Om bryllup og gave - litt utenfor tema

[AAA]

''Jeg er egentlig en smule sjokkskada av holdningene her jeg. Hehe. Mener du virkelig at bryllupspresang er å anse som inngangsbillett i bryllup?''

Tja, det kan du godt kalle det. For å snu spørsmålet: Går du i bryllup uten presang?

''Gir du ikke gaver til par som gifter seg hvis du ikke blir invitert i bryllup? Eller for å snu på det: Er du virkelig så populær at du blir invitert i alle brylluper der det hadde vært naturlig å gi en oppmerksomhet?''

I farten kan jeg huske ett bryllup, det var datteren av mine foreldres tidligere naboer som giftet seg, der ble mitt navn satt på en gave. Uten min viten. Og jeg har sendt blomster til en tidligere venninne i hennes bryllup, uten at jeg var invitert. Så da har jeg nok gitt gave, selv om jeg kanskje ikke tenker blomster direkte som gave.

Ut over det, så har vi i grunnen blitt bedt i de bryllup der det er naturlig å gi gave. For oss, vel og merke. Jeg har ikke registrert noen tidligere naboer eller kolleger som har giftet seg, men det kan de jo ha gjort uten at jeg har fått det med meg. Når venner og slekt gifter seg så har vi blitt invitert, ja.

Om jeg går i bryllup uten gave? Øøøh, har jeg noe som helst sted gitt uttrykk for at jeg gjør det?

Men tillat meg å være overrasket over at noen ikke finner det naturlig å gi gave såfremt det ikke er "billett" til bryllup involvert. Det syns jeg er sært.

[Gjest mora2]

Jeg hadde gitt gave...

[Bookworm]

''Det var gaver fra absolutt alle i nær og fjern familie, venner, naboer, ex-naboer, foreldres venner - you name it :-)''

Følte du det påtrengende med gaver all den tid dere ønsket dere et stille og intimt bryllup?

Nå var det ikke meg du svarte, men vi hadde et tilsvarende lite bryllup, og fikk gaver fra massevis av folk.

Følte det ikke påtrengende, vi valgte et lite bryllup av økonomiske grunner. Hadde ikke råd til et tradisjonelt bryllup med påfølgende fest, men vi ønsket veldig gjerne å gifte oss.

Det er klart at hvis personer velger lite bryllup pga ikke ønsket oppmerksomhet, stiller saken med gaver seg annerledes vil jeg tro...

[grot]

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gi gave, jeg da, når det er tydelig at man ønsker å holde dette i små dimmensjoner?

Sånn jeg har forstått, så tenker de fleste slik:

- Ved invitasjon, så gir man en gave ca verdien på kuverten når man skal i selskapet

- Får man invitasjon, men ikke kan komme, gir man en litt rimeligere gave

- Får man ikke invitasjon, så gir man ikke gave

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal gi gave når man ikke inviteres? Det blir, for meg, like snodig som å komme i selskap uten gave.

Huff for en holdning:-(

Man gir jo en gave for å glede!! Ikke for å betale tilbake de utgiftene brudeparet har...

[Kalevala]

''Det var gaver fra absolutt alle i nær og fjern familie, venner, naboer, ex-naboer, foreldres venner - you name it :-)''

Følte du det påtrengende med gaver all den tid dere ønsket dere et stille og intimt bryllup?

Nei, vi gjorde i grunnen ikke det. Det føltes mer som en hyggelig overraskelse.

Årsaken til at vi ønsket et så lite bryllup er nok begges innadvendte personlighet. Dvs. at vi ikke ønsket den oppmerksomheten man naturlig nok blir gjenstand for i et større bryllup.

Det med gavene var en mer indirekte form for oppmerksomhet som er lettere å takle.

[tzatziki1365380058]

Det hadde ikke ramlet meg inn å ikke gi gave til søskenenen mine da de giftet seg, uansett hvor lite bryllup de hadde hatt.

I forhold til søsken, ville jeg absolutt ikke gitt billigere gave, heller, selv om vi ikke hadde blitt initert.

På samme måte gir vi gaver til andre store dager, runde bursdager feks, uansett om de velger å ha fest. Noen liker store feiringer, andre gjør det ikke. Men gave får de uansett, når det er så nær familie det er snakk om!

[AneM1365380603]

Nei, vi gjorde i grunnen ikke det. Det føltes mer som en hyggelig overraskelse.

Årsaken til at vi ønsket et så lite bryllup er nok begges innadvendte personlighet. Dvs. at vi ikke ønsket den oppmerksomheten man naturlig nok blir gjenstand for i et større bryllup.

Det med gavene var en mer indirekte form for oppmerksomhet som er lettere å takle.

Vi snakket lenge om hvilket bryllup vi ville ha av ganske lik årsak som dere. Egentlig ville vi jo bare gifte oss Ingen av oss ønsket for mye oppmerksomhet, og da føltes det litt unaturlig å invitere fjerne slektninger. Vi følte det naturlig å ha med nær familie, så da ble det sånn.

Vi ble også overveldet av alle gavene vi fikk fra andre. Jeg synes det var både rørende og koselig at de ga en oppmerksomhet.

[Kalevala]

Vi snakket lenge om hvilket bryllup vi ville ha av ganske lik årsak som dere. Egentlig ville vi jo bare gifte oss Ingen av oss ønsket for mye oppmerksomhet, og da føltes det litt unaturlig å invitere fjerne slektninger. Vi følte det naturlig å ha med nær familie, så da ble det sånn.

Vi ble også overveldet av alle gavene vi fikk fra andre. Jeg synes det var både rørende og koselig at de ga en oppmerksomhet.

''Egentlig ville vi jo bare gifte oss :)''

Nemlig :-)

[caprice]

Da søsteren min giftet seg var det kun forlovere til stede - altså ikke en gang mine foreldre. Selvsagt ga vi dem en gave - det er jo søsteren min!!! Den hadde verken blitt større eller mindre om vi hadde blitt/ikke ble invitert.

[Gjest Sjømila]

Jeg mener det er en selvfølge at dere gir en gave, all den tid vi snakker om søsken. Men gaven kan være litt mindre enn hvis de slo på stortromma, og den kan også leveres ved første naturlige anledning (må ikke gis på bryllupsdagen/selve markeringen). Dere må jo gratulere skikkelig uansett, et kort er naturlig og en fin gave også naturlig syns jeg.

Da vi gifta oss hadde vi kun foreldre og søsken. Vi fikk gaver fra noen av våre nærmeste venner, besteforeldre og noen tanter og onkler i ettertid. Det var bare koselig.

[Mirabell]

Jeg syns det er en selvfølge å gi bryllupspresang til en søster eller bror, helt uavhengig av hvem de inviterer. Man gir da gave fordi de inngår ekteskap! Det er da ingen plikt å ha selskap! Men den andre broren din har heller ingen grunn til å bli sur for at DU ikke gir gave, han kan jo gjøre som han vil.

[Lillemus]

Om av søstrene mine hadde giftet seg og hatt et bittelite selskap med kun forlovere så hadde jeg selvfølgelig kjøpt gave alikevel!!!

[Gjest Sjømila]

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gi gave, jeg da, når det er tydelig at man ønsker å holde dette i små dimmensjoner?

Sånn jeg har forstått, så tenker de fleste slik:

- Ved invitasjon, så gir man en gave ca verdien på kuverten når man skal i selskapet

- Får man invitasjon, men ikke kan komme, gir man en litt rimeligere gave

- Får man ikke invitasjon, så gir man ikke gave

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal gi gave når man ikke inviteres? Det blir, for meg, like snodig som å komme i selskap uten gave.

Man gir gave for å gratulere. Ikke for å takke for et selskap. Gir du ikke søsken og familie bursdagsgaver heller hvis de ikke ber deg i selskap? Hva med et kort, burde man ikke gi et søsken (nærmere familie kommer man ikke) et gratulasjonskort på bryllupsdagen heller? Ønsker man dem ikke lykke til og alt godt fordi man ikke er invitert i selskap?

Jeg forstår ikke holdningen din, jeg gir ofte gaver til familie og venner uten at jeg er invitert på noen som helst slags fest. Å ikke gi til et søsken som gifter seg er bare utrolig smålig. innskriver risikerer jo å bli uvenner med to brødre pga et gjerrig prinsipp. Hun/han kan vel gi en billig/liten gave? På slike dager er det gjerne tanken som teller.

[Gjest også en mamma]

Gir du ikke gave til f.eks naboer som gifter seg heller? Kolleger?

Nære venner som kun har bryllup med familie? Det er da hundreogørten settinger der jeg syns det er naturlig å gi en oppmerksomhet uten å være invitert i bryllup.

På arbeidsplassen har det vært vanlig at vi samler inn til en gave felles, og det er jeg selvsagt med på. Det blir noe annet.

Jeg har også gitt til en veldig god nabo / vennepar en gang, selv om vi ikke var invitert.

Men til nærmeste familie? Når de ikke inviterer oss? Hvorfor skulle jeg det?

[Gjest også en mamma]

Jeg ser for meg at følgende kan ha skjedd:

- Tanken var å invitere kun foreldre og forlovere, av en eller annen grunn (f.eks. at ved å inkludere søsken, ville innslaget fra den ene familien blitt mye større enn fra den andre)

- Bruden MÅ ha søsteren sin som forlover, fordi de står hverandre svært nær, eller fordi en eller annen (søsteren, moren hennes, ...) ellers blir fornærmet

- Dilemmaet "løses" dermed ved at broren din også velger ut en av sine søsken som forlover. Brudgommen er mann og mangler evnen til å se for seg at dette kan bli noen stor sak, og skjønner ikke at dette ser annerledes ut "utenfra".

Eller noe i den retning.

Det har vært en million innlegg her om hvordan styrete slektninger eller familieintriger kan legge føringer for hva som går eller ikke i et bryllup, så det kan godt hende at broren din sitter relativt uforskyldt i et hjørne og ikke skjønner bæret.

Det kan selvfølgelig også hende at han er en ufølsom dust.

Jeg tror nok godt det scenariet du beskriver kan være korrekt i denne situasjonen. Ser ikke bort i fra det. Nå er det sånn at jeg tror ikke broren min er noen dust, men av forskjellige årsaker har vi bare ikke noe særlig kontakt. Veldig forskjellige, og med veldig forskjellige partnere / ektefeller.

[Katt-ja]

På arbeidsplassen har det vært vanlig at vi samler inn til en gave felles, og det er jeg selvsagt med på. Det blir noe annet.

Jeg har også gitt til en veldig god nabo / vennepar en gang, selv om vi ikke var invitert.

Men til nærmeste familie? Når de ikke inviterer oss? Hvorfor skulle jeg det?

''Men til nærmeste familie? Når de ikke inviterer oss? Hvorfor skulle jeg det?''

Fordi du er glad i dem? Men du er kanskje ikke det?

Jeg er enig i at det kanskje var litt rart at dere ikke var invitert, men hvis jeg hadde vært i samme situasjon (med mine familie-relasjoner) så hadde jeg hatt lyst til å gi en gave.

[laban]

Jeg tror nok godt det scenariet du beskriver kan være korrekt i denne situasjonen. Ser ikke bort i fra det. Nå er det sånn at jeg tror ikke broren min er noen dust, men av forskjellige årsaker har vi bare ikke noe særlig kontakt. Veldig forskjellige, og med veldig forskjellige partnere / ektefeller.

Jeg tror heller ikke han er noen dust, jeg mente bare at det kan jo ikke _utelukkes_ at han mener noe / prøver å si noe "mer" med dette, sånn indirekte. Men det er ikke det vanlige, i hvert fall ikke for menn!

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men hva om de av søsknene som ikke er invitert, spleiser på gave? Forlover-broren må kanskje trå til litt mer...

[Gjest også en mamma]

''Men til nærmeste familie? Når de ikke inviterer oss? Hvorfor skulle jeg det?''

Fordi du er glad i dem? Men du er kanskje ikke det?

Jeg er enig i at det kanskje var litt rart at dere ikke var invitert, men hvis jeg hadde vært i samme situasjon (med mine familie-relasjoner) så hadde jeg hatt lyst til å gi en gave.

Ja - og jeg har altså ikke lyst til å gi gave. Vi er ikke uvenner, men har heller ikke noe særlig kontakt. Treffes noen ganger i året hos foreldrene våre. That's it.

[Gjest også en mamma]

Jeg tror heller ikke han er noen dust, jeg mente bare at det kan jo ikke _utelukkes_ at han mener noe / prøver å si noe "mer" med dette, sånn indirekte. Men det er ikke det vanlige, i hvert fall ikke for menn!

Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men hva om de av søsknene som ikke er invitert, spleiser på gave? Forlover-broren må kanskje trå til litt mer...

Huff da. :-) Det er akkurat DET forlover-broren vil... og jeg reserverer meg. Han er yngst av oss, har lite inntekt, og jeg mistenker at han syns det vil være litt flaut å dukke opp der med kanskje en litt rimelig gave, og så ingen gaver fra søstre. Da bedre å være overbringeren av en storslagen gave som søstrene har vært med og spleiset på.

Min søster er i tvil, og kan nok bli med på felles gave, i hvertfall hvis jeg blir med. Men jeg syns at hver og en må ta avgjørelsen på egenhånd.

Før denne tråden hadde det ikke streifet meg at brudeparet kunne bli fornærmet over at de ikke får gave. Jeg var mest opptatt av min andre bror, som er sur fordi jeg ikke vil spytte i penger...

[Gjest også en mamma]

Det er vel stor sannsynlighet for at du ihvertfall blir oppfattet som at du er fornærmet over å ikke bli bedt.

Det kan nok hende. Men jeg er jo ikke det, da. Så sånn sett tenker jeg at det er ikke mitt problem om andre måtte tro at jeg var blitt fornærmet. ;-)