Diktatur i regi av lærer og klassekontakter?

[morsan]

Det kan være så navnle du bare vil. Jeg synes ikke om dette. Hvis det er snakk om barn som er sjenerte eller stille av seg så ville nok disse barna vært i gjengen til mine barn allerede.

Er det fordi de er rampete, som et par vi har i klassen til minste min nå, så er ikke det unger jeg ønsker å ha særlig med å gjøre alikavel.

Unger skal tas vare på, høres, respekteres og vernes, og det gjør jeg med mine barn og deres venner. Vi har drøss med venner liggende over støtt, har til og med nå måttet ommøblere hos ungene for å få plass til alle.

Men jeg kommer aldri til å bli så glad i barn at jeg flyr rundt og gjør det med alles.

Jeg har ikke kapasitet til å legge meg i alle andres liv, det er det vi har andre foreldre, skoler, barnehager, helsestasjoner ol til.

''Jeg har ikke kapasitet til å legge meg i alle andres liv, det er det vi har andre foreldre, skoler, barnehager, helsestasjoner ol til.''

Da er du ihvertfall ikke på linje med Gro Harlem Brundtland, som snakket om "nabokjerringas" betydning for å hindre mobbing og utestegning.

[mariaflyfly]

Ikke noe som faller i god jord hos meg.

Mange grunner til at dette kan kalles "bra" og mange grunner til at det kan kalles "dårlig" så derfor må jeg bare begrunne ut fra min egen situasjon og mine egne barn.

Liker ikke at ungene mine skal bli påtvunget folk å leke med. Siden de er og alltid har vært svært rolige og godt likte så har det fungert veldig greit for dem å plukke seg venner selv. Og disse vennegjengene har vært passe store, og svært gode.

Jeg har heller ikke i dag energi til å ha barneselskap en gang i måneden. Jeg gjør alt jeg kan for ungene mine, men det er mine, med deres venner, ikke alle andres unger.

Så for mitt vedkommende, nei.

Hva med de ungene som ikke har venner? Det må taes tak i på plassen (skole, hjemmet, barnehagen etc) Barnet har kanskje noen problemer (sjenanse, særhet el) som bidrar til ensomheten. Barnet bør derfor "undersøkes" og hjelpes i dets daglige situasjoner slik at h*n kan "læres" til å omgås andre og ha det bra.

Har ikke nødvendigvis troen på at slik påtvunget gjengslekeystem bør gå heldig ut for det barnet og være en redning.

Og selv om vi bør passe oss for å bli, være, kalde fisker i dagens samfunn så er det nå først og fremst foreldrene og skolens ansvar, de barna som går der, ikke alle andre foreldres.

''Hva med de ungene som ikke har venner? Det må taes tak i på plassen (skole, hjemmet, barnehagen etc) Barnet har kanskje noen problemer (sjenanse, særhet el) som bidrar til ensomheten. Barnet bør derfor "undersøkes" og hjelpes i dets daglige situasjoner slik at h*n kan "læres" til å omgås andre og ha det bra.

''

Og nettopp familiegrupper / vennegrupper er et ledd i dette.

[grot]

Men det er unektelig et pes med sånne ekstra ting utover de 1-2 aktivitetene barna ellers har etter skolen, synes du ikke?

Når en kommer hjem 16.30/16.45, og så skal være et sted, evt ta i mot 5-6 barn klokka 17 eller 17.30 så blir det ganske stress...

Dette året her, har vi hatt det ufattelig deilig, uten noe kjøring noe sted - aktivitetene har vært i gangavstand. Men i fjor var det kjøring både til kulturskole og kor + fotballen vår og høst (den begynner jo nå igjen da)

Ja jeg er nok enig med deg i at dette er litt pes. Synest vel heller ikke at skolen skal styre fritida til ungene på en slik måte. Det er faktisk ikke alle unger som er så sosiale av seg, og mange har mer enn nok etter full skoledag og sfo, om de ikke skal påtvinges sosialt samvære på kvelden når de er helt utkjørte.

At skolen blander seg litt inn i hvem som er sammen med hvem i skoletida er _helt_ greitt. Her har da lærer store muligheter til å la barna bli kjent med hverandre. De kan plasseres i grupper i klasserommet, lekegrupper i leketimer etc. Dette synest jeg er både fint og nødvendig. Men ikke på kveldstid nei...

[Gjest Elextra]

Det kan være så navnle du bare vil. Jeg synes ikke om dette. Hvis det er snakk om barn som er sjenerte eller stille av seg så ville nok disse barna vært i gjengen til mine barn allerede.

Er det fordi de er rampete, som et par vi har i klassen til minste min nå, så er ikke det unger jeg ønsker å ha særlig med å gjøre alikavel.

Unger skal tas vare på, høres, respekteres og vernes, og det gjør jeg med mine barn og deres venner. Vi har drøss med venner liggende over støtt, har til og med nå måttet ommøblere hos ungene for å få plass til alle.

Men jeg kommer aldri til å bli så glad i barn at jeg flyr rundt og gjør det med alles.

Jeg har ikke kapasitet til å legge meg i alle andres liv, det er det vi har andre foreldre, skoler, barnehager, helsestasjoner ol til.

Synd.

[Gjest Elextra]

Men det er unektelig et pes med sånne ekstra ting utover de 1-2 aktivitetene barna ellers har etter skolen, synes du ikke?

Når en kommer hjem 16.30/16.45, og så skal være et sted, evt ta i mot 5-6 barn klokka 17 eller 17.30 så blir det ganske stress...

Dette året her, har vi hatt det ufattelig deilig, uten noe kjøring noe sted - aktivitetene har vært i gangavstand. Men i fjor var det kjøring både til kulturskole og kor + fotballen vår og høst (den begynner jo nå igjen da)

Slike vennegrupper er gjerne snakk om én kveld hver 5. eller 6. uke, og kanskje en gang i halvåret er det hos dere.

Er det virkelig så pes?

[laban]

Jeg har vært med på det med begge mine unger. Den yngste går i 3. og har opplegget i år også. Mulig dette blir siste året.

Jeg oppfatter det ikke som styrt av skolen, men at foreldrene og skolen er enige om at det kan være lurt. Vi har heller ikke noe vedtak på at besøksgruppene (som vi kaller dem) er viktigere enn andre faste fritidsaktiviteter. I årets gruppe betyr det at eneste dag som passer for alle om vinteren, er mandag ettermiddag - pga. diverse treninger som særlig gutta deltar på.

Én mandag i skoleåret klarer jeg fint å ha litt flere rundt bordet. Hos oss er det presisert at dette ikke skal være noen "ekstrabursdag" med organisert aktivitet eller utflukter. De kommer sammen fra SFO og hentes om kvelden. Så det er ikke spesielt mye pes rundt det. Som et utgangspunkt har hvert barn fått "tildelt" en måned hver som tidsrom for å ha denne gruppa hjemme. Men det er ikke alle som har fulgt opp, og da går vi bare videre til neste måned / barn.

Jeg tror faktisk ikke dette fører til noen nye vennskap, men det gjør jo at litt fler får vite f.eks. hvor klassekameratene bor - vi hører til en stor skolekrets med ganske lange avstander. Det kunne ikke falle meg inn å kalle det diktatur, jeg tror ikke det skjer noe som helst med de som dropper ut som "arrangør".

Ungene er stort sett fornøyde med opplegget, og da skader det sikkert ikke. Det er andre ting jeg synes er langt mindre lystbetont, f.eks. når hver eneste lille aktivitet skal tvinge på deg kaffe, gløgg og pepperkaker før jul, men nå skal ikke jeg spore av tråden med det...

[Gjest Elextra]

Jeg har vært med på det med begge mine unger. Den yngste går i 3. og har opplegget i år også. Mulig dette blir siste året.

Jeg oppfatter det ikke som styrt av skolen, men at foreldrene og skolen er enige om at det kan være lurt. Vi har heller ikke noe vedtak på at besøksgruppene (som vi kaller dem) er viktigere enn andre faste fritidsaktiviteter. I årets gruppe betyr det at eneste dag som passer for alle om vinteren, er mandag ettermiddag - pga. diverse treninger som særlig gutta deltar på.

Én mandag i skoleåret klarer jeg fint å ha litt flere rundt bordet. Hos oss er det presisert at dette ikke skal være noen "ekstrabursdag" med organisert aktivitet eller utflukter. De kommer sammen fra SFO og hentes om kvelden. Så det er ikke spesielt mye pes rundt det. Som et utgangspunkt har hvert barn fått "tildelt" en måned hver som tidsrom for å ha denne gruppa hjemme. Men det er ikke alle som har fulgt opp, og da går vi bare videre til neste måned / barn.

Jeg tror faktisk ikke dette fører til noen nye vennskap, men det gjør jo at litt fler får vite f.eks. hvor klassekameratene bor - vi hører til en stor skolekrets med ganske lange avstander. Det kunne ikke falle meg inn å kalle det diktatur, jeg tror ikke det skjer noe som helst med de som dropper ut som "arrangør".

Ungene er stort sett fornøyde med opplegget, og da skader det sikkert ikke. Det er andre ting jeg synes er langt mindre lystbetont, f.eks. når hver eneste lille aktivitet skal tvinge på deg kaffe, gløgg og pepperkaker før jul, men nå skal ikke jeg spore av tråden med det...

''Det er andre ting jeg synes er langt mindre lystbetont, f.eks. når hver eneste lille aktivitet skal tvinge på deg kaffe, gløgg og pepperkaker før jul, men nå skal ikke jeg spore av tråden med det...''

Helt enig, det er langt mer pes enn vennegrupper.

[morsan]

Men det er unektelig et pes med sånne ekstra ting utover de 1-2 aktivitetene barna ellers har etter skolen, synes du ikke?

Når en kommer hjem 16.30/16.45, og så skal være et sted, evt ta i mot 5-6 barn klokka 17 eller 17.30 så blir det ganske stress...

Dette året her, har vi hatt det ufattelig deilig, uten noe kjøring noe sted - aktivitetene har vært i gangavstand. Men i fjor var det kjøring både til kulturskole og kor + fotballen vår og høst (den begynner jo nå igjen da)

Men det går jo på rundgang, da, så en gang hjemme hos dere - 5 ganger hjemme hos andre!

Jeg hentet alle på sfo og laget en ganske enkel middag (stort sett spaghetti med kjøttboller!) mens barna lekte, så var det mat, og mer lek før foreldrene kom på en enkelt kopp kaffe siste halvtimen før henting.

Dette var en gang i semesteret for vår del - de andre fem gangene var det henting av barn med en liten kaffepause, og ettersom man i den alderen uansett alltid henter barna sine hos venner om kvelden, så var ikke det npe mer jobb enn ved annet lekebesøk.

Det er fint å bli kjent med de andre foreldrene - jeg merker godt nå som jeg har et større barn og det har kommet til nye barn i klassen hvor mye vanskeligere det er å få kontakt med de nye foreldrene enn det var den gangen da "alle" hentet på sfo, da vi hadde besøksgrupper osv osv.

Mitt barn ble plassert i lekegrupper med andre enn vennene sine, og det tror jeg gjaldt alle. Målet var ikke å "få nye venner" men å hindre mobbing - også på lang sikt - fordi man kjente flere og hadde vært hjemme med flere.

Han er ikke omgangsvenner med noen fra gruppene sine nå, men en av dem er en av de verste bøllene i klassa, og jeg ser ikke bort fra at det at min sønn var på besøksgruppe med han i et halvt år skåner min sønn fra denne bølla! ;-)

Det eneste jeg kunne tenkt meg annerledes med sammensetningen av gruppene, var at det var gutt-jente-grupper. Det er fitn å leke med noen av motsatt kjønn, men i "mobbeperspektivet" hadde det vært bedre å få en enda større kontaktflate med de andre elevene av samme kjønn.

[morsan]

Jeg har vært med på det med begge mine unger. Den yngste går i 3. og har opplegget i år også. Mulig dette blir siste året.

Jeg oppfatter det ikke som styrt av skolen, men at foreldrene og skolen er enige om at det kan være lurt. Vi har heller ikke noe vedtak på at besøksgruppene (som vi kaller dem) er viktigere enn andre faste fritidsaktiviteter. I årets gruppe betyr det at eneste dag som passer for alle om vinteren, er mandag ettermiddag - pga. diverse treninger som særlig gutta deltar på.

Én mandag i skoleåret klarer jeg fint å ha litt flere rundt bordet. Hos oss er det presisert at dette ikke skal være noen "ekstrabursdag" med organisert aktivitet eller utflukter. De kommer sammen fra SFO og hentes om kvelden. Så det er ikke spesielt mye pes rundt det. Som et utgangspunkt har hvert barn fått "tildelt" en måned hver som tidsrom for å ha denne gruppa hjemme. Men det er ikke alle som har fulgt opp, og da går vi bare videre til neste måned / barn.

Jeg tror faktisk ikke dette fører til noen nye vennskap, men det gjør jo at litt fler får vite f.eks. hvor klassekameratene bor - vi hører til en stor skolekrets med ganske lange avstander. Det kunne ikke falle meg inn å kalle det diktatur, jeg tror ikke det skjer noe som helst med de som dropper ut som "arrangør".

Ungene er stort sett fornøyde med opplegget, og da skader det sikkert ikke. Det er andre ting jeg synes er langt mindre lystbetont, f.eks. når hver eneste lille aktivitet skal tvinge på deg kaffe, gløgg og pepperkaker før jul, men nå skal ikke jeg spore av tråden med det...

Helt enig med deg - jeg oppfattet det heller ikke som ''styrt av skolen, men at foreldrene og skolen er enige om at det kan være lurt. Vi har heller ikke noe vedtak på at besøksgruppene (som vi kaller dem) er viktigere enn andre faste fritidsaktiviteter. ''

Også hos oss var det slik at disse treffene ikke skulle være noen "ekstrabursdag". Noe av poenget blir jo borte dersom man drar med seg ungene på McDonalds eller kino, eller for den saks skyld til en stor lekeplass. Poenget er at det skal være frilek hjemme hos hvert av barna, og en enkel middag.

''Jeg tror faktisk ikke dette fører til noen nye vennskap, men det gjør jo at litt fler får vite f.eks. hvor klassekameratene bor - vi hører til en stor skolekrets med ganske lange avstander. Det kunne ikke falle meg inn å kalle det diktatur, jeg tror ikke det skjer noe som helst med de som dropper ut som "arrangør".''

100% enig her også.

[morsan]

Slike vennegrupper er gjerne snakk om én kveld hver 5. eller 6. uke, og kanskje en gang i halvåret er det hos dere.

Er det virkelig så pes?

Folk er jo så ulike mht hva de synes er "pes". Da jeg hadde barnehagebarn hadde vi veldig ofte med ekstra barn hjem til middag og lek. En annen mor skjønte ikke at jeg orket, for det var så mye "pes", og hele hennes _hovedinnvending_ var at man ikke kunne avtale slikt dagen i forveien for hva hvis man dagen etter plutselig kom på at man måtte ha noe på shoppingsenteret halvannen mil unna og så satt man bundet hjemme med ekstra barn!!

Jeg har ikke for vane å ha så mange plutselige shoppingsenterutflukter, og uansett er det MYE mer pes etter jobb en å lage middag til en ekstra unge! ;-)

[Gjest Elextra]

Ja, hvis skolebarnet ikke har fritidsaktiviteter, så kan jeg være enig i at det høres bra ut! Også hvis en er ny i ormådet, og ikke kjenner så mange.

Vi har jo bodd her lenge, men hun midterste hos oss kjente ingen hun kom i klasse med - men det gikk fint likevel. Men noen av oss mødrene har vært ganske aktive for å få tre av jentene kjent. Går ganske mange meldinger frem og tilbake ang å være med hjem fra skolen, overnatting, besøk osv. Jeg tror det er viktig å engasjerer seg som foreldre, og gjøre en innsats for å få vennskal til å fungere - men er litt skeptisk til organisert opplegg....

Men formålet med vennegrupper er jo ikke først og fremst at barna skal bli nære venner, det klarer de fleste å finne ut av på egenhånd. Formålet er å inkludere _alle_, skape bånd utover rene vennskap og forebygge mobbing og utestengelse.

[Gjest Elextra]

Folk er jo så ulike mht hva de synes er "pes". Da jeg hadde barnehagebarn hadde vi veldig ofte med ekstra barn hjem til middag og lek. En annen mor skjønte ikke at jeg orket, for det var så mye "pes", og hele hennes _hovedinnvending_ var at man ikke kunne avtale slikt dagen i forveien for hva hvis man dagen etter plutselig kom på at man måtte ha noe på shoppingsenteret halvannen mil unna og så satt man bundet hjemme med ekstra barn!!

Jeg har ikke for vane å ha så mange plutselige shoppingsenterutflukter, og uansett er det MYE mer pes etter jobb en å lage middag til en ekstra unge! ;-)

Kjenner meg litt igjen i den andre morens uttalelser, vi hadde nok også oftere invitert andre barn hjem om vi hadde mer klar struktur på hverdagen. Men det skjer litt for ofte noe uventet på jobb, slik at jeg plutselig må jobbe litt lengre enn tenkt, og bare rekker å hente barna helt i siste liten. Da passer det ikke så godt å skulle ha med en ekstra.

Men helt enig i at det ikke er slitsomt å ha med et barn hjem, ofte kan det derimot være lettere, på den måten at barnet dermed har underholdning :-)I.

[morsan]

Kjenner meg litt igjen i den andre morens uttalelser, vi hadde nok også oftere invitert andre barn hjem om vi hadde mer klar struktur på hverdagen. Men det skjer litt for ofte noe uventet på jobb, slik at jeg plutselig må jobbe litt lengre enn tenkt, og bare rekker å hente barna helt i siste liten. Da passer det ikke så godt å skulle ha med en ekstra.

Men helt enig i at det ikke er slitsomt å ha med et barn hjem, ofte kan det derimot være lettere, på den måten at barnet dermed har underholdning :-)I.

Uventede ting på jobb er jp noe annet enn "uventede" shoppingsentertur, da;-) Men jeg er nokså allergisk mot slikt "kjøre dritlangt bare for å handle". Søsteren min er helt motsatt, og farter omtrent ukentlig til shoppingsenter, Ikea, Smart Club osv, og synes ikke det er for langt å dra til Sverige etter billig kjøtt! ;-)

Men _det_ gjør jeg!! ;-)

[Gjest Elextra]

Uventede ting på jobb er jp noe annet enn "uventede" shoppingsentertur, da;-) Men jeg er nokså allergisk mot slikt "kjøre dritlangt bare for å handle". Søsteren min er helt motsatt, og farter omtrent ukentlig til shoppingsenter, Ikea, Smart Club osv, og synes ikke det er for langt å dra til Sverige etter billig kjøtt! ;-)

Men _det_ gjør jeg!! ;-)

Hehe, enig med deg der! Shopping blir aldri en fritidsinteresse hos meg, særlig ikke etter kjøtt og andre husholdningsvarer! *S*

[Helmi]

To ganger har jeg opplevd veldig ivrige lærere og noen foreldre som har syntes dette har vært en god ide. Lister er blitt skrevet og dager fordelt.

Men jeg tror at jeg har opplevd at dette har fungert kun én gang. Altså: et møte i et hjem. Ellers har opplegget i klassene til de to barna dette gjelder, aldri kommet i gang. Hvilket viser at majoriteten av foreldre var minst mulig interessert i dette. Deriblant jeg -- som var sjeleglad for at noen før meg på listen "saboterte" det hele...

Problemet er at folk ikke tør å si ifra på foreldremøte at de er imot noe slikt. Jeg tør, men mange blir veldig stille når de ivrigste setter i gang med sine planer.

[mariaflyfly]

Jeg har vært med på det med begge mine unger. Den yngste går i 3. og har opplegget i år også. Mulig dette blir siste året.

Jeg oppfatter det ikke som styrt av skolen, men at foreldrene og skolen er enige om at det kan være lurt. Vi har heller ikke noe vedtak på at besøksgruppene (som vi kaller dem) er viktigere enn andre faste fritidsaktiviteter. I årets gruppe betyr det at eneste dag som passer for alle om vinteren, er mandag ettermiddag - pga. diverse treninger som særlig gutta deltar på.

Én mandag i skoleåret klarer jeg fint å ha litt flere rundt bordet. Hos oss er det presisert at dette ikke skal være noen "ekstrabursdag" med organisert aktivitet eller utflukter. De kommer sammen fra SFO og hentes om kvelden. Så det er ikke spesielt mye pes rundt det. Som et utgangspunkt har hvert barn fått "tildelt" en måned hver som tidsrom for å ha denne gruppa hjemme. Men det er ikke alle som har fulgt opp, og da går vi bare videre til neste måned / barn.

Jeg tror faktisk ikke dette fører til noen nye vennskap, men det gjør jo at litt fler får vite f.eks. hvor klassekameratene bor - vi hører til en stor skolekrets med ganske lange avstander. Det kunne ikke falle meg inn å kalle det diktatur, jeg tror ikke det skjer noe som helst med de som dropper ut som "arrangør".

Ungene er stort sett fornøyde med opplegget, og da skader det sikkert ikke. Det er andre ting jeg synes er langt mindre lystbetont, f.eks. når hver eneste lille aktivitet skal tvinge på deg kaffe, gløgg og pepperkaker før jul, men nå skal ikke jeg spore av tråden med det...

Kunne ikke sagt meg mer enig.

Poenget her hos oss er at lista ikke skal legges så høyt, og barna skal bare spise middag og leke sammen.

Her har det fungert bra på de gruppene vi har vært alle tre årene Storebror har gått på skolen. Jeg regner med at det kanskje er siste året vi har slike grupper i år.

[Gjest Tatjana]

Jeg synes det er et utmerket tiltak, nettopp fordi alle inkluderes. Ellers er det gjerne de samme barna som inviteres over alt, og enkelte som aldri inviteres noe sted.

Dessuten fint for barna ikke bare å velge helt selv hvem han skal være sammen med til enhver tid. Det skal læres det og!

Noen familier er flinke til å bidra til dette på egenhånd, ved f.eks. å invitere alle barna i klassen etter tur. Andre er mer ubevisste på det og synes barna må få foreta utsilingen selv. Dermed faller noen lett utenfor, som kunne bli mer inkludert ved litt hjelp.

Synes gjerne arrangeringen av vennetreff skal rullere, men det bør jo være frivillig å være med (men gjerne med litt mild oppfordring fra foreldrene).

Veldig enig med deg!

[Gjest betrakter videre]

Men det går jo på rundgang, da, så en gang hjemme hos dere - 5 ganger hjemme hos andre!

Jeg hentet alle på sfo og laget en ganske enkel middag (stort sett spaghetti med kjøttboller!) mens barna lekte, så var det mat, og mer lek før foreldrene kom på en enkelt kopp kaffe siste halvtimen før henting.

Dette var en gang i semesteret for vår del - de andre fem gangene var det henting av barn med en liten kaffepause, og ettersom man i den alderen uansett alltid henter barna sine hos venner om kvelden, så var ikke det npe mer jobb enn ved annet lekebesøk.

Det er fint å bli kjent med de andre foreldrene - jeg merker godt nå som jeg har et større barn og det har kommet til nye barn i klassen hvor mye vanskeligere det er å få kontakt med de nye foreldrene enn det var den gangen da "alle" hentet på sfo, da vi hadde besøksgrupper osv osv.

Mitt barn ble plassert i lekegrupper med andre enn vennene sine, og det tror jeg gjaldt alle. Målet var ikke å "få nye venner" men å hindre mobbing - også på lang sikt - fordi man kjente flere og hadde vært hjemme med flere.

Han er ikke omgangsvenner med noen fra gruppene sine nå, men en av dem er en av de verste bøllene i klassa, og jeg ser ikke bort fra at det at min sønn var på besøksgruppe med han i et halvt år skåner min sønn fra denne bølla! ;-)

Det eneste jeg kunne tenkt meg annerledes med sammensetningen av gruppene, var at det var gutt-jente-grupper. Det er fitn å leke med noen av motsatt kjønn, men i "mobbeperspektivet" hadde det vært bedre å få en enda større kontaktflate med de andre elevene av samme kjønn.

Ja, men i din familie er det to voksne og ett barn. Det er noe helt annet ressursmessig i hverdagen, enn når en er aleneforelder med tre små å dele oppmerksomheten på! :-)

Jeg inkluderer og inkluderer, og er en type forelder som er der det skjer, men å bli påprakket slikt tull som dette, det er langt ned på min prioriteringsliste. Jeg får krysse fingre for at dette ikke er tiltak som blir satt i sving på gjeldende trinn for oss.

Allikevel er jeg "nabokjerringa", hun som bryr seg i nabolaget. Men jeg er nok ikke den kapasiteten som har ork til alle i skolekretsen, og slett ikke ork til å ta meg av ungene som ikke interesserer mine egne barn.

[mariaflyfly]

Ja, men i din familie er det to voksne og ett barn. Det er noe helt annet ressursmessig i hverdagen, enn når en er aleneforelder med tre små å dele oppmerksomheten på! :-)

Jeg inkluderer og inkluderer, og er en type forelder som er der det skjer, men å bli påprakket slikt tull som dette, det er langt ned på min prioriteringsliste. Jeg får krysse fingre for at dette ikke er tiltak som blir satt i sving på gjeldende trinn for oss.

Allikevel er jeg "nabokjerringa", hun som bryr seg i nabolaget. Men jeg er nok ikke den kapasiteten som har ork til alle i skolekretsen, og slett ikke ork til å ta meg av ungene som ikke interesserer mine egne barn.

''Jeg inkluderer og inkluderer, og er en type forelder som er der det skjer, men å bli påprakket slikt tull som dette, det er langt ned på min prioriteringsliste. Jeg får krysse fingre for at dette ikke er tiltak som blir satt i sving på gjeldende trinn for oss.

''

Jeg synes du utstråler en helt utrolig smålig holdning.

[Gjest Kallenavnet]

''Jeg har ikke kapasitet til å legge meg i alle andres liv, det er det vi har andre foreldre, skoler, barnehager, helsestasjoner ol til.''

Da er du ihvertfall ikke på linje med Gro Harlem Brundtland, som snakket om "nabokjerringas" betydning for å hindre mobbing og utestegning.

Nabokjerringer er noe herk spør du meg. De flyr bare rundt å slenger med leppa. Har flere i nabolaget her som har bestemt seg for at jeg er dyremishandler bla. Fryktelig frustrerende da det ikke er noe i det i det hele tatt. Men jeg er alenemor og det er noe nabokjerringer elsker å kaste seg over. Nei nabokjerringer skulle vært brent på bålet.

Kunne klart meg fint uten all inkluderingen. Midterste ungen min synes også sånt er skummelt. Tvangsinkludering får han til å låse seg helt. Jeg har gått mot alle anbefalinger om å tvinge han til ting. Nå begynner han å tørre litt selv. Drar på besøk til noen av guttene i klassen. Men skulle han ha blitt tvunget til å måtte besøke noen tror jeg rett og slett det hadde vært tortur for han. Er rett og slett ikke alle tvangsinkludering fungerer for!