14 mnd, og sint som ei fele!!

[Gjest minnah]

Jøss for et temperament den lille jenta har. Det har jeg forsåvidt sett siden hun var få uker gammel, men nå kan nesten hele dagen gå med til skrik og hyl og generell misnøye.

Jeg tror ikke hun har vondt noe sted. Hun er ikke slik i bhg, desuten blir hun fort blid når hun får tingen/leken hun vil ha, eller hva det nå er hun vil.

I matsituasjoner har hun virkelig vært en liten diva (ja, forresten, jeg er mij med nytt nick :-) men det har bedret seg litt nå som hun får spise selv med skje. Men når hun begynner å kaste mat eller gni utover, og jeg bestemmer meg for at måltidet er over og setter henne på gulvet, kan hun komme etter meg på knærne og daske og slå leggen min mens hun hyler som en gal... Eller hvis jeg tar fra henne noe hun ikke får ha.. så hun har såvisst voldelige tendenser.

I bleieskiftsituasjoner er det likedan, bare skifte en tissebleie kan vi godt gjøre stående, men å vaske bæsj vil jeg helst gjøre mens hun ligger på stellematta. Men det skal ikke hennes høyhet ha noe av, så det gjelder å ha riktig leke i nærheten, og gjøre jobben før hun mister tålmodigheten.. Bleieskift kan bli en riktig treningsøkt.

Og guri malla så sliten jeg blir av konstant surv, hyl, gnuff og skrik. Sukk. Noe av frustrasjonen slipper kanskje når hun lærer seg å gå, for hun vil helst holde meg i hendene hele tida, men det er hun som skal bestemme retningen, ja! Og setter jeg henne "fra meg" går hennes verden under....

Kan jo ikke gi holde på å gi etter for henne, da får jeg ikke gjort noe annet. Så nå gir jeg mindre og mindre etter for krav jeg ser som urimelige, er bare redd for at dette skal gjøre henne forvirret, og enda sintere i fremtiden, fordi hun ikke får lov til "noenting". Jeg vet dette med å sette grenser, men det kan jo slå ut andre veien med mer trass og sinne også? Jeg må hvertfall forholde meg så rolig jeg klarer, ellers mister hun fullstendig besinnelsen. Hvordan blir trassalderen tro, når hun er såpass bestemt allerede.... *grøss*

[Gjest GA]

Kan hende hun bare er tidlig ute? "Trassalderen" for guttungens del varte fra 18 mndr til 2,5 år - siden har han vært relativt grei.

Du får holde ut og være konsekvent, så vinner du jo tilslutt. Du er jo heldigvis voksen og fornuftig, mens hun prøver å finne ut hvor mye hun kan manipulere omgivelsene.

[AneM1365380603]

Det tror jeg er normalt i den alderen. Kamp med bleia, tannpuss, mat, klær osv. Det er bare å holde ut, så ser hun hvem som er sjefen Den yngste her slo også løs på meg når hun var sint. Jeg tror ikke den der perioden varte så veldig lenge. Hold ut ved å være bestemt, men rolig og vennlig.

[Lotte :o)]

Det er sinne i en mygg! ;o)

Noen barn bare _er_ mer krevende enn andre, er min erfaring. Å være streng og konsekvent er tingen. Lykke til!

[cizz]

Jeg blir alltid så "glad" når jeg leser innleggene dine om den lille divaen, for min som er like gammel er så lik på mange måter og det er en slags trøst å vite at vi er flere i samme båt! Hyl og grin og sutring og klaging nærmest hele dagen her også, skal gjøre ting på sin egen måte og bestemme _selv_, og mamma må bare ikke tro at hun skal få gjøre noe annet enn å underholde frøkna nei!

Hun har så utrolig forskjellig personlighet fra broren sin, noe jeg syns er litt vanskelig for hun og jeg kræsjer egentlig ganske mye. Men jeg fikk tips fra helsestasjonen om å lage ordentlige "stunder" vi skulle være sammen, ha en tydelig begynnelse også la henne styre fullstendig og være heelt hennes og leke og gjøre alt hun vil, og så viktigst av alt lage en tydelig slutt når det er over. Har prøvd det en stund, og kan absolutt se at det kan ha effekt. Før har hun gått og mast og mast og mast og kanskje bare fått litt av meg hele tiden og aldri blitt helt fornøyd, nå får hun 100% av meg i små porsjoner, og det fungerer bedre enn at hun får litt og litt spredt utover lengre tid. Hvis du skjønte noe av det, jeg forklarte litt klønete....

Lykke til videre med divaen din:-)

[Gjest togli]

Kjenner meg litt igjen der, gitt... Vi har tre barn og den eldste har alltid vært mest krevende. Hun begynte å bli meget bestemt fra 15-16 mndsalderen og det gikk aldri over heller ;-)

Først nå har hun roa seg betraktelig ned og nå fyller hun straks 11 år ;-)

Andremann kom aldri i trassalderen, stakkars..Hun prøvde nok å holde husfreden siden storesøstra var så ille..... Eller dvs., nå i det siste har hun vært ganske trassig, men hun gir seg lett Hun er snart 8 år gammel.

Minstemor er snart fire og antagelig helt gjennomsnittlig hva trass angår, så får vi prøvd oss på den normale varianten også

Et tips: Forsøk å avlede oppmerksomheten når barnet ditt trasser. Da blir det ikke så mye "nei"... Det er også lurt å bruke humor for å avlede. Når hun VIL ha på akkurat DEN genseren, så spiller du f.eks. at DU vil ha den genseren og du trasser på samme måte som henne. Det blir som oftest så morsomt at du vinner kampen om genseren tilslutt ;-)

[Gjest minnah]

Jeg blir alltid så "glad" når jeg leser innleggene dine om den lille divaen, for min som er like gammel er så lik på mange måter og det er en slags trøst å vite at vi er flere i samme båt! Hyl og grin og sutring og klaging nærmest hele dagen her også, skal gjøre ting på sin egen måte og bestemme _selv_, og mamma må bare ikke tro at hun skal få gjøre noe annet enn å underholde frøkna nei!

Hun har så utrolig forskjellig personlighet fra broren sin, noe jeg syns er litt vanskelig for hun og jeg kræsjer egentlig ganske mye. Men jeg fikk tips fra helsestasjonen om å lage ordentlige "stunder" vi skulle være sammen, ha en tydelig begynnelse også la henne styre fullstendig og være heelt hennes og leke og gjøre alt hun vil, og så viktigst av alt lage en tydelig slutt når det er over. Har prøvd det en stund, og kan absolutt se at det kan ha effekt. Før har hun gått og mast og mast og mast og kanskje bare fått litt av meg hele tiden og aldri blitt helt fornøyd, nå får hun 100% av meg i små porsjoner, og det fungerer bedre enn at hun får litt og litt spredt utover lengre tid. Hvis du skjønte noe av det, jeg forklarte litt klønete....

Lykke til videre med divaen din:-)

Godt å høre din beskrivelse også, høres ut som de to små er ganske like ja! :-)

"Hun har så utrolig forskjellig personlighet fra broren sin"

Samme her! Helt motsatt på de fleste områder, faktisk. Utrolig at det går an!

Høres fornuftig ut den metoden du beskriver, skal tygge litt på det der. Har dessuten et lite håp om at hun skal roe seg litt når hun endelig begynner å gå, og kan bestemme retningen uavhengig av meg ;-) Går jenta deres, og merket dere noen forskjell på humøret etter det?

[Gjest Syber]

Ja, sånn var det og sånn er det innimellom fortsatt. Nå er jenta vår 5 år og kan fortsatt bli fryktelig sint, men på en noe mer behersket måte enn tidligere :-). Jeg husker første gang hun var rasende, da var hun 1 år og kastet en leke i veggen med all kraft fordi jeg hadde tatt fra henne noe som var farlig for henne å leke med! Noen ganger ble hun så sint at ingenting vi sa kunne avlede henne. En gang lokket jeg til og med med godteri uten at det hjalp!

Trøsten er at det blir noe bedre etter hvert, selv om min jente har vært noe survete i alle år, spesielt når hun er sulten eller trøtt. Hun har alltid hatt klare meninger om hva hun skal ha på seg. Samtidig så hjelper trassen henne litt også, hun gir seg ikke hvis det er noe hun prøver å få til!

Hun er enten/eller, enten blid og glad som en sol, eller sint som ei fele!

Datteren din er vel ikke født i Skytten? Har hørt at det er en del Skytter som kan være litt sånn enten/eller.

[cizz]

Godt å høre din beskrivelse også, høres ut som de to små er ganske like ja! :-)

"Hun har så utrolig forskjellig personlighet fra broren sin"

Samme her! Helt motsatt på de fleste områder, faktisk. Utrolig at det går an!

Høres fornuftig ut den metoden du beskriver, skal tygge litt på det der. Har dessuten et lite håp om at hun skal roe seg litt når hun endelig begynner å gå, og kan bestemme retningen uavhengig av meg ;-) Går jenta deres, og merket dere noen forskjell på humøret etter det?

Hei på deg! Frøkna vår har såvidt begynt å gå litt, men det går fremdeles fortest å krabbe eller "humpe" seg avgårde på hennes egen spesielle måte, så jeg vil ikke si at hun går helt enda siden det ikke er det som er førstevalget hennes. Jeg tror nok at humøret blir litt bedre når hun kan løpe mer fritt rundt, håper hvertfall på det... :-)

Du får fortsette med de små innleggene dine om divaen, jeg syns det e morsomt å lese siden jeg har ei frøken som er like gammel:-)