Og nå skal alle plutselig være venner...

[Gjest glemtmenikkegjemt]

Er det ikke typisk?

Ikke at jeg har så mange fiender da, men det har vært noen jeg ikke har vært særlig på talefot med siste månedene... Men så plutselig når jeg var gravid, ja da var det plutselig en annen låt, plutselig var disse menneskene så hyggelige mot meg og ville være "venner", og nå når jeg har fødd er det ikke måte på, nå vil de komme på besøk og greier. Jeg syns det er hyggelig på en måte, men på en annen måte litt falskt og, det virka som de hata meg før, og nå når jeg har baby er plutselig alt glemt? Er de bare ute etter å få dulle med babyen? Alle elsker jo babyer... eller er babyen bare en unnskyldning for forsoning?

Det er diverse grunner til at jeg ikke har vært på talefot med disse folkene, stort sett pga misforståelse fra deres side, at de har vært fornærmet på meg - uten grunn etter min mening, for jeg mener aldri noe vondt med ting jeg sier/gjør... men så har det liksom vært mitt ord mot deres da. Så jeg har ikke giddet å bry meg mer og bare kuttet kontakten.

[Bookworm]

Er det ikke fint da, at det finnes anledninger i livet hvor man faktisk skjønner at ting dreier om mer enn "fjortis-krangling" og den er sur på den??

Og du sier: de er sure på meg uten grunn, er du nå heelt sikker på det? Siden du i samme setning sier at du sier det du mener??

[løvinne71]

"alle elsker jo babyer"

Nei, alle gjør ikke det!

Ikke andres babyer iallefall....

Jeg ville absolutt ikke oppsøkt en person jeg ikke var på talefot med for min egen del, eller fordi jeg ville "dulle med babyen".

Hvis jeg likevel hadde hatt kontakt med henne i en slik situasjon, ville det ganske enkelt ha vært av pliktfølelse fordi det gjerne forventes, både fra den nybakte moren, og omgivelsene forøvrig, at "alle" skal vise begeistring for den nye babyen!

Man kan nemlig lett risikere å bli ansett som både sær og vanskelig, hvis man ikke hiver seg inn i gratulasjonskoret og viser entusiasme og engasjement ovenfor mor og barn.

Det er liksom ikke akseptert å være likegyldig og uinteressert i en nyfødt baby - uansett hvilket forhold man har til barnemoren....

Jeg tror derfor du kan ha misforstått motivet disse menneskene har for å plutselig bli "venner" med deg.

Hvis de er i familie eller nær vennekrets, er det rett og slett forventet av dem å vise begeistring for deg og din baby..

[Gjest glemtmenikkegjemt]

"alle elsker jo babyer"

Nei, alle gjør ikke det!

Ikke andres babyer iallefall....

Jeg ville absolutt ikke oppsøkt en person jeg ikke var på talefot med for min egen del, eller fordi jeg ville "dulle med babyen".

Hvis jeg likevel hadde hatt kontakt med henne i en slik situasjon, ville det ganske enkelt ha vært av pliktfølelse fordi det gjerne forventes, både fra den nybakte moren, og omgivelsene forøvrig, at "alle" skal vise begeistring for den nye babyen!

Man kan nemlig lett risikere å bli ansett som både sær og vanskelig, hvis man ikke hiver seg inn i gratulasjonskoret og viser entusiasme og engasjement ovenfor mor og barn.

Det er liksom ikke akseptert å være likegyldig og uinteressert i en nyfødt baby - uansett hvilket forhold man har til barnemoren....

Jeg tror derfor du kan ha misforstått motivet disse menneskene har for å plutselig bli "venner" med deg.

Hvis de er i familie eller nær vennekrets, er det rett og slett forventet av dem å vise begeistring for deg og din baby..

Da er det ialle fall falskt, om de plutselig er greie bare fordi det forventes av de.

Har de ikke brydd seg om meg før, så trenger de ikke bry seg nå heller.

[Gjest felles intereseer]

Kanskje de nå har noe til felles med deg nå når du har fått barn? Altså at de også har barn.

Jeg har veninner som jeg ikke har så god kontakt med lenger, kanskje fordi jeg ikke liker festing. De vil gjerne ha meg med ut på bylivet noe jeg bare hater som pesten. Kan ikke fordra å gå der det befinner seg fulle og rusede folk. Men skjønner jo også mine veninner som vil ut for å prøve å finne seg en mann. Vet jo at det er den eneste grunnen til at de går ut.

[Gjest minnah]

Ikke for å være frekk.... men hvor gamle er dere..?

[Gjest glemtmenikkegjemt]

Ikke for å være frekk.... men hvor gamle er dere..?

Vi er faktisk i begynnelsen av 30 årene, men dette gjelder også noen eldre slektninger av meg som har vært fornærmet på min familie en stund uten grunn, for det er heller vi som burde være sure på de. Jeg skal ikke komme innpå hva den diskusjonen gjelder da det er privat.

Og felles? De eldre slektningene mine har voksne unger som igjen har store unger, og venninnene mine har ikke unger selv.

[Gjest togli]

Hmmm, jeg er glad jeg aldri har opplevd at folk har vært sure på meg for noe.... Kan det være at du har bidratt til problemet?

Vel, uansett er det jo bare å være hyggelig mot de som er hyggelig mot deg. Hvis alle hadde vært sånn, så hadde verden vært et bedre sted å leve. Vi lever heldigvis ikke i en "såpeopera" ;-)

[Gjest mora2]

Hmmm, jeg er glad jeg aldri har opplevd at folk har vært sure på meg for noe.... Kan det være at du har bidratt til problemet?

Vel, uansett er det jo bare å være hyggelig mot de som er hyggelig mot deg. Hvis alle hadde vært sånn, så hadde verden vært et bedre sted å leve. Vi lever heldigvis ikke i en "såpeopera" ;-)

''Hmmm, jeg er glad jeg aldri har opplevd at folk har vært sure på meg for noe.... ''

Seriøst??

[Gjest minnah]

Vi er faktisk i begynnelsen av 30 årene, men dette gjelder også noen eldre slektninger av meg som har vært fornærmet på min familie en stund uten grunn, for det er heller vi som burde være sure på de. Jeg skal ikke komme innpå hva den diskusjonen gjelder da det er privat.

Og felles? De eldre slektningene mine har voksne unger som igjen har store unger, og venninnene mine har ikke unger selv.

Hm, jeg må være ærlig og si jeg trodde du var noe yngre, det skyldes når du skriver at noen er "sure på deg, hater deg" o.l, det er slikt fjortiser kan finne på å si.....

Det eneste jeg kan si er at en viss andel av det å være voksen består i å se gjennom fingrene med andres feil, godta andre for hvem de er, og forsøke å se gode intensjoner til tross for tidligere uoverenstemmelser. Ikke lett, men når noen får baby er det kanskje en fin anledning for andre å "gjøre opp" for seg?

Kanskje jeg er på bærtur, jeg forstår egentlig ikke innlegget helt.

[Gjest togli]

''Hmmm, jeg er glad jeg aldri har opplevd at folk har vært sure på meg for noe.... ''

Seriøst??

Jeg har iallefall ikke merka noe, så det er mulig jeg bare er en dårlig menneskekjenner ;-))

Jeg er nok ganske diplomatisk av meg og klarer godt å si fra om ting, men på en slik måte som gjør at ingen har grunn til å bli sur. Når jeg tenker meg godt om, så husker jeg en eks som var drittsur på meg i tre mnd etter at jeg gjorde det slutt, men det var i 9.klasse *hehe*

Hadde jeg hatt en "vanskelig" familie, så hadde det nok vært verre, men jeg er velsignet med en nydelig familie og flotte slektninger på alle måter ellers

[Gjest mora2]

Jeg har iallefall ikke merka noe, så det er mulig jeg bare er en dårlig menneskekjenner ;-))

Jeg er nok ganske diplomatisk av meg og klarer godt å si fra om ting, men på en slik måte som gjør at ingen har grunn til å bli sur. Når jeg tenker meg godt om, så husker jeg en eks som var drittsur på meg i tre mnd etter at jeg gjorde det slutt, men det var i 9.klasse *hehe*

Hadde jeg hatt en "vanskelig" familie, så hadde det nok vært verre, men jeg er velsignet med en nydelig familie og flotte slektninger på alle måter ellers

He, he, høres bare så utrolig ut!

Ikke at jeg er en kranglefant selv, men litt for direkte og ærlig noen ganger..

Og nyt familien din, ikke alle er så heldige :0)

[Gjest togli]

He, he, høres bare så utrolig ut!

Ikke at jeg er en kranglefant selv, men litt for direkte og ærlig noen ganger..

Og nyt familien din, ikke alle er så heldige :0)

Jeg pakker det heller litt inn, for husfredens skyld ;-)

[Gjest mora2]

Jeg pakker det heller litt inn, for husfredens skyld ;-)

He, he, sånt kan ikke jeg fordra!

Så godt vi er ulike allemann :0)

[Gjest togli]

He, he, sånt kan ikke jeg fordra!

Så godt vi er ulike allemann :0)

Så lenge jeg får fram poenget mitt, så er jo det det viktigste ;-)

Jeg har erfart at sinne og irritasjon ikke får motparten til å høre, tvert imot - og det er faktisk sant ;-)

Forresten kan det gå ei kule varmt her hjemme, så jeg tipper både mann og barn er sure på meg iblant *hehe*

[Gjest gjemtmenikkeglemt]

Hm, jeg må være ærlig og si jeg trodde du var noe yngre, det skyldes når du skriver at noen er "sure på deg, hater deg" o.l, det er slikt fjortiser kan finne på å si.....

Det eneste jeg kan si er at en viss andel av det å være voksen består i å se gjennom fingrene med andres feil, godta andre for hvem de er, og forsøke å se gode intensjoner til tross for tidligere uoverenstemmelser. Ikke lett, men når noen får baby er det kanskje en fin anledning for andre å "gjøre opp" for seg?

Kanskje jeg er på bærtur, jeg forstår egentlig ikke innlegget helt.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor de er sure på meg, men de i slekten er sur på min familie pga en misforståelse eller familiefeide, jeg vil ikke komme inn på dette her, men de har unngått min familie siden dette. Jeg har selv ikke hatt noe aktiv del i den feiden da. Og ang. de to vennene mine skyldes det psykiske problemer de har, de har litt paranoia for å si det sånn, pga jeg ikke har vært sånn venninne de vil jeg skal være, de tror at ting kan være sånn som det var da vi var fjortiser, at jeg kunne feste hver helg, komme over når som helst osv, slik blir det jo ikke når en er gift, jeg har prøvd å ta venninnekvelder når jeg kan, men det er ikke alltid så lett, dessuten har jeg følt jeg ikke har så mye til felles med dem mer, så jeg har ikke akkurat vært så veldig inspirert...

[Gjest Elextra]

Jeg har iallefall ikke merka noe, så det er mulig jeg bare er en dårlig menneskekjenner ;-))

Jeg er nok ganske diplomatisk av meg og klarer godt å si fra om ting, men på en slik måte som gjør at ingen har grunn til å bli sur. Når jeg tenker meg godt om, så husker jeg en eks som var drittsur på meg i tre mnd etter at jeg gjorde det slutt, men det var i 9.klasse *hehe*

Hadde jeg hatt en "vanskelig" familie, så hadde det nok vært verre, men jeg er velsignet med en nydelig familie og flotte slektninger på alle måter ellers

Har merket meg togli, dipolomaten, ja *S*

Må være deilig å ha en slik tålmodighet og positivt menneskesyn, kanskje særlig for de rundt deg .

[Sepe]

Tror nok de bare mener å være høflige, det er forventet at en er svært interessert dersom slektninger eller venner får barn! Selv kunne jeg ikke tenke meg å egle meg inn på noen for å "dulle med babyen" deres, får åndenød ved tanken på at dulling/holding skulle være forventet... Herlighet, det kunne jo fått de nybakte foreldre til å tro at jeg er det dugg interessert i å sitte barnevakt...:-)

mvh

[løvinne71]

Da er det ialle fall falskt, om de plutselig er greie bare fordi det forventes av de.

Har de ikke brydd seg om meg før, så trenger de ikke bry seg nå heller.

Falskt og falskt....

De gjør sin "plikt" som dine slektninger / venner, fordi det regnes som god folkeskikk å gratulere en nybakt mor og "beundre" et nyfødt barn...

På samme måte som vi også i andre situasjoner må gjøre ting fordi det forventes av oss....

Nå vet jeg jo ikke hva disse konfliktene dreier seg om, eller hvor dypt de stikker, men hvis det ikke er av så veldig alvorlig grad, så er jo en barnefødsel en typisk anledning hvor man gjør gode miner og legger godviljen til, for å opprettholde en siviliert omgangstone.

I en slik situasjon er det jo naturlig å fokusere på babyen og man trenger derfor ikke å forholde seg så personlig til vedkommende man har et litt anstrengt forhold til.

Jeg sier ikke at de ikke mener å være hyggelige!

Kan godt hende de virkelig ønsker å bedre sitt forhold til deg, og bruker dette som en anledning.

Men som sagt, det ligger visse forventninger til at man skal vise interesse når noen får barn, så hvis du synes det er veldig merkelig at de gir deg oppmerksomhet, så er det ikke umulig at dette er årsaken...

[Gjest gjemtmenikkeglemt]

Falskt og falskt....

De gjør sin "plikt" som dine slektninger / venner, fordi det regnes som god folkeskikk å gratulere en nybakt mor og "beundre" et nyfødt barn...

På samme måte som vi også i andre situasjoner må gjøre ting fordi det forventes av oss....

Nå vet jeg jo ikke hva disse konfliktene dreier seg om, eller hvor dypt de stikker, men hvis det ikke er av så veldig alvorlig grad, så er jo en barnefødsel en typisk anledning hvor man gjør gode miner og legger godviljen til, for å opprettholde en siviliert omgangstone.

I en slik situasjon er det jo naturlig å fokusere på babyen og man trenger derfor ikke å forholde seg så personlig til vedkommende man har et litt anstrengt forhold til.

Jeg sier ikke at de ikke mener å være hyggelige!

Kan godt hende de virkelig ønsker å bedre sitt forhold til deg, og bruker dette som en anledning.

Men som sagt, det ligger visse forventninger til at man skal vise interesse når noen får barn, så hvis du synes det er veldig merkelig at de gir deg oppmerksomhet, så er det ikke umulig at dette er årsaken...

Ja, du har kanskje rett.