Gå til innhold

"Skal barna få bestemme alt..."


Glimtipper

Anbefalte innlegg

Jeg ser i tråden om Svigermor-dilemma at mange mener en fire-åring ikke skal få bestemme hva hun har på seg. Hvorfor i all verden ikke?

Vi er ansvarlig for barna våre og må dermed ta mange valg de ikke vil like. Som at de ikke får balansere på toppen av rekkverket, at de må ha lue på i snøstorm og at de må holde hånden vår når vi krysser gata. Vi tar også ansvar for barnas oppførsel i samspill med andre barn og tildels voksne.

Men å tvinge en 4-åring til å gå med festdrakt/bunad fordi du/svigermor synes det er aller penest... Det synes jeg er dårlig gjort. Det er å sette svigermors følelser foran et barns.

Jeg tror på å gi barna frihet og medbestemmelsesrett der man kan. Ikke innføre regler og restriksjoner som er unødvendige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 132
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    16

  • Glimtipper

    13

  • Lillemus

    12

  • frosken

    9

Mest aktive i denne tråden

Gjest Elextra

I prinsippet enig med deg, men kan likevel se for meg at jeg vil måtte trumfe gjennom min "medbestemmelsesrett" når det gjelder barnas klær 17. mai.

Hadde min 6 1/2-åring kunnet velge helt selv, ville han nok valgt å gå i fotballdrakt, og i hvertfall ikke på noen måte pynte seg. Så her må det nok lirking, lokking og overtalelser til. Men har ikke tenkt å presse ham til å gå i bunad e.l., da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Twinsen

Er så enig med deg!

Ikke god følelse for et barn å gå med noe man ikke liker!

Husker jeg måtte ha på bunad som barn, syns de som hadde fått nye kjoler til 17.mai var sååå heldig! Jeg var noe eldre enn 4, men tror følelsene til en 4 åring kan være like!

Tror det er negativt for barnets selvfølelse, å bli truet til å gå i noe de ikke liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

Tenker jeg bare signerer på dette, og tilføyer; pick your fights....

Min fireåring får stort sett velge hva hun vil ha på seg selv (om det er ikke utgjør noen katastrofe), og jeg kommer ikke til å endre på det av frykt for å såre farmor eller mormor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Persille1365381127

I prinsippet enig med deg, men kan likevel se for meg at jeg vil måtte trumfe gjennom min "medbestemmelsesrett" når det gjelder barnas klær 17. mai.

Hadde min 6 1/2-åring kunnet velge helt selv, ville han nok valgt å gå i fotballdrakt, og i hvertfall ikke på noen måte pynte seg. Så her må det nok lirking, lokking og overtalelser til. Men har ikke tenkt å presse ham til å gå i bunad e.l., da.

Men det er jo litt forskjell på å nekte fotballdrakt på 17. mai ifht å bestemme festdrakt i stedet for penkjole :)

Jeg hadde også nektet for fotballdrakt e.l.- men _hvilken_ penkjole kan hun få velge selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet enig med deg, men kan likevel se for meg at jeg vil måtte trumfe gjennom min "medbestemmelsesrett" når det gjelder barnas klær 17. mai.

Hadde min 6 1/2-åring kunnet velge helt selv, ville han nok valgt å gå i fotballdrakt, og i hvertfall ikke på noen måte pynte seg. Så her må det nok lirking, lokking og overtalelser til. Men har ikke tenkt å presse ham til å gå i bunad e.l., da.

Jeg har også tro på at både lirking og påvirkning kan være nødvendig. Hvis ikke blir det mange gutter i fotballskjorter og rullesko i 17.mai toget, uten at det nødvendigvis gjør så mye da :-)

Jeg var engang leder på en idrettsleir for gutter helt ned til 8-9 års alderen. De tok selv ansvar for hygiene og påkledning etc. En av dem ble syk siste dagen, slik at sov på mitt rom siste natten. Da jeg fant sekken hans oppdaget jeg at han ikke hadde åpnet den hele uka. Moren hans hadde pakket ett sett klær for hver dag, lagt lagvis slik at han skulle skifte undertøy etc. hver dag. Alt lå fortsatt fint pakket i sekken, og ingen av oss voksne hadde reagert på at han kom i t-skjorte og shorts hver dag i over en uke...*s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Elextra

Jeg har også tro på at både lirking og påvirkning kan være nødvendig. Hvis ikke blir det mange gutter i fotballskjorter og rullesko i 17.mai toget, uten at det nødvendigvis gjør så mye da :-)

Jeg var engang leder på en idrettsleir for gutter helt ned til 8-9 års alderen. De tok selv ansvar for hygiene og påkledning etc. En av dem ble syk siste dagen, slik at sov på mitt rom siste natten. Da jeg fant sekken hans oppdaget jeg at han ikke hadde åpnet den hele uka. Moren hans hadde pakket ett sett klær for hver dag, lagt lagvis slik at han skulle skifte undertøy etc. hver dag. Alt lå fortsatt fint pakket i sekken, og ingen av oss voksne hadde reagert på at han kom i t-skjorte og shorts hver dag i over en uke...*s*

Hehe :-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ViViola

Jeg er 99,9% enig med deg, men som de andre sier her - det er visse ting man overstyrer...

Mine har hatt flotte bunader på 17. mai til nå, og de har vært kjempestolte av å få gå med dem. Og det har kanskje noe med hvordan vi har omtalt disse draktene? Hadde minstesnuppa fått fullstendig sjølråderett ville hun vært kledd i "Bell"-kjolen sin, for den er jo vakrest i verden for en 5-åring. So - der kommer min 0,01-prosent-uenighet inn. :-)

Vi bestemmer type klesplagg, de bestemmer hvilket innenfor riktig sjanger. Dermed har de av og til reist til barnehage/skole i antrekk vi neppe ville valgt, men så lenge de er fornøyd er det helt greit med rosa genser, rød bukse, gule sokker osv. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet enig med deg, men kan likevel se for meg at jeg vil måtte trumfe gjennom min "medbestemmelsesrett" når det gjelder barnas klær 17. mai.

Hadde min 6 1/2-åring kunnet velge helt selv, ville han nok valgt å gå i fotballdrakt, og i hvertfall ikke på noen måte pynte seg. Så her må det nok lirking, lokking og overtalelser til. Men har ikke tenkt å presse ham til å gå i bunad e.l., da.

Vi skal jo også lære opp barna våre i sosiale koder, som antrekk til anledningen. Selv om jeg ikke synes det er en katastrofe om barn ikke stivpynter seg. Mamma har minst tre bilder av meg som drar av meg penkjolen litt utpå dagen, så jeg kan løpe rundt i strømpebukse og t-skjorte ;)

Men å lære barn at man alltid skal ta hensyn til andres følelser i forhold til sine egne er jeg uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så enig med deg!

Ikke god følelse for et barn å gå med noe man ikke liker!

Husker jeg måtte ha på bunad som barn, syns de som hadde fått nye kjoler til 17.mai var sååå heldig! Jeg var noe eldre enn 4, men tror følelsene til en 4 åring kan være like!

Tror det er negativt for barnets selvfølelse, å bli truet til å gå i noe de ikke liker.

Det er i hvert fall negativt for barnets integritet.

Jeg husker fremdeles den gangen jeg skulle få ny penkjole og mamma trumfet igjennom lilla i stedet for rød, fordi hun synes den var penere på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker jeg bare signerer på dette, og tilføyer; pick your fights....

Min fireåring får stort sett velge hva hun vil ha på seg selv (om det er ikke utgjør noen katastrofe), og jeg kommer ikke til å endre på det av frykt for å såre farmor eller mormor.

Helt enig. Pick your fights.

Og tenk så deilig for et barn å føle at deres ønsker er viktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 99,9% enig med deg, men som de andre sier her - det er visse ting man overstyrer...

Mine har hatt flotte bunader på 17. mai til nå, og de har vært kjempestolte av å få gå med dem. Og det har kanskje noe med hvordan vi har omtalt disse draktene? Hadde minstesnuppa fått fullstendig sjølråderett ville hun vært kledd i "Bell"-kjolen sin, for den er jo vakrest i verden for en 5-åring. So - der kommer min 0,01-prosent-uenighet inn. :-)

Vi bestemmer type klesplagg, de bestemmer hvilket innenfor riktig sjanger. Dermed har de av og til reist til barnehage/skole i antrekk vi neppe ville valgt, men så lenge de er fornøyd er det helt greit med rosa genser, rød bukse, gule sokker osv. :-)

''Og det har kanskje noe med hvordan vi har omtalt disse draktene?''

Skal ikke se bort fra det, nei! :-)

''Vi bestemmer type klesplagg, de bestemmer hvilket innenfor riktig sjanger.''

Enig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tro på at både lirking og påvirkning kan være nødvendig. Hvis ikke blir det mange gutter i fotballskjorter og rullesko i 17.mai toget, uten at det nødvendigvis gjør så mye da :-)

Jeg var engang leder på en idrettsleir for gutter helt ned til 8-9 års alderen. De tok selv ansvar for hygiene og påkledning etc. En av dem ble syk siste dagen, slik at sov på mitt rom siste natten. Da jeg fant sekken hans oppdaget jeg at han ikke hadde åpnet den hele uka. Moren hans hadde pakket ett sett klær for hver dag, lagt lagvis slik at han skulle skifte undertøy etc. hver dag. Alt lå fortsatt fint pakket i sekken, og ingen av oss voksne hadde reagert på at han kom i t-skjorte og shorts hver dag i over en uke...*s*

*lol*

Minner meg om min nevø, som kom hjem fra leir med en bukse som kunne stå oppreist av seg selv - så skitten var den. Og i sekken lå en ren bukse. Da moren hans kommenterte at hun hadde pakket ned bukseskift, kom det fra gutten: "Jeg sa jo tl deg at det ikke var nødvendig!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er nok ikke enig med deg. Synest ikke det er noe problem overhodet å bestemme at barnet bruker bunad på 17.mai, om de er så heldige å ha bunad. På barnebursdager osv kan de få pynte seg mer etter egen smak. Tror ikke det ville vært mange bunader i 17.mai-toget på småbarna om de fikk bestemme selv.

Jeg hadde dåpskjole på barnet mitt i dåpen også, selv om det er tåpelig med kjole på en gutt og selv om gutten ga uttrykk for at det var mer komfortabelt med bare body og trøye. Jeg gjorde jo ikke dette fordi jeg er en autoritær mamma som overkjører barnet mitt ved den minste anledning, men fordi man ved høytidlige dager gjerne vil holde på tradisjoner. Synest det hadde vært nitrist om alle småjenter gikk i noe rosa og glitrende på 17.mai, selv om det kanskje er det de oppfatter som aller finest.

Selvsagt skal barna høres, men de trenger ikke allerede som treåringer vite at de kan forhandle seg frem til det aller meste de har lyst på. Jeg tror snarere dette er ett problem i dag enn at barna får bestemme for lite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Det er i hvert fall negativt for barnets integritet.

Jeg husker fremdeles den gangen jeg skulle få ny penkjole og mamma trumfet igjennom lilla i stedet for rød, fordi hun synes den var penere på meg.

Et slikt minne har jeg også fra jeg var ca. syv år.

Min bestemor skulle spandere en (dyr) kjole på meg, og min mor overstyrte mitt valg av en turkis og sølv kjole for en blå- og rødstripet i ull. Jeg husker ennå hvordan den turkise drømmekjolen så ut og hvor sterkt jeg ønsket meg den!

Slikt skal ikke mine barn oppleve, nei :/.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke enig med deg. Synest ikke det er noe problem overhodet å bestemme at barnet bruker bunad på 17.mai, om de er så heldige å ha bunad. På barnebursdager osv kan de få pynte seg mer etter egen smak. Tror ikke det ville vært mange bunader i 17.mai-toget på småbarna om de fikk bestemme selv.

Jeg hadde dåpskjole på barnet mitt i dåpen også, selv om det er tåpelig med kjole på en gutt og selv om gutten ga uttrykk for at det var mer komfortabelt med bare body og trøye. Jeg gjorde jo ikke dette fordi jeg er en autoritær mamma som overkjører barnet mitt ved den minste anledning, men fordi man ved høytidlige dager gjerne vil holde på tradisjoner. Synest det hadde vært nitrist om alle småjenter gikk i noe rosa og glitrende på 17.mai, selv om det kanskje er det de oppfatter som aller finest.

Selvsagt skal barna høres, men de trenger ikke allerede som treåringer vite at de kan forhandle seg frem til det aller meste de har lyst på. Jeg tror snarere dette er ett problem i dag enn at barna får bestemme for lite...

Hvorfor er det et problem at barna lærer seg å forhandle? Jeg synes det er positivt. De aller fleste barn klarer fint å følge regler i tillegg.

At -du- synes det er nitrist om småjenter går i rosa kjoler i stedet for bunad er altså viktigere enn at de får ha på seg noe de synes er fint selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg i saken _slik den fremstilles her_. Det å "tvinge" barnet til å gå med bunad fordi bestemor "synes det er aller finest" er ikke bra.

Men det kommer da litt an på foreldrene også hva slags oppfatning barnet får av bunaden. Snakkes det f eks om at nå er det bursdagen til Norge og man må ha på seg en riktig festdrakt, og se så fin denne drakten er og du er jammen heldig som har en så flink farmor som har sydd drakt osv osv?

Barn _er_ jo tross alt ganske påvirkbare, vi skjønner det bare ikke alltid selv! ;-)

Men jeg synes ikke man uansett skal _tvinge_ på barnet andre klær enn slikt som er nødvendig av helsemessige årsaker (har stappet gjenstridig (lite) barn i parkdress noen ganger der barnet helst vil gå ut uten yttertøy...) Men det er mange måter å bedrive litt påvirkning og oppmuntring/oppfordring på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i hvert fall negativt for barnets integritet.

Jeg husker fremdeles den gangen jeg skulle få ny penkjole og mamma trumfet igjennom lilla i stedet for rød, fordi hun synes den var penere på meg.

Har du kastanjebrunt hår, kanskje?

Karin Fossum, som skriver veldig troverdig om barn etter min mening, har beskrevet dilemmaet til en mor til en rødhåret jente som elsker rosa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med deg i saken _slik den fremstilles her_. Det å "tvinge" barnet til å gå med bunad fordi bestemor "synes det er aller finest" er ikke bra.

Men det kommer da litt an på foreldrene også hva slags oppfatning barnet får av bunaden. Snakkes det f eks om at nå er det bursdagen til Norge og man må ha på seg en riktig festdrakt, og se så fin denne drakten er og du er jammen heldig som har en så flink farmor som har sydd drakt osv osv?

Barn _er_ jo tross alt ganske påvirkbare, vi skjønner det bare ikke alltid selv! ;-)

Men jeg synes ikke man uansett skal _tvinge_ på barnet andre klær enn slikt som er nødvendig av helsemessige årsaker (har stappet gjenstridig (lite) barn i parkdress noen ganger der barnet helst vil gå ut uten yttertøy...) Men det er mange måter å bedrive litt påvirkning og oppmuntring/oppfordring på.

Selvfølgelig er det lov med lirking over overtalelse! Det bruker jeg jo i forhold til samboeren min, vennene mine og familien min også. Men tvang er noe kjipt som kun skal brukes når det er høyst nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...