Hvem bes i bryllup?

[Gjest mora2]

Dessuten er togreise både trendy og miljøvennlig:-)

Nå er det vel ganske nytt at togreisetilbys som pakketur fra turoperatører, men ungdommer i alle aldre har jo i årtier reist til sydens land på interrail.

Hadde jo vært helt perfekt for meg dette :0)

[Gjest Elextra]

He, he, ikke sant..

Men bedre sent enn aldri ;0)

Får jo tross alt skattelette ;0)

Eh, skattelette? Hm, ja, så lenge en man har små barn og ikke jobber, kanskje? Men du skal vel ikke gå hjemme i all evighet?

Uansett en stor begivenhet å gifte seg, da, hopp i det du! )

[Gjest mora2]

Eh, skattelette? Hm, ja, så lenge en man har små barn og ikke jobber, kanskje? Men du skal vel ikke gå hjemme i all evighet?

Uansett en stor begivenhet å gifte seg, da, hopp i det du! )

Er hjemmeværende med to små :0)

Og blir nok hjemme noen år til, lille snuppa er kun 18mnd.

Sikkert stas å gifte seg, men har liksom aldri drømt om det..

Men, men, god unnskyldning til å dra på en ferie uten unger da ;0)

[Bookworm]

Slik "flokk"-tankegang hadde vi i forhold til familien, vi, klasket til med alle ordentlige tanter og onkler og søskenbarn, men kuttet ut foreldrenes tanter/onkler (selv om foreldregenerasjonen definitivt mente de burde være med). De nærmeste vennene til middag i tillegg, så pøste vi på med venner til kaffen.

Nå hadde ikke vi noe lite bryllup, da kanskje, vi var ved 85 til middag og ca 110 til kaffe. KJEMPEGØY! :-)

Det er klart at det var drømmen vår også det, å inkludere alle - hele familien og alle vennene våre. Men det hadde vi rett og slett ikke råd til. Men ønsket om å gifte seg gikk på meg og min mann, ikke på ønsket om å ha en heidundrande fest. Så da ble det lite, og det er likevel den største dagen i hele mitt liv:-)

[April]

Jeg har vært i bryllup der 2 av i alt 5 søsken var invitert i bryllupet. Noe uvanlig, ja, men likevel helt naturlig at det ble sånn der og da. De to søsknene som var invitert var ikke forlovere, de var vanlige gjester. Det spesielle var nok at vi er i samme vennekrets, så det var mer som kompis/venninne enn som bror/søster de ble invitert.

De 3 søsknene som ikke ble invitert reagerte ikke på det. De så nok hele selskapet "under ett" og forstod at her er det et rent venneselskap. Vi var 16 stk tilsammen, inkl. brudeparet.

[calendula]

I vårt bryllup var det våre egne barn og et foreldrepar. Bryllupet ble holdt et sted hvor det var vanskelig tilgjengelig for søsken og de andre foreldrene - både lang reise og vanskelig plass å komme til.

[trollemor;o)]

I vår familie er det en selvfølge å be søsken med familie.

[Gjest giftesyk]

Sliter litt vi også.

Min side:

Foreldre

Søster med mann

29 søskenbarn og de fleste er gift samboer

18 tanter og onkler

17 venner som jeg ønsker å be

Hennes side:

Foreldre

Bror med kone

2 søskebarn

2 tanter og onkler

3-4 venner som er naturlig å be

Blir en litt pussig fest dette

[Gjest også en mamma]

Det er dette jeg ikke forstår. "Alle" er enige om at selvsagt inviterer man sine søsken i bryllup. Samtidig er "alle" enige om at man selvsagt gir gave til sine søsken, selv om man ikke er invitert.

Hvor er logikken? Jeg tenker som ViViola - blir man ikke invitert, så er det et slags "signal" også. Det er jo tross alt aller nærmeste familie - og når man inviterer en av tre søsken... da er det vel rimelig "sært" hvis man samtidig greier å bli fornærmet over at de to man ikke så seg bryet verd med å invitere ikke gir gave?

Hvordan kan man eventuelt forvente å få gave, hvis man ikke inviterer sine søsken? AAA skrev i den andre tråden at hun syns jeg var smålig og at det var grusomt av meg å ville "ødelegge" min brors dag. Jeg syns ikke det. Jeg syns han har tatt et valg - og han må da skjønne at det har konsekvenser?

Jeg unnlater jo ikke å gi gave for å "straffe" han, men fordi jeg mener at de har signalisert at bryllupet er en "privatsak" hvor kun de ALLER nærmeste er invitert. Ergo er jeg jo ikke "aller nærmest" - og han kan heller ikke forvente gave.

Forøvrig oppfatter jeg også at det er rimelig sært å invitere 1 av 3 søsken. Jeg har ikke ofte vært borti at folk gjør det på den måten. Som sagt tar jeg meg ikke nær av å bli invitert, det er helt i orden, jeg er ikke så begeistret for bryllup og lignende uansett. (Men jeg ville helt klart tatt meg nær av det hvis jeg ble invitert og fikk "lov" til å betale min egen mat.... DA ville jeg blitt demonstrativ, ja....)

[morsan]

Det er dette jeg ikke forstår. "Alle" er enige om at selvsagt inviterer man sine søsken i bryllup. Samtidig er "alle" enige om at man selvsagt gir gave til sine søsken, selv om man ikke er invitert.

Hvor er logikken? Jeg tenker som ViViola - blir man ikke invitert, så er det et slags "signal" også. Det er jo tross alt aller nærmeste familie - og når man inviterer en av tre søsken... da er det vel rimelig "sært" hvis man samtidig greier å bli fornærmet over at de to man ikke så seg bryet verd med å invitere ikke gir gave?

Hvordan kan man eventuelt forvente å få gave, hvis man ikke inviterer sine søsken? AAA skrev i den andre tråden at hun syns jeg var smålig og at det var grusomt av meg å ville "ødelegge" min brors dag. Jeg syns ikke det. Jeg syns han har tatt et valg - og han må da skjønne at det har konsekvenser?

Jeg unnlater jo ikke å gi gave for å "straffe" han, men fordi jeg mener at de har signalisert at bryllupet er en "privatsak" hvor kun de ALLER nærmeste er invitert. Ergo er jeg jo ikke "aller nærmest" - og han kan heller ikke forvente gave.

Forøvrig oppfatter jeg også at det er rimelig sært å invitere 1 av 3 søsken. Jeg har ikke ofte vært borti at folk gjør det på den måten. Som sagt tar jeg meg ikke nær av å bli invitert, det er helt i orden, jeg er ikke så begeistret for bryllup og lignende uansett. (Men jeg ville helt klart tatt meg nær av det hvis jeg ble invitert og fikk "lov" til å betale min egen mat.... DA ville jeg blitt demonstrativ, ja....)

''"Alle" er enige om at selvsagt inviterer man sine søsken i bryllup. ''

Nei, "alle" er enige om at man ikke deler brudeparets egne søskenflokker når det gjelder innbydelse til bryllupet sitt.

[Mrs. Wallace]

Det er dette jeg ikke forstår. "Alle" er enige om at selvsagt inviterer man sine søsken i bryllup. Samtidig er "alle" enige om at man selvsagt gir gave til sine søsken, selv om man ikke er invitert.

Hvor er logikken? Jeg tenker som ViViola - blir man ikke invitert, så er det et slags "signal" også. Det er jo tross alt aller nærmeste familie - og når man inviterer en av tre søsken... da er det vel rimelig "sært" hvis man samtidig greier å bli fornærmet over at de to man ikke så seg bryet verd med å invitere ikke gir gave?

Hvordan kan man eventuelt forvente å få gave, hvis man ikke inviterer sine søsken? AAA skrev i den andre tråden at hun syns jeg var smålig og at det var grusomt av meg å ville "ødelegge" min brors dag. Jeg syns ikke det. Jeg syns han har tatt et valg - og han må da skjønne at det har konsekvenser?

Jeg unnlater jo ikke å gi gave for å "straffe" han, men fordi jeg mener at de har signalisert at bryllupet er en "privatsak" hvor kun de ALLER nærmeste er invitert. Ergo er jeg jo ikke "aller nærmest" - og han kan heller ikke forvente gave.

Forøvrig oppfatter jeg også at det er rimelig sært å invitere 1 av 3 søsken. Jeg har ikke ofte vært borti at folk gjør det på den måten. Som sagt tar jeg meg ikke nær av å bli invitert, det er helt i orden, jeg er ikke så begeistret for bryllup og lignende uansett. (Men jeg ville helt klart tatt meg nær av det hvis jeg ble invitert og fikk "lov" til å betale min egen mat.... DA ville jeg blitt demonstrativ, ja....)

Nei, "alle" er ikke enige om at man selvsagt inviterer sine søsken i bryllup. Det "alle" er enige om, er at man enten inviterer alle søsknene sine, eller ingen av dem.

[Gjest J.R.-07]

Man ber dem man har lyst til å be, ikke dem man bør me. Så for andre mene hva dem vil.

[Gjest Elextra]

Det er dette jeg ikke forstår. "Alle" er enige om at selvsagt inviterer man sine søsken i bryllup. Samtidig er "alle" enige om at man selvsagt gir gave til sine søsken, selv om man ikke er invitert.

Hvor er logikken? Jeg tenker som ViViola - blir man ikke invitert, så er det et slags "signal" også. Det er jo tross alt aller nærmeste familie - og når man inviterer en av tre søsken... da er det vel rimelig "sært" hvis man samtidig greier å bli fornærmet over at de to man ikke så seg bryet verd med å invitere ikke gir gave?

Hvordan kan man eventuelt forvente å få gave, hvis man ikke inviterer sine søsken? AAA skrev i den andre tråden at hun syns jeg var smålig og at det var grusomt av meg å ville "ødelegge" min brors dag. Jeg syns ikke det. Jeg syns han har tatt et valg - og han må da skjønne at det har konsekvenser?

Jeg unnlater jo ikke å gi gave for å "straffe" han, men fordi jeg mener at de har signalisert at bryllupet er en "privatsak" hvor kun de ALLER nærmeste er invitert. Ergo er jeg jo ikke "aller nærmest" - og han kan heller ikke forvente gave.

Forøvrig oppfatter jeg også at det er rimelig sært å invitere 1 av 3 søsken. Jeg har ikke ofte vært borti at folk gjør det på den måten. Som sagt tar jeg meg ikke nær av å bli invitert, det er helt i orden, jeg er ikke så begeistret for bryllup og lignende uansett. (Men jeg ville helt klart tatt meg nær av det hvis jeg ble invitert og fikk "lov" til å betale min egen mat.... DA ville jeg blitt demonstrativ, ja....)

Som morsan og Mrs. Wallace påpeker har du helt misforstått problemstillingen.

Dessuten synes jeg det er sært å dra en direkte kopling mellom invitasjon og gave. Jeg gir gave til mine søsken til fødselsdagen, enten jeg er invitert i bursdag eller ikke. Til dåp, konfirmasjon og bryllup er det enda mer selvsagt med gave.

[Gjest også en mamma]

Nei, "alle" er ikke enige om at man selvsagt inviterer sine søsken i bryllup. Det "alle" er enige om, er at man enten inviterer alle søsknene sine, eller ingen av dem.

Ja, alle mener "alle eller ingen". Men når man da inviterer bare en av tre? Har ikke han da selv brutt "reglene"? Jeg kan ikke forestille meg at han skulle forvente gave.

[Gjest også en mamma]

''"Alle" er enige om at selvsagt inviterer man sine søsken i bryllup. ''

Nei, "alle" er enige om at man ikke deler brudeparets egne søskenflokker når det gjelder innbydelse til bryllupet sitt.

Det var jo også det som var poenget. Min bror inviterte en av tre søsken. Hvorfor skal da de to som ikke er invitert være "forpliktet" til å gi gave - ellers er man grusom og ond?

[Mrs. Wallace]

Det var jo også det som var poenget. Min bror inviterte en av tre søsken. Hvorfor skal da de to som ikke er invitert være "forpliktet" til å gi gave - ellers er man grusom og ond?

Er det noen som har brukt begrepene grusom og ond i tråden? Det har jeg litt vondt for å tro, men jeg har ikke finlest svarene dine.

[Mrs. Wallace]

Ja, alle mener "alle eller ingen". Men når man da inviterer bare en av tre? Har ikke han da selv brutt "reglene"? Jeg kan ikke forestille meg at han skulle forvente gave.

Først og fremst: jeg synes ikke generelt at det nødvendigvis er noen direkte sammenheng mellom invitasjon og gave. Jeg har gitt bryllupsgave til flere par jeg ikke har blitt invitert i bryllup til, for å gi dem en oppmerksomhet på den store dagen.

Når det er sagt, gjør jeg dette til folk jeg (på et eller annet nivå) setter pris på. Du vet best selv hva slags forhold du har til broren din, og i hvilken grad du vil øke eller minske avstanden mellom dere. Om du vil være "the bigger person" i dette.

Jeg svarte ikke i din tråd, men jeg synes det er sært å ikke gi bryllupsgave til et søsken. Samtidig synes jeg det er like sært å bare invitere noen av søsknene sine i bryllup.

[morsan]

Det var jo også det som var poenget. Min bror inviterte en av tre søsken. Hvorfor skal da de to som ikke er invitert være "forpliktet" til å gi gave - ellers er man grusom og ond?

Grusom og ond er dine ord.

Jeg mener følgende, på to helt adskilte spørsmål:

1. Man gir bryllupsgave til sine søsken, selv om man ikke er invitert, da man gir gave for å gratulere dem med begivenheten og ikke fordi man skal gjøre "gjengjeld" fordi man får seg en fest/middag. Jeg har ikke dermed sagt at _gavenivået_ under enhver omstendighet bør være det samme.

2. Jeg synes det er uhørt å splitte brudeparets egen søskenflokk, eller invitere bare den enes og ikke den andres søsken, i bryllup. (Unntak herfra kan tenkes i mer ekstreme tilfeller med familiefeider eller lignende.) Men man kan gjerne velge å _ikke_ invitere noen av dem, dersom man ønsker et svært lite/stille bryllup.

Dette er det jeg har svart og mener i de to trådene som har handlet om hvert sitt spørsmål.

Når det så gjelder spørsmålet om brorens "brudd" på nr 2 gjør at du "står fritt" i å brytre nr 1, vil jeg si:

Jeg skjønner _veldig_ godt at du reagerer på at ikke alle søsknene ble invitert. Hvorvidt du vil la dette bety at du ikke gir gave, får du nesten avgkøre selv.

Jeg synes at nr 1 burde "gjelde" uansett, men at dere gjerne kan redusere gavenivået. Hvis du sier at dere ikke vil gi fordi det var "han som begynte", så er jo vendettaen i gang.

Hva om han synes at det var _du_ som "begynte"? Du sier jo selv i den andre tråden at dere ikke står hverandre så nære. Jeg ander ikke hva dette skyldes, og du trenger ikke si noe om det heller.

Men kanskje dersom du nå er "the bigger person" og gir en liten gave, kan det bidra til å bygge bro mellom dere? Eller ihvertfall unngå at kløften blir større?

For å sitere Baz Luhrman fra "Wear Sunscreen":

"Don’t waste your time on jealousy, sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind, the race is long, and in the end, it’s only with yourself. "

I samme "sangen" har han også noen ord om ens søsken som er verdt å ta med seg:

"Be nice to your siblings, they are the best link to your past

and the people most likely to stick with you in the future. "

[Mrs. Wallace]

Grusom og ond er dine ord.

Jeg mener følgende, på to helt adskilte spørsmål:

1. Man gir bryllupsgave til sine søsken, selv om man ikke er invitert, da man gir gave for å gratulere dem med begivenheten og ikke fordi man skal gjøre "gjengjeld" fordi man får seg en fest/middag. Jeg har ikke dermed sagt at _gavenivået_ under enhver omstendighet bør være det samme.

2. Jeg synes det er uhørt å splitte brudeparets egen søskenflokk, eller invitere bare den enes og ikke den andres søsken, i bryllup. (Unntak herfra kan tenkes i mer ekstreme tilfeller med familiefeider eller lignende.) Men man kan gjerne velge å _ikke_ invitere noen av dem, dersom man ønsker et svært lite/stille bryllup.

Dette er det jeg har svart og mener i de to trådene som har handlet om hvert sitt spørsmål.

Når det så gjelder spørsmålet om brorens "brudd" på nr 2 gjør at du "står fritt" i å brytre nr 1, vil jeg si:

Jeg skjønner _veldig_ godt at du reagerer på at ikke alle søsknene ble invitert. Hvorvidt du vil la dette bety at du ikke gir gave, får du nesten avgkøre selv.

Jeg synes at nr 1 burde "gjelde" uansett, men at dere gjerne kan redusere gavenivået. Hvis du sier at dere ikke vil gi fordi det var "han som begynte", så er jo vendettaen i gang.

Hva om han synes at det var _du_ som "begynte"? Du sier jo selv i den andre tråden at dere ikke står hverandre så nære. Jeg ander ikke hva dette skyldes, og du trenger ikke si noe om det heller.

Men kanskje dersom du nå er "the bigger person" og gir en liten gave, kan det bidra til å bygge bro mellom dere? Eller ihvertfall unngå at kløften blir større?

For å sitere Baz Luhrman fra "Wear Sunscreen":

"Don’t waste your time on jealousy, sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind, the race is long, and in the end, it’s only with yourself. "

I samme "sangen" har han også noen ord om ens søsken som er verdt å ta med seg:

"Be nice to your siblings, they are the best link to your past

and the people most likely to stick with you in the future. "

Åh, det er liksom alltid riktig å sitere Baz Luhrman-sangen. )

[morsan]

Åh, det er liksom alltid riktig å sitere Baz Luhrman-sangen. )

Ikke sant? ! :-)

Utrolig mange gullkorn i den! :-)