Er dette dårlig behandling? Utvisning fra skolen

[Gjest Spekepølse]

utvisning var straffen etter min mening. Synes faktisk det lærerne gjorde grenser til mobbing.

enig, det grenser til mobbing

[Gjest mandolina]

Har han fått så streng straff at han ble utvist tre dager fra skolen, så har han ikke vært noe snill, nei, og jeg kan godt forstå at lærene vil ha et øye på ham og følge med i hva han foretar seg.

I skolen her i kommunen kan de ikke utvise elever i mer enn 1 dag, og det er på ungdomstrinnet.

Sønnen din må ha gjort noe veldig alvorlig, og du burde ikke ta hans parti og synes synd på ham, for da føler han seg urettferdig behandlet, og hans dårlige atferd vil fortsette.

Du burde hellere bakke opp vedtakene og tiltakene skolen setter i verk for å få sønnen din til å endre atferd.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Jeg har snakket med læreren. Han forteller en litt annen historie. Jeg er klar over at jeg skal trekke fra i bøtter og spann når en tenåring forteller. Men jeg har ikke helt tiltro til læreren, og heller litt mer mot min sønns forklaring. Han er jo LITT etterrettelig i en alder av 14 år vel? Han har ikke gjort noe som krever spesielt tilsyn. Men tilsnakk eller en alvorlig prat eller sånn hadde vært helt OK.

Jeg savner mer teambuilding og "kompis"-mentalitet. Har ikke tro på den "over-autoritære" og "alt er ungenes skyld"-holdningen. Det virker ikke som om de evaluerer sin egen rolle noe særlig. Ser bare på "problemene"=hos elevene.

Organiseringen av skolen er også ugunstig, det er ikke klasser lenger, men trinn. Det er ikke klasserom i bygget, dvs. at i mange timer er HELE trinnet samlet. Ofte må de dele seg i mindre grupper for det ikke er plass, feks. i gym, musikk osv.

Det er _mye_ bråk og utfordringer på trinnet. I tillegg sitter et annet trinn i samme rom, altså blir det ofte samlet over 100 elever i samme rom, med noen hyller som "skille". (Det er et stort rom, men likevel..) Det krever mye av lærerne, og ikke minst av elevene å fungere i et slikt fysisk miljø. Når lærerne da legger all (?) skyld hos ungene, så må det jo bli galt.

Nå er ikke denne enkelte dagen for min sønn noen stor greie egentlig, så lenge det ble med den dagen. Blir det noe systematisk er det noe annet. Han har blitt satt i en slags gapestokk tidligere, alene i et rom med glassvegger ut mot klassen, fikk ikke være med i timen. Som straff for at han hadde kastet et egg på skoleveggen. Det var aldri snakk om at han måtte vaske vekk det han hadde griset til. Det er metodene jeg stiller spørsmålstegn ved.

Kjenner flere som har tatt barna sine ut av skolen og sier det er stor forskjell på skolene. De sier at det er mer fokus på det sosiale, og prøver å gjøre noe for å engasjere elevene og få dem til å trives. Jeg savner dette på vår skole, men er villig til å gi dem en sjanse til, særlig siden sønnen min absolutt ikke vil bytte skole.. Jeg må legge alt i vektskålen og se hva som er det beste i det lange løp... Takk for svar!

Så lenge du forsvarer sønnen din på en slik måte, så vil han ikke forstå at han må endre atferd, for å få lærene til å stole på ham.

Det ser jo også ut til at det har vært flere episoder, hvor sønnen din har reagert med uakseptabel atferd og lærene har måttet gripe inn og refse ham på forskjellig måte.

Hilsen

[Shadow 650]

Jeg har ikke lest hele tråden, men mener du at det er feil å gi tre dagers utvisning for noe "som er mindre enn en drapstrussel"?

Hvis en 14 åring får 3 dagers utvisning for atferdsproblemer, er det hardt dømt mtp at en 17 åring får 1 dag for skriftlig drapstrussel.

[Shadow 650]

Det trenger jo ikke være lik praksis overalt. Jeg mener, han trenger ikke å ha gjort noe som er tre ganger verre enn en drapstrussel.

Poenget er vel hvorvidt man får utvisning + uthegning / spydigheter i klassens påhør, som straff, eller om det bør være tilstrekkelig med utvisning.

Men saken har antakelig minst to sider.

Det ligger så mye mer bak for hvorfor denne gutten gjør som han gjør. Hvis læreren straffer han ytterligere når han er tilbake fra utvisningen, sier det noe om hvor ufattelig uproff han er.

Gutten trenger oppfølging og hjelp.

Kanskje han ikke bør delta i en vanlig klasseundervisning? Kanskje skolen burde vurdere andre tiltak for å få gutten på rett kjøl? Kanskje gutten trenger den ene voksne som han stoler på, men som samtidig klarer å sette han på plass?

[laban]

Det ligger så mye mer bak for hvorfor denne gutten gjør som han gjør. Hvis læreren straffer han ytterligere når han er tilbake fra utvisningen, sier det noe om hvor ufattelig uproff han er.

Gutten trenger oppfølging og hjelp.

Kanskje han ikke bør delta i en vanlig klasseundervisning? Kanskje skolen burde vurdere andre tiltak for å få gutten på rett kjøl? Kanskje gutten trenger den ene voksne som han stoler på, men som samtidig klarer å sette han på plass?

Er det noen spesiell grunn til at du skriver dette som svar til meg?

[Shadow 650]

Er det noen spesiell grunn til at du skriver dette som svar til meg?

øh... så mariaflyfly skulle lese den. Ups

[laban]

øh... så mariaflyfly skulle lese den. Ups

Alt i orden, det hender oss alle. Jeg forsto bare sammenhengen mellom mitt innlegg og ditt svar.

[jubalong70]

Jeg synes at når man har fullført straffen (utvisningen), så skal man legge saken død. Man fortjener å få flere sjanser her i livet, og han er ikke den første 14-åringen som har gjort dumme ting.

Jeg synes du skulle ta opp dette med læreren og spørre hvorfor han ble fortsatt straffet, og hvorfor han ble straffet for at han ikke gjorde ting han ikke hadde forutsetninger for å få gjort (pga at han ikke så tavla).

Det får være måte på hersing, synes jeg.

[Gjest en oppgitt mamma]

Har han fått så streng straff at han ble utvist tre dager fra skolen, så har han ikke vært noe snill, nei, og jeg kan godt forstå at lærene vil ha et øye på ham og følge med i hva han foretar seg.

I skolen her i kommunen kan de ikke utvise elever i mer enn 1 dag, og det er på ungdomstrinnet.

Sønnen din må ha gjort noe veldig alvorlig, og du burde ikke ta hans parti og synes synd på ham, for da føler han seg urettferdig behandlet, og hans dårlige atferd vil fortsette.

Du burde hellere bakke opp vedtakene og tiltakene skolen setter i verk for å få sønnen din til å endre atferd.

Hilsen

Har hodet såpass på plass at jeg prøver å ikke vise mine tanker/følelser rundt dette til barnet mitt. Men man er jo ikke BARE de enkelte handlinger man gjør! Man har som regel flere sider enn som så, så også min sønn... Når han forteller at han har hatt en veldig kjip dag, og at kommentarer fra medelever som ertet ol. pga det han hadde gjort kunne han takle - men det værste var behandlingen fra lærerne..... så må jeg jo lytte til han og ta det på alvor! Kan jo ikke bare avfeie alt han blir utsatt for heretter som vel fortjent behandling, samme hva det er vel?

Som sagt tidligere, dette er ikke noen stor sak i våre liv, og "saken" er nå lagt til side. De tiltakene skolen setter i gang blir backet opp 110% hjemmefra og faktisk er det vår innsats som har ført til at mye av atferden er avdekket. Når det gjelder det han gjorde, er det ikke noe som er SÅ voldsomt som de 3 dagene kan tilsi, men at det var en _meget_ spesiell handling og alvorlig - JA. Men en engangshendelse og han har lært. Det gikk heller ikke på dårlig oppførsel, bråk i klasserommet el. lign. Hadde det vært noe i den dur, og at det første han gjorde om morgen var å bråke/opponere, så hadde jeg syns det var helt på sin plass. Men det var altså ikke noe sånt som lå bak.

Vet ikke om du har lest litt i tråden, men jeg vet at de har brukt lignende metoder før, og er det noe "slike" barn virkelig ikke trenger, så er det enda mer stigmatisering! Ikke for å forsvare ungen min overhodet! Men det må vel være lov å stille spørsmål ved metodene de bruker, selv om ungen det gjelder er min - uten at det skal klassifiseres som "overbeskyttelse" og å flytte fokus fra sakens kjerne? Jeg hadde reagert like sterkt om det var noen andres barn. Og jeg kan love deg at alle krefter, ressurser og hovedfokus her i huset er brukt på å få oppførselen til barnet under kontroll, ikke lærernes metoder...... Men selv om vi ikke aksepterer oppførselen, så aksepterer vi heller ikke at han skal bli behandlet dårlig fordi om han går over streken. Han skal få sin straff, og ta det som kommer på strak arm. Men jeg har ingen tro på at ydmykelser og ytterligere stigmatisering hjelper på motivasjonen til å endre seg.... Takk for svar:)

[Gjest en oppgitt mamma]

Så lenge du forsvarer sønnen din på en slik måte, så vil han ikke forstå at han må endre atferd, for å få lærene til å stole på ham.

Det ser jo også ut til at det har vært flere episoder, hvor sønnen din har reagert med uakseptabel atferd og lærene har måttet gripe inn og refse ham på forskjellig måte.

Hilsen

Hehe. Ikke så lett å formulere seg så folk forstår. Dette var et egentlig et svar på et konkret innlegg. Jeg sitter med hele historien, og du leser muligens ikke alle svarene mine i tråden. Ikke forventer jeg det heller...

Til poenget; hva jeg skriver her/sier til andre voksne, er overhodet ikke alltid det samme som jeg sier til ungen min!! Jeg rådfører meg med feks. venner og familie og DOL, nettopp for å ta et skikkelig standpunkt når jeg er usikker på om jeg skal gjøre noe og evt. hva. Flere ganger når jeg har skrevet inn og fått svar som har gått "imot" min opprinnelige holdning, har jeg endret innstilling selv. Jeg skriver inn for å få råd og veksle tanker, men jeg prøver å holde tunga rett i munnen ovf. sønnen min og buser sjelden ut med mine umiddelbare, instinktive tanker og følelser.

Dersom jeg kommer fram til at jeg mener behandlingen han fikk var for mye av det "gode", så forteller jeg han i etterkant hvem jeg har snakket med og hva som skjer videre nå. Han kan godt få vite om/når jeg støtter han.

Men selv om jeg ikke støtter handlingene hans, kan jeg godt støtte han på følelsen han hadde av opplevelsen og sa blant annet til han når han fortalte meg om dagen sin; "Jeg _skjønner_ at du syns det var kjipt! Men du må også skjønne at du har gått _langt_ over streken, og at det vil ta lang tid før folk rundt deg har tillit til deg igjen... Derfor må du dessverre regne med strengere tiltak og kontroll, samt "tyn" fra omgivelsene" (mm.)"

Etterpå snakket jeg med hovedlæreren og han kom med sin historie (bekreftet mye av det sønnen min hadde fortalt), og så konfronterte jeg sønnen min med det igjen... Han kommer IKKE unna med "stakkars meg-historier" og får umiddelbart trøst og støtte hos oss (og "flyr i synet" på skolen.. hehe)

Siden du ikke vet så mye om hverken meg, han eller vår grensesetting/oppdragelse/historie hittil, så er det vel litt drøyt å si at han aldri kommer til å endre oppførsel hvis jeg "ikke slutter å ta han i forsvar på denne måten"... Jeg mener at det må være fullt mulig å skille mellom å ta avstand fra handling(er) og _personen_. Jeg vil alltid være hans mor, og støtte han når han blir behandlet dårlig. Også drapsmenn har mødre... Også drapsmenn har andre sider enn å være drapsmann.. Satt litt på spissen så klart..