Om bryllup og gave - litt utenfor tema

[Gjest også en mamma]

Nei vettu hva! Du ER egentlig litt fornærmet over at du ikke er invitert?

Nei, jeg er ikke det. Jeg var bare glad til, for jeg liker ikke sånne tilstelninger. Dessuten syns jeg at brudeparet er nærmest ufyselige. De benytter nå enhver anledning til å fortelle at de skal slett ikke ha noe tradisjonelt bryllup, og hvor idiotisk og latterlig det er med sånne tradisjonelle bryllup. Dette til tross for at de begge var i vår søsters bryllup for 4 år siden, og min bror også i mitt bryllup for 8 år siden. Dette var jo sånne tradisjonelle bryllup som de nå etter egne utsagn avskyr.

Det eneste jeg syns er at det er litt teit å bare invitere noen av søsken. Min søster tar seg bittelitt nær av det, tror jeg. Jeg syns det virker veldig som om de forsøker på litt "splitt og hersk" gjennom å sortere søsken i "nære" og "ikke fullt så nære". Og det er helt greit, jeg og han ER ikke så nære - og derfor ser jeg ingen grunn til å gi gave heller.

[Gjest også en mamma]

Hm, litt dårlig formulert:

Å reise bort og gifte seg i stillhet/gå på rådhuset og ordne papirer (altså gifte seg) - det kan jeg på en måte forstå om det handler om hastverk, dårlig økonomi osv.

Å ha et bryllup med foreldre og deler av søskenflokken, det skjønner jeg nok ikke helt. I dette tilfellet er det 2 av hans søsken som ikke er invitert, mens hennes søster og hans bror er med i kraft av å være forlovere.

Å ha et bryllup uten å overhode markere dette, sånn i "kirke-bryllup-forstand", det skjønner jeg ikke helt. Fordi jeg synes en slik dag er en stor dag, en festdag, og jeg liker å markere fest sammen med folk jeg er glad i.

Jeg respekterer dog at andre gjør ting annerledes.

Vi er veldig på linje her, ja. Jeg mener at når man velger ut en av tre søsken, da har man gjort et valg som går ut over det å delta i bryllup. Da har de valgt hvilke søsken de ønsker å ha som "nære". Og det er deres valg. Hadde jeg blitt invitert hadde jeg motvillig gått - fordi jeg hadde følt at jeg måtte. Men nå er jeg ikke invitert, og syns i grunnen at det var det greieste.

[Gjest også en mamma]

Jøss, snodig type, han broren din!

Hva sier søstra di, da?

Og at broren din, som skal være forlover, skal ha gave er jo helt naturlig, men hvorfor han blir sur skjønner jeg ikke helt. Hadde han tenkt at du skulle være med på å spleise på noe, kanskje?

Nei, jeg hadde ikke gitt noe her, gitt, dette skurrer.

Jepp, broren hadde tenkt at vi skulle spleise. Han har dårlig økonomi og så vel sjansen til å presentere en råflott gave - ja og så med noen ekstra navn på kortet.

[AAA]

På arbeidsplassen har det vært vanlig at vi samler inn til en gave felles, og det er jeg selvsagt med på. Det blir noe annet.

Jeg har også gitt til en veldig god nabo / vennepar en gang, selv om vi ikke var invitert.

Men til nærmeste familie? Når de ikke inviterer oss? Hvorfor skulle jeg det?

Eller så kan man snu på det. Hvorfor må det på død og liv være en invitasjon i andre enden av en presang?

Dette er rar holdning, uansett hva du sier. Jeg tror det liggen en annen agenda bak. Og det er jo fair enough, men da er det dumt å framstille det som om dette bare handler om en bryllupsgave. Du har jo fått så enstemmige tilbakemeldinger som det går an å få på at det både er vanlig, allminnelig folkeskikk, forventet og selvsagt å gi en gave i en sånn situasjon. Hvis det var bare gaven det dreide seg om, så hadde du vel tatt hintet for lenge siden. Men dette betyr tydeligvis noe mer for deg. Igjen: Fair enough, men da dreier det seg jo faktisk om noe annet enn bare gaven.

[sant å si]

Ja - og jeg har altså ikke lyst til å gi gave. Vi er ikke uvenner, men har heller ikke noe særlig kontakt. Treffes noen ganger i året hos foreldrene våre. That's it.

Nei, men så la vær å gi gave, da!

Nå har denne tråden surret og gått, og de fleste syns det er skikk og bruk å gi gave til nære familiemedlemmer, selv om man ikke blir bedt.

Du mener noe annet. Greit. Vi har fått det med oss nå. Finito.

[AneM1365380603]

Nei, men så la vær å gi gave, da!

Nå har denne tråden surret og gått, og de fleste syns det er skikk og bruk å gi gave til nære familiemedlemmer, selv om man ikke blir bedt.

Du mener noe annet. Greit. Vi har fått det med oss nå. Finito.

Ja, sant. Hvis det byr henne så i mot å gi en gave får hun bare la være.

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gi gave, jeg da, når det er tydelig at man ønsker å holde dette i små dimmensjoner?

Sånn jeg har forstått, så tenker de fleste slik:

- Ved invitasjon, så gir man en gave ca verdien på kuverten når man skal i selskapet

- Får man invitasjon, men ikke kan komme, gir man en litt rimeligere gave

- Får man ikke invitasjon, så gir man ikke gave

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal gi gave når man ikke inviteres? Det blir, for meg, like snodig som å komme i selskap uten gave.

''- Får man ikke invitasjon, så gir man ikke gave

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal gi gave når man ikke inviteres? Det blir, for meg, like snodig som å komme i selskap uten gave.''

Helt uenig med deg, jeg har gitt gaver til mange som har giftet seg uten at jeg har vært invitert i bryllup. Det har vært både kolleger, venner, litt fjernere familie og flere. Og søsken ville selvfølgelig fått en fin gave om de giftet seg, uansett bryllup og invitasjoner. Hvorvidt de har hatt stort eller lite bryllup har da ikke hatt noe å si.

[....AV]

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gi gave, jeg da, når det er tydelig at man ønsker å holde dette i små dimmensjoner?

Sånn jeg har forstått, så tenker de fleste slik:

- Ved invitasjon, så gir man en gave ca verdien på kuverten når man skal i selskapet

- Får man invitasjon, men ikke kan komme, gir man en litt rimeligere gave

- Får man ikke invitasjon, så gir man ikke gave

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal gi gave når man ikke inviteres? Det blir, for meg, like snodig som å komme i selskap uten gave.

Man gir da ikke gave som en takk fordi man får komme på fest?

Vi har gitt bryllupsgaver til en rekke venner og slektninger som har giftet seg selv om vi ikke har vært invitert i selskapet. Når folk jeg kjenner godt og er glad i gifter seg, gir jeg en gave uansett om jeg skal i selskapet eller ikke.

Jeg har også gitt dåpsgave uten å være i dåpen, jeg gir ofte fødselsdagsgaver uten å være invitert på fest osv.

[Gjest Wita]

Jeg forstår deg på en måte. Å gifte meg uten å invitere alle søsken kunne ikke falle meg inn. Det er spesielt synes jeg å invitere en av søskenene som får det ærefulle oppdrag å være fadder og så utelate de andre søskene.

Greit nok å ønske et lite brylupp, men da bør man enten invitere alle søsken eller ingen.

Skjønner at du blir sur og at du har lyst til å vise det, men du kommer likevel best ut av det ved å gi en gave.

Om den ene er smålig, behøver ikke du å være det. Familien skal man ha livet ut.

[Gjest Trøndertøusa]

Hadde jeg vært din bror, ville jeg ristet på hodet og tidd stilt:-(

Du kan jo ikke mene at du vurderer å la være å kjøpe gave??

[tzatziki1365380058]

Vi er veldig på linje her, ja. Jeg mener at når man velger ut en av tre søsken, da har man gjort et valg som går ut over det å delta i bryllup. Da har de valgt hvilke søsken de ønsker å ha som "nære". Og det er deres valg. Hadde jeg blitt invitert hadde jeg motvillig gått - fordi jeg hadde følt at jeg måtte. Men nå er jeg ikke invitert, og syns i grunnen at det var det greieste.

Jeg synes han har gjort et helt logisk valg, jeg. Han har en bror og to søstre, og dersom en av dem skulle være forlover, så måtte det naturligvis bli broren. Det er ikke SÅ vanlig å ha forlover av motsatt kjønn, og det ville vært vanskelig å velge en av dere jenter, siden dere altså er to.

Broren din har da ikke valgt at han vil ha kontakt med broren, men ikke med dere - de har valgt et bryllup med bare foreldre og forlovere, og så valgte de altså søsken som forlovere. Det er som forlover din bror er invitert, ikke som bror.

Men at du er sur lyser jo lang vei - både på broren din, som ønsker et lite, utradisjonelt bryllup i stedet for store tradisjonelle som du og din søster valgte - det virker som om du tar det som en personlig fornærmelse på det du skriver over her. I tillegg er du sur på broren din, som mener at dere bør spytte i, siden du tror motivasjonen hans er å sole seg i deres glans.

Jeg skal være enig med deg i en ting - det er ikke veldig naturlig at du og din søster spleiser med broren din på gave. Han er tross alt forlover. Men det er HELT unaturlig å ikke gi gave til søsken når de gifter seg, uansett hvordan de velger å feire.

Greit nok at dere ikke er mye sammen, men dere er tross alt søsken.

[laban]

Jeg forstår deg på en måte. Å gifte meg uten å invitere alle søsken kunne ikke falle meg inn. Det er spesielt synes jeg å invitere en av søskenene som får det ærefulle oppdrag å være fadder og så utelate de andre søskene.

Greit nok å ønske et lite brylupp, men da bør man enten invitere alle søsken eller ingen.

Skjønner at du blir sur og at du har lyst til å vise det, men du kommer likevel best ut av det ved å gi en gave.

Om den ene er smålig, behøver ikke du å være det. Familien skal man ha livet ut.

Fadder er ved barnedåp. I bryllup har man forlover.

Sorry, måtte bare... :-))

[Gjest Wita]

Fadder er ved barnedåp. I bryllup har man forlover.

Sorry, måtte bare... :-))

Ja, det ble visst en feil der ja :-)

[morsan]

Fadder er ved barnedåp. I bryllup har man forlover.

Sorry, måtte bare... :-))

Men det kunne vel tenkes opptil flere brudefolk som kunne hatt befov for fadder, eller støttekontakt om du vil;-)

[Gjest også en mamma]

Hadde jeg vært din bror, ville jeg ristet på hodet og tidd stilt:-(

Du kan jo ikke mene at du vurderer å la være å kjøpe gave??

Jeg vurderer det ikke. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke kjøper gave. Og jeg vil bli overrasket dersom de tar seg nær av det.

[Gjest også en mamma]

Eller så kan man snu på det. Hvorfor må det på død og liv være en invitasjon i andre enden av en presang?

Dette er rar holdning, uansett hva du sier. Jeg tror det liggen en annen agenda bak. Og det er jo fair enough, men da er det dumt å framstille det som om dette bare handler om en bryllupsgave. Du har jo fått så enstemmige tilbakemeldinger som det går an å få på at det både er vanlig, allminnelig folkeskikk, forventet og selvsagt å gi en gave i en sånn situasjon. Hvis det var bare gaven det dreide seg om, så hadde du vel tatt hintet for lenge siden. Men dette betyr tydeligvis noe mer for deg. Igjen: Fair enough, men da dreier det seg jo faktisk om noe annet enn bare gaven.

Altså - grunnen til at jeg spurte var at jeg oppfattet min bror som "urimelig". Greit nok at han kjøper gave, men å nærmest kreve at jeg skulle være med å spleise, det likte jeg ikke. Jeg så det som en selvfølge at jeg ikke kjøper gave når jeg ikke er invitert - og det mener jeg fortsatt.

Det handler ikke om å "ta hintet". Jeg ville bare høre andres meninger. Det er ingen skjulte agendaer for meg. Jeg mener helt ærlig og enkelt følgende:

Jeg kjøper gaver til personer som står meg nær og / eller inviterer meg i bryllup.

Min bror står meg ikke spesielt nært, og han inviterte meg ikke. Ergo ingen gave. Jeg mener også at hvis han tar seg nær av det så er det hans problem - og hvis det var viktig for han å styrke samhold eller noe mellom søsken burde han invitert alle. For meg er dette ikke viktig. Jeg har i grunnen aldri stått han spesielt nær, til det er vi for forskjellige (og en del aldersforskjell), og ikke minst har vi svært ulike partnere og liv forøvrig. Det har aldri vært naturlig for oss å omgås.

Jeg ser derfor ikke noe poeng i å "strekke ut en hånd" i håp om å komme han nærmere. Han betyr ikke så mye for meg, egentlig.

[Mirabell]

Altså - grunnen til at jeg spurte var at jeg oppfattet min bror som "urimelig". Greit nok at han kjøper gave, men å nærmest kreve at jeg skulle være med å spleise, det likte jeg ikke. Jeg så det som en selvfølge at jeg ikke kjøper gave når jeg ikke er invitert - og det mener jeg fortsatt.

Det handler ikke om å "ta hintet". Jeg ville bare høre andres meninger. Det er ingen skjulte agendaer for meg. Jeg mener helt ærlig og enkelt følgende:

Jeg kjøper gaver til personer som står meg nær og / eller inviterer meg i bryllup.

Min bror står meg ikke spesielt nært, og han inviterte meg ikke. Ergo ingen gave. Jeg mener også at hvis han tar seg nær av det så er det hans problem - og hvis det var viktig for han å styrke samhold eller noe mellom søsken burde han invitert alle. For meg er dette ikke viktig. Jeg har i grunnen aldri stått han spesielt nær, til det er vi for forskjellige (og en del aldersforskjell), og ikke minst har vi svært ulike partnere og liv forøvrig. Det har aldri vært naturlig for oss å omgås.

Jeg ser derfor ikke noe poeng i å "strekke ut en hånd" i håp om å komme han nærmere. Han betyr ikke så mye for meg, egentlig.

Det er klart du kan gjøre som du vil, det er urimelig av broren din å forlange at du skal være med å spleise på gave. Du står fritt til å la vær å kjøpe gave (eller evt. kjøpe noe helt annet enn den ha hadde tenkt at du skulle være med på).

På den annen side virker det uvanlig å ikke gi bryllupspresang til broren sin, men det er ingen her inne som vet stort om ham eller forholdet du har til ham. Det er tydeligvis ikke så nært, og det er vel "fair enough", spør du meg.

[Gjest også en mamma]

Jeg synes han har gjort et helt logisk valg, jeg. Han har en bror og to søstre, og dersom en av dem skulle være forlover, så måtte det naturligvis bli broren. Det er ikke SÅ vanlig å ha forlover av motsatt kjønn, og det ville vært vanskelig å velge en av dere jenter, siden dere altså er to.

Broren din har da ikke valgt at han vil ha kontakt med broren, men ikke med dere - de har valgt et bryllup med bare foreldre og forlovere, og så valgte de altså søsken som forlovere. Det er som forlover din bror er invitert, ikke som bror.

Men at du er sur lyser jo lang vei - både på broren din, som ønsker et lite, utradisjonelt bryllup i stedet for store tradisjonelle som du og din søster valgte - det virker som om du tar det som en personlig fornærmelse på det du skriver over her. I tillegg er du sur på broren din, som mener at dere bør spytte i, siden du tror motivasjonen hans er å sole seg i deres glans.

Jeg skal være enig med deg i en ting - det er ikke veldig naturlig at du og din søster spleiser med broren din på gave. Han er tross alt forlover. Men det er HELT unaturlig å ikke gi gave til søsken når de gifter seg, uansett hvordan de velger å feire.

Greit nok at dere ikke er mye sammen, men dere er tross alt søsken.

Jeg er litt sur på forlover-broren min, ja, det innrømmer jeg. Jeg syns han - som forlover - må kjøpe sin egen gave, uten å blande inn andre. Det er greit nok at han SPØR om vi vil være med på gave, men da må han også ta et nei for et nei.

For meg var denne saken helt ukomplisert inntil forlover-broren begynte å lage bråk. Jeg ser det som selvfølgelig at jeg ikke gir gave - og hadde ikke lagt noen ytterligere følelser i det. Jeg ER faktisk ikke sur for at jeg ikke ble invitert. Det er helt greit. De har valgt sitt.

Det jeg også er litt irritert (men ikke sur) over er at brudeparet så til de grader rakker ned på andres måte å gifte seg på. Det syns jeg er så unødvendig. Det må gå an å si at man vil ha det slik og sånn uten at man må finne alt mulig negativt med andres bryllup. Spesielt når "andre" er ens egne søsken. Det skaper jo bare negativ stemning. Som den søsteren som giftet meg først syns jeg jo det er ganske kjedelig nå å høre hvor idiotisk alt var i mitt bryllup, hvor mye min bror og "alle andre" kjedet seg og vantrivdes, høre kritikken av svigerfamilien min, hvor latterlig ting var, og så videre.

[Gjest storesøsteren]

Hadde min bror valgt å ha et lite bryllup, så hadde vi søsknene vært selvskrevne gjester allikevel .

Mendersomatte han mot formodning ikke hadde bedt oss, så hadde jeg kjøpt gave fordet

Vi er en veldig sammenspleiset familie.

[Lillemus]

Altså - grunnen til at jeg spurte var at jeg oppfattet min bror som "urimelig". Greit nok at han kjøper gave, men å nærmest kreve at jeg skulle være med å spleise, det likte jeg ikke. Jeg så det som en selvfølge at jeg ikke kjøper gave når jeg ikke er invitert - og det mener jeg fortsatt.

Det handler ikke om å "ta hintet". Jeg ville bare høre andres meninger. Det er ingen skjulte agendaer for meg. Jeg mener helt ærlig og enkelt følgende:

Jeg kjøper gaver til personer som står meg nær og / eller inviterer meg i bryllup.

Min bror står meg ikke spesielt nært, og han inviterte meg ikke. Ergo ingen gave. Jeg mener også at hvis han tar seg nær av det så er det hans problem - og hvis det var viktig for han å styrke samhold eller noe mellom søsken burde han invitert alle. For meg er dette ikke viktig. Jeg har i grunnen aldri stått han spesielt nær, til det er vi for forskjellige (og en del aldersforskjell), og ikke minst har vi svært ulike partnere og liv forøvrig. Det har aldri vært naturlig for oss å omgås.

Jeg ser derfor ikke noe poeng i å "strekke ut en hånd" i håp om å komme han nærmere. Han betyr ikke så mye for meg, egentlig.

''Jeg kjøper gaver til personer som står meg nær og / eller inviterer meg i bryllup.''

Så om det er spleis til bryllupsgave til noen på jobben så deltar du ikke under argumentet:"Jeg blir ikke bedt i selskapet."???