Angående flytteforbud for alenemø...foreldre

[Gjest Nullnikk]

Er det slik å forstå at dersom dette går gjennom skal min late, arbeidssky eksmann bestemme hvor vi skal bo for veldig mange år framover? Der vi skal flytte er det jobber nok. Hadde det ikke vært bedre om han ble tvangsflyttet etter oss?

[Gjest sånnrdet]

Det kan nok føles urettferdig at eksen ( som du beskriver som lat..:-) skal få bestemme.

Og det er nok en del som vil reagere negativt på en slik lov.

Men når det er sagt er det veldig belastende for mange barn og skulle reise lange avstander for å besøke den andre foreldren.

Har selv sett dette i nær familie, der var det far som flyttet. Barna måtte kjøre mange timer med tog, eller fly for å besøke far.

Og barna er like glad i far som i mor og vil gjerne være sammen med begge, men fordi de voksne har bestemt at de ikke vil leve sammen, må de innrette seg etter det voksne bestemmer.

Jeg kan ikke annet enn se positivt på en slik lov. Barna behov bør og skal gå foran.

[Gjest Nullnikk]

Det kan nok føles urettferdig at eksen ( som du beskriver som lat..:-) skal få bestemme.

Og det er nok en del som vil reagere negativt på en slik lov.

Men når det er sagt er det veldig belastende for mange barn og skulle reise lange avstander for å besøke den andre foreldren.

Har selv sett dette i nær familie, der var det far som flyttet. Barna måtte kjøre mange timer med tog, eller fly for å besøke far.

Og barna er like glad i far som i mor og vil gjerne være sammen med begge, men fordi de voksne har bestemt at de ikke vil leve sammen, må de innrette seg etter det voksne bestemmer.

Jeg kan ikke annet enn se positivt på en slik lov. Barna behov bør og skal gå foran.

Jeg er helt enig i det siste. Deres behov vil gå foran hvis en far som ikke er fastlåst der han er på grunn av jobb eller annet tvinges til å flytte etter dem. Det var poenget mitt. Jeg synes det er veldig galt at samværsforelderen automatisk skal være den det tas mest hensyn til.

[Gjest Spekepølse]

Jeg blir så lei av at dette fremstilles som et flytteforbud, og som at "eksen skal bestemme". Dette dreier seg om å ha et ord med i laget, at foreldrene skal diskutere dette. Om det blir mekling, så er jo det nettopp for å hindre at noen motsetter seg flytting på usaklig grunnlag.

[Gjest sånnrdet]

Jeg er helt enig i det siste. Deres behov vil gå foran hvis en far som ikke er fastlåst der han er på grunn av jobb eller annet tvinges til å flytte etter dem. Det var poenget mitt. Jeg synes det er veldig galt at samværsforelderen automatisk skal være den det tas mest hensyn til.

Det kan jo ikke være slik at den som har hovedansvaret for barna kan flytte hvor de vil, og så skal vi tvangsvflytte den andre parten....

Det må jo være den som flytter, altså den som tar med seg barnet og fratar eller gjør samværet med den andre parten vanskelig som må begrenses, Eller komme til en felles enighet rundt dette.

[Gjest Spekepølse]

Det kan jo ikke være slik at den som har hovedansvaret for barna kan flytte hvor de vil, og så skal vi tvangsvflytte den andre parten....

Det må jo være den som flytter, altså den som tar med seg barnet og fratar eller gjør samværet med den andre parten vanskelig som må begrenses, Eller komme til en felles enighet rundt dette.

Det fine er jo at de fleste ikke vil ha noe problemer med en slik sak.

Men aleneforeldreforeningen skal ALLTID krisemaksimere, og spille "alenemødre med psykopat-eks"-kortet. Og det gjør de jammen i ALLE saker som dreier seg om skilsmisse og barn. Det er påtide at de skjønner at det dreier seg om å legge forholdene til rette for samarbeid, og at det finnes andre skilsmissesituasjoner enn deres egne, og at lovene ikke bare er til for DEM.

[Atene]

Jeg blir så lei av at dette fremstilles som et flytteforbud, og som at "eksen skal bestemme". Dette dreier seg om å ha et ord med i laget, at foreldrene skal diskutere dette. Om det blir mekling, så er jo det nettopp for å hindre at noen motsetter seg flytting på usaklig grunnlag.

Det fremstilles slik fordi det såvidt jeg kan se er det forslaget går ut på.

Man må ha samtykke fra eksen. Da er det eksen som bestemmer. Hvis eksen ikke gir samtykke, skal det mekles, men eksen kan fortsatt sette seg på bakbena og si nei. Så må man til retten, da - vet du hva det koster?

[Gjest Spekepølse]

Det fremstilles slik fordi det såvidt jeg kan se er det forslaget går ut på.

Man må ha samtykke fra eksen. Da er det eksen som bestemmer. Hvis eksen ikke gir samtykke, skal det mekles, men eksen kan fortsatt sette seg på bakbena og si nei. Så må man til retten, da - vet du hva det koster?

Man kan sette seg på bakbeina, og grunnen til mekling er at dette ikke skal være en for usaklig bakbeinståing.

[Atene]

Man kan sette seg på bakbeina, og grunnen til mekling er at dette ikke skal være en for usaklig bakbeinståing.

Men meklere har ingen bestemmelsesrett. Så hvis eksen vil sette seg på bakbena, kan h*n bare fortsette med det gjennom hele meklingen, og fortsatt nekte å gi samtykke.

Hva gjør man da, hvis man ikke har råd til en dyr rettssak?

[sant å si]

Det kan jo ikke være slik at den som har hovedansvaret for barna kan flytte hvor de vil, og så skal vi tvangsvflytte den andre parten....

Det må jo være den som flytter, altså den som tar med seg barnet og fratar eller gjør samværet med den andre parten vanskelig som må begrenses, Eller komme til en felles enighet rundt dette.

Hvis (noe jeg vil se før jeg tror det) en slik lov blir vedtatt, må den selvfølgelig gjelde begge parter, ikke bare den som har daglig omsorg.

Går ut fra at det må være like slitsomt for barna å reise fra A til B og tilbake til A igjen, som omvendt?

[GeirB]

Men meklere har ingen bestemmelsesrett. Så hvis eksen vil sette seg på bakbena, kan h*n bare fortsette med det gjennom hele meklingen, og fortsatt nekte å gi samtykke.

Hva gjør man da, hvis man ikke har råd til en dyr rettssak?

Hvis en da fortsatt innsisterer på å flytte (altså prioriterer miljøskifte og redusert mulighet for kontakt med begge foreldre) så flytter en, og overlater den daglige omsorg til den av foreldrene som blir boende, og inntar sjøl rollen som samværsforelder!

Verre er det ikkje.

[sant å si]

Hvis en da fortsatt innsisterer på å flytte (altså prioriterer miljøskifte og redusert mulighet for kontakt med begge foreldre) så flytter en, og overlater den daglige omsorg til den av foreldrene som blir boende, og inntar sjøl rollen som samværsforelder!

Verre er det ikkje.

Jeg skjønner ikke logikken akkurat der.

Lovforslaget har jo som grunn å sikre BARNAS interesser, og de må jo reise like langt for samvær uansett hvem av foreldrene som flytter.

[Atene]

Hvis en da fortsatt innsisterer på å flytte (altså prioriterer miljøskifte og redusert mulighet for kontakt med begge foreldre) så flytter en, og overlater den daglige omsorg til den av foreldrene som blir boende, og inntar sjøl rollen som samværsforelder!

Verre er det ikkje.

Jeg trodde poenget var å sikre barnet tid med begge foreldre, jeg? Hvordan hjelper det barnet i forhold til det å flytte fra den ene til den andre istedenfor sammen med den det har bodd sammen med til nå?

Og så har vi de tilfellene der det slett ikke er "bare å overlate omsorgen". Av utallige grunner. Min legger jeg ikke ut her.

[edderCop]

Meningen er at dersom du har en vrang eks som ikke vil forholde seg til gode argumenter, så må du først til mekling og så via retten før du kan flytte.

[GeirB]

Jeg skjønner ikke logikken akkurat der.

Lovforslaget har jo som grunn å sikre BARNAS interesser, og de må jo reise like langt for samvær uansett hvem av foreldrene som flytter.

Frem til nå så har reiseavstanden mellom foreldrene vært en av hovedårsakene til at det IKKJE finner sted samvær (om eg ikkje husker feil så gjaldt dette i ca.25% av tilfellene der barna IKKJE hadde hatt samvær siste mnd.), dvs. en av foreldrene flytter bort.

Eg spurte forsker Kari Moxnes (som sammen med Ann-Magritt Jensen er blandt de fremste til å forske på barn i forbindelse med samlivsbrudd) om det var samværsforelder som flytta fra bostedsforelder, eller om det var bostedsforelder som flytta bort med barnet (les SAMVÆRSSABOTASJE), men det var det selvfølgelig ikkje spurt om i undersøkelsen.

For DET ønsker ikkje Staten Norge som oppdragsgiver å vite svaret på, men eg er 100% sikker på at det i de fleste tilfeller er mor som tar barnet/barna med seg og flytter bort.

Og vi bør IKKJE "premiere" egoistiske foreldre som vanskeliggjør kontakten med begge foreldrene gjennom flytting, snarere tvert imot, derfor kan de som absolutt MÅ flytte gladelig flytte ivei (for protestene går jo ut på at Staten/samværsforelder ikkje kan nekte "voksne" folk og flytte.

Så da sier eg: Flytt i vei, gjerne til Kualalumpur for den del, men det blir UTEN barna!!!!!

[GeirB]

Jeg trodde poenget var å sikre barnet tid med begge foreldre, jeg? Hvordan hjelper det barnet i forhold til det å flytte fra den ene til den andre istedenfor sammen med den det har bodd sammen med til nå?

Og så har vi de tilfellene der det slett ikke er "bare å overlate omsorgen". Av utallige grunner. Min legger jeg ikke ut her.

Selvfølgelig er poenget å hjelpe barna med å opprettholde "like god" kontakt med begge sine foreldre etter ett samlivsbrudd, som FØR ett samlivsbrudd.

Men OM det er slik at det for enkellte er så fordømt livsviktig å flytte fremfor å bli boendet i barnas lokalmiljø, og på en slik måte at en nesten kan opprettholde daglig kontakt med begge.

Så er alternativene slik eg ser det følgende:

a. Vi lar bostedforelder flytte fritt med barna slik som no, gjerne fra Risør til Bodø for den del.

b. Vi innfører lover som bidrar til at samværsforelder kan _nekte_ bostedsforelder å flytte.

c. Vi lar bostedsforelder få flytte fritt, og samværsforelder overtar den daglige omsorg.

For meg så kan alternativ b eller c være bra for barna (i de fleste tilfeller), ikkje alternativ a. !

''Og så har vi de tilfellene der det slett ikke er "bare å overlate omsorgen". Av utallige grunner. Min legger jeg ikke ut her.''

Der kommer politi, barnevern, familievernkontorene og domstolene inn i bildet, eg snakker utifra 95% av tilfellene der både mor og far er normalt oppegående mennesker! :-)

[Gjest ViViola]

Selvfølgelig er poenget å hjelpe barna med å opprettholde "like god" kontakt med begge sine foreldre etter ett samlivsbrudd, som FØR ett samlivsbrudd.

Men OM det er slik at det for enkellte er så fordømt livsviktig å flytte fremfor å bli boendet i barnas lokalmiljø, og på en slik måte at en nesten kan opprettholde daglig kontakt med begge.

Så er alternativene slik eg ser det følgende:

a. Vi lar bostedforelder flytte fritt med barna slik som no, gjerne fra Risør til Bodø for den del.

b. Vi innfører lover som bidrar til at samværsforelder kan _nekte_ bostedsforelder å flytte.

c. Vi lar bostedsforelder få flytte fritt, og samværsforelder overtar den daglige omsorg.

For meg så kan alternativ b eller c være bra for barna (i de fleste tilfeller), ikkje alternativ a. !

''Og så har vi de tilfellene der det slett ikke er "bare å overlate omsorgen". Av utallige grunner. Min legger jeg ikke ut her.''

Der kommer politi, barnevern, familievernkontorene og domstolene inn i bildet, eg snakker utifra 95% av tilfellene der både mor og far er normalt oppegående mennesker! :-)

Nå har vi diskutert dette med årsaker til at mor tar med barna tidligere, så det ripper vi ikke opp i.

Men jeg tror nok at i de tilfellene der det IKKE er snakk om at en av foreldrene har oppført seg på en ugrei måte (eks. mishandling/misbruk osv.), så er ikke dette med flytting ut av barnets lokalmiljø det store diskusjonstemaet.

Da handler man gjerne litt på tross av egne ønsker en periode over noen år, og blir boende i nærområdet.

Problemet er de forhold som overhode ikke har livets rett, der mor faktisk må komme seg unna far, f.eks., for å beholde livet. Det er da denne loven blir ekstremt feil, og som flere har sagt her før - det hjelper ikke nødvendigvis med offentlige instanser.

Ut over det er jeg veldig enig med deg - såfremt begge foreldre har bidratt og deltatt like mye i barnas hverdag før skilsmissen også.

[sant å si]

Frem til nå så har reiseavstanden mellom foreldrene vært en av hovedårsakene til at det IKKJE finner sted samvær (om eg ikkje husker feil så gjaldt dette i ca.25% av tilfellene der barna IKKJE hadde hatt samvær siste mnd.), dvs. en av foreldrene flytter bort.

Eg spurte forsker Kari Moxnes (som sammen med Ann-Magritt Jensen er blandt de fremste til å forske på barn i forbindelse med samlivsbrudd) om det var samværsforelder som flytta fra bostedsforelder, eller om det var bostedsforelder som flytta bort med barnet (les SAMVÆRSSABOTASJE), men det var det selvfølgelig ikkje spurt om i undersøkelsen.

For DET ønsker ikkje Staten Norge som oppdragsgiver å vite svaret på, men eg er 100% sikker på at det i de fleste tilfeller er mor som tar barnet/barna med seg og flytter bort.

Og vi bør IKKJE "premiere" egoistiske foreldre som vanskeliggjør kontakten med begge foreldrene gjennom flytting, snarere tvert imot, derfor kan de som absolutt MÅ flytte gladelig flytte ivei (for protestene går jo ut på at Staten/samværsforelder ikkje kan nekte "voksne" folk og flytte.

Så da sier eg: Flytt i vei, gjerne til Kualalumpur for den del, men det blir UTEN barna!!!!!

I likhet med deg, kan jeg ikke vise til annet enn egen gjetting når det gjelder hvem av foreldrene som flytter. Sannsynligheten er dog stor for at mødre som flytter med barna er i flertall - ganske logisk, iom. at det er flere mødre enn fedre som har hovedomsorgen.

Dette er imidlertid saken uvedkommende - lovforslaget er kommet for å sikre barna gode, trygge forhold. Om de reiser x antall mil fra mor for å besøke far, eller fra far for å besøke mor, er likegyldig. Hvis det er barnas beste som skal gjelde, så har det lite å si hvem av foreldrene som "gladelig flytter i vei" som du sier det. Strekningen er og blir den samme.

Skal det være til barnas beste, må en slik lov gjelde begge foreldre, uavhengig av hvem som har omsorgen.

(- Og hvis det egentlige motivet er "SAMVÆRSSABOTASJE" (for å sitere deg igjen), så ser jeg virkelig fram til både å se lovforslaget formulert, og til å høre hvilke sanksjoner de ser for seg både når det gjelder saboterende mødre som reiser langt pokker i vold med ungene, OG saboterende fedre som gir blaffen i samvær med ungene både før og etter bruddet.)

[Atene]

Selvfølgelig er poenget å hjelpe barna med å opprettholde "like god" kontakt med begge sine foreldre etter ett samlivsbrudd, som FØR ett samlivsbrudd.

Men OM det er slik at det for enkellte er så fordømt livsviktig å flytte fremfor å bli boendet i barnas lokalmiljø, og på en slik måte at en nesten kan opprettholde daglig kontakt med begge.

Så er alternativene slik eg ser det følgende:

a. Vi lar bostedforelder flytte fritt med barna slik som no, gjerne fra Risør til Bodø for den del.

b. Vi innfører lover som bidrar til at samværsforelder kan _nekte_ bostedsforelder å flytte.

c. Vi lar bostedsforelder få flytte fritt, og samværsforelder overtar den daglige omsorg.

For meg så kan alternativ b eller c være bra for barna (i de fleste tilfeller), ikkje alternativ a. !

''Og så har vi de tilfellene der det slett ikke er "bare å overlate omsorgen". Av utallige grunner. Min legger jeg ikke ut her.''

Der kommer politi, barnevern, familievernkontorene og domstolene inn i bildet, eg snakker utifra 95% av tilfellene der både mor og far er normalt oppegående mennesker! :-)

''For meg så kan alternativ b eller c være bra for barna (i de fleste tilfeller), ikkje alternativ a. !''

For meg så er ingen av alternativene i seg selv bra for barna. Alle kan medføre problemer.

Men det er forskjell på å lovfeste regler som man vet medfører problemer, og å la det stå åpent. Også idag kan samværsforelder gå til sak for å overta omsorgen hvis h*n mener at en flytting ikke er barnets beste.

Angående det siste avsnittet ditt: Jeg skal prøve å kvele den hysteriske latteren min. Din tillit til rettsvesenet er imponerende.

[GeirB]

''For meg så kan alternativ b eller c være bra for barna (i de fleste tilfeller), ikkje alternativ a. !''

For meg så er ingen av alternativene i seg selv bra for barna. Alle kan medføre problemer.

Men det er forskjell på å lovfeste regler som man vet medfører problemer, og å la det stå åpent. Også idag kan samværsforelder gå til sak for å overta omsorgen hvis h*n mener at en flytting ikke er barnets beste.

Angående det siste avsnittet ditt: Jeg skal prøve å kvele den hysteriske latteren min. Din tillit til rettsvesenet er imponerende.

''Din tillit til rettsvesenet er imponerende.''

Vi har nå tross alt valgt å ha det rettssystemet som vi har, og da må vi enten endre det om det ikkje er godt nok eller stole på at det ivaretar folkets interesser, spesielt den svake part som i denne sammenheng er barna. (det er mitt "prinsippielle" syn!)

Utifra mine personlige erfaringer med saker gjennom (nesten) alle rettsinnstanser, fra heradsrett, lagmannsrett og til høyesteretts kjæremålsutvalg (til sammen 6 runder) så er eg ikkje fullt så positiv, men fremdeles gir eg det norske rettssystemet en tjangs...

Ps! En god latter forlenger livet. :-)