Vi er uenige

[zellica]

17,5 er fortsatt under 18....

Prinsippsak.

Vi kan jo ri prinsipper, men da er muligheten stor for at vi får ungdommer som blir sterkt i opposisjon mot oss foreldre.

Jeg har to ungdommer og to som er på trappene, og er det noe jeg har erfart er det at man kommer lengre med dialog, enn å være rigid på alder. Noen ting er det selvfølgelig ikke mulig å gjøre unntak fra, mens andre kan man være litt mer løs på.

[Gjest Wita]

Det er utrolig forskjell på 17-18 åringer. Hjemme hos oss var jeg eldst - med en yngre søster. Vanligvis er det jo den eldste som baner vei for den yngste, men hos oss var det klart motsatt. Jeg har aldri hatt grenser for når jeg skulle komme hjem - fikk være en uke alene hjemme da jeg gikk i 8.klasse osv. Ikke noe problem - fant aldri på noe tull. Lillesøster derimot... Jeg dro til syden med min daværende kjæreste 18,5 år gammel. Foreldrene mine var ikke veldig happy - var jo liksom ingen tvil om hva som kom til å skje der, men som de sa - nå er du så gammel at du likevel skal flytte for deg selv - (for å studere) at du gjør som du vil likevel. Alt gikk fint - og det foreldrene mine visste ville skje hadde selvsagt allerede skjedd :-)) Hadde helt sikkert fått lov til å reise året før også med venninner.

"Alt gikk fint - og det foreldrene mine visste ville skje hadde selvsagt allerede skjedd :-))"

Men det har det visst her også og det er ikke det jeg er redd for:)

[Snacky1365380698]

Vi kan jo ri prinsipper, men da er muligheten stor for at vi får ungdommer som blir sterkt i opposisjon mot oss foreldre.

Jeg har to ungdommer og to som er på trappene, og er det noe jeg har erfart er det at man kommer lengre med dialog, enn å være rigid på alder. Noen ting er det selvfølgelig ikke mulig å gjøre unntak fra, mens andre kan man være litt mer løs på.

Selvfølgelig. Er helt enig med deg der. Velger man å ta dialog og synes det er det riktige, så er det det man skal gjøre. Man kjenner sine egne barn best.

Når Wita derimot er _veldig_ i tvil og spør om råd (og virker heller ikke som om datteren vil fly i veggen i opposisjon og trass ut fra beskrivelsen) så mener jeg at man må ta et valg. Enten den ene eller det andre. Jeg går for prinsipp - mens noen andre helt forståelig velger den andre fremgangsmåten.

[PieLill]

For meg ville det vært helt avgjørende hvem hun evt. skulle reise sammen med og hvor de skulle reise. Som du jo antyder, så er det ikke bare avgjørende hvordan hun er som person og hva hun selv kan komme til å gjøre, like avgjørende er hvordan de hun reiser sammen med er og hva de kan komme til å gjøre.

Tiltredes.

mvh

[Gjest ikke lett å kutte navlestrengen]

Heisann

Vet ikke om du fortsatt er innom DOL, men jeg gjør et forsøk.

I forbindelse med at jeg selv har havnet oppe i noenlunne likt dilemma som du, var det noen som linket til denne tråden. Så nå er jeg litt nysgjerrig på hvilke erfaringer dere gjorde dere. Fikk hun reise? I tilfelle: hvordan gikk det? Og til slutt: Hva vil du råde meg til?

Takknemlig for svar i tilfelle du ser dette