Grunn til fravær fra jobb

[Gjest sliter veldig fælt for tiden]

Jeg sliter veldig i samlivet mitt, svært stort press på jobben er det også og noe småamper sjef å forholde meg til om dagene.

Jeg er såpass utslitt at jeg begynner å slite på jobben nå, glemmer og roter en del, sliter med å holde unna. Har svært stor arbeidsmengde.

I samlivet har vi slitt ganske lenge, jeg er blitt såpass nedkjørt nå at jeg har mistet det meste av livsgnist, ser ikke noe positivt noe sted.

Er utdannet innen helse og vet og skjønner at jeg danser på farlig is. Jeg må ta mer vare på meg selv.

Skal ta kontakt med kyndige som kan hjelpe meg med å komme over kneika.

Det er ikke mer enn en 14 dager eller noe siden jeg var borte en dag for akkurat det samme, kan jeg være borte i morgen igjen?

Jeg har veldig behov for en tredagers nå.

Pratet med legen min før jul og diskuterte sykemelding for å komme meg litt men jeg ville ikke da det var for mye å gjøre på jobben. Ønsker ikke sykemelde meg nå heller men må ha et pusterom innimellom.

Nå er det så ille blitt i samlivet at vi vurderer å flytte fra hverandre, og på jobben orker jeg kun oppgavene mine og ikke å forholde meg til kollegaer eller annet, trekker meg bort. Det synes desverre at jeg ikke har det bra.

Kan jeg ta meg en tredagers uten å ha dårlig samvittighet?

Er såpass pliktoppfyllende at jeg føler skikkelig dårlig samvittighet for å tenke på det, og så vet jeg at det vil hope seg opp jobb mens jeg er borte som vil bli en ekstra belastning for meg når jeg er tilbake på jobb igjen.

Men samtidig er jeg så kjørt nå at jeg nesten vurderer å si opp jobben, og så ille må det ikke bli, det er en bra jobb som jeg er heldig å ha og som jeg må ta godt vare på.

Men kan jeg tillate meg pusterom innimellom mens jeg prøver å få orden på ting? Hva kan jeg skylde på til jobben? Er det god nok grunn til fravær når jeg kjenner at jeg er på randen til nervesammenbrudd eller skal jeg holde ut i tilfelle jeg tåler mer enn jeg tror?

[guttas]

Hvorfor ikke sykmelde deg noen dager når du er helt utslitt? Om du kan bruke egenmelding kommer anpå hvor mange dager du har brukt i løpet av det siste året, regnet fra i morgen. Hos oss er det ikke noe som heter 3 dagers lenger, vi kan faktisk være borte opptil 8 dager i strekk på egenmelding. Du behøver ikke å forklare noe på jobben. Bare gi beskjed om at du er syk, ingen der har noe med hva som feiler deg.

God bedring!

[fyrlykt]

Det kan virke som du er litt deprimert siden du har vansker med å konsentrere deg og trekker deg unna sosial omgang. Du må tenke på deg selv nå før du går rett i kjelleren. Jeg vil anbefale deg å snakke med legen din og diskutere sykmelding, og at du bruker tiden til å tenke på DEG og dine behov og forsøke å glemme alle de på jobben.

I neste runde er det kanskje en kollega av deg som sliter, da stiller du jo opp og skjønner at kollegaen trenger et pusterom?

Ta vare på deg selv!

[Gjest sliter fælt for tiden]

Det kan virke som du er litt deprimert siden du har vansker med å konsentrere deg og trekker deg unna sosial omgang. Du må tenke på deg selv nå før du går rett i kjelleren. Jeg vil anbefale deg å snakke med legen din og diskutere sykmelding, og at du bruker tiden til å tenke på DEG og dine behov og forsøke å glemme alle de på jobben.

I neste runde er det kanskje en kollega av deg som sliter, da stiller du jo opp og skjønner at kollegaen trenger et pusterom?

Ta vare på deg selv!

Tusen takk fyrlykt.

Det er nok ingen tvil at jeg har klart å bli deprimert. Og jeg er på veg i feil retning, det kjenner jeg godt.

Jeg skjønner at jeg egentlig burde sykemeldt meg en periode og fått tatt meg inn litt, men jeg føler så ille for å svikte jobben min. Og så er det så flaut, alle har jo sett i lange tider at jeg ikke har hatt det helt bra. Er så redd for at jeg ikke skal klare å dra tilbake igjen hvis jeg blir borte en god stund, pga skam liksom.

Derfor jeg tenkte på en tredagers, det er liksom litt lettere å håndtere for meg etterpå.

Uff, ille det her.

[Gjest sliter fælt for tiden]

Hvorfor ikke sykmelde deg noen dager når du er helt utslitt? Om du kan bruke egenmelding kommer anpå hvor mange dager du har brukt i løpet av det siste året, regnet fra i morgen. Hos oss er det ikke noe som heter 3 dagers lenger, vi kan faktisk være borte opptil 8 dager i strekk på egenmelding. Du behøver ikke å forklare noe på jobben. Bare gi beskjed om at du er syk, ingen der har noe med hva som feiler deg.

God bedring!

Tusen takk guttas.

Vet at jeg nok burde vært sykmeldt en periode nå, det kjenner jeg. Jeg er helt klart på vei i feil retning.

Men jeg har slitt lenge nå og det har syntes på jobben. Er så redd for at skammen skal gjøre så at det blir vanskelig å komme meg tilbake til jobb igjen hvis jeg blir borte en stund nå.

Og så er det en vond følelse å svikte jobben.

Derfor jeg tenkte på en tredagers, den er liksom lettere for meg å håndtere i ettertid, selv om det nok ikke er i nærheten nok til å ta seg inn på. Men litt pusterom vil jeg jo få, og det føles deilig akkurat nå.

[pekkaline]

Be legen om en to-ukers sykemelding, den trenger du i første omgang. Det du har av krefter må du bruke på deg selv og privaten. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet overfor jobben, den gjør du bedre når du er bedre igjen. Jobben din overlever nok det. Ikke si opp! Ta en time out. Ring legen i morgen, det er ingen skam men en nødvendighet høres det ut som. Jobb innen helse krever at du gir omsorg, vend denne mot deg selv en stund.

[Gjest mallet]

Slik du beskriver situasjonen tror jeg ikke helt du skjønner selv hvor utslitt du er. Du kan alltids holde hodet over vannet med en tredagers i ny og ne, men det løser ikke problemet. Jeg synes du skal snakke med legen din igjen og vurdere om du vil ha best av en lengre sykmelding - minimum fjorten dager. Det må være lenge nok til at oppgavene dine faktisk blir tatt av noen andre i mellomtiden og ikke bare blir liggende og hope seg opp til du kommer tilbake igjen.

Dette er ingenting å ha dårlig samvittighet for, hverken overfor deg selv eller for jobben. Du gjør både deg selv og arbeidsplassen en tjeneste ved å ta helsen din på alvor. Gjør du ikke noe nå ender det bare med at du blir borte i månedsvis senere.

[Gjest mallet]

Tusen takk guttas.

Vet at jeg nok burde vært sykmeldt en periode nå, det kjenner jeg. Jeg er helt klart på vei i feil retning.

Men jeg har slitt lenge nå og det har syntes på jobben. Er så redd for at skammen skal gjøre så at det blir vanskelig å komme meg tilbake til jobb igjen hvis jeg blir borte en stund nå.

Og så er det en vond følelse å svikte jobben.

Derfor jeg tenkte på en tredagers, den er liksom lettere for meg å håndtere i ettertid, selv om det nok ikke er i nærheten nok til å ta seg inn på. Men litt pusterom vil jeg jo få, og det føles deilig akkurat nå.

Det er helt normalt å slite med livet sitt i perioder! Mange gjør det, og det er absolutt ingenting å skamme seg for. Om Bondevik kunne sykmelde seg fra statsministerjobben på grunn av utbrenthet uten å skamme seg, så kan du også!

[Gjest kizi]

Kjære deg. Du trenger så absolutt å ta vare på deg selv nå. Gjør du ikke det kan det ende langt verre, og ta mye lengre tid å rehabilitere. Jobben vil ikke takke deg uansett. Takk heller deg selv hvis du ser alvoret og ta helsa de på alvor nå. En ting du absolutt ikke må ha er dårlig samvittighet, det har du ikke lov til en slik situasjon. Du er ikke uunnværlig for jobben heller. De har plikt til at andre tar over dine oppgaver. Jobber du i en IA-bedrift kan du senere få tilrettelagt arbeidsmengde slik at du fungerer bedre.

Snakk med legen din du, så håper jeg du får en lengre mulighet til å finne ut av livet ditt på uten å måtte gå på jobb. Du skal fremover, å da må du godta situasjonen du nå er i, og innse at du må ta vare på deg selv lille venn.

Klem til deg.........

[GeirB]

Gå til legen din og be om en sykemelding og forklar grunnen (slik som du har gjort her), en tredagers nå løser (sannsynligvis) ingenting på lang sikt, de tredagersene vil du ha behov for oftere og oftere fremover om du ikkje får anledning til å hente deg skikkelig inn igjen.

Legen din står nok ovenfor tilsvarende pasienter hver dag, så han skjønner nok problemet og vil sikkert gi deg en lengre sykemelding, og da er det _legen_ sin avgjørelse og du kan gå sykmeldt med den beste samvittighet.

Din arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at andre utfører dine oppgaver i mellomtiden, du _skal_ kunne glemme jobben og prioritere egen helse og familien din.

Lykke til! :-)

[Gjest liten løve]

Ta kontakt med legen. Kanskje kan en gradert sykemelding over et lengre tidsrom feks 50% over et par-tre måneder være en bedre løsning enn full sykemelding.

[Speak]

Ta en tur til legen og legg fram saken. Vil tro at han sykmelder deg en periode da + at han setter i gang tiltak for å hjelpe deg.

Har en her på jobben som gikk helt på en smell. Nå har han vært borte i snart 2 år, og kommer nok aldri tilbake. (Og det var en person som jeg anså for å være veldig sterk)

Så ta tak i problemene mens de fortsatt er overkommelige. Ellers vokser de deg for over hodet!!!!

[songbirdy]

Jeg gjorde som deg - holdt ut og holdt ut. Drev med små "brannslukkere" som 3-dagers og gledet meg til helgen for å få litt "fri", slet meg så på jobb igjen på mandag. Hadde egentlig ikke energi til noe. Hos meg var det ikke forholdet som var årsaken, så jeg hadde helgene fri. Tenkte hver helg, at det skulle bli godt med hvile! Det var aldri nok med en helg/langhelg. Det er det heller ikke med en 3dagers for deg. Du har heller ikke helgene "fri" fra problemene slik som jeg hadde, iom. at mannen din er der hjemme!

Jeg tynte meg til det siste, og tenkte at jeg "klarer sikkert litt til".. For å ende opp med sykmelding i 1.5 år. Du kommer til å ende der om du ikke tar signalene på alvor NÅ. Sliter du med forholdet, blir det en tilleggsbelastning når du først går på en smell. Har du først havnet skikkelig nedpå, går ikke tilstanden over umiddelbart, selv om problemene med forholdet skulle ta slutt...

Mitt råd til deg, som alle de andre her: få deg en sykmelding, vær ÆRLIG med legen din. Fortell hvor vanskelig det er å være borte fra jobben, men hvor vanskelig det er å være der. Det er bare 2 uker siden sist du måtte ha en pause, det bør fortelle legen din at du er på randen. Som du selv sier..

Håper virkelig du lytter til rådene du får her, selv om jeg skjønner at det er vanskelig mtp. jobben og de kvalene du har. Men det er faktisk DU som er viktigst her nå, og ingen er tjent med at du går ned for telling. Aller minst deg selv!

Lykke til, god klem fra

[Gjest Elextra]

Jeg støtter de andres forslag om å gå til legen.

Det burde ikke være slik, en selv er jo den beste til å vurdere formen, men det føles mye bedre å ha "ryggdekning" fra legen ved et slikt fravær

[Gjest sliter veldig fælt for tiden]

Dere er så mange som har svart meg, og som har utvist mye empati. Tusen takk, det varmer.

Jeg klarte ikke å bli hjemme i dag, men er alikavel litt fornøyd med meg selv. Jeg har tatt kontakt med kyndige slik at jeg kan begynne med litt samtale om en ukes tid.

Det blir veldig bra, da kan jeg få litt hjelp til å sortere følelser, tanker og til å finne ut hva som virkelig må rettes på og gjøres noe med.

En god tid nå har ting vært ganske rotete for meg, vet liksom ikke hva jeg har rett til å føle, hva som er overreaksjoner, hva som er og ikke er rasjonell handling/ tanker osv.

Blir veldig sliten av det. Får svimmelhetsanfall innimellom og det er litt vemmelig. Er alltid trøtt og sliten, sover så godt som aldri bra, og kun noen få timer hver natt. Klarer ikke sove ut i helgene heller. Før hjalp det litt når sola og varmen kom, men nå er det såpass at jeg ikke reagerer på det heller. Det var faktisk en av tinga som gjorde at jeg skjønte at noe måtte gjøres.

Jeg har kun vært i jobben min i et par år, og jeg er som sakt en svært effektiv og samvittighetsfull person. Det krever selvsakt litt. Og arbeidsmengde og press er også som tidligere nevnt ganske stort. Jeg har også som sakt slitt i samlivet mitt i et par år også, og det er som en av dere sier her ingen "fri" i helgene heller da.

Så nå håper jeg at jeg kan få litt hjelp til å klare å tenke litt mer på meg selv, og til å få sortert ut litt følelser, skjerpe meg der det trengs og å kreve der det trengs.

Når det gjelder legen min så kjenner han meg siden mange år, han synes faktisk jeg er noe av det mest resurssterke menneske han kjenner, litt problematisk det fordi han kanskje overser faresignalene selvom han skjønner at jeg er utslitt fordi han anser meg så sterk, men han stoler på meg og min vurderingsevne ovenfor meg selv så jeg får sykemelding når jeg trenger det. Litt av problemet her er jo at jeg ikke klarer å ta meg fri sånn uten noe mere og og men, så jeg er jo dårlig på å be om det.

Jeg skal uansett til legen om en ukes tid siden jeg attpåtil har dratt på meg senebetennelse eller noe i en arm, den verker i allefall ganske bra fra overarm og ned i et par fingre. Må få sjekket opp det, og da får jeg se hvordan og om jeg legger frem dette problemet for ham. (igjen, for jeg var hos legen for akkurat det samme før jul. Da kunne jeg fått sykemelding men ville ikke så vi ble enige om at jeg skulle ringe hvis og når jeg trengte det, hvilket jeg jo ikke har gjort i særlig grad)

Nå skal jeg jo til andre kyndige så det er nok kanskje greit å dele opp ting og plassere de forskjellige plasser.

Jeg har satt stor pris på all sympatien jeg har fått av dere, jeg får så dårlig samvittighet av å tenke på å "skulke" så det varmet å se at såpass mange vurderte skulken som noe helt annet enn hva jeg kunne føle det var sånn med en gang.

Takk.