Når mamma er syk..

[Gjest Trist mamma]

Huff. I går var eg så vond og stiv i nakken, at hoden nesten ikke kunne beveges.

Eg låg på sofaen, og jentene måtte dessverre klare kveldsstellet selv. (aller 1. gang). Storesøster hjalp lillesøster.(7,5 år og 4 år)

De ble litt usikre på meg, stakkar. For eg viste eg ikke hadde det godt. Ho eldste satte seg inntil beina mine. Bare en liten bevegelse fra henne, ga en liten iling i nakken. Lillesøsteren min krøp oppå meg, og "datt" på magen min.

Oi...oi...oi... Eg "spratt" opp, og nakken verket så #%&(/&" og eg hyyyylte. Tårene spratt. Og det endte at både ungene og eg gråt. Aldri har de sett mamma gråte sånn..

De var triste i går, stakkar. Mamma hadde så lite å gi. Eg orket ikke synge nattasang for dem, for smerten hørte igjennom stemmen.

Begge to var litt ekstra forsiktige i morges. Og ga forsiktig klem -men varme var de. )

Og eg har den svarteste, dårligste samvittighet.

Har vært hos Fysioterapeut i morges, som løsnet opp. Ny time hos han om noen dager. Har aldri opplevd nakkesmerter før.

mvh

[Gjest D*lilith]

Ja det er jo sånt som antageligvis skjer før eller senere,at ungene ser foreldrene syke,så lenge de vet og får høre at det ikke er demmes skyld går det greit : )

[pekkaline]

Det hørtes ikke godt ut nei. Det er vondt å ikke kunne være mamma slik man vil være. Det er positivt at behandlingen hjelper. God bedring!

[Bookworm]

Huff ja, det er ikke en god følelse å ikke kunne være tilstede for barna sine, men det er helt naturlig også, at man i perioder ikke er like frisk. Forklaring er tingen, barna må skjønne hva dette er og at det ikke er farlig, men at man bare må være litt forsiktig med mamma:-)

Jeg er selv kronisk smertepasient, og har mange slike kvelder (og dager) med mitt barn - hvor jeg ikke klarer å være tilstede. Hun har blitt forklart hva dette dreier seg om og forstår hvordan ting er (hun er 10 da) og vet at slik er det bare her i huset. Til gjengjeld stiller jeg opp 200 % på gode dager:-) og vi har en snill pappa i huset:-)

[Gjest Shira :o)]

Det er vanskelig når mamma er syk. Jeg har forklart min snart 7-åring, han har fått spurt om det han lurer på, og jeg har forklart etter beste evne. Jeg er kronisk syk da, så her er det en del av hverdagen. Uansett så blir mammaer syke innimellom.

Noen ganger kan jeg ikke ha han "oppå" meg, da er det viktig og forklare at det ikke er hans feil.

Så tar vi det igjen når jeg har gode dager )

Så er det og legge om på de vanlige rutinene, her kan leksa gjøres på soveromsgulvet mitt, om jeg er sengeliggendes. Han er storfornøyd han, jeg er jo med han, men jeg klarer bare ikke å sitte ved kjøkkenbordet. Nå er jo dette bare ett eksempel, men det viser at noen ganger når mamma er syk må vi omrokkere litt )

God bedring! Og prat med barna i dag når du er litt mer i form, de blir usikre, og ikke alltid de klarer og sette ord på det med en gang.