Disponert for arvelige sykdommer

[Hugmee]

Hvor mye informasjon kan en egentlig forvente fra biologiske foreldre?

Den informasjonen vi har fått vil jeg tro er fra mors egen hukommelse og uten å ha spurt seg fore i resten av familien eller barnefarens familie.

Jeg har nå bestillt legetime til et av barna siden far her i huset er litt urolig. Han er redd for en sykdom som kan være arvelig, men og komme av andre ting. Samtidig ønsket han, om det var mulig, å få testet for andre arvelige sykdommer. Fars begrunnelse er at vi vet så lite om barnets bakgrunn (familiehistorie).

Jeg skjønner fars tankegang, selv er jeg svært lite bekymret. Men å ta den turen til legen koster meg ikke mye så det gjør jeg gjerne for å berolige far.

Noen andre som har fått testet slikt? Hva slags tester kan isåfall gjøres og hva kan de vise?

[krabba1365381136]

Tror det er lite tester å få tatt på et slikt grunnlag. Ofte vet ikke ungdom og voksne hvilke sykdommer som er i familien selvom de er norskfødt av biologiske foreldre.

Be om å få tatt de vanlige blodprøvene ved hjemkomst. HIV, hepatitt, blodsukker og sikkert noen fler. Rtg for tuberkulose osv. så kan du føle deg rimelig trygg. Jeg er trygg på dette ift. mine barn, men er ekstra obs på mitt adoptivbarn.

[Hugmee]

Tror det er lite tester å få tatt på et slikt grunnlag. Ofte vet ikke ungdom og voksne hvilke sykdommer som er i familien selvom de er norskfødt av biologiske foreldre.

Be om å få tatt de vanlige blodprøvene ved hjemkomst. HIV, hepatitt, blodsukker og sikkert noen fler. Rtg for tuberkulose osv. så kan du føle deg rimelig trygg. Jeg er trygg på dette ift. mine barn, men er ekstra obs på mitt adoptivbarn.

Vi tok alle de prøvene da vi kom hjem for snart fire år siden - og alt var bra. Det er mere det som er arvelig og kanskje kan ligge i genene som far bekymrer seg for nå. Får bare snakke med legen når vi er der og høre hva de kan gjøre

[krabba1365381136]

Vi tok alle de prøvene da vi kom hjem for snart fire år siden - og alt var bra. Det er mere det som er arvelig og kanskje kan ligge i genene som far bekymrer seg for nå. Får bare snakke med legen når vi er der og høre hva de kan gjøre

Det er jo det fastlegen skal brukes til. Ta opp ting en lurer på og er bekymret for. Lykke til!

[nedtelling]

Pussig at dette kommer opp nå.. Knerten er veldig opptatt av hva min far døde av (døde i desember 07 av hjertestans) og i dag på sykkelturen våres så snakket vi om gener og arvelighet. og at min bestemor også døde av hjertet sitt.. han har ikke kommet inn på om han kan dø av dette, og vet ikke om han tenker i de baner ennå.. siden han er veldig opptatt av døden, og er redd for at vi snart skal dø, så kommer også kanskje spm om hans gener også??? han er jo bare 7 år,, for håpe at disse dyoe spm vil komme på et mye senere tidspunkt.

[tzatziki1365380058]

Jeg har ikke erfaring fra adopsjon og arvelige sykdommer, men mener prinsippielt at man skal vurdere VELDIG nøye hva slags informasjon om arvelige sykdommer det er smart å få sånn på generell basis. Det gjelder spesielt sykdommer som man pr i dag ikke kan gjøre noe med.

Er det lurt for barnet deres å få vite at det er bærer av et "alzheimer-gen" feks, så lenge det ikke finnes noen indikasjoner på at det er tilfellet, så lenge det ikke er noe man kan gjøre for å unngå utbrudd (så vidt jeg vet, i alle fall), og så lenge man slett ikke vet når sykdommen vil slå til?

Jeg ville vært skeptisk, i alle fall.

Men mulig jeg har misforstått deg. Fastlegen er vel uansett stedet å begynne.

[fillolin]

Jeg tror heller ikke den informasjonen vi får er videre utfyllende, f.eks. fordi alle nære slektninger er relativt unge eller en bare har informasjon om den ene halvparten av den genetiske arven. Men ellers er jeg vel, som andre som har skrevet, noe skeptisk til å skaffe seg informasjon om evt. arvelige sykdommer uten et klart formål, f.eks. at det allerede er symptomer eller tilgjengelig behandling som bør settes inn tidlig. For min egen del er det noen ting jeg synes det er like greit å ikke vite, og det at en er disponert for noe betyr jo på ingen måte at det vil bli et problem. Jeg kjenner ikke situasjonen, men det virker som en god idé å diskutere dette med fastlege, ja, evt. helsesøster eller andre. Spørsmålene er både hva som er mulig og hvilke fordeler og ulemper det er med å finne ut av ting. Lykke til!

[Gjest ChiengMai]

Vi tok alle de prøvene da vi kom hjem for snart fire år siden - og alt var bra. Det er mere det som er arvelig og kanskje kan ligge i genene som far bekymrer seg for nå. Får bare snakke med legen når vi er der og høre hva de kan gjøre

Syns nesten det blir som å holde seg inne i fall man kan bli overkjørt, er liskom ikke sånt de fleste går og tenker på, vel?

[Hugmee]

Syns nesten det blir som å holde seg inne i fall man kan bli overkjørt, er liskom ikke sånt de fleste går og tenker på, vel?

Nei det er ikke noe de fleste går og tenker på. Men de fleste som ikke er adoptivbarn vet en del om sykdomshistorien til familien sin og vet litt mer hva en bør være obs på fordi ting kanskje kan utvikle seg - som f.eks høyt blodtrykk.

Synes ikke jeg kan avfeie fars frykt så vi tok den ekstra turen til legen

[Gjest ChiengMai]

Nei det er ikke noe de fleste går og tenker på. Men de fleste som ikke er adoptivbarn vet en del om sykdomshistorien til familien sin og vet litt mer hva en bør være obs på fordi ting kanskje kan utvikle seg - som f.eks høyt blodtrykk.

Synes ikke jeg kan avfeie fars frykt så vi tok den ekstra turen til legen

Men det du nevner er jo ting vi som adoptivforeldre er klar over allerede før vi får barn, det er liksom en del av de tingene vi må ta stilling til når vi velger å få barn på denne måten.

Ikke for det, en tur til fastlegen kan jo ikke skade. I alle fall ikke om det får fars fokus bort fra det han kan gjøre lite med uansett.

[Hugmee]

Men det du nevner er jo ting vi som adoptivforeldre er klar over allerede før vi får barn, det er liksom en del av de tingene vi må ta stilling til når vi velger å få barn på denne måten.

Ikke for det, en tur til fastlegen kan jo ikke skade. I alle fall ikke om det får fars fokus bort fra det han kan gjøre lite med uansett.

Helt sant det.

Men turen til legen beroliget hvertfall far, så da var den verdt det selvom det ikke var så mye legen kunne gjøre.

[Gjest ChiengMai]

Helt sant det.

Men turen til legen beroliget hvertfall far, så da var den verdt det selvom det ikke var så mye legen kunne gjøre.

I denne sammenhengen var vel det å berolige far det viktigste, så da var det sikkert lurt med det legebesøket selv om legen ikke kunne gjøre stort. :-)