debatt

[Luska]

Jeg har stor forståelse for at folk med anlegg for alvorlige arvelige sykdommer tenker seg ekstra godt om før de får barn, men jeg "kjøper" bare ikke hundesammenligningen! ;-)

Jeg synes dette er to forskjellige diskusjoner.

Ok, da er vi ikke helt enige der. Sånn er det.

)

[laban]

De sover ikke - de bare lader opp!

I know.

Minsten vår var ekspert på å være "enøyd banditt", helt fra han var ferdig med å være typisk nyfødt og bitteliten.

Når vi kikket på ham og håpet han sov, så han på oss med ett øye, mens det andre hadde gitt opp. Han liker fremdeles ikke å gå glipp av noe...

[PieLill]

Ja, det er stor forskjell på hunder og unger. Nettopp derfor syns jeg det var et lite tankekors at de ikke ville bringe hundes gener videre pga. underbitt, mens det liksom var greit å føre arvelig sykdom videre til barna sine. Skulle jo tro man var mindre opptatt av en hunds ve og vel enn barns...

Men som sagt, så er ikke dette noen stor sak for meg, jeg bare nevnte det fordi jeg kom på dette i forbindelse med denne diskusjonen. Som sagt, så støtter jeg IKKE trådstarters syn i saken.

Sammenligningen mellom barn og hunder blir nærmest grotesk for meg.

Å tenke på et barns ve og vel, har ingen ting med å sørge for at det aldri blir født, eller aldri blir til. Å sørge for et barns ve og vel handler om å ta vare på barnet med de forutsetninger, inkludert de problemer barnet måtte ha.

Jeg kjenner mange små og store med ADHD. Men jeg har til dags dato ikke møtt noen som jeg har syntes har hatt et så jævelig og uverdig liv pga sin ADHD at jeg har tenkt at det hadde vært bedre om de aldri var født.

Når man lar vær å avle hunder som har lyter handler det ikke om omsorg for de stakkars valpene som måtte bli født med den samme lyten, men om ren egeninteresse i å få fram hunderaser med visse egenskaper og uten visse andre.

Dyr avler. Mennesker bærer fram sine barn.

mvh

[Gjest minnah]

JEG synes at du definitivt burde passe dine egne saker. No offence, men ærlig talt. Dette har du ingenting med.

Prinsippet kunne man diskutert, men det er tydelig at dette ikke er et tenkt eksempel. Derfor sier jeg som jeg gjør.

[Gjest Spekepølse]

Bokstavbarn er så mangt.

Dette må da bli opp til enhver å vurdere om de føler de har kapasitet eller ikke til å risikere flere "bokstavbarn".

[double]

Ja, jeg har barn.

Og jeg har sett så mange andre familier som virkelig sliter sterkt når det er mye sykdom og diagnoser hos barna sine.

Det er deres valg selvsagt. Men da skal de heller ikke klage så veldig som noen av dem gjør synes jeg.

Det er som regel når boksatvbarna begynner på skolen at problemer/annerledeshet virkelig blir tydelige. En stor del får ikke diagnose før de kommer inn i puberteten eller tenårene, og i tillegg er det mange som ikke får satt noen diagnose før de er voksne.

Du skriver lenger opp her at en bør være obs hvis en vet om noen med diagnoser i slekt/familie. Der er jeg helt enig med deg, bare på en litt annen måte. Det gir foreldrene en mulighet til å være obs på symptomer hos egne barn, så en kan få satt i nødvendige hjelpetiltak tidligst mulig.

Jeg føler meg forøvrig overbevist om at det er mindre syting blant foreldre med bokstavbarn (og andre som har barn med særsilte behov, alvorlig sykdom osv) enn i befolkningen forøvrig.