Intelligente barn

[Orio]

Har nettopp lest en artikkel om dette i A-magasinet. Barn som er veldig intelligente sliter på skolen, naturlig nok når jeg tenker meg om. Men hva gjøres egentlig for disse barna? Det er ikke bare-bare å gå gjennom skolen uten å måtte jobbe for å lære. De lærer ikke å "lære", og det kan straffe seg senere i livet. Og hva skjer med disse barna når de vokser opp? Er det noen som vet det? Blir de "normale og veltilpassede" voksne, eller faller de på en eller annen måte utenfor også i voksen alder?

[birdie]

Jeg hadde det veldig lett i grunnskolen, uten at jeg vel skal skryte på meg noen voldsom IQ (for det skal man jo ikke ). Jeg leste fra jeg var 4 år - masse! - og tok alle skolefag meget lett. Jeg vet at foreldrene mine kontaktet barneskolen med spørsmål om ekstraoppgaver, og at de fikk til svar at de (altså foreldrene mine) gjerne måtte kjøpe inn ekstrabøker, men at det ikke var noen på skolen som kom til å følge opp dette. Jeg hadde aldri lekser, alt av skolearbeid ble ferdig i løpet av vanlig skoletid.

Min erfaring er at jeg sitter igjen med elendige arbeidsvaner. Jeg gikk på en kjempesmell i gymnaset (kun 5ere og 6ere i 1.gym, såvidt ståkarakter i realfagene i 3.gym) og jeg synes generelt at det er tungt å motivere meg selv for å strekke meg etter kunnskap. Jeg liker veldig godt å lære, men kun når det er lystbetont og aldri dersom det er påkrevet - da er det akkurat som om jeg får en sperre for det det gjelder. Jeg er også elendig i forhold til å overholde tidsfrister, og må ofte "piskes" for å fullføre prosjekter.

Det kan nok virke lettvint å skylde dette på skolen, men i og med at jeg aldri måtte ta i for å få til noe som helst så tror jeg bestemt at jeg har belegg for å legge i alle fall deler av skylda på den manglende oppfølgingen jeg fikk der.

[Gjest mamma til en med høy iq]

Mitt intelligente barn tok kjedsomheten ut i uro, ble diagnostisert med ADHD og fikk piller for å roe han ned. Det ble alltid sagt at han skulle få de utfordringene han hadde behov for, men når alt kom til alt "hadde de ingen filosofer" som kunne diskutere med han.......

Han lærte seg etter hvert å underyte.

[Glimtipper]

Som birdie, så føler jeg at jeg aldri lærte at noen ting/noe kunnskap må man jobbe hardt for. Jeg gjorde ikke en eneste lekse i løpet av de to siste årene på ungdomsskolen, men fikk allikevel kun M'er og S'er. Det var uheldig. Innen tiende klasse var jeg mektig lei hele skolen.

Jeg skulle ønske jeg hadde fått flere utfordringer og at det ble krevd mer av meg som barn. Brødrene mine sitter med de samme tankene om sin egen skolegang.

[Gjest stemmer nok ikke]

Mitt intelligente barn tok kjedsomheten ut i uro, ble diagnostisert med ADHD og fikk piller for å roe han ned. Det ble alltid sagt at han skulle få de utfordringene han hadde behov for, men når alt kom til alt "hadde de ingen filosofer" som kunne diskutere med han.......

Han lærte seg etter hvert å underyte.

Vel, man får jo ikke ADHD av å kjede seg!!

At ditt barn evt har ADHD har jo ikke noe å gjøre med at han har kjedet seg på skolen. ADHD kan ikke frambringes av en dårlig skole. At elevene blir urolige av å kjede seg er noe alle skjønner men man får ikke ADHD av det nei.

Det blir nesten utrolig for meg hva skolen kan skyldes for..

[Gjest en som følger med]

Vel, man får jo ikke ADHD av å kjede seg!!

At ditt barn evt har ADHD har jo ikke noe å gjøre med at han har kjedet seg på skolen. ADHD kan ikke frambringes av en dårlig skole. At elevene blir urolige av å kjede seg er noe alle skjønner men man får ikke ADHD av det nei.

Det blir nesten utrolig for meg hva skolen kan skyldes for..

Barn med adhd kan bli mye roligere om de får med praktiske utfordringer.Enkelte skoler tar jo mere og mere i bruk det. For mange blir skolen et mareritt fordi det er veldig vanskelig å sitte stille. Skolen er ikke frivillig ergo må man kunne forvente at også skolen skal være bra for barna. Vi må kunne kreve at lærerne behandler barna på en profesjonell måte.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg hadde det veldig lett i grunnskolen, uten at jeg vel skal skryte på meg noen voldsom IQ (for det skal man jo ikke ). Jeg leste fra jeg var 4 år - masse! - og tok alle skolefag meget lett. Jeg vet at foreldrene mine kontaktet barneskolen med spørsmål om ekstraoppgaver, og at de fikk til svar at de (altså foreldrene mine) gjerne måtte kjøpe inn ekstrabøker, men at det ikke var noen på skolen som kom til å følge opp dette. Jeg hadde aldri lekser, alt av skolearbeid ble ferdig i løpet av vanlig skoletid.

Min erfaring er at jeg sitter igjen med elendige arbeidsvaner. Jeg gikk på en kjempesmell i gymnaset (kun 5ere og 6ere i 1.gym, såvidt ståkarakter i realfagene i 3.gym) og jeg synes generelt at det er tungt å motivere meg selv for å strekke meg etter kunnskap. Jeg liker veldig godt å lære, men kun når det er lystbetont og aldri dersom det er påkrevet - da er det akkurat som om jeg får en sperre for det det gjelder. Jeg er også elendig i forhold til å overholde tidsfrister, og må ofte "piskes" for å fullføre prosjekter.

Det kan nok virke lettvint å skylde dette på skolen, men i og med at jeg aldri måtte ta i for å få til noe som helst så tror jeg bestemt at jeg har belegg for å legge i alle fall deler av skylda på den manglende oppfølgingen jeg fikk der.

Dette kunne jeg ha skrevet. :-/

[Gjest mamma til en med høy iq]

Vel, man får jo ikke ADHD av å kjede seg!!

At ditt barn evt har ADHD har jo ikke noe å gjøre med at han har kjedet seg på skolen. ADHD kan ikke frambringes av en dårlig skole. At elevene blir urolige av å kjede seg er noe alle skjønner men man får ikke ADHD av det nei.

Det blir nesten utrolig for meg hva skolen kan skyldes for..

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

[Babette]

Jeg hadde samme utgangspunkt som birdie forteller om, men med helt ulik utvikling.

Jeg leste flytende fra jeg var 4 år, og husker at jeg kom hjem fra skolen i 1. klasse og satte meg ned med avisen, til stor munterhet fra familien.

Men jeg kjedet meg ikke på skolen et øyeblikk. Fikk ekstraoppgaver, lånte eldre søskens skolebøker og var glad i å hjelpe klassekamerater som sto fast.

Jeg var også en flittig og samvittighetsfull elev og senere student i alle år, og har alltid fått gode karakterer. Og jeg gjorde alltid leksene mine. På gymnaset skrev jeg i tillegg stiler på bestilling, der vi på forhånd ble enige om hvilken karakter jeg skulle sikte meg inn på.

[Elbereth]

Jeg hadde det veldig lett i grunnskolen, uten at jeg vel skal skryte på meg noen voldsom IQ (for det skal man jo ikke ). Jeg leste fra jeg var 4 år - masse! - og tok alle skolefag meget lett. Jeg vet at foreldrene mine kontaktet barneskolen med spørsmål om ekstraoppgaver, og at de fikk til svar at de (altså foreldrene mine) gjerne måtte kjøpe inn ekstrabøker, men at det ikke var noen på skolen som kom til å følge opp dette. Jeg hadde aldri lekser, alt av skolearbeid ble ferdig i løpet av vanlig skoletid.

Min erfaring er at jeg sitter igjen med elendige arbeidsvaner. Jeg gikk på en kjempesmell i gymnaset (kun 5ere og 6ere i 1.gym, såvidt ståkarakter i realfagene i 3.gym) og jeg synes generelt at det er tungt å motivere meg selv for å strekke meg etter kunnskap. Jeg liker veldig godt å lære, men kun når det er lystbetont og aldri dersom det er påkrevet - da er det akkurat som om jeg får en sperre for det det gjelder. Jeg er også elendig i forhold til å overholde tidsfrister, og må ofte "piskes" for å fullføre prosjekter.

Det kan nok virke lettvint å skylde dette på skolen, men i og med at jeg aldri måtte ta i for å få til noe som helst så tror jeg bestemt at jeg har belegg for å legge i alle fall deler av skylda på den manglende oppfølgingen jeg fikk der.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver!

[Gjest stemmer nok ikke]

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Her var masse sitater fra foreldre med begavede barn, men ingenting om at man kunne få ADHD av å kjede seg!!

Jeg har stor respekt for foreldre som bekymrer seg over at barna ikke skal få tilrettelagt undervisning, for det trenger alle barn uansett faglig nivå. At de kjeder seg gjør at de kan bli utagerende og veldig urolige. Men det er vel ingen som setter likhetstegn mellom det og ADHD??

[Gjest mamma til en med høy iq]

Her var masse sitater fra foreldre med begavede barn, men ingenting om at man kunne få ADHD av å kjede seg!!

Jeg har stor respekt for foreldre som bekymrer seg over at barna ikke skal få tilrettelagt undervisning, for det trenger alle barn uansett faglig nivå. At de kjeder seg gjør at de kan bli utagerende og veldig urolige. Men det er vel ingen som setter likhetstegn mellom det og ADHD??

Altså, diagnosen ADHD var feil viste det seg etter noen år. Han ble urolig fordi han fikk for lite stimulering i undervisningen.

[Gjest stemmer nok ikke]

Altså, diagnosen ADHD var feil viste det seg etter noen år. Han ble urolig fordi han fikk for lite stimulering i undervisningen.

Ok, da skjønner jeg hva du mente:-)

[Gjest minnah]

Jeg hadde det veldig lett i grunnskolen, uten at jeg vel skal skryte på meg noen voldsom IQ (for det skal man jo ikke ). Jeg leste fra jeg var 4 år - masse! - og tok alle skolefag meget lett. Jeg vet at foreldrene mine kontaktet barneskolen med spørsmål om ekstraoppgaver, og at de fikk til svar at de (altså foreldrene mine) gjerne måtte kjøpe inn ekstrabøker, men at det ikke var noen på skolen som kom til å følge opp dette. Jeg hadde aldri lekser, alt av skolearbeid ble ferdig i løpet av vanlig skoletid.

Min erfaring er at jeg sitter igjen med elendige arbeidsvaner. Jeg gikk på en kjempesmell i gymnaset (kun 5ere og 6ere i 1.gym, såvidt ståkarakter i realfagene i 3.gym) og jeg synes generelt at det er tungt å motivere meg selv for å strekke meg etter kunnskap. Jeg liker veldig godt å lære, men kun når det er lystbetont og aldri dersom det er påkrevet - da er det akkurat som om jeg får en sperre for det det gjelder. Jeg er også elendig i forhold til å overholde tidsfrister, og må ofte "piskes" for å fullføre prosjekter.

Det kan nok virke lettvint å skylde dette på skolen, men i og med at jeg aldri måtte ta i for å få til noe som helst så tror jeg bestemt at jeg har belegg for å legge i alle fall deler av skylda på den manglende oppfølgingen jeg fikk der.

Signerer her. Sitter nok ikke med noen ekstra høy IQ i dag, er helt gjennomsnittlig. Men på skolen var jeg langt foran i mange år og utviklet, som du beskriver, elendige arbeidsvaner. Ble ikke vant til å måtte streve etter noe.

[Åsemor]

Ikke ekstremt begavet, men har alltid hatt "lett for det". Lærte å lese da storebroren min begynte på skolen og fikk skolebøker. I førsteklasse var det faktisk deling i norsken, der vi som kunne lese fikk gå ut på grupperom og lese tekster i stedet for å stave oss gjennom IS og sånn.

Senere kan jeg liksom ikke huske noe særlig. Jeg gjorde aldri lekser hjemme, hvis det var noe viktig gjorde jeg oppgavene i timen før læreren kom til min pult, eller rotet litt i sekken mens læreren kom forbi, og han gadd ikke å vente så det ble ikke sjekket. (Siden jeg var "så pliktoppfyllende"...)

Opplevde det samme som Birdie. Fikk knallkarakterer i 1.klasse på vgs, så gikk det åt skogen. Dårlige (ikke-eksisterende) leksevaner, helt håpløs til å organisere tidsbruk på prosjekter så alt blir hastearbeid i siste minutt, osv... Etter 2.klasse hoppet jeg i stedet over på yrkesfaglig linje, og nå 10 år etter har jeg søkt meg inn på høyskole. Gruer for hvordan det skal gå, men alle på jobben mener at jeg SELVSAGT klarer det med glans, siden alt er så enkelt og greit. Men det vil jo vise seg... jeg vet jo at så fort jeg får en oppgave som gjør at jeg må tenke, anstrenge meg litt, jobbe, pugge, så får jeg lyst til å gi opp.

[Speak]

Ja, skolene i norge bruker masse ressurser på "svake" barn, men svært lite på "sterke" barn. Det er veldig synd.

Snuppa mi skulle gjerne hatt større utfordringer i matte, men ekstrabøkene er brukt opp. (Og de hadde heller ikke større utfordringer). Og snuppa er nok ikke spesielt intelligent, bare litt ekstra flink i matte.

[Gjest mamma til en med høy iq]

Ja, skolene i norge bruker masse ressurser på "svake" barn, men svært lite på "sterke" barn. Det er veldig synd.

Snuppa mi skulle gjerne hatt større utfordringer i matte, men ekstrabøkene er brukt opp. (Og de hadde heller ikke større utfordringer). Og snuppa er nok ikke spesielt intelligent, bare litt ekstra flink i matte.

Det er synd at "tilpasset opplæring" kun gjelder de som er svakere faglig. Selv om det nok er en selvfølge at hvis man må velge må man prioritere de som har vansker med å henge med, men Ole Brumm mente man kunne få begge deler. Det mener jeg også. Heller det i stedet for et eple pr. dag.

[Gjest minnah]

Altså, diagnosen ADHD var feil viste det seg etter noen år. Han ble urolig fordi han fikk for lite stimulering i undervisningen.

Gikk han da flere år på ADHD-medisin? Hvordan reagerte han på denne..?

[Gjest mamma til en med høy iq]

Gikk han da flere år på ADHD-medisin? Hvordan reagerte han på denne..?

Han gikk på medisiner i 8 år. Han ble stille og innesluttet, noe smådeppa og trakk seg unna sosial kontakt med andre barn. Det var ikke før vi hadde en pause på medisinen at vi så at egentlig har vi en glad og sosial gutt.

[Speak]

Det er synd at "tilpasset opplæring" kun gjelder de som er svakere faglig. Selv om det nok er en selvfølge at hvis man må velge må man prioritere de som har vansker med å henge med, men Ole Brumm mente man kunne få begge deler. Det mener jeg også. Heller det i stedet for et eple pr. dag.

Er veldig enig med deg!!!!