Konfirmasjonsgave fra foreldre?

[mariaflyfly]

Jeg var i en konfirmasjon hvor konfirmanten fikk 50 000 kroner av sine foreldre:-) Og de har flere barn... som skal ha det samme...

Jeg synes dette er helt enorme summer. Jeg fikk i sin tid bunad og fest (sølv til bunad var konf.gave fra bestemor), og 3000 av mine foreldre...

50.000,-???

Det er jo det glade vannvidd,

synes

[Gjest GA]

Puh..Begynte å lure på om slekta mi var litt smårare ;-)

Neida.

Men vi kommer kanskje fra familier med litt dårligere økonomi? Min familie er av husmannsslekt og er ganske nøkterne i forhold til min manns familie som hadde mer å rutte med noen generasjoner bakover.

[pekkaline]

Herre min... Vokste du opp i Bærum?

Nei, en skulle nok tro det, men jeg vokste opp i det blide sørland Det var selvsagt sossen som fikk de summene. Lurer noen ganger på om det er foreldrene som ønsker å vise seg jeg..Kan i allefall begynne å lure hehe. Godt at noen er velstående, og muligens hadde jeg gjort det samme om jeg hadde hatt muligheten. Vanskelig å si. Flere av disse var enebarn, og det betyr jo litt. Vi/flerbarnsforeldre gir gave og må tenke på at de neste barna våre skal ha det samme når det er de sin tur til å stå som konfirmant.

[Gjest togli]

Nå er det så lenge siden jeg ble konfirmert at jeg husker knapt! ;-) Men jeg tror det var slik hos oss også. Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg fikk noen gave utover bunad, og det var jo en flott gave som jeg har glede av fortsatt (dog etter å ha kostet på syerske til omsøm*S*)

Mener å huske jeg fikk rundt 4 000 til sammen i pengegaver, derav kr 1000 fra min eneste gjenlevende bestemor. Fra mer "fjerne" folk fikk man typisk en tier, en sånn blå en med Nansen på;-)

Når ble du konfirmert? (trenger ikke svare om du ikke vil )

Jeg tror den minste pengesummen jeg fikk var på 50 kroner (1985). Artig å tenke på at man kunne få tiere også Greit når det var sedler. Verre å kun gi en mynt

[Gjest togli]

Neida.

Men vi kommer kanskje fra familier med litt dårligere økonomi? Min familie er av husmannsslekt og er ganske nøkterne i forhold til min manns familie som hadde mer å rutte med noen generasjoner bakover.

Det har nok også noe å si. Foreldrene mine hadde vel helt gjennomsnittlig økonomi. Tøffe år for dem når de hadde nybygd hus osv fra midten av -70-tallet. Tror de begynte å komme seg ovenpå midt på -80-tallet. Da begynte faren min i jobb i Nordsjøen og de tok seg til og med råd til å bygge ut huset før konfirmasjonen ;-)

[Gjest togli]

Nei, en skulle nok tro det, men jeg vokste opp i det blide sørland Det var selvsagt sossen som fikk de summene. Lurer noen ganger på om det er foreldrene som ønsker å vise seg jeg..Kan i allefall begynne å lure hehe. Godt at noen er velstående, og muligens hadde jeg gjort det samme om jeg hadde hatt muligheten. Vanskelig å si. Flere av disse var enebarn, og det betyr jo litt. Vi/flerbarnsforeldre gir gave og må tenke på at de neste barna våre skal ha det samme når det er de sin tur til å stå som konfirmant.

Hadde jeg hatt så mye penger å gi til barna, så tror jeg nesten jeg heller ville satt pengene inn på bok slik at de kunne fått dem når de ble voksne nok - dvs. som egenkapital på bolig f.eks.

Mannen min hadde endel penger når vi ble sammen. De fikk han når han fylte 18 år og du må ikke tro vi brukte dem særlig fornuftig ;-)

[pekkaline]

Hadde jeg hatt så mye penger å gi til barna, så tror jeg nesten jeg heller ville satt pengene inn på bok slik at de kunne fått dem når de ble voksne nok - dvs. som egenkapital på bolig f.eks.

Mannen min hadde endel penger når vi ble sammen. De fikk han når han fylte 18 år og du må ikke tro vi brukte dem særlig fornuftig ;-)

Det har aldri vært noe problem å bli kvitt penger Penger på bok er nok smart ja. Jeg drømmer om at ungene har hver sin million der til atten års dagen hehe

[morsan]

Når ble du konfirmert? (trenger ikke svare om du ikke vil )

Jeg tror den minste pengesummen jeg fikk var på 50 kroner (1985). Artig å tenke på at man kunne få tiere også Greit når det var sedler. Verre å kun gi en mynt

Det var ikke så veldig lenge før deg - i 1981! ;-) Men vi hadde fortsatt de gamle blå tierne, da.

Og på landet er det sikkert mye mer med "smågaver" fra kreti & pleti, så da var vel dette en kjærkommen seddel i slike henseende. Husker jeg fikk smågaver fra alt fra folk som kjente foreldrene mine gjennom idrettslaget, til ymse foreldre på skola (ikke til venner), fra "fjerne naboer" (de nærmeste naboene ga mer) osv osv.

Da jeg giftet meg merket jeg godt en "by&land"-forskjell når det gjaldt _kretsen_ av givere: Fra mitt gamle hjemsted fikk vi bryllupsgaver fra alle naboer til moren min, fra min mors kolleger, fra en drøss av foreldre til gamle skolevenner mm. Fra min manns side fikk vi vel gave fra én nabo og fra foreldrene til min manns forlover! ;-)

Det er litt mer gjennomsiktig på landet - man får mye bedre oversikt over hvem som konfirmerer seg eller gifter seg og hvilken familie de hører til.

[Gjest D*lilith]

Det syns jeg er for mye,men konfirmanten blir nok glad da : )

Vi hadde konfirmasjon i helgen og gav 5000kr til vår sønn.

[edderCop]

Jeg synes det er mye.

[Gjest Elextra]

Det var ikke så veldig lenge før deg - i 1981! ;-) Men vi hadde fortsatt de gamle blå tierne, da.

Og på landet er det sikkert mye mer med "smågaver" fra kreti & pleti, så da var vel dette en kjærkommen seddel i slike henseende. Husker jeg fikk smågaver fra alt fra folk som kjente foreldrene mine gjennom idrettslaget, til ymse foreldre på skola (ikke til venner), fra "fjerne naboer" (de nærmeste naboene ga mer) osv osv.

Da jeg giftet meg merket jeg godt en "by&land"-forskjell når det gjaldt _kretsen_ av givere: Fra mitt gamle hjemsted fikk vi bryllupsgaver fra alle naboer til moren min, fra min mors kolleger, fra en drøss av foreldre til gamle skolevenner mm. Fra min manns side fikk vi vel gave fra én nabo og fra foreldrene til min manns forlover! ;-)

Det er litt mer gjennomsiktig på landet - man får mye bedre oversikt over hvem som konfirmerer seg eller gifter seg og hvilken familie de hører til.

Jeg er oppvokst like utenfor Oslo, men kjenner til tankegangen om gaver fra kreti og pleti. Husker jeg fikk flere pengelodd til konfirmasjonen, tror de kostet 20 kroner. Skikkelig spennende, trekning en gang i måneden og man måtte slå opp i trekningslistene om man hadde vunnet. Husker jeg vant en hundrings!

[morsan]

Jeg er oppvokst like utenfor Oslo, men kjenner til tankegangen om gaver fra kreti og pleti. Husker jeg fikk flere pengelodd til konfirmasjonen, tror de kostet 20 kroner. Skikkelig spennende, trekning en gang i måneden og man måtte slå opp i trekningslistene om man hadde vunnet. Husker jeg vant en hundrings!

Pengelodd, ja, dem hadde jeg nesten glemt!! :-D

Husker hvordan min bestemor satt og finleste trekningslista;-)

[Gjest togli]

Det var ikke så veldig lenge før deg - i 1981! ;-) Men vi hadde fortsatt de gamle blå tierne, da.

Og på landet er det sikkert mye mer med "smågaver" fra kreti & pleti, så da var vel dette en kjærkommen seddel i slike henseende. Husker jeg fikk smågaver fra alt fra folk som kjente foreldrene mine gjennom idrettslaget, til ymse foreldre på skola (ikke til venner), fra "fjerne naboer" (de nærmeste naboene ga mer) osv osv.

Da jeg giftet meg merket jeg godt en "by&land"-forskjell når det gjaldt _kretsen_ av givere: Fra mitt gamle hjemsted fikk vi bryllupsgaver fra alle naboer til moren min, fra min mors kolleger, fra en drøss av foreldre til gamle skolevenner mm. Fra min manns side fikk vi vel gave fra én nabo og fra foreldrene til min manns forlover! ;-)

Det er litt mer gjennomsiktig på landet - man får mye bedre oversikt over hvem som konfirmerer seg eller gifter seg og hvilken familie de hører til.

Enig i det! Vi bor på landet og her gir vi til alle konfirmanter i bygda, enten vi kjenner dem personlig eller ei

[tzatziki1365380058]

Det kommer an på hva de er tenkt til.

Hvis det skal brukes til shopping er det sykt. Er det ment at pengene skal stå på konto i mange år, synes jeg ikke det.

Det er uansett sykt! Ved å gi sånne enorme summer sørger man i alle fall for at konfirmasjon KUN blir et gave - og pengekjør!

Det viktigste ved konfirmasjonen er jo innholdet! Enten man velger hunanetisk eller kristen seremoni! Når man gir slike sprøe pengegaver, tar man all fokus fra det, i alle fall. På den annen side sikrer man jo at ungdommen motiveres til å la seg konfirmere - om enn på litt tvilsomt grunnlag.

Dessuten er det til de grader å oppmuntre til konkurranse blant ungdommene om å "få mest". Dersom man ønsker å nøre oppunder sånt, så er det jo et valg. Jeg for min del, synes det er umoralsk, unødvendig og uansvarlig.

[hidi, the scorpion]

Det er uansett sykt! Ved å gi sånne enorme summer sørger man i alle fall for at konfirmasjon KUN blir et gave - og pengekjør!

Det viktigste ved konfirmasjonen er jo innholdet! Enten man velger hunanetisk eller kristen seremoni! Når man gir slike sprøe pengegaver, tar man all fokus fra det, i alle fall. På den annen side sikrer man jo at ungdommen motiveres til å la seg konfirmere - om enn på litt tvilsomt grunnlag.

Dessuten er det til de grader å oppmuntre til konkurranse blant ungdommene om å "få mest". Dersom man ønsker å nøre oppunder sånt, så er det jo et valg. Jeg for min del, synes det er umoralsk, unødvendig og uansvarlig.

Er så enig med deg

Mine barn har måtte nøye seg med innvielsen, festen og en liten pengegave. De kunne velge mellom konfirmasjon og festen/ eller penger tilsvarende...

Alle har valgt konfirmasjon og fest, samt lovnad om å lese gjennom det kristne budskap. De har holdt løftene, men har foreløpig valgt å ikke være kristne. Det er greit, for de har det i bagasjen...

[Gjest Wita]

Det er uansett sykt! Ved å gi sånne enorme summer sørger man i alle fall for at konfirmasjon KUN blir et gave - og pengekjør!

Det viktigste ved konfirmasjonen er jo innholdet! Enten man velger hunanetisk eller kristen seremoni! Når man gir slike sprøe pengegaver, tar man all fokus fra det, i alle fall. På den annen side sikrer man jo at ungdommen motiveres til å la seg konfirmere - om enn på litt tvilsomt grunnlag.

Dessuten er det til de grader å oppmuntre til konkurranse blant ungdommene om å "få mest". Dersom man ønsker å nøre oppunder sånt, så er det jo et valg. Jeg for min del, synes det er umoralsk, unødvendig og uansvarlig.

Det er opp til hvert enkelt foredrepar og deres økonomi hvor mye de ønsker å bidra med å trygge barnas fremtid.

Om de ønsker å spare penger og dele sin formue med barna sine må det vel være opp til dem og om de setter inn penger ved konfirmasjonen eller på en vanlig hverdag, må da også være opp til dem.

[Gjest Elextra]

Det er opp til hvert enkelt foredrepar og deres økonomi hvor mye de ønsker å bidra med å trygge barnas fremtid.

Om de ønsker å spare penger og dele sin formue med barna sine må det vel være opp til dem og om de setter inn penger ved konfirmasjonen eller på en vanlig hverdag, må da også være opp til dem.

''Det er opp til hvert enkelt foredrepar og deres økonomi hvor mye de ønsker å bidra med å trygge barnas fremtid.''

Nokså underlig måte å se på konfirmasjonsgaven, synes jeg.

[mariaflyfly]

''Det er opp til hvert enkelt foredrepar og deres økonomi hvor mye de ønsker å bidra med å trygge barnas fremtid.''

Nokså underlig måte å se på konfirmasjonsgaven, synes jeg.

Det er jeg helt enig i.

[Gjest Wita]

''Det er opp til hvert enkelt foredrepar og deres økonomi hvor mye de ønsker å bidra med å trygge barnas fremtid.''

Nokså underlig måte å se på konfirmasjonsgaven, synes jeg.

Ok,det må du bare gjøre, men det synes ikke jeg.

Synes det blir noe merkelig at andre skal blande seg inn i hva andre foreldrepar gjør.

Pengene vi ga vår datter for 2 år siden står fremdeles på konto. Pengene hun fikk av besteforeldre gjør også det, fordi de har bestemt det slik. Hun har ikke sett pengene og tenker nok ikke så mye på det. Pengene hun fikk utenom fikk hun bruke som hun ønsket.

Vi kunne jo selvfølgelig ha valgt å beholde pengene selv og gitt henne et par tusen til klær isteden, men det gir jo bare enda mer inntrykk av at konfirmasjonen handler om shopping.

[Gjest Kayia]

Det er opp til hvert enkelt foredrepar og deres økonomi hvor mye de ønsker å bidra med å trygge barnas fremtid.

Om de ønsker å spare penger og dele sin formue med barna sine må det vel være opp til dem og om de setter inn penger ved konfirmasjonen eller på en vanlig hverdag, må da også være opp til dem.

''Om de ønsker å spare penger og dele sin formue med barna sine må det vel være opp til dem og om de setter inn penger ved konfirmasjonen eller på en vanlig hverdag, må da også være opp til dem.'' Det er jo forsåvidt opp til hvert enkelt foreldrepar, men jeg tror man godt kan tenke gjennom hvilke signaler man sender ut ved å gjøre det på den ene eller andre måten. Alle som selv er konfirmert husker at første spørsmål på skolen var "hvor mye fikk du?", og som foreldre bidrar man - dersom man velger denne dagen til å overføre formue - til å skape et press. Podens bestis kommer fra en av byens mer bemidlede familier, og selv om de har masse penger bruker de ikke slike dager (konfirmasjon/ jul/ bursdag) til å overføre formuen. Det gjøres diskret på andre måter og på andre tider av året. Jeg tror de gjør lurt i det.