"Skal barna få bestemme alt..."

[Persille1365381127]

Helt enig. Pick your fights.

Og tenk så deilig for et barn å føle at deres ønsker er viktige.

Taktikken er jo ganske enkel:

"vil du ha denne eller denne luen?"

I stedet for: "du skal ha på lue"

[Gjest Elextra]

Taktikken er jo ganske enkel:

"vil du ha denne eller denne luen?"

I stedet for: "du skal ha på lue"

Hehe, den taktikken bruker jeg hver dag.

Gutten min har litt "spisevegring" på morgenen når vi har dårlig tid, og setter seg på bakbena om jeg spør på feil måte. Men spør jeg om han skal ha brunost eller salami på skiven, er vi i gang :-).

[....AV]

Et eller annet sted setter man grensen for hva foreldrene skal bestemme og hva barna skal bestemme. Den grensen kan være forskjellig, du synes den går før spørsmålet om hva barna skal ha på seg, andre synes den går etter.

Hvis sønnen din synes han er aller finest i hullete joggebukse og t-skjorte, vil du la han gå i det på 17. mai eller konfirmasjon? Jeg ville ikke det. Barn skal også lære at det finnes tradisjoner og sedvaner som må følges, en av dem er f.eks. at man pynter seg på 17. mai og i konfirmasjon. Barn skal også lære å ta hensyn til andres følelser og å vise taknemlighet.

[Lotte :o)]

Jeg er tilbøyelig til å tro at dette med grad av selvbestemmelse i forhold til påkledning, sannsynligvis føyer seg inn i det generelle oppdragelsesmønsteret de aktuelle foreldrene har. Jeg har sett foreldre bruke en helt meningsløs mengde energi og kamp for å påtvinge en 8 år gammel gutt bunad 17.mai, og andre foreldre være meningsløst ettergivende i forhold til påkledning i andre sammenhenger. Slik jeg kjenner disse foreldrene så er de hhv. generelt sett tilhengere av autortær vs ettergivende oppdragelse.

Jeg ville forsøkt å påvirke og oppmuntre til bruk av bunad 17.mai sålenge barnet objektivt sett ser fin ut i bunad. Hvis bruk av bunad vekker voldsom motvilje hos barnet så ville jeg godtatt andre penklær.

Enig!

[Lotte :o)]

Tenker jeg bare signerer på dette, og tilføyer; pick your fights....

Min fireåring får stort sett velge hva hun vil ha på seg selv (om det er ikke utgjør noen katastrofe), og jeg kommer ikke til å endre på det av frykt for å såre farmor eller mormor.

Enig.

Men jeg har lest innlegget flere ganger; Pick your fights, skriver du.

Fuck your tights, har jeg lest to ganger ;s Gurimalla, jeg er trøøøtttt...... ;o)

[Lotte :o)]

Det er i hvert fall negativt for barnets integritet.

Jeg husker fremdeles den gangen jeg skulle få ny penkjole og mamma trumfet igjennom lilla i stedet for rød, fordi hun synes den var penere på meg.

Slike episoder sitter som limt. Jeg glemmer ikke den gang jeg var 6-7 år, og mamma hadde kjøpt/sydd en ny bluse til meg. Den var brun med noe rosa blomster-greier. Jeg HATET den. Mamma ga seg ikke. Den SKULLE brukes (jeg skulle i bursdag). Jeg hylte og gråt, og sa at det var dumt å måtte bruke den stygge blusen, når jeg hadde flere andre som var kjempefine! Dagen etter ba hun om unnskyldning, og sa at jeg skulle slippe å bruke den når jeg ikke likte den.

Jeg kommer aldri til å tvinge ungene mine til å gå i noe som helst. De får valget mellom to plagg, det ene eller det andre.

[Lotte :o)]

Hehe, ja. Slik er det definitivt

Men kjoler og småjenter... Man burde trå varsomt, det kan sette dype spor. Jeg drømmer fremdeles om en rød prinsessekjole

Du bør gifte deg i en rød prinsessekjole!

[Lotte :o)]

Jeg har også tro på at både lirking og påvirkning kan være nødvendig. Hvis ikke blir det mange gutter i fotballskjorter og rullesko i 17.mai toget, uten at det nødvendigvis gjør så mye da :-)

Jeg var engang leder på en idrettsleir for gutter helt ned til 8-9 års alderen. De tok selv ansvar for hygiene og påkledning etc. En av dem ble syk siste dagen, slik at sov på mitt rom siste natten. Da jeg fant sekken hans oppdaget jeg at han ikke hadde åpnet den hele uka. Moren hans hadde pakket ett sett klær for hver dag, lagt lagvis slik at han skulle skifte undertøy etc. hver dag. Alt lå fortsatt fint pakket i sekken, og ingen av oss voksne hadde reagert på at han kom i t-skjorte og shorts hver dag i over en uke...*s*

*flirer*

[Lotte :o)]

Vil du være så vennlig å legge til at gutten kom fra ei uke hos sin far på det daværende tidspunktet - altså at det ikke forekommer hos hans mor...?

*hehehe*

[Rhea Silvia]

Enig med deg!

Barna mine får i stor utstrekning bestemme påkledning selv, de har også vetorett i innkjøp ( det har jeg også selvsagt). VI kan gjerne diskutere hva de skal ha på seg, men å forlange at de skal ha på seg noe de absolutt ikke vil, vel nei.Da går vi for et kompromiss.

Og utrolig nok. De er alltid fint og høvelig kledd til 17.mai feiringer, juletrefester, konformasjon osv. OG vi har spart oss for en masse unødvendig styr ( Det har vi nok av...)

[Lotte :o)]

Jeg følte meg litt alene med min mening i den forrige tråden, ja. Enig med deg.

[Speak]

Barn i den alderen bør ha medbestemmelsesrett. Men jeg synes også man bør kunne si at 17-mai er en pyntedag, og at det må alle respektere for å få være med.

[PieLill]

Vi har alle utgaver her i gården. Fra "Nei, du kan ikke gå med en hullete og skitten bukse" til "Du må da skjønne at de flotte klærne blir ødelagt om du leker med dem i skogen."

Jeg ville ikke giddet å ødelegge en 17. mai eller annen stor dag over en festdrakt om barnet hadde mye mot det. Men om barnet kunne overtales (ikke manipuleres til døde) ville jeg forsøkt det i enkelte situasjoner der bestemor er med.

mvh

[PieLill]

Jeg er enig med deg. Ser noen skriver "Man skal ikke la en 4-åring bestemme alt selv". Herregud, det er da ikke DET det handler om. Mine barn får ikke bestemme selv når de skal legge seg, når de skal spise godteri, nøyaktig hva de vil se på TV, at de skal gå i sandaler på vinteren o.l. MEN de får selv velge hva de skal ha på seg på 17. mai! Dette er, synes jeg, fremfor alt barnas dag.

Våre barn har alltid hatt festdrakter. I fjor sa eldstejenta (som da var 5) at hun ikke ville bruke drakten på 17. mai. Det kunne ikke falt meg inn å si: "Det er ikke noe å diskutere. Du skal bruke drakten!". Hun ville ha noe hun følte seg ekstra fin i på den store dagen, og hun ville "like" klær som jentene i barnehagen. Noe jeg har full forståelse for. Selv om JEG synes festdrakten er mye finere enn den rosa kjolen med glitter som hun ville ha (og fikk)....

En av mine kunne sett ganske skrekkelig ut om jeg kjørte samme opplegg som deg. Jeg bestemmer i særdeleshet hva h*n _ikke_ får ha på seg.

;-)

Jeg setter også noen minstestandarder i forhold til anledningen. Men jeg tvinger aldri barna til å gå i noe de absolutt ikke vil og som de ikke føler seg vel med.

Barna har vetorett på alle klesinnkjøp. Det er et absolutt krav at de sier hva de mener før det er for sent. Jeg vil ikke ha noe klaging i etterkant eller kaste bort penger på skapfyll. Sier de at de ikke liker noe, roser jeg dem for å si sin mening. Så spør jeg gjerne litt for å finne ut hva det er de ikke liker med plagget. Jeg unngår å kritisere deres smak. Konstaterer bare at du liker/liker ikke....

mvh

[PieLill]

Jeg er veldig enig med deg i saken _slik den fremstilles her_. Det å "tvinge" barnet til å gå med bunad fordi bestemor "synes det er aller finest" er ikke bra.

Men det kommer da litt an på foreldrene også hva slags oppfatning barnet får av bunaden. Snakkes det f eks om at nå er det bursdagen til Norge og man må ha på seg en riktig festdrakt, og se så fin denne drakten er og du er jammen heldig som har en så flink farmor som har sydd drakt osv osv?

Barn _er_ jo tross alt ganske påvirkbare, vi skjønner det bare ikke alltid selv! ;-)

Men jeg synes ikke man uansett skal _tvinge_ på barnet andre klær enn slikt som er nødvendig av helsemessige årsaker (har stappet gjenstridig (lite) barn i parkdress noen ganger der barnet helst vil gå ut uten yttertøy...) Men det er mange måter å bedrive litt påvirkning og oppmuntring/oppfordring på.

Det spiller absolutt ingen rolle hva jeg mener eller hvordan jeg snakker. Bunad er TEIT, synes en av mine. Ikke så lett påvirkbar....

mvh

[Gjest togli]

Jeg er enig i at små barn skal ha medbestemmelsesrett, men samtidig må barna lære at det faktisk noen ganger er vi voksne som må avgjøre ting.

Det hadde vært uaktuelt for meg å la mine barn gå med olabukser på julaften f.eks.

Hadde min treåring selv fått bestemme hva hun skulle ha på seg hver morgen skulle det blitt et spetakkel uten like... Hun ville hatt på de merkeligste kreasjoner og "pakistaner-kjolen" ville garantert blitt utslitt (og barnehagen drittlei av upraktiske antrekker)

Vi har gjort en avtale om at hun bestemmer antrekk på tirsdagene og at jeg bestemmer de andre dagene (hun har fortsatt medbestemmelsesrett men jeg kan nedlegge veto;))

Dette fungerer veldig bra for oss og jentungen er stort sett blid og fornøyd med denne løsningen:)

[Gjest togli]

For et par år siden skulle jeg være konferansier for en happening i byen vår. Jeg klagde min nød for søsteren min og lurte på om jeg kanskje _måtte_ stille i bunad

Datteren min var da 9 år gammel. Hun lyttet på oss og sa storøyd: "Mamma! MÅ du ha bunad?? Ingen kan vel tvinge deg til det?!"

Da var det på sin plass å forklare henne at ingen kunne tvinge meg til noe som helst, men at man i enkelte sammenhenger må forstå at man faktisk _kan_ føye seg.

Datteren min sin tankegang er generelt et problem hos mange barn idag. De er vant til at foreldrene (og andre) omtrent tilrettelegger alt for dem og lar dem bestemme så mye at de rett og slett blir utrygge pga for få faste rammer.

Jeg tror barn har godt av å lære at ganske mange ting er det faktisk de voksne som bestemmer over. Samtidig skal de selvsagt føle at de blir hørt. En mellomting er nok det beste

[Gjest togli]

Enig med deg!

Barna mine får i stor utstrekning bestemme påkledning selv, de har også vetorett i innkjøp ( det har jeg også selvsagt). VI kan gjerne diskutere hva de skal ha på seg, men å forlange at de skal ha på seg noe de absolutt ikke vil, vel nei.Da går vi for et kompromiss.

Og utrolig nok. De er alltid fint og høvelig kledd til 17.mai feiringer, juletrefester, konformasjon osv. OG vi har spart oss for en masse unødvendig styr ( Det har vi nok av...)

Problemet er at barn er så forskjellige

Innlegget ditt kunne jeg glatt ha skrevet om jeg kun hadde min eldste datter. Jeg har erfart noe annet med de to yngste, for å si det sånn....

[Gjest togli]

Jeg er enig med deg. Ser noen skriver "Man skal ikke la en 4-åring bestemme alt selv". Herregud, det er da ikke DET det handler om. Mine barn får ikke bestemme selv når de skal legge seg, når de skal spise godteri, nøyaktig hva de vil se på TV, at de skal gå i sandaler på vinteren o.l. MEN de får selv velge hva de skal ha på seg på 17. mai! Dette er, synes jeg, fremfor alt barnas dag.

Våre barn har alltid hatt festdrakter. I fjor sa eldstejenta (som da var 5) at hun ikke ville bruke drakten på 17. mai. Det kunne ikke falt meg inn å si: "Det er ikke noe å diskutere. Du skal bruke drakten!". Hun ville ha noe hun følte seg ekstra fin i på den store dagen, og hun ville "like" klær som jentene i barnehagen. Noe jeg har full forståelse for. Selv om JEG synes festdrakten er mye finere enn den rosa kjolen med glitter som hun ville ha (og fikk)....

Men ville du f.eks. latt dem ha på seg utslitte joggebukser på 17.mai? Noen barn er også sånn, vet du

[morsan]

Jeg er enig i at små barn skal ha medbestemmelsesrett, men samtidig må barna lære at det faktisk noen ganger er vi voksne som må avgjøre ting.

Det hadde vært uaktuelt for meg å la mine barn gå med olabukser på julaften f.eks.

Hadde min treåring selv fått bestemme hva hun skulle ha på seg hver morgen skulle det blitt et spetakkel uten like... Hun ville hatt på de merkeligste kreasjoner og "pakistaner-kjolen" ville garantert blitt utslitt (og barnehagen drittlei av upraktiske antrekker)

Vi har gjort en avtale om at hun bestemmer antrekk på tirsdagene og at jeg bestemmer de andre dagene (hun har fortsatt medbestemmelsesrett men jeg kan nedlegge veto;))

Dette fungerer veldig bra for oss og jentungen er stort sett blid og fornøyd med denne løsningen:)

''Hadde min treåring selv fått bestemme hva hun skulle ha på seg hver morgen skulle det blitt et spetakkel uten like... ''

Her aner jeg en viss kjønnsforskjell! ;-) Gutta kan nok være høylydte til tider, men de fleste jeg kjenner har ikke noe problem mht sønners antrekk i den alderen;-)

Min kunne kanskje på generelt grunnlag protestere mot at det han hadde på (f eks pysj) måtte erstattes med noe annet, for det var jo egentlig deiligst å bare fortsette med det man holder på med uten slike avbrytelser;-)