Jeg kommer ikke over fødselen...

[Gjest Jupsa]

Takk for svar og erfaringene dine

Jeg tror ikke keisersnitt vil hjelpe meg i stor grad. Selve fødselen er ikke hva jeg er redd for, heller alt rundt. Sykehus, sykehuspersonale, oppfølgingen etter fødselen osv.

Hva med hjemmefødsel? det blir flere og flere som foretrekker det. Undersøk om det finnes noen jordmødre som foretar hjemmefødsler i ditt distrikt. Det betinger selvfølgelig et normalt svangerskap og det kan man jo ikke planlegge.

[Glimtipper]

Hva med hjemmefødsel? det blir flere og flere som foretrekker det. Undersøk om det finnes noen jordmødre som foretar hjemmefødsler i ditt distrikt. Det betinger selvfølgelig et normalt svangerskap og det kan man jo ikke planlegge.

Det er nok en god ide for noen, men for meg er det nok uaktuelt. Forrige fødsel innebar noen komplikasjoner.

[Gjest Elextra]

Hva med hjemmefødsel? det blir flere og flere som foretrekker det. Undersøk om det finnes noen jordmødre som foretar hjemmefødsler i ditt distrikt. Det betinger selvfølgelig et normalt svangerskap og det kan man jo ikke planlegge.

Selv ville jeg blitt vettskremt ved tanken på å skulle gjennomføre en hjemmefødsel! På sykehuset vet man i det minste at både epidural og kirurger finnes i umiddelbar nærhet, om det skulle bli behov for det.

Men skjønner (delvis) at det kan passe andre, særlig om angsten i stor grad er knyttet til sykehusopplevelsen.

[sant å si]

Så tøff du var som klarte det selv om du var redd.

Det høres ut som cluet her for meg er å kontakte sykehuset. Takk for svar

Bare hyggelig :-)

Håper det kan hjelpe deg også!

[Gjest Ikke flere barn....]

Jeg hadde en traumatisk fødsel, eller for meg virket det ikke slik umiddelbart etter, men de på sykehuset sa det var det.

Rett etter grudde jeg meg ikke for å føde flere barn, men etter å ha fått det litt på avstand kom skrekken snikende.

Nå er det snart 8 år siden, og det er for meg helt uaktuelt å få flere pga fødselsangsten og det å være gravid, jeg har kjempepanikk for å bli gravid, og har bestemt meg for å ligge unna faste forhold der spørsmålet om barn kunne komme opp.

Dette er min måte å takle det på, jeg er veldig glad i barn da, og benytter hver anledning til å dulle med små babyer.

Jeg har vurdert å kontakte en jordmor for å snakke ut om fødselen, noe jeg ikke ville rett etter, da jeg helst ville få det på avstand, de prøvde å få meg inn på samtale etterpå også, men jeg var ikke lysten på det.

Jeg prøver ikke å tenke på dette mer, men av og til kommer det opp, kanskje ting hadde vært annerledes om jeg søkte hjelp tidligere?

Uansett blir jeg kvalm bare jeg ser et bilde av meg selv med mage, eller jeg ser jordmora som fulgte meg opp under svangerskapet.

Søk hjelp du, før det går for langt!

[Gjest født2barn]

Beklager, dette tror jeg ikke på.

Støtter tipset om hypnoterapi. Men du må ville gjøre et forsøk om det skal fungere, det nytter ikke å tenke - dette vil jeg ikke, dette funker ikke, osv. Da blir du ikke mottakelig for noen type hjelp. :-)

Antakelig vil en hypnoterapeut få deg til å gradvis gå steg for steg gjennom fødselen og alt som foregikk, få frem og kjenne på de vonde følelsene, og gjøre forskjellige "visuelle øvelser" for at traumene langsomt skal slippe taket. Det blir på linje med å få bukt med en fobi, og det fungerer.

[Persille1365381127]

-ler- Du er fin, du, Persille

Vel, jeg mente det faktisk helt alvorlig

Skriv ned akkurat det du vil ha, og gå nøye gjennom det med sykehuset på forhånd. Og om du tviler på dem eller sambo, har jeg garantert noen timer til over så jeg kan sitte på gangen og passe på at de gjør jobben sin!

[Glimtipper]

Jeg hadde en traumatisk fødsel, eller for meg virket det ikke slik umiddelbart etter, men de på sykehuset sa det var det.

Rett etter grudde jeg meg ikke for å føde flere barn, men etter å ha fått det litt på avstand kom skrekken snikende.

Nå er det snart 8 år siden, og det er for meg helt uaktuelt å få flere pga fødselsangsten og det å være gravid, jeg har kjempepanikk for å bli gravid, og har bestemt meg for å ligge unna faste forhold der spørsmålet om barn kunne komme opp.

Dette er min måte å takle det på, jeg er veldig glad i barn da, og benytter hver anledning til å dulle med små babyer.

Jeg har vurdert å kontakte en jordmor for å snakke ut om fødselen, noe jeg ikke ville rett etter, da jeg helst ville få det på avstand, de prøvde å få meg inn på samtale etterpå også, men jeg var ikke lysten på det.

Jeg prøver ikke å tenke på dette mer, men av og til kommer det opp, kanskje ting hadde vært annerledes om jeg søkte hjelp tidligere?

Uansett blir jeg kvalm bare jeg ser et bilde av meg selv med mage, eller jeg ser jordmora som fulgte meg opp under svangerskapet.

Søk hjelp du, før det går for langt!

Det er leit å høre at du har det sånn Men jeg forstår selvfølgelig følelsene du sitter med veldig godt, kanskje spesielt i forhold til graviditet.

Jeg synes ikke du skal la det hindre deg i å innlede faste forhold. Du kan fremdeles søke hjelp, og hvis ikke finnes det mange menn som ikke ønsker (flere) barn. Adopsjon er jo også et fantastisk godt alternativ