uskifta bo - hva er det egentlig?

[bb71]

Jeg er en av arvingene etter en tante. Hennes sønn døde før henne og hun hadde derfor ingen livsarving. Fikk beskjed om at hun satt i uskifta bo, men er ikke uskifta bo bare når man har livsarvinger (barn)?

Jeg spurte forsiktig bostyrer, men fikk ikke noe godt svar og man skal jo ikke spørre for mye når man er arving synes jeg. Best å bare nikke og smile og være stille som mus.... ;-)

Noen her har sikkert et godt svar!?!?

[morsan]

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-004.html

Kan sitte i uskifte lell

[bb71]

http://www.lovdata.no/all/tl-19720303-005-004.html

Kan sitte i uskifte lell

leser og leser, men finner ikke svar i linken du ga. Slik jeg tenker så har et ektepar barn, far dør og barnet arver far sammen med mor. Mor sitter med arven, og dette kalles uskifta bo, når mor så dør skal barnet arve begge. Men så dør barnet og mor arver da barnet sitt, og da trodde jeg at boet ikke var uskiftet lenger.

Får det gjerne inn med t-skje, selv om jeg også nøyer meg med at det er mulig selv om jeg ikke forstår det!

[Mista nikket]

Hadde sønnen barn?

[bb71]

Hadde sønnen barn?

nei, sønnen hadde ikke barn.

[favn]

Det går rundt for meg når jeg hører ordene skiftet og uskiftet bo, så jeg leser her jeg og. Bare nevner det

[bb71]

Det går rundt for meg når jeg hører ordene skiftet og uskiftet bo, så jeg leser her jeg og. Bare nevner det

Det er godt jeg ikke er alene ;-)

[Gjest Uskiftet]

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=uskiftet&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j

http://www.arveoppgjor.no/visartikkel.asp?art=157

[Gjest Kayia]

Forstår jeg deg rett i at hun var enke, og at hun og hennes avdøde mann hadde én sønn sammen? Og at ingen av dem hadde bran fra tidligere forhold eller sammen?

For meg høres det da ut som mannen døde først, og at sønnen (som ennå levde) lot henne sitte i uskiftet bo uten å gjøre krav på farsarven sin.

Når sønnen nå er død og dere er flere andre arvinger skal ikke dette ha betydning for dere slik jeg forstår det.

[bb71]

Forstår jeg deg rett i at hun var enke, og at hun og hennes avdøde mann hadde én sønn sammen? Og at ingen av dem hadde bran fra tidligere forhold eller sammen?

For meg høres det da ut som mannen døde først, og at sønnen (som ennå levde) lot henne sitte i uskiftet bo uten å gjøre krav på farsarven sin.

Når sønnen nå er død og dere er flere andre arvinger skal ikke dette ha betydning for dere slik jeg forstår det.

Du har forstått det riktig. Bostyrer sier hun satt i uskifta bo, men dette synes jeg var rart.

Det betyr ikke noe for arven om hun gjorde det eller ikke, bare nyskjerrig og redd for å bli mistenkt for onde hensikter om jeg graver og spør for mye. Virker ikke som bostyrer har peiling på dette.

[Gjest Kayia]

Du har forstått det riktig. Bostyrer sier hun satt i uskifta bo, men dette synes jeg var rart.

Det betyr ikke noe for arven om hun gjorde det eller ikke, bare nyskjerrig og redd for å bli mistenkt for onde hensikter om jeg graver og spør for mye. Virker ikke som bostyrer har peiling på dette.

Det er nok ganske vanlig - og veldig sympatisk spør du meg.

Det kan være vanskelig for mange eldre å skulle cashe ut farsarven til ungene, og fremdeles greie utgiftene. I tillegg til å løse ut arven har de jo i tillegg mistet den de delte utgifter med vettu.

[frosken]

Det er nok ganske vanlig - og veldig sympatisk spør du meg.

Det kan være vanskelig for mange eldre å skulle cashe ut farsarven til ungene, og fremdeles greie utgiftene. I tillegg til å løse ut arven har de jo i tillegg mistet den de delte utgifter med vettu.

Gjenlevende ektefelle har i de aller fleste tilfeller rett til å bli sittende i uskiftet bo dersom det ikke finnes særkullsbarn. Derfor er det ikke snillhet fra barna som er grunnlaget for at arven ikke gjøres opp, barna har ikke rett på noen arv sålenge den ene av foreldrene er i livet.

[bb71]

Det er nok ganske vanlig - og veldig sympatisk spør du meg.

Det kan være vanskelig for mange eldre å skulle cashe ut farsarven til ungene, og fremdeles greie utgiftene. I tillegg til å løse ut arven har de jo i tillegg mistet den de delte utgifter med vettu.

Ja det er klart! Men denne enken arvet vel sønnen sin, og sitter vel da og eier alt? Og boer er vel ikke uskiftet lenger når hun sitter alene etter at mannen og sønnen er døde?

Nå er også hun død og hennes søsken arver, og der søsken er døde blir det søskenenes barn.

[Gjest Kayia]

Gjenlevende ektefelle har i de aller fleste tilfeller rett til å bli sittende i uskiftet bo dersom det ikke finnes særkullsbarn. Derfor er det ikke snillhet fra barna som er grunnlaget for at arven ikke gjøres opp, barna har ikke rett på noen arv sålenge den ene av foreldrene er i livet.

Det har jo helt rett i. Snillheten/ det sympatiske kommer først inn når avdøde har barn fra andre forhold.

[morsan]

leser og leser, men finner ikke svar i linken du ga. Slik jeg tenker så har et ektepar barn, far dør og barnet arver far sammen med mor. Mor sitter med arven, og dette kalles uskifta bo, når mor så dør skal barnet arve begge. Men så dør barnet og mor arver da barnet sitt, og da trodde jeg at boet ikke var uskiftet lenger.

Får det gjerne inn med t-skje, selv om jeg også nøyer meg med at det er mulig selv om jeg ikke forstår det!

Her kommer teskjea;-)

Når man er gift, har man jo som oftest et felleseie. Når så ekteskapet opphører, må i utgangspunktet alt som inngår i boet deles mellom dem som har rettigheter til det. F eks ved skilsmisse deles det mellom de to tidligere ektefellene.

Men når ekteskapet oppløses i forbindelse med at den ene ektefellen dør, så oppstår spørsmålet:

* må lengstlevende dele boet med førstavdødes arvinger umiddelbart? Altså må vedkommende la arvingene få arven med én gang?

* eller kan lengstlevende vente med å la de førstavdødes arvinger få arven sin, og dermed overta hele boet uten å skifte, dvs uten å dele boet? Isåfall snakker vi om at lengstlevende sitter i et uskiftet bo. I de fleste tilfeller skiftes boet (dvs fordeles) når lengstlevende dør, men det kan også skiftes mens vedkommende fortsatt lever, f eks hvis han/hun vil gifte seg på nytt.

* så er det en tredje variant også, der lengstlevende overtar hele boet som enearving til førstavdøde.

Men altså: alternativ 2 kan gjelde ikke bare der det er et ektepar med felles barn, men også dersom ekteparet ikke har barn/barnebarn, men andre arvinger som feks foreldre eller søsken.

Dette fremgår av § 9 første ledd i linken: "Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven. " det står ingenting her om at førstavdødes arvinger må være livsarvinger.

Men har førstavdøde særkullsbarn, gjelder egne regler. " I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer."

- - -

Og så kan jeg avslutte med en historie gjenfortalt av salige Jon Leirfall, tidligere stortingspolitiker: En 90 år gammal gubbe i Nord-Trøndelag går og snakker med presten fordi han tenkre på å gifte seg igjen.

Presten prøver å snakke han fra det, og sier: "Ja, men Lars, du er jo blitt så gammel nu, og dersom du skal gifte deg igjen, så må du jo skifte"

Da repliserer gubben: "Skjeft, ja! Æ hadd nå tænk å vask mæ, og æ!"

[Gjest Kayia]

Ja det er klart! Men denne enken arvet vel sønnen sin, og sitter vel da og eier alt? Og boer er vel ikke uskiftet lenger når hun sitter alene etter at mannen og sønnen er døde?

Nå er også hun død og hennes søsken arver, og der søsken er døde blir det søskenenes barn.

Tror du har rett i alt du skriver der jeg!

[morsan]

Ja det er klart! Men denne enken arvet vel sønnen sin, og sitter vel da og eier alt? Og boer er vel ikke uskiftet lenger når hun sitter alene etter at mannen og sønnen er døde?

Nå er også hun død og hennes søsken arver, og der søsken er døde blir det søskenenes barn.

''Men denne enken arvet vel sønnen sin, og sitter vel da og eier alt? ''

Hun arvet det andre han hadde, men ikke det som inngår i uskifteboet (dvs det tidligere felleseiet) hun hadde med sin mann, for sønnen rakk jo aldri å arve noe!

''Arvingane til førstavdøde tar berre arv i eit uskift bu dersom dei overlever lengstlevande ektemake''

Altså; Hvis dødsrekkefølgen er far-sønn-mor, betyr det at sønnen ikke arvet noe som helst etter far.

''Arven skal fordelast mellom arvingane til førstavdøde etter arvetilhøva på den tid som etter reglane ovanfor er avgjerande for om dei har arverett. ''

Dvs at når dama dør, så skal uskifteboet deles slik at halvparten anses som arv etter mannen hennes, dvs går til hans søsken, eler andre arvinger mens "hennes halvpart" går til hennes arvinger.

[bb71]

Her kommer teskjea;-)

Når man er gift, har man jo som oftest et felleseie. Når så ekteskapet opphører, må i utgangspunktet alt som inngår i boet deles mellom dem som har rettigheter til det. F eks ved skilsmisse deles det mellom de to tidligere ektefellene.

Men når ekteskapet oppløses i forbindelse med at den ene ektefellen dør, så oppstår spørsmålet:

* må lengstlevende dele boet med førstavdødes arvinger umiddelbart? Altså må vedkommende la arvingene få arven med én gang?

* eller kan lengstlevende vente med å la de førstavdødes arvinger få arven sin, og dermed overta hele boet uten å skifte, dvs uten å dele boet? Isåfall snakker vi om at lengstlevende sitter i et uskiftet bo. I de fleste tilfeller skiftes boet (dvs fordeles) når lengstlevende dør, men det kan også skiftes mens vedkommende fortsatt lever, f eks hvis han/hun vil gifte seg på nytt.

* så er det en tredje variant også, der lengstlevende overtar hele boet som enearving til førstavdøde.

Men altså: alternativ 2 kan gjelde ikke bare der det er et ektepar med felles barn, men også dersom ekteparet ikke har barn/barnebarn, men andre arvinger som feks foreldre eller søsken.

Dette fremgår av § 9 første ledd i linken: "Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven. " det står ingenting her om at førstavdødes arvinger må være livsarvinger.

Men har førstavdøde særkullsbarn, gjelder egne regler. " I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer."

- - -

Og så kan jeg avslutte med en historie gjenfortalt av salige Jon Leirfall, tidligere stortingspolitiker: En 90 år gammal gubbe i Nord-Trøndelag går og snakker med presten fordi han tenkre på å gifte seg igjen.

Presten prøver å snakke han fra det, og sier: "Ja, men Lars, du er jo blitt så gammel nu, og dersom du skal gifte deg igjen, så må du jo skifte"

Da repliserer gubben: "Skjeft, ja! Æ hadd nå tænk å vask mæ, og æ!"

Denne tanten satt i uskifta bo så lenge sønnen levde, det skjønner jeg. Men selv med t-skje så skjønner jeg ikke at hun kan sitte i uskiftet bo så lenge sønnen døde først. Da arvet jo hun sønnen sin (som aldri fikk glede av arven siden mor satt i uskifte), og dermed eier tante alt alene og da er det vel ikke noe uskiftet bo lenger?

Ikke noen særkullsbarn her, bare en mor, far og barn. Ikke særeie eller noe annet heller.

Finnes det noe mindre å fore med enn t-skje?

[Gjest Kayia]

''Men denne enken arvet vel sønnen sin, og sitter vel da og eier alt? ''

Hun arvet det andre han hadde, men ikke det som inngår i uskifteboet (dvs det tidligere felleseiet) hun hadde med sin mann, for sønnen rakk jo aldri å arve noe!

''Arvingane til førstavdøde tar berre arv i eit uskift bu dersom dei overlever lengstlevande ektemake''

Altså; Hvis dødsrekkefølgen er far-sønn-mor, betyr det at sønnen ikke arvet noe som helst etter far.

''Arven skal fordelast mellom arvingane til førstavdøde etter arvetilhøva på den tid som etter reglane ovanfor er avgjerande for om dei har arverett. ''

Dvs at når dama dør, så skal uskifteboet deles slik at halvparten anses som arv etter mannen hennes, dvs går til hans søsken, eler andre arvinger mens "hennes halvpart" går til hennes arvinger.

*Bøyer seg i støvet og ber bb71 lese morsans forklaring i stedefor!*

[morsan]

Denne tanten satt i uskifta bo så lenge sønnen levde, det skjønner jeg. Men selv med t-skje så skjønner jeg ikke at hun kan sitte i uskiftet bo så lenge sønnen døde først. Da arvet jo hun sønnen sin (som aldri fikk glede av arven siden mor satt i uskifte), og dermed eier tante alt alene og da er det vel ikke noe uskiftet bo lenger?

Ikke noen særkullsbarn her, bare en mor, far og barn. Ikke særeie eller noe annet heller.

Finnes det noe mindre å fore med enn t-skje?

Se annet svar - sønnen arvet NADA!