Om bryllup og gave - litt utenfor tema

[Gjest Trøndertøusa]

Er sikker på at det er mange fler, enn bare meg, som skjønner at du ikke er invitert:-)

Minner om en tenåring i trass-alderen:-)

Lykke til..

[hidi, the scorpion]

Jeg er litt sur på forlover-broren min, ja, det innrømmer jeg. Jeg syns han - som forlover - må kjøpe sin egen gave, uten å blande inn andre. Det er greit nok at han SPØR om vi vil være med på gave, men da må han også ta et nei for et nei.

For meg var denne saken helt ukomplisert inntil forlover-broren begynte å lage bråk. Jeg ser det som selvfølgelig at jeg ikke gir gave - og hadde ikke lagt noen ytterligere følelser i det. Jeg ER faktisk ikke sur for at jeg ikke ble invitert. Det er helt greit. De har valgt sitt.

Det jeg også er litt irritert (men ikke sur) over er at brudeparet så til de grader rakker ned på andres måte å gifte seg på. Det syns jeg er så unødvendig. Det må gå an å si at man vil ha det slik og sånn uten at man må finne alt mulig negativt med andres bryllup. Spesielt når "andre" er ens egne søsken. Det skaper jo bare negativ stemning. Som den søsteren som giftet meg først syns jeg jo det er ganske kjedelig nå å høre hvor idiotisk alt var i mitt bryllup, hvor mye min bror og "alle andre" kjedet seg og vantrivdes, høre kritikken av svigerfamilien min, hvor latterlig ting var, og så videre.

En forlover bør definitivt kjøpe en egen gave. Synes det er uhørt at han ber deg om å spleise.

På den andre side, så hadde jeg kjøpt en gave til min brors bryllup, uansett;)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg vurderer det ikke. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke kjøper gave. Og jeg vil bli overrasket dersom de tar seg nær av det.

Er det bare det du bryr deg om? Om de tar seg nær av ikke å få gave? Ønsker du ikke å glede dem?

Jeg må si at med din innstilling, så er det ikke rart at du ikke er bedt.

[tzatziki1365380058]

Jeg er litt sur på forlover-broren min, ja, det innrømmer jeg. Jeg syns han - som forlover - må kjøpe sin egen gave, uten å blande inn andre. Det er greit nok at han SPØR om vi vil være med på gave, men da må han også ta et nei for et nei.

For meg var denne saken helt ukomplisert inntil forlover-broren begynte å lage bråk. Jeg ser det som selvfølgelig at jeg ikke gir gave - og hadde ikke lagt noen ytterligere følelser i det. Jeg ER faktisk ikke sur for at jeg ikke ble invitert. Det er helt greit. De har valgt sitt.

Det jeg også er litt irritert (men ikke sur) over er at brudeparet så til de grader rakker ned på andres måte å gifte seg på. Det syns jeg er så unødvendig. Det må gå an å si at man vil ha det slik og sånn uten at man må finne alt mulig negativt med andres bryllup. Spesielt når "andre" er ens egne søsken. Det skaper jo bare negativ stemning. Som den søsteren som giftet meg først syns jeg jo det er ganske kjedelig nå å høre hvor idiotisk alt var i mitt bryllup, hvor mye min bror og "alle andre" kjedet seg og vantrivdes, høre kritikken av svigerfamilien min, hvor latterlig ting var, og så videre.

Jeg synes forlover-broren din bør kjøpe sin egen gave.

Jeg synes det er tullete og ubetenksomt av han som skal gifte seg å rakke ned på andres måter å feire bryllup på.

Jeg synes at du tross punkt 2 burde gi gave.