12-åring alene på Gardermoen?

[Cilien]

Jeg reiste mye alene som barn, og det gikk fint, men skjønner ikke hvorfor det haster sånn? Selv synes jeg jo det er kjempehyggelig å bli fulgt på flyplassen, enten av mine foreldre, av kjæresten, søsken eller lignende og jeg er jo voksen! Blir jo ofte kjørt dit og vinket farvel til voksne også, bare fordi det er koselig og folk er glad i hverandre!

[GeirB]

Tusen takk for støttende svar. Ja, for det er ikke lett å vite hva dere som er yngre mener. Jeg synes også det er skummelt hvis det skulle skje noe uforutsett.

Han har egentlig ikke så veldig lyst til å gjøre alt alene selv, men tror han føler seg presset av pappaen. Jeg skal prøve å tvinge meg med noen år til, tror jeg.

''Jeg skal prøve å tvinge meg med noen år til, tror jeg.''

Det holder eg med deg i!

[laban]

Jeg synes ikke han skal gjøre det før han selv ønsker det.

Jeg ville forsøkt motsatt vei først etpar ganger, altså at han kommer hjem igjen fra Gardermoen alene. Ikke fordi ingen gidder å hente ham, men som en trening til motsatt vei. Det er tross alt svært mye mindre uforutsett som kan skje på hjemreisen, og da får han prøvd seg litt og får kanskje mer lyst til å ta hele reisen alene.

[Gjest ViViola]

Nei, eg hadde aldri sendt min aleine i den alderen.

Skulle ikkje forundre meg om det går noen pedofile rundt å lusker på Gardermoen for å finne sitt offer, eg syns det er for stor risiko å ta så eg vil anbefale at du fortsetter slik som før.

Eg har reist for å hente bringe sønnen vår i forbindelse med samvær siden han var 6,5 år, fra han var ca. 8 så begynte han å reise med buss aleine, men blei kjørt frem til ei ferje (av meg) fulgt over med ferja og inn på bussen som da kjørte "nonstop" frem til bestemmelsesstedet der mor tok i mot osv.

Det fortsatte eg med frem til han var 16 år! :-)

''Det fortsatte eg med frem til han var 16 år! :-)''

He-he, hadde mine foreldre insistert på å følge meg på reiser da jeg var 16, ville jeg sannsynligvis rømt hjemmefra! :-)

Jeg reiste alene med buss fra jeg var 4, og hadde togreiser med bytte i Oslo fra den sommeren jeg sluttet i 6. klasse. Og det var dengang man måtte gjennom Oslo, fra Østbanen til Vestbanen for å bytte tog.

Nå tror jeg kanskje ikke jeg hadde latt mine barn gjøre det samme, men det har også noe med at Oslo har forandret seg veldig. Men når de er 16, DA går jeg ut fra at de tar seg fram innenlands som de vil. Alene.

[Mrs. Wallace]

Jeg reiste mye alene som barn, og det gikk fint, men skjønner ikke hvorfor det haster sånn? Selv synes jeg jo det er kjempehyggelig å bli fulgt på flyplassen, enten av mine foreldre, av kjæresten, søsken eller lignende og jeg er jo voksen! Blir jo ofte kjørt dit og vinket farvel til voksne også, bare fordi det er koselig og folk er glad i hverandre!

Godt - og hyggelig - poeng. ;o)

[Mrs. Wallace]

Tusen takk for støttende svar. Ja, for det er ikke lett å vite hva dere som er yngre mener. Jeg synes også det er skummelt hvis det skulle skje noe uforutsett.

Han har egentlig ikke så veldig lyst til å gjøre alt alene selv, men tror han føler seg presset av pappaen. Jeg skal prøve å tvinge meg med noen år til, tror jeg.

Hvis han ikke har så veldig lyst, men føler seg litt presset av pappaen, synes jeg du trygt kan bruke "beskyttende momor"-kortet for alt det er verdt overfor pappaen, og si at du veldig, veldig gjerne vil følge gutten en stund til, særlig for din egen skyld. Da viser du omsorg, samtidlig som du tar av litt av presset gutten har for å klare seg på egen hånd. ;o)

Han er ikke gamle karen, han har god tid på seg til å skulle bli klar for å reise alene.

[Gjest mormora]

Hvis han ikke har så veldig lyst, men føler seg litt presset av pappaen, synes jeg du trygt kan bruke "beskyttende momor"-kortet for alt det er verdt overfor pappaen, og si at du veldig, veldig gjerne vil følge gutten en stund til, særlig for din egen skyld. Da viser du omsorg, samtidlig som du tar av litt av presset gutten har for å klare seg på egen hånd. ;o)

Han er ikke gamle karen, han har god tid på seg til å skulle bli klar for å reise alene.

Ja, jeg skal "bruke" mormorrollen. Jeg må jo innrømme at jeg synes det er veldig koselig å være sammen med han på disse følgeturene!

Kanskje lurt å prøve hjemreise alene først. Men jeg må innrømme at jeg har problemer med å forstå hvorfor det haster sånn. Barna er barn så kort tid og voksne så leeeeeenge. Men man ser det kanskje ikke slik før barna er blitt voksne. Tusen takk for alle tilbakemeldinger!