når man snakker om sykkel

[pekkaline]

Kan dere huske deres kamp for å mestre dette, eller gikk det som smurt?

Jeg sleit veldig husker jeg, på en gammel guttesykkel med stang. Illsint fordi jeg ikke ville gi meg før jeg klarte det. Jeg holdt på flere timer i strekk. Jeg husker at pappa ba meg gi meg for dagen....Morsomt nå, men den gang ei. Støttehjul var ikke kommet da som jeg kan huske. Hvor lenge er det siden de kom?

[morsan]

Har bare vage minner om dette med sykkel, og kan ikke si akkurat hvor gammel jeg var. Men det var sikkert på en ganske stor sykkel, der man ikke rakk opp til setet, men måtte stå og sykle. Så jeg var neppe så ung som de fleste er nå for tiden.

Nå kan man nesten få angts av å ha en 3-4-åring som fortsatt bruker støttehjul, men jeg kan ikke huske at det var særlig vanlig at man kunne sykle i så ung alder da jeg var barn. Man lærte det kanskje til cirka skolealder??

Men jeg husker godt min aller første egne 2-hjulssykkel! det var en DBS kombisykkel i rød metallic. :-) Jeg var vel cirka 8 år da jeg fikk den. :-)

[Gjest Elextra]

Jeg var nok betydelig eldre enn barna i dag, kanskje ca. 6 år? Men hadde jo ikke tilgang på liten sykkel - jeg lærte på en stor sykkel, hvor jeg var for liten til å sitte på setet.

Husker også jeg prøvde meg på en herresykkel, hvor jeg selvfølgelig ikke fikk bena ned fra hver side på stangen, så jeg hadde bena på pedalene og stakk kroppen ut på ene siden under stangen, om du skjønner *S*.

Husker jeg fikk egen sykkel da jeg var 7-8 år, en brukt 17" blå DBS, og jeg var mektig stolt. Har bilde av meg selv ved siden av sykkelen, den ser gigantisk ut .

[bustebeisa]

Jeg hadde en liten søt rød Diamant sykkel. med hvite ballongdekk og støttehjul. Fikk den vel da jeg var 4-5. Altså i 77-78.

Jeg lærte av meg selv. Syklet først med støttehjulene, tok så av et og så det andre. Ei venninne av meg hadde en storebror som kunne hjelpe meg med å skru av. Egentlig gikk det ganske lett å lære. Det samme gjorde det egentlig for jentene her også.

[Gjest Joppelise]

Støttehjul fantes, men det var fyfy, ingen med oppgående foreldre hadde det. "Alle" fikk sykkel i 7-års bursdagspresang, jeg tror det var en avtale hele bydelens foreldre hadde inngått. Mulig noen stakkarer med bursdag sent på året fikk sykkel sommeren før de begynte på skolen. Fram til da syklet vi faktisk på trehjuls, ikke alltid like trygt det heller (tror de var litt større/høyere enn dagens), helt uten bremser og vi fikk god fart i bakkene.

Min første sykkel var en litt for stor "kombi", sånn med én tykk stang. Øvde i noen dager kanskje? husker at å svinge og å sykle (slak) oppoverbakke var vanskelig.

[Lillemus]

Jeg var eldre enn alle dere som har svart i tråden før jeg fikk sykkel ser jeg. Hadde trehjulsykkel da jeg var liten og da den ble fravokst lånte jeg en større trehjuling av en venninne som hadde to (hun hadde to jevnaldrende, eldre brødre). Men fra jeg var 5-6 til jeg var 10 hadde jeg ikke sykkel. Da fikk jeg en liten dame-dbs (ordentlig gammeldags dbs med ballongdekk!) etter en venninne av søstrene mine. ) Måtte ha den på landet hos mormor til jeg hadde lært meg å sykle og det gjorde jeg helt på egenhånd. Husker jeg var dritstolt over den sykkelen! )

[pekkaline]

Har bare vage minner om dette med sykkel, og kan ikke si akkurat hvor gammel jeg var. Men det var sikkert på en ganske stor sykkel, der man ikke rakk opp til setet, men måtte stå og sykle. Så jeg var neppe så ung som de fleste er nå for tiden.

Nå kan man nesten få angts av å ha en 3-4-åring som fortsatt bruker støttehjul, men jeg kan ikke huske at det var særlig vanlig at man kunne sykle i så ung alder da jeg var barn. Man lærte det kanskje til cirka skolealder??

Men jeg husker godt min aller første egne 2-hjulssykkel! det var en DBS kombisykkel i rød metallic. :-) Jeg var vel cirka 8 år da jeg fikk den. :-)

Fin og skinnende rød Det var drømmen ja. Jeg var 7år da jeg endelig mestret det, og det var nok en vanlig alder den gangen. Det kan høres ut som tidene forandrer seg, angst hehe ja det blir vel nesten slik nå om de ikke kan sykle før 5års alderen...

[pekkaline]

Jeg var nok betydelig eldre enn barna i dag, kanskje ca. 6 år? Men hadde jo ikke tilgang på liten sykkel - jeg lærte på en stor sykkel, hvor jeg var for liten til å sitte på setet.

Husker også jeg prøvde meg på en herresykkel, hvor jeg selvfølgelig ikke fikk bena ned fra hver side på stangen, så jeg hadde bena på pedalene og stakk kroppen ut på ene siden under stangen, om du skjønner *S*.

Husker jeg fikk egen sykkel da jeg var 7-8 år, en brukt 17" blå DBS, og jeg var mektig stolt. Har bilde av meg selv ved siden av sykkelen, den ser gigantisk ut .

''Husker også jeg prøvde meg på en herresykkel, hvor jeg selvfølgelig ikke fikk bena ned fra hver side på stangen, så jeg hadde bena på pedalene og stakk kroppen ut på ene siden under stangen, om du skjønner *S*.''

Hehe, jeg husker jeg lånte min fetter sin sykkel og da syklet jeg også på den måten

[pekkaline]

Jeg hadde en liten søt rød Diamant sykkel. med hvite ballongdekk og støttehjul. Fikk den vel da jeg var 4-5. Altså i 77-78.

Jeg lærte av meg selv. Syklet først med støttehjulene, tok så av et og så det andre. Ei venninne av meg hadde en storebror som kunne hjelpe meg med å skru av. Egentlig gikk det ganske lett å lære. Det samme gjorde det egentlig for jentene her også.

''Ei venninne av meg hadde en storebror som kunne hjelpe meg med å skru av'' uten at foreldrene dine visste om det?

[pekkaline]

Støttehjul fantes, men det var fyfy, ingen med oppgående foreldre hadde det. "Alle" fikk sykkel i 7-års bursdagspresang, jeg tror det var en avtale hele bydelens foreldre hadde inngått. Mulig noen stakkarer med bursdag sent på året fikk sykkel sommeren før de begynte på skolen. Fram til da syklet vi faktisk på trehjuls, ikke alltid like trygt det heller (tror de var litt større/høyere enn dagens), helt uten bremser og vi fikk god fart i bakkene.

Min første sykkel var en litt for stor "kombi", sånn med én tykk stang. Øvde i noen dager kanskje? husker at å svinge og å sykle (slak) oppoverbakke var vanskelig.

''Støttehjul fantes, men det var fyfy, ingen med oppgående foreldre hadde det.'' oK da var mine oppegående hehe. Det var forresten en fin avtale. Det hadde nok ikke gått nå til dags

[corazon]

Fikk min første sykkel julen etter jeg ble 7 år. En rød DBS-sykkel. Men jeg lærte meg å sykle på sykkelen til mora til venninna mi. Husker vi pleide å stå med begge beina på ene pedalen for å finne balansen. Så fikk jeg låne broderen sin gamle sykkel som var hakket mindre og prøvde på egenhånd. Det endte på hodet i en hekk. Jeg glemte helt hvordan jeg skulle svinge og bremse og kjørte rett i en fortauskant og på hodet over styret. Det gikk bra, og jeg har lært meg å både svinge og bremse på likt siden...

Tror ikke det fantes sykkelhjelmer på 70-tallet? Det er et under det har gått godt, det var ikke siste gangen jeg fløy over sykkelstyret. Støttehjul var det ingen som hadde der jeg bodde.

[pekkaline]

Jeg var eldre enn alle dere som har svart i tråden før jeg fikk sykkel ser jeg. Hadde trehjulsykkel da jeg var liten og da den ble fravokst lånte jeg en større trehjuling av en venninne som hadde to (hun hadde to jevnaldrende, eldre brødre). Men fra jeg var 5-6 til jeg var 10 hadde jeg ikke sykkel. Da fikk jeg en liten dame-dbs (ordentlig gammeldags dbs med ballongdekk!) etter en venninne av søstrene mine. ) Måtte ha den på landet hos mormor til jeg hadde lært meg å sykle og det gjorde jeg helt på egenhånd. Husker jeg var dritstolt over den sykkelen! )

Å arve er jo fint. Jeg minnes godt da vi skulle ut å kjøpe sykkel til meg. Jeg kunne ikke få ny, så vi måtte bakerst i butikkene bak alle de splitter nye glinsende syklene.... Det var litt leit, men når jeg bare fikk med meg en sykkel så gikk det over Jeg brukte sykkelen flittig da. Jeg har aldri hatt ny sykkel, men jeg er ikke så ivrig på¨det heller.

Du er super flink. Jeg så du skreiv om en mil og 4o min turer. Jeg hadde sjokkert meg selv om jeg hadde klart det hehe. Ifjor satte jeg meg på min kusine sin sykkel, jeg synes det var kjempeekkelt å ikke ha beina på jorda. Jeg vinglet fælt *Huff*

[pekkaline]

Fikk min første sykkel julen etter jeg ble 7 år. En rød DBS-sykkel. Men jeg lærte meg å sykle på sykkelen til mora til venninna mi. Husker vi pleide å stå med begge beina på ene pedalen for å finne balansen. Så fikk jeg låne broderen sin gamle sykkel som var hakket mindre og prøvde på egenhånd. Det endte på hodet i en hekk. Jeg glemte helt hvordan jeg skulle svinge og bremse og kjørte rett i en fortauskant og på hodet over styret. Det gikk bra, og jeg har lært meg å både svinge og bremse på likt siden...

Tror ikke det fantes sykkelhjelmer på 70-tallet? Det er et under det har gått godt, det var ikke siste gangen jeg fløy over sykkelstyret. Støttehjul var det ingen som hadde der jeg bodde.

Ja det er ganske rått det vi holdt på med. Uten hjelm og andre med på bagasjebrettet i full fart... Husker ingen med hjelm da.... Jeg bodde ikke i byen så veiene og trafikken var nok roligere i forhold til nå.

[Gjest mallet]

Jeg tror jeg var fem år. Sykkelen var skinnende rød og litt i største laget (men ikke voksensykkel), og faren min løp etter og holdt i bagasjebrettet. Syklingen lærte jeg ganske raskt, men bremsingen fikk jeg ikke helt taket på, så jeg hoppet av i fart lenge etterpå

[Tonette]

Det gikk ikke helt som smurt nei. Min søster tok på seg oppgaven å lære meg å sykle. Sykkelen var for stor for meg og jeg greide bare å sykle stående.

En gang jeg og min søster syklet tur, sa hun at jeg skulle sette meg på setet da vi skulle ned en bakke. Det gjorde jeg, men da greide jeg ikke å nå ned til pedallene og jeg greide ikke å bremse. Det førte til at jeg suste ned bakken til jeg mistet kontrollen og landet på trynet i asfalten.

Resultatet var et veldig blodig ansikt og ei knust fortann. Jeg var 7 år og hadde akurat fått nye tenner, så det var ikke noe stas å miste tanna allerede før den var kommet skikkelig ut.

Det ble ikke så mye sykling på meg etter dette. Jeg ga klar melding om at jeg ikke ville sykle mer før jeg ble 10 år, og det gjorde jeg ikke heller.

[Mrs. Wallace]

Jeg husker at jeg lærte meg å sykle på egenhånd, med lånt sykkel som var litt for stor. Foreldrene mine ble ganske overrasket da jeg kom syklende inn på gårdsplassen.

Dette var selvsagt før støttehjul. sykkelhjelmer og kontinuerlig overvåkning av barna. )

[Elbereth]

Jeg var i 5-årsdagen til min kusine, og husker det var såå forsmedlig at _hun_ kunne sykle, mens jeg som var nesten 6 år, fortsatt hadde støttehjul...

Vel hjemme fra selskapet forlangte jeg å få støttehjula skrudd av, og øva meg hele kvelden. Tror det gikk en dag eller to, så var den saken grei!

Eh, og jeg er født i 1966 så støttehjul er ikke akkurat noe nymotens påfunn )))

[pekkaline]

Jeg tror jeg var fem år. Sykkelen var skinnende rød og litt i største laget (men ikke voksensykkel), og faren min løp etter og holdt i bagasjebrettet. Syklingen lærte jeg ganske raskt, men bremsingen fikk jeg ikke helt taket på, så jeg hoppet av i fart lenge etterpå

Et koselig minne

[pekkaline]

Det gikk ikke helt som smurt nei. Min søster tok på seg oppgaven å lære meg å sykle. Sykkelen var for stor for meg og jeg greide bare å sykle stående.

En gang jeg og min søster syklet tur, sa hun at jeg skulle sette meg på setet da vi skulle ned en bakke. Det gjorde jeg, men da greide jeg ikke å nå ned til pedallene og jeg greide ikke å bremse. Det førte til at jeg suste ned bakken til jeg mistet kontrollen og landet på trynet i asfalten.

Resultatet var et veldig blodig ansikt og ei knust fortann. Jeg var 7 år og hadde akurat fått nye tenner, så det var ikke noe stas å miste tanna allerede før den var kommet skikkelig ut.

Det ble ikke så mye sykling på meg etter dette. Jeg ga klar melding om at jeg ikke ville sykle mer før jeg ble 10 år, og det gjorde jeg ikke heller.

Åh så grusomt! Jeg forstår godt at du ville sykle på lenge! Din stakkars søster hadde nok vondt av deg lenge også da....

[pekkaline]

Jeg husker at jeg lærte meg å sykle på egenhånd, med lånt sykkel som var litt for stor. Foreldrene mine ble ganske overrasket da jeg kom syklende inn på gårdsplassen.

Dette var selvsagt før støttehjul. sykkelhjelmer og kontinuerlig overvåkning av barna. )

Jeg tenker dere var svært stolte alle sammen da, så gøy å overraske