenet er ganske kjent - og han fant ut av det til slutt.

Jeg vet at bestemor sier det enda: kom så skal bestemor fikse det osv. Ser ikke noe galt i det, bare koselig, men jeg forstår greia med at si jeg og meg osv. Det er ikke noe jeg kan huske at vi har hatt problemer med her hjemme. Ungene snakket tålig rent og bra fra de var ca 2-2 1/2 år gamle.