Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg..

[Nb!]

Vi skal ha opp en sak der, må vi møte opp selv, eller blir saken tatt opp uten vår tilstedeværelse??

Vi skal forsøke å få besøk med et søsken av min mann, å advokaten vår sa at i Norge hadde de ingen rettigheter som søsken, så derfor får vi ikke besøk av barnet(barnet er satt i fosterhjem)..

[GeirB]

Eg vil tro at saken går uten deres tilstedeværelse, om det er mulig å få være tilstede om dere ønsker det vet eg ikkje.

[Nikki]

Først må jo saken bli tatt inn til behandling - og det skal veldig mye til, og tar veldig lang tid...

Har barnevernet satt seg på bakbeina? Alltid lurt å forsøke samarbeid med dem først. Selv om man ikke har "krav på", så kan barnevernet tillate det dersom det anses for å være til barnets beste.

[frosken]

Det stemmer at søsken ikke har rett til samvær. Men ofte vil barnevernet og fosterfamilie legge til rette for kontakt, dersom dette anses å være det beste for barnet.

Har dere forsøkt å kontakte barnevernet for å formidle at dere ønsker å ha kontakt med barnet?

En venninne av meg er fosterforeldre for to barn hvis mor ikke ønsker samvær. I stedet sørger fosterforeldrene for å opprettholde kontakt med barnas tanter. Ikke fordi tantene har rett på slik kontakt, men fordi fosterforeldrene anser det som godt for barna også å ha noe kontakt med biologisk familie.

[Nb!]

Eg vil tro at saken går uten deres tilstedeværelse, om det er mulig å få være tilstede om dere ønsker det vet eg ikkje.

Vi vil helst slippe å reise ned dersom det ikke er nødvendig, så det høres bra ut. Advokaten vet jo alt som gjelder saken allikevel.

[Nb!]

Først må jo saken bli tatt inn til behandling - og det skal veldig mye til, og tar veldig lang tid...

Har barnevernet satt seg på bakbeina? Alltid lurt å forsøke samarbeid med dem først. Selv om man ikke har "krav på", så kan barnevernet tillate det dersom det anses for å være til barnets beste.

Behandling??? Nei vi fikk nei over tlf, siden mor hadde fått et vedtak på at KUN mor skulle ha samvær, søsken hadde ingen rettigheter, så derfor regnet hun ikke med at vi kom til å komme gjennom hos fylkesnemde heller, fylkesnemda anbefalte advokat, og advokaten sa at det måtte tas opp i internasjonal domstol.

Så vi har ikke fått noen beskjed om at det kunne behandles i det hele tatt..

[Nb!]

Det stemmer at søsken ikke har rett til samvær. Men ofte vil barnevernet og fosterfamilie legge til rette for kontakt, dersom dette anses å være det beste for barnet.

Har dere forsøkt å kontakte barnevernet for å formidle at dere ønsker å ha kontakt med barnet?

En venninne av meg er fosterforeldre for to barn hvis mor ikke ønsker samvær. I stedet sørger fosterforeldrene for å opprettholde kontakt med barnas tanter. Ikke fordi tantene har rett på slik kontakt, men fordi fosterforeldrene anser det som godt for barna også å ha noe kontakt med biologisk familie.

Vi har fosøkt :-( Fikk nei over telefon. Se i innlegget under...

Hun spurte ikke om noa om oss engang, vi har ikke rulleblad, fast jobb, barn, enebolig osv osv, men sa bare nei....ingen behandling ingenting. Det var ikke mer vi kunne gjøre sa hun...

[frosken]

Vi har fosøkt :-( Fikk nei over telefon. Se i innlegget under...

Hun spurte ikke om noa om oss engang, vi har ikke rulleblad, fast jobb, barn, enebolig osv osv, men sa bare nei....ingen behandling ingenting. Det var ikke mer vi kunne gjøre sa hun...

Jeg skal spørre en jeg kjenner som kjenner fosterforeldres situasjon godt om det er noe dere kan gjøre. Vet ikke hvor gammelt barnet er eller hvor lenge det har vært i fosterhjem, men barnevernets avvisende holdning kan kanskje ha å gjøre med at de mener det nå må være ro rundt barnet.

[Nb!]

Jeg skal spørre en jeg kjenner som kjenner fosterforeldres situasjon godt om det er noe dere kan gjøre. Vet ikke hvor gammelt barnet er eller hvor lenge det har vært i fosterhjem, men barnevernets avvisende holdning kan kanskje ha å gjøre med at de mener det nå må være ro rundt barnet.

Barnet er 7 år gammelt og har vært i fosterhjem i snart 4 mnd.

Vi har nå fått vite at noen barrnevernskomtoret gjør det de kan for at søsken skal få se hverandre, bl.a den kommunen vi selv bor i, da jeg har snakket med de idag, men i den kommunen barnet bor i fikk vi kontant nei over telefon, ikke spm om rulleblad, bosted, fast arbeid, ingenting...

Ikke en gang at vi kunne søke, å så få nei. vi fikk bare takk fo rat dere ringte, men det er ikke noe dere kan gjøre... Jeg spurte da ekstra om vi ikke kunne søke noe sted engang, å da fikk jeg til svar at jo vi kunne få det opp i fykesnemnda, men vi kom ikke til å få gjennomslag, siden min mann ikke hadde hatt jevnlig kontakt med barnet når h*n var hos sin mor.

Noe min mann ikke ønsket på grunn av måten moren var!!! Det var også min mann som gav beskjed til barnevernet når moren var gravid, at nå måtte de følge med, for nå ventet hun barn igjen...

Men vi kommer ingen vei... Skjønner det ikke, mannen min er fortvilet å det er jheg også... dette er den eneste sjansen vi har til å få bli kjent med barnet, får vi ikke se h*n fra h*n er liten, så kommer h*n nok ikke til å komme når h*n er over 18 heller, for da kjenner h*n jo ikke til oss :-(

mannen min vil ta det ut til media, da noen kommuner praktiserer bra ordninger for søsken, mens andre ikke, men vet ikke om dette er den beste veien å gå, uansett så har vi fått oss advokat nå, som skal ta det hele veien til internasjonal domstol, men vi var prøvekaniner som han sa, da dette ikke var noe særlig gjennomført før, og i norge hadde vi iallefall ingen sjanser....

*fortvilet* Takknemlig for all hjelp du kan finne ut av-ABSOLUTT!!!